Alf H. G. sine bidrag

Denne siden viser alle bidrag overalt på Origo.

ÅPEN Prøvenominasjon 2015 - Fana og Ytrebygda

Onsdag 18. juni kl. 17.45 til 21.00, Fana kulturhus, Nesttun

Nå har du sjansen til å påvirke, og kan selv komme med forslag til hvem som skal sitte i Bergen bystyre for Venstre 2015 – 2019. Kom på ÅPEN PRØVENOMINASJON hvor alle borgere folkeregistrert i Fana eller Ytrebygda bydeler, kan få forslags, tale- og stemmerett (minst 16 år på valgdagen; ikke medlem i et annet politisk parti). Du må gjerne foreslå både andre eller deg selv! Tips gjerne bydelslagsleder Alf Helge Greaker på (alf.liberal@gmail.com).

En prøvenominasjon lager bydelslagets forslag til valgliste med foretrukne kandidater, og er et viktig innspill til det videre arbeidet.
Dessuten blir det markering av Bergen Venstres 131 års dag, med QUIZ med premier, kaffe og matservering (påmelding for alle: lerheim@gmail.com)

PROGRAM, kl:
17:45 Dørene åpnes, velkommen
18:00 Info, kort presentasjon av toppkandidater
18:25 Forslag og avstemminger

19:15 DESIGN REGION BERGEN (DRB) – Har design noe med samfunnsutvikling å gjøre? Ja, faktisk svært mye: “Design Region Bergens visjon er å gjøre bergensregionen til den ledende i Norden innen designdrevet nærings- og samfunnsutvikling”. Spennende tema!
19:15 innledning ved direktør DRB Monica Hannestad
19:35 Deltakelse fra salen
21:00 (senest, avslutning)

Fremtiden for Bergen Sør?

Tirsdag 18. februar kl. 19.00 til 21.00, Fana kulturhus, Nesttun
Fana og Ytrebygda Venstre arrangerer åpent møte hvor alle kan komme med innspill til politiske saker for bydelene.

INNLEDERE er fylkesvaraordfører MONA HELLESNES (kollektiv, kultur) og PER ARNE LARSEN (Bergen Venstres program).Alle, både enkeltpersoner, organisasjoner, næringsliv er velkomne.

Gratulerer med dagen Trolleybussen!

I dag 22.09 er det DEN EUROPEISKE TROLLEYBUSSDAGEN så jeg vil først gratulere trolleybussen i Bergen med dagen. Dagen er satt av som en del av den europeiske mobilitetsuken, og trolleybussen kunne vært mer markert i Bergen når den til og med har sin egen dag. Det er imidlertid gledelig at debatten om trolleybussens fremtid tar seg opp.

Venstre og undertegnede har vært engasjert i denne saken i flere år, og nettopp frustrasjonen over at politikere har leflet med tanke på å avvikle dette busskonseptet, er en av de direkte årsakene til at jeg har engasjert meg i fylkespolitikken.
Den 07.09 skriver Jørn Ruud et innlegg BT med en rekke gode argumenter for at trolleybussens drift skal fortsette, som jeg lett slutter meg til. Blant annet peker Ruud på den gode energiutnyttelsen og levetid. Rundt om i europa i for eksempel Sveits, Polen, Sverige, Storbritannia med flere, er det stor satsing på trolleybusser og Norge bør . En buss som går på vannbasert elektrisitet er etter mitt syn verdens beste buss
Valg av transportløsninger for fremtidens kollektivby må handle om hvordan forskellige transportløsninger kan planlegges slik at de utfyller hverandre. Det må vi hvis vi skal løse klimautfordringene og trafikkproblemene i Bergensregionen. Bybanen skal ikke, og kommer aldri til å gå, overalt, men vil ha en ekstremt viktig rolle som en av de kollektive hovedpulsårene for hele Bergensregionen. Trolleybussen kan fungere utmerket som en del av et utslippsfritt stamlinjebussnett, med hyppige avganger, i områder der Bybanen ikke skal gå. Båter , diesel- og biogassbusser, som er fleksible med tanke på hvor de kan brukes, får så sine roller i resten av regionen.

Trolley har en lang historie, og det investeres i nye versjoner ute i Europa (foto: bergensiana.wordpress.com)

Venstre mener at å bruke biogass fremfor dagens naturgass (CNG) er en god utnyttelse av gassinfrastrukturen for busser som er allerede er bygget. I stedet for å si at biogass kan erstatte trolley, bør man heller si at trolleybusser ”frigjør” biogassbusser som kan benyttes andre steder. Med den sterkt økede befolkningsveksten, Bergen kommune sine store utbyggingsplaner og de ambisiøse kollektivplanene vi har for fylket, så kommer det i fremtiden ikke til å mangle strekninger vi kan bruke biogassbusser på.

Fylkespolitikerne har allerede fått gode fagrapporter på bordet som er i trolleybussens favør, blant annet fra Civitas i 2010, som viser at diesel kommer til å bli dyrere og dyrere på verdensmarkdet de neste årene. Fylkesordfører Tom Christer Nilsen (H) har i BT tidligere i år uttalt, helt korrekt, at enten må man avvikle eller utvide trolleybussnettet. Ville Bybanen ha vært lønnsom hvis den bare ble bygget mellom sentrum og Fantoft Studentby? Nei, og slik er det med trolleybussen også, noe jeg har blogget om tidligere , hvor jeg blant annet peker på stordriftsforedelene en utvidelse kan medføre. Både Fyllingsdalen og Sædalen er aktuelle områder å bygge ut linjenettet til. En sløyfe om Nøstet, over Puddefjordsbroenbroen og utover Laksevågneset er også en trase som bør vurderes etter mitt syn.

Alt dette blir nå en del av debatten utover året og både velforeninger og enkeltpersoner har begynt å engasjere seg. I fylket jobbes det nå både en regional transportplan og kollekivstrategiplan for å sette ting i en bedre sammenheng. Venstre har definitivt et ord med i laget siden vi sitter i et budsjettsamarbeid i fylketstinget med Høyre og FrP, hvor vi samarbeider godt i en rekke andre saker også. Det gir Venstre et godt utgangspunkt for å få flertallet med oss, men ikke alle politikere har latt seg overbevise ennå. Derfor er Venstre glade for en saklig og faktaorientert debatt fremover.

Alf Helge Greaker, Venstre
Nestleder samferdselsutvalget,
Hordaland fylkesting

(Dette innlegget er skrevet som et leserinnlegg som i skrivende stund ikke er kommet på trykk)

17. juni kom vår kjære Alfred til verda på Storken. Han var 52 cm og 4170 gram. Han er ein sprek liten kar på Nattland. Alf Helge Greaker og May Anita Grønås er glade foreldre.

Bybanen - i tunnel eller over Bryggen?

I sommer startet debatten om hvor Bybanen sin trase gjennom sentrum mot Åsane skal gå. Jeg uttalte meg positiv til tunnel i BT i sommer . De andre alternativene virker ennå ikke overbevisende, og jeg vil stille en del retoriske spørsmål.

Det er fylket som bygger og finansierer Bybanen. Bergen kommune regulere, d.v.s avgjør hvor banen skal gå, og dette får konsekvenser for pengebruken vi fylkespolitikere skal følge opp.

Kollektivpolitikkens store utfordring er å gjøre tilbudet så bra at vi får bilistene over på kollektivløsninger. De må ha første pri.

Så , hvilket trasealternativ er det mest miljøvennlige? Jeg mener at det alternativet som reduserer privatbilreiser er det beste måltallet på det. Ergo må Bybanen være så attraktiv at en bilist vil sette seg på banen, istedetfor i bilen sin. Og hva gjør banen attraktiv? Reisetid.
Det mest effektive målt i tid er en tunnel-løsning utenom Bryggen. Noe av Bybanens svakhet sørover er svingene som gjør at den må holde lavere hastighet på flere strekninger. Det er ikke bra og nå har vi sjansen til å unngå det. Hva vil en bilist velge: en tur på 10 minutter i tunnel, eller 15-20 minutter i dagslys omkring Sandviken? Spør alle de som kjører Fløyfjellstunnelen i bil om de ikke heller vil kjøre om Sandviken og Skuteviken for å komme frem? Right(!).

Så, er pendleren interessert i en turisttur over Bryggen og Bontelabo hver morgen til og fra jobb? Eller vil pendleren foretrekke å komme seg raskt frem til sentrum , arbeidsplassen og neste buss? Jeg er sikker på at det er det siste, for alternativet er en tur i privatbil.

En tunnel under Vågen har jeg fort slått fra meg… Hva er poenget eller målet? Det er mulig at en tunnel fra sentrum utenom Bryggen er noe dyrere enn å la banen gå over Bryggen, men igjen: Hvis dette får bilisten over på banen, er dette en samfunssøkonomisk investering og ikke en utgift man angrer på i etterkant.

Stortingsreserve 2013? Ja takk!

Hei,
i skrivende stund er nominasjonsprosessen i Hordaland Venstre i gang. Det er flere kandidater om førsteplassen og det er bra.
Jeg lanserer meg herved som kandidat for en varaplass; en slags sekundær-kandidat fra Bergen, ogfungere som en støttespiller for de øverste kandidatene. Bergen bør være godt representert blant de 10 øverste kandidatene og jeg ønsker meg en plassering fra 5.-10.-plass et sted.

Nærmere presentasjon av meg ligger her på Origo, den politiske facebook-siden min og er ofte på Twitter (@alfhelge). Så her vil jeg bare kort gjengi noen viktige saker som jeg ønsker at Venstre skal kjempe for både i Hordaland og Norge:

Utenriks
Den arabiske våren og demokrati; europeiske økonomiske utfordringer; Kina og Asias nye rolle; nye globale migrasjonsmønstre – Venstre og liberale løsninger trengs kanskje mer enn noen gang i verden.

Venstre må også se til Latin-Amerika som mange steder har gjenopprettet stabile demokratiske nasjoner, og hvor nordmenn, fra backpackere til næringsliv, har mye kontakt med. Allikevel er det så som så med kvinne- og menneskerettigheter i flere av landene og miljøet kan fort tape hvis ikk økonomisk vekst tar hensyn til dette. De liberale partiene har en store utfordringer, her som ytterliggående partier ikke har konstruktive eller demokratiske løsninger på. Venstre og Norge må være med på denne prosessen.

Israel – Palestina; en konflikt bare et liberalt parti som Venstre kan løse. Det blir jeg mer og mer overbevist om, og denne debatten blir desverre dominert av fløypartier eller fundamentalistiske organisasjoner på begge sider. Det liberale israelske partiet Kadima ble største parti ved siste parlamentsvalg, og Norge med en liberal utenriksministert burde ha mye å bidra med her for å finne en fredsløsning.
EU: selvsagt bør Venstre bli et ja-parti når programmet skal vedtas våren 2013. Selvsagt.

Grønn økonomi

Et stort tema med mye faglig fordypning om man ønsker: Jeg har aldri hatt troen på det frie marked, da hadde jeg ikke blit medlem av Venstre. Markedsøkonomi er en god plattform, men må tilpasses og styres. Det burde være mer tydelig enn noengang at et økonomisk system, både nasjonalt, europeisk og globalt må i mye større grad basere seg på bærekraftige prinsipper. Det vil si en grønn økonomi basert på det som omtales med litt forskjellige termer; “green capitalism”, “eco-capitalism”, “sustainable markets” ovs. Hovedpoenget er at det økonomiske systemet ivaretar miljøet som livsgrunnlag og menneskene som bor der. Dette er en naturlig viderføring av Venstres allerede vedtattet politikk om å gå fra rød til grønn økonomi.
Dette tror jeg Venstre er det eneste partiet som kan vedta og fronte, ideologisk og pramatisk.

Samferdsel og grønn arealutvikling
En av mine hjertesaker som jeg jobber politisk med i hverdagen allerede i kraft av å være nestleder i fylkestingets samferdselsutvalg. Norges utfordringer må løses på helt nye og innovative måter, ikke bare teknologisk, men også med tanke på prosess og gjennomføring. Grønne prinsipper må i mye større grad legges til grunn både hos den enkelte lokale planlegger og i Staten.

Å investere i kollektive løsninger som buss, båt, tog og sykkel er sparte veimidler, arealbruk og helsekroner. Samfunnsøkonomisk gir det en veldig fin avkastning.

Endringer Venstre bør gjøre: Politikk er alltid under endring, også for Venstre. Forsvarpolitikken til Venstre er et av de feltene jeg håper man for det første kan si totalt nei til all våpen-, våpendel- og våpensoftware-produksjon. Videre bør forsvarpolitikken i større grad omhandle totalforsvaret og legge distriktspolitiske og sysselsettingsmessige hensyn til side. Dette håper jeg skjer i neste programprosess. EU – nevnt. Ja takk. Innen landbruk og matproduksjon håper jeg på at Venstre kan gå inn for vesentlig mer bærekraftig og solidariske måter å drifte dette i Norge på. Det må omfattende strukturelle endringer til.

Så dette er noen av de politiske sakene som jeg har lyst til å drive frem som en medspiller og varamannskandidat Stortingsvalget 2013!

Busser må over på bærekraftige drivstoff

I dagens Bergensavisen (02.03.12) sier jeg at arbeidet med å få med at bussene må gå over fra fossile til utslippsfrie og bærekraftige drivstoff allerede er i gang, takket være Venstres forslag som fikk flertall før jul. Det blogget jeg om her.
Fylkestinget bestemte seg for et par år siden at gass og diesel skulle være fremtiden. Hårreisende. Dessuten er jeg overrasket over at både Byluftslisten og De Grønne synes gassbusser er en god løsning?! Fri og bevare sier nå jeg på vegne av miljøet, passasjerer og de ansatte. Venstre ville den gang, som nå, satse på fremtidens løsninger. Dessuten har jeg en ørliten mistanke om at gassbussprosjektet var drevet frem av interesser i gassindustrien for å sikre seg et marked betlat av det offentlige (innkjøpsordning).

Naturgass, en tabbe
I forrige periode fikk fylkestinget flere meget gode rapporter om drivstoffløsninger for kollektivtrafikken i fylket på bordet. En ting er helt klart: Ingenting slår vannkraftbasert elektriske løsninger som trolleybuss og bybane.
For det første: Naturgass er fossilt, ikke-fornybart og derfor per definisjon ikke en bærekraftig energikilde.
For det andre mener jeg at politikerne burde holde seg langt unna å vedta hvor et tall for hvor mange gassbusser et transportselskap skal ha (“55, tja nei, 82? 87? Hva med 111”)? Jeg var tilstede som publikum på fylkestingsmøtet hvor drivstoffløsninger ble debattert sist og debatten var definitivt preget av “Tenk på et tall”.
Politikernes jobb burde heller være å vedta klare utslippssmål ("Utslippene av Co og NOx skal reduseres med minst X% innen 2015 f.eks)! Så kunne man heller sett på tilskuddsordninger/ overgangsordninger for at transporselskapene kunne investere i innovative løsninger i perioden.
For det tredje så var trolleybussen , som verdens reneste bussløsning, var anbefalt for videre utvidelse (Jeg har tidligere blogget om dette) .
For det fjerde så er gassbussene trege og hakkete å kjøre! Utrooooolig trege oppover mange av bakkene vi er velsignet med her i Bergen. Har politikerne som skryter av gass tenkt på dette og passasjerkomforten og effektiviteten?

(foto: Dette kunne vi kanskje vært i gang med allerede i Hordaland, om vi hadde droppet naturgassen? Hydrogenbuss fra California, USA.)

Investeringen i gassbusser har hatt én fordel: (den dyre!) infrastrukturen dette har krevd (tankbiler, gassannlegg, fyllekraner…) kan tross alt brukes til biogassløsniger når dette måtte komme.

Nye dieselbusser (Euro 5 og 6) har vesentlig lavere utslippstall enn bare for få år siden. Jeg mener man burdesatse på dette som en rimelig (men kort) mellomløsning . Dette ville vært mye bedre siden man da kunne hatt penger til å fremskynde uslippsfrie løsninger på 5 år istedet for 15 år.

Biogass på buss? Tja….
Å utnytte gass fra avfall til dette er selvsagt en meget god ide! Men det er mange ting her som gjør at jeg ikke ser på dette som noe annet enn et supplement. Hovedandelen av bussene må slik jeg ser det kjøre på et annet drivstoff i mange mange år fremover.
Et par av disse innsigelsene blir også belyst i en rapport om biogass buss , utarbeidet av Hordaland Olje og Gass (HOG). Det er planer om å sette i at et anlegg i Rådalen vil kunne produsere og forsyne busser med biogass, men:

  • Kapasitet for ALLE busser i Bergen/Hordaland? Neppe, i rapporten nevnes det at 69(!) busser kan forsynes med biogass. Blander man med naturgass kan man nå 200 busser. 69 er utrolig lite tatt i betrakning at Skyss bare i Bergen har flere hundre busser og flere skal det bli i fremtiden.
  • Klimavennlig? Det kunne kanskje vært klimnøytralt hvis man kunne ta biogassen og fylle rett på tankene til bussen, men denne gassen fra et evenuelt annlegg i Rådalen må i henhold til rapporten renses (krever energi) og innholdet av metan må økes (tilsettes naturgass). Begge deler er klart klimanegativt! Tilsettes naturgass? Da er jo mye av vitsen vekke.
  • Komfort: Blir biogassbusser noe bedre enn dagens trege og hakkete gassbusser….? Neppe.

TIDE Buss fikk et mindre overskudd enn fortsett i 2011 og noe av årsaken til dette var høye innkjøpspriser på diesel. Verdens oljemarked avgjør dette og jeg spår at olje neppe kommer nok ikke akkurat til å bli billigere og billigere i fremtiden.

Gustav Bahus (FrP) , leder av samferdselsutvalget i fylkestinget, mener at de ble forelagt at trolleysbussnettet krevde investeringer i form av linjenett o.l. Derfor burde man satse på gass. Hallo: gassprosjektet har krevd BETYDELIGE investeringer i infrastruktur og prosessen med å rense og komprimere gassen (CNG) før bruk krever ikke ubetydelig mengder energi.
Dessuten: Utslippene fra gassbusser har det vært store uenigheter om er så mye bedre enn de nyeste dieselbussene. Uten å si hvem som har rett eller feil konstaterer jeg at gassbussene uansett har vært dyrerebåde i investeringer og vedlikehold.
Synes De Grønne og Byluftslisten at dette fortsatt var en god ide?

Trolleybuss, hydrogen, brenselcelle – og sikkert mye annet, ønsker jeg at vi kan utnytte til det fulle. Jeg har ambisjoner om at Hordaland skal bli nr 1 på en bærekraftig kollektivflåte. Venstre skal fortsatt vise ledelse i miljøpolitikken, og de andre kommer nok etter. Tro meg.

Sosialister og norsk venstreside - demokratihyklere?!

Er det kun et liberalt sentrumsparti som med troverdighet kan snakke om ubetinget demokrati? Jeg blir er og mer sikker på det og her skal jeg utfordre venstresiden, og særlig SV-sympatisører. Venstresiden er flinke til å begynne å snakke om andres overtramp eller tie i hjel ubehagelige sannheter som deres felles ideologiske partifeller rundt om i verden står for. Norsk venstreside har et hyklerisk forhold til demokrati – det er greit så lenge det ikke går utover deres ideologiske brødre og søstre.
Jo lengre ut på de politiske fløyene man ser, jo mer avslappet (eller anstrengt?) forhold har politikerne til ‘demokrati’. I dag er det Cuba, KIna og Hviterussland som er mye fremme i lyset når det gjelder å kjempe frem demokrati, og jeg tar for meg et par historiske eksempler for å sette situasjonen litt i kontekst. Eksemplene er litt preget av at jeg selv gikk på ungdomsskolen (90-93) pluss/minus, men mange er desverre høyaktuelle ennå! I dag mens du leser dette.*

Cuba, Venezuela, Kina, Tanzania…
I dagens BergensTidende (papir) beskrev artikkelen “Cuba i opprør over nytt fangedødsfall” (journ. Anne Sørensen, Politiken). Den handlet blant annet om mødre som krever sine barn og politiske fanger løslatt. Noen Cuba-elskere har påstått at dette er vestlit propaganda. Mange media har helt sikkert politiske ladninger og agenda (“Klassekampen”? “Nationen”?) men jeg velger å lytte til AMNESTY som har mange publikasjoner om Cuba . Frykt og undertrykking er noen av overskriftene. På Cuba. I dag. Og venstreorienterte organisasjoner arrangerer solidaritetsleire for ungdom her? Hva er forskjellen på dette og å reise i Israelsk kibbutz sett hvis demokratiforkjempelse er et poeng?
Jeg nevner Cuba fordi det fremstår som et av de beste eksemplene på sosialistisk demokrati-hykleri og dobbeltmoral.

Men jeg kan også nevne Venezuela. Det har vært flere bekymringsmeldinger om at Chaves regime sin holdning til pressefrihet. På en debatt på BIFF (Bergen Internasjonale FIlmeFestival) etter en film om Chavez , tok jeg opp dette og mot-argumentet av Chavez-elsker var at “men dette er da bare høyre-ekstrem propaganda fjernsyn finansiert av USA”. Det spiller ingen rolle Chavez-elsker(!) Jeg blir rasende, fordi pressefrihet er pressefrihet! Demokrati er åpenhet for alle.
Chavez, som mange på venstresiden skryter opp i skyene, har et meget avslappet forhold til andre diktatorer (Castro, Amadinedjad…). At landet i tillegg er gjennomkorrumpert av en svart dollar- og euro-økonomi er et annet tema jeg kan ta senere. Se ellers litt på denne (altfor!) blå Jørund-bloggen om Chavez, bare for den debattmessige balansens skyld (og jeg er uenig i mye den bloggern skriver).

Julius Nyere (Tanzania) var en annen “helt” for norsk venstreside og som skulle være sosialist fyrtårn i Afrika. Som sosialister mange andre steder kræsjet det økonomisk kaos, tvangsforflytting og kollektivisering av bønder. I dag er Tanzania fortsatt en ett-parti-stat. Ingen sosialister har gått i demo-tog for demokrati i Tanzania…

Ymse geriljabevegelser i Latin-Amerika er en annen skamplett for norsk venstresiden. Ja det var helt nødvendig med radikale opprør mot mange av diktatorstatene, men det store hykleriet ligger i at man ikke ville innse at mange av de geriljabevegelsene ikke var det fnugg bedre enn de man sloss mot. Kidnapperne, smuglerne og torturistene FARC (Colombia) er fristende å nevne. De er knapt noe bedre enn diktatoren Uribe de skulle bekjempe. I dag er forøvrig SU sin søsterorganisasjon i Colombia kommunistiske (!) JUCO som også NKU har et godt forhold til. Ikke bra eller….? Ikke for en liberaler i hvert fall.

Hva med Ortega og sandinistene (Nicaragua) sine ekstremt konservative og undertrykkende kvinnesyn? Sikkert ikke er noe som man drøfter på sosialistiske seminarer? Eller den nye abortloven denne “helten” har innført nylig? Noe å drøfte for jentegruppene i SU?

Foto:Chavez, ikke så mye bedre enn “vestlige”, “imperialistiske” stater når det gjelder å ta en kaffe eller tre med diktatorer. Venstresidens hykleri igjen?

Jeg undres:

  • Hva får politikere som i dag er stortingsrepresentanter og ministre, til å gjøre en innsats for diktaturer ved å dra på solidaritetsleire på Cuba?
    Eller: SU-ere har kritisert konservative kristne for å dra til Israel og stemplet slik aktivitet for forkastelig siden man støtter ulovlige okkupasjoner og millitær maktmisbruk. Jeg kan være delvis enig i det , men det å selv backpacke i diktaturet og Tibet-okkuanten Kina, det er liksom helt greit?!
    For meg er det ikke greit, men hyklerisk og inkonsekvent.
  • Hvor mange fra SV-ere eller RV-ere applauderte og smilte i november 1989 da symbolet over alle symboler på den kalde krigens kommunistdiktarurer, Berlin-muren, falt? Da jeg var med i Unge Venstre arrangerte vi “Murfallsfest” 09.november for å markere dette, og ale ungdomspartiene var invitert. Ingen sosialister kom… Er det solidaritet for de som var politiske flyktninger fra Øst-Europa fra 70 og 80-tallet? Og lurer du hvem det var så anbefaler jeg en tur på Raftohusets utstilling.
  • Hvor mange av de samme markerte seg i solidaritet med de demokratiforkjempende studentene som ble massaskrert på Den Himmelske Freds Plass april 1989?
  • Å gå i protestmarsjer mot krig i Irak og Libya er noe jeg glatt kan stille meg bak men hvor var norsk venstreside FØR disse unødvendige krigene? Flere diktatorer i Midt-Østen/Nord-Afrika har vært eller er medlemmer av Baaht-partiet, et broket, fragmentert men allikevel sosialistisk orientert partibevegelse. Kjendiser herfra kan nevnes Saddam Hussein eller høyaktuelle Bashar al-Assad (Syria).
  • Hvor var norsk venstreside, og særlig ungdommen, når man arrangerte demo for
    demokratibevegelsen i Hviterussland ?
  • Hva mener Rødt i dag om f.eks Rød Ungdoms studiebok fra tidlig 80-tall (finnes på UiB stt bibliotek) som klart avviser hentydninger om utrenskninger i Kambodsja som “vestlig propaganda”? Ja man har tatt avstand fra dette i etterkant , men det som bekymrer meg er at hver gang venstresiden sier “bare er vestlig propaganda” så er det for en demokrat all grunn til bekymring, men nettopp dagens Cuba i tankene.

Foto:Hvorfor støtter ikke norsk venstreside demokratikampen for Cuba, ubetinget?

Om debattsvar
Venstreside: Spar meg for “Jamen se på høyresiden… bla-bla!”. Én urett berettiger ikke en annen, men det er nettopp denne type retorikk som ofte har blitt brukt for å få tilhørernes oppmerksomhet vekk fra egne rekker.
Om noen fra venstresiden/SV skule kommentere innlegget så håper jeg man kan holde se til saken. Jada, det finnes Guantanamo, Israelsk okkupasjon, FrP, SIAN, Republicans med flere og som Venstre-politiker tar jeg selvsagt avstand til alle de overtramp mot demokratiet disse stikkordene indikerer; men det er ikke saken her. Jeg kan med samme dype sukk si nettopp Cuba, FARC, Kina, Rødt… Dette handler heller ikke om kapitalisme eller ikke – men om demokrati.

Nå finnes det vel egentlig ingen høyre- eller venstreside. Den oppdelingen er det bare de respektive grupperingene som tjener ,i et ønske om å distansere seg fra hverandre. Det gir dem en slags eksistensberettigelse eller selvbekreftelse.
For meg som demokrat er det meningsløst å for eksempel snakke om “venstreorientert terrorisme” eller “høyreorientert terrorisme”. Jeg ser terrorisme. Jeg ser små forskjeller – for meg er det kun demokrater og ekstremister. Men for debattens skyld har jeg her valgt å se på sosialismens mindre pene sider og er glad for at jeg kan gå i alle demo-tog for demokrati, uten forbehold. Håper å se flere der.

Venstre må bli grønnere

Det er flere fylkesledere i Venstre som i NRK åpner for debatt om Frp-regjeringsamarbeid. I første omgang er det helt legitimt og nødvendig å diskutere. Om Venstre skulle vurderere et slags samarbeid med FrP så er det helt avgjørende at Venstres grønne profil blir skjerpet ytterligere. Den må bli så god at Venstre dekker hele den miljøpolitiske nisjen.

En skjerpet miljøprofil gir Venstre legitimitet, og den eneste legitimite årsak, slik jeg ser det, for at Venstre skal delta i en regjering hvor FrP og et stort Høyre er med.

En skjerpet miljøprofil innbærer at miljøet er fundamentalt og kompromissløst premiss i alle saker: samferdsel, utdanning, juss, arbeidsmarked osv.
Finanskrise: Venstre må bli det partiet som definitivt tar eierskap til en omlegging til grønn, bærekraftig kapitalisme. “Green Economy, Sustainable Markets, Climate Value, Eco-capitalism” er fine stikkord i denne sammenheng. Det innebærer en viss omlegging av politiske saker som for eksempel karbonfangst som miljøtiltak. Et slikt “feie under teppet”-tiltak er ikke grønn markedsøkonomi siden man gjør seg avhengig av et utslipp som innsatsfaktor i et marked. Grøn kapitalsieme innebærer at man bruker penger på forskning og utvikling i krisetider, og ikke på flyselskaper og dårlige banker som er til det alles beste bare dør.

Hadde den dagens økonomiske system i større grad vært lagt etter flere av disse grønne prinsippene hadde finanskrisen i det store og hele vært unngått. En økonomi baser på at vi må shoppe eiendommer eller plastvarer er ikke bærekraftig. Her har Venstre som ideolgisk parti en politiske rolle å spille. . Jeg tror Venstre er det eneste partiet som klarer å smelte sammen grønne kapitalistiske prinsipper og politiske programmer.

Ser man til utlandet finnes det søsterpartiet til Venstre som har mijøsaken veldig tydelig i profilen sin. (Foto: Grønn Liberale fra Sveits har et passende navn )

Det siste Norge (og verden ) trenger en enda mer løssluppen markedsøkonomi hvor miljøet blir ignorert. FrP og store deler av Høyre representerer denne miljøignoransen. Men det gjelder også Ap (oljepolitikk) og store deler av Senterpartiet også (“uberørt natur med ville dyr? Nei takk. Her skal alt inngjerdes, pløyes eller matrikuleres”).
Nettopp denne situasjonen gjør det desverre relevant å diskutere alternativer hvor Høyre og FrP er med i en eller annen sammenheng.

Valgresultatet avgjør.
Jeg har ingenting i mot at Venstre sier at vi skal sørge for en borgerlig regjering gitt et slikt flertall, så får vi diskuterer i etterkant, på bakgrunn av resultatet om man selv skal delta i en regjering eler være parlamentarisk støtte.
Personlig er jeg motstander av et regjeringssamarbeid med FrP. Hovedårsaken er at mitt politiske engasjement har gått til å fremme store politiske saker FrP tradisjonelt sett har vært mot (innvandring, miljøkamp, utdanning…). De siste årene har FrP “dempet seg” i programmene og er mye mer runde i formuleringene. Er dette taktisk? Forandrer dette FrP sine kandidater sitt manglende miljøengasjement/miljøtrenering og skepsis mot andre mennesker?

Uansett: Det er selvsagt lettere å forhandle som Venstre med 8% oppslutning med et FrP på 10% enn et Venstre med 5% oppslutning og FrP med 15% oppslutning. Høyre blir store desverre.

Man trenger ikke flertall for å danne en regjering
Dette ser det ut til at mange politikere og media glemmer. En regjering kan sitte så lenge det ikke eksisterer et styringsdyktig alternativ. Derfor finnes det mange tenkte alternativer til dagens regjering (H+KrF+V. H+Frp med støtte fra sentrum, Sp+Krf+V) . Derfor bør ikke Venstre låse seg til at man SKAL gå i regjering med FrP. Det er flere veier til politiske gjennomslag.

Senterpartiet: Ja, kan vi samarbeide med Høyre så kan vi samarbeide med Sp. Jeg er Borten-tilhenger og med et stort Venstre (alltid en forutsetning….) ser jeg ikke flere saksmessige problemer med å snakke med Sp ihvertfall. Og disse før FrP.

Ap og FrP
Ja jeg er like skeptisk til Ap som til FrP, ikke så mye ideologisk basert (desverre!) men av pragmatiske årsaker. Jeg har erfart Ap i praktisk politikk i Bergen og er det noen som er bestevenner med Høyre og FrP når det gjelder å trumfe over miljøpartiene så er det Ap. Viser bare ellers til TV2 og Nettavisen sine oversikter over Ap + Frp samarbeid lokalt. At dette skjer burde heller Ap sentralt ta som tegn på at lokaldemokratiet vet best.

Per i dag sitter jeg i Hordaland Fylkesting hvor Venstre inngikk en valgteknisk avtale med Høyre og lagt frem felles budsjett med Høyre og FrP. Merkelig, men jeg har sett FrP ta Ap på miljøpolitikk og at FrP har vært med på stemme frem klimaforslag fra Venstre. Ja jeg er skeptisk til FrP samarbeid fortsatt, men resultater er avgjørende. Foreløpig har det vært MEGET lite konstruktivt Ap i Hordaland fylkesting og mest skrik og skrål.

Jeg går ikke i dybden på Unge Venstres landsmøteuttale om rejeringssamarbeid fra 2010, men har noe korte betraktninger:
Jeg er av den oppfatning av at begrepsparet “borgerlig, ikke-borgerlig” skaper et kunstig skille som tildekker ideologi og pragmatikk. Dette burde vært viktigere.
Tenketanken Civita gjort en god jobb (!) når de klarer å innbille politikere at FrP og Venstre har noe mer til felles med hverandre, enn med Venstre og sosialdemokratiet. Jeg er skeptisk til begge deler selvagt, men åpner man for FrP åpner man i like stor grad for Ap i saksmessig samarbeid innenfor det som er ideologisk akspeptakbelt for alle parter.

Uten en skjerping av den grønne profilen har miljøpartiet De Grønne alle grunn til å gni seg i hendene.

Foreløpig har disse kommet seg frem i fjorårets valg på bekostning av SV-velgere og ikke tiltrukket seg nye miljøvelgere. Istedetfor “borgerlig, ikke borgerlig” burde tidens viktigste sak, miljøsaken, være det avgjørende. Det skjer desverre ikke, men uansett regjering: Venstre skal være det beste, mest seriøse og tydeligste miljøpartiet. Der har man fortsatt en liten jobb å gjøre.

Jippi - fossilt til fornybart

Venstre fikk gjennomslag for et viktig vedtak i fylkestinget i forrige uke, nemlig at vi skal få på en oversikt og en sak om hvilke muligheter som er aktuelle for Hordaland når det gjelder å få bussene HELT uavhengige av fossilt drivstoff. I sammenheng med dette må trolleybussens situasjon avklares en gang for alle. Det er enormt mye spennende som skjer ute i verden og jeg er redd vi kommer til å sakke akterut om vi ikke tar initiativ nå.

Dette ble vedtatt i forbindselse med klimaplanens handlingsprogram, det vil si den delen av klimaplanen som er helt konkret med tidsbesteme tiltak og her foreslo vi at vi skal få en oversikt over muligheter som er aktuele i Hordaland.
Årsaken til at dette er viktig nå er mange: Det kommer en stor befolkningsvekst som media har fokusert på mange ganger, men det er samtidig bestemt i klimaplanen at ALL vekst i persontransportbehovet skal løses kollektivt. Dette er et bra og radikalt vedtak som jeg er usikker på om alle lokale politikere egentlig har skjønt hva innebærer. Hvis Bergensregionens 160.000 nye innbyggere skal løse sine transportbehov med egen bil kollapser trafikksystemet. Skal de løses med dieselbusser kommer utslippene totalt sett til å øke, uansett hvor rene motorene er, og i tillegg vil de fortsatt være avhengige av noe som aldri vil være bærekraftig: fossilt basert drivstoff.
Det er en rekke spørsmål jeg ønsker å få besvart ved en slik sak:

  • Hva skjer der ute i verden? Jeg har bl.a notert meg at BYD i China eksperimenterer med batteribusser. Solaris likeså (sjekk de kule animasjonene) og er allerede store på trolleybusser.
  • Hva er aktuelt for Hordaland? Kanskje ikke solcellemotorer, men hva med batteri? Utvidet trolley? Hybrid? Hva med vinteren og alle bakkene? Vi er allerede velsignet med naturgassbusser som kanskje går i 30 km/t opp bakkene til Bønes… Dette er ikke Spansk middelhavsby eller en Nederlandsk småby på en flate.
  • Hva kan vi få til på kort sikt og lang sikt? Er hybridbusser for lite radikalt grep? Ligger kraftige nok batteribusser 5 eller 15 år frem i tiden?
  • Hva med den infrastrukturen vi allerede har på trolley og naturgass? Hva med bio-gassannlegget i Rådalen som er på trappene? Vil dette kune levere nok biogass til hele flåten av busser?
  • Superbuss: “Nesten-bybane” som jeg mener er høyaktuelt områder med stor vekst som på Sotras, Askøy, Os osv. Og kan disse kjøres på strøm er intet bedre.

Alt dette må vi få på bordet slik atvi kan ta noen skikkelig steg som monner.

Foto:Montasje fra Leeds – superbuss, meget aktuelt i Hordaland etter min mening.

Merk at å få med at de nye løsningene for drivstoff skal både være fossifritt og bærekraftig er viktig. Fossiltfritt eksluderer ikke bio-gass som kan være en god løsning på relativt kort sikt men det eksluderer bio-diesel og naturgass som jeg mener er blindspor. Det har blitt investert altfor mye penger i naturgassinfrastruktur som med fordel skulle vært brukt på fossilfrie løsnigner. Bærekraftig er også viktig , siden en palmeoljemotor (som et eksempel) kan være utslippsvennlig og fornybar men ikke bærekraftig hvis dette betyr å utrydde regnskog for å sikre oss med drivstoff.

Trolley og bybanen?
Det ene utelukker ikke det andre! Lenge var det vært en ødeleggende debatt (delvis ført av buss-selskapene selv) som har satt bane opp mot buss. Den må vi bare legge død og jeg mener at det er opplagt at disse løsningene kan utfylle hverandre! Se bare på Laksevågneset eller fyllingsdalen; her burde det slynge seg en trolleybusselinje ned til Oasen eller Loddefjord terminal hvor den møter Bybanelinjen fra Minde (i tunnel derfra). Dette er muligheter.

Jeg har tidligere blogget om trollybussen og her er det desverre flere myter å jobbe med men en god fagrapport fylkestinget fikk i 2008 imøtegår en del av disse meget godt. Et poeng å tenke på er : tror man at diesel kommer til å bli billigere og billigere fremover? Er ikke målet å øke produksjonen av fornybar energi som vil være trolleyns “drivstoff”? Hvis man påstår at trolleybussen er gammel teknologi, hvor gammel er bensin- og dieselmotoren?
Nettopp derfor er jeg overbevist om at trolleybussen har en lang fremtid for seg og at vi bør investere mer i denne løsningen både på kort og litt lengre sikt.

Så vil bybanen, batteribusser, hydrogen og alt annet har SIN rolle i kollektiv-Hordaland men dette forutsetter politikere med miljøvisjoner og som tar klimatiltak på alvor. Dette MÅ vi få til og jeg er glad for at Venstre fikk vedtatt dette første steget

Køprising - Venstre gjør jobben sin

Venstre har holdt løftene sine om å fremme sak om køprising der man kan. I Bergen sitter vi i opposisjon (utenfor flertallet som har makten) og i Hordaland, på fylkestinget, sitter vi i et noe løsere samarbeid i en flertalls posisjon (skjønt, “posisjon” i fylkespolitikken, som styres etter en formannskapsmodell , ikke som et byråd/regjering, har slakkere i kantene enn i bystyret).

Et par ting virker det som om ikke har kommet frem godt nok:

  • Det er Bergen kommune (ved Byrådet= Krf, FrP, H) som har den endelige avgjørelsen om å innføre køprising. Vi kan rope på så mye køpris som vi bare orker i fylket; det er Bergen som er problemet.
  • Hordaland Venstre fremmet både i samferdeslsutvalget og fylkesutvalget forslag om køprising og har holdt sine valgløfter. Desverre er det IKKE Hordaland Venstre som avgjør dette, uansett hvor Arbeiderpartiet prøver å klandre oss. Da får Ap sette seg inn i regelverket. Og tro meg: Jeg skulle virkelig ØNSKE det var vi på fylket som bestemte dette! Da hadde vi hatt køpris i dag.

Venstre i fylkespolitikken har blitt påpekt som ansvarlige for om der skulle bli køprising i Bergen eller ikke. Igjen; jeg skulle ønske at det var slik men det er det nå engang ikke.
Utfordringen Venstre har blitt konfrontert mer er:
Skal vi få belønningsmidler må Bergenspolitikerne og fylkespolitikerne være enige om en avtale. Byrådet ga oss en “take it, or leave it” -avtaleforslag UTEN køpris. Byrådet har hele tiden ment at hvis vi så mye som nevner køprising så ryker avtalen = ingen belønningsmidler (550 mill kr) fra Staten. Dette KAN fortsatt være reelt.

I samferdselsutvalget (SU) brøt vi med de to andre samarbeidspartnerne (H, FrP) og strakte oss ut mot de Rød-Grønne for å få på plass et vedtak om køpris som vi alle var enige om. Vi fremmet et forslag om dette men Ap serverte et laaangt forslag som gikk på hvor barnehager skulle ligge, tidspunkt for bomavgiftene, at sykkelprogrammet må følges opp osv. Alt dette var sauset sammen i et eneste stort forslag som de mente var det eneste rette å gjøre.
For det første var mange av forslagene selvsagte, for lite radikale eller angikk ting som Bergen kommune må avgjøre, ikke fylkespolitikerne.
For det andre var Venstre politisk uenige med noen av punktene. Jeg skal ikke ramse opp alle her (se referatet fra møtet på polsak.ivest.no).

I dagens møte i fylkesutvalget fulgte Venstre opp med et forslag at køpris må vi få til. Ap sin Nils Olav Nøss påstår at dette forslaget er pinglete? Javel, men å gå i dialog med et problem-byråd er tross alt det vi kan gjøre. Jeg tror hans uttale er mer et politiske spill, og han faktisk skjønner at fylket ikke avgjør denne saken. Hvis ikke det er tilfellet, så bør man lese fylkestingets regelverk en gang til.

Venstre har fulgt opp, og skal gjøre sitt for at dette kommer på plass. Det er Byrådspartiene som har ansvaret for at dette. Og vi får se om de Rød-Grønne velger å bruke energien på å et seriøst parti som har satt seg inn i reglene, Venstre, eller stå sammen i saken.

Kollektivtrafikk - mer enn transport

I skrivende stund (06.10.11) ser det ut som om jeg kommer til å bli nestleder i Hordaland fylkesting sitt samferdselsutvalg, og i den forbindelse lufter jeg noen tanker om hvilke prinsipper og hvordan jeg tenker å styre i kollektivpolitikken.

Kollektivtransport er liberalt
Fordi dette kan komme alle, ikke bare noen, til gode. Et viktig liberalt prinsipp for Venstre lyder: “En fri verden kjennetegnes av rettferdighet, verdighet og muligheter for alle.” (fra 10 liberale prinsipper ). For meg er velfungerende kollektivtilbud en konkretesering av “muligheter for alle”, og et prinsippp satt ut i aktiv, konkret og hverdagslig politikk.
Å legge til rette for bilbruk kommer mange, kanskje de aller fleste, til gode. I norge i dag har de aller fleste råd til en slags bil, men ikke alle. Mennesker uten fast jobb kan fort bli eksludert i fra bilbruk av økonomiske årsaker. Da blir man helt avhengige av å bruke kollektive transportmåter (buss/bane, sykle, gå).

Aktiv fattigdomsbekjempelse
Som sagt; bilen kommer mange til gode, men et godt kollektivsystem kommer alle til gode. Det å måtte takke neil til en jobb fordi man ikke har mulighet til å komme seg i denne jobben uten å måtte kjøpe bil burde være helt unødvengig. Et godt kollektivnett er med på å kunne gjøre det lettere å arbeide og er således et meget viktig bidrag i fattigdomsbekjempelse.
“Utvikling handler ikke om å la flere fattige gå over til å kjøre bil, men å få flere som kjører bil til å gå over til å bruke kollektivtransport” – Enrique Peñalosa, tidligere ordfører i Bogota (Columbia).

Positive konsekvenser for samfunnet
Et velfungerende kollektivnett vil også bety:

  • mindre arealbehov for parkeringsplasser
  • mindre klimautslipp per reisende/km
  • mindre utgifter på helsebudsjettet
  • bedre folkehelse med ølt bruk av sykkel
  • mindre lokal støy og forurensing
  • mer mennesker i gatene = mindre kriminalitet = tryggere oppvekstmiljø

Om helse, så burde dette være veldig interessant for kommunene som nå, etter samhandlingsreformen, får et stort ansvar for FOREBYGGENDE helsearbeid.

Trenger mer ideologi inn i samferdselspolitikken

Jeg husker ikke hvem, men det var en med en ledende stilling i en av de store aktørene i samferdsels-Norge som for noen år siden utrykte sin frustrasjon i media over at så mange gode samferdselsprosjekter stoppet opp på grunn av “ideologiske skylapper”. Vedkommende mente politikerne måtte i større grad legge vekk ideologien og heller gjøre noe konkret. Jeg er helt uenig.

Jeg vil påstå at grunnen til at vi er på etterskudd med mange samferdselsprosjekter i Norge, er fordi det råder et nesten totalt fravær av ideologi i denne sektoren! Vi trenger tvert i mot MER idelogisk fundert politikk her fordi:

  • Ideologi er visjoner. Uten visjoner blir det å bygge landet som å bygge en bro uten å vite hvor man vil fortsette veien på den andre siden.
  • Idelogogi er forutsigbart. Politikere uten ideologisk ryggrad eller prinsipper er som et skip uten ror – uforutsigbart, kan gjøre stor skade og handler på impuls.
  • Uforutsigbarhet er udemokratisk. Velgerne skal ha en viss pekepinn på hvor de man har stemt på ønske å styre. Idelogiske politikere kan i mye større grad vise sine velgere FØR et valg hvor man kommer til å stå i vanskelige eller uforutsette politiske avgjørelser.

Så skal vi bygge gode samferdselsprosjekter vil jeg ikke legge dette i hendene på ideologiløse, og dermed også visjonsløse og impulsive politikere. Da får man “skal bygge et monument over seg selv”-politikk.
Liberal politikk er nettopp den ryggraden og det styrende ror som Norsk samferdselssektor skriker etter i dag

Venstre, fylkespolitikken og åpenhetslinjen.

Venstre ser ut til å havne i POSISJON i Hordaland fylkesting, og det er en stilling vi blant annet kommer til å bruke for å sloss for kollektivtilbudet og den grønne miljøpolitikken. Skal vi få gjennomført dette og "Klimaplanen for Hordaland, så oppfordrer jeg alle partier som synes dette er viktig, om å være med på laget. Fylkespolitikken for de nesten 4 år er et åpent landskap som vi må trå sammen.

Hva har skjedd?
Etter valget var vi i Venstre forberedt på 4 nye år i opposisjon; KrF + H + FrP viste seg å fortsatt ha flertall, desverre. Etter flere dager så viser det seg at H og KrF ikke kommer til enighet om hvem som skal få fylkesordførerposisjonen. Det førte til Ap tok initiativet til en sondering (“en kopp kaffe”) får å høre om en konstellasj med KrF, Ap, Venstre, Sp og de De Grønne, som danner flertall i fylkestinget, kunne være levedyktig. KrF ble av Ap tilbydd fylkesordføreren. Vi møttes til sonderinger (ikke forhandlinger) hele denne gjengen. Vi luftet ideen og gikk hver til vårt. Mer enn det var det for Venstres del ikke snakk om da. Jeg var personlig positivt avventende til en slik konstellasjon, men det skulle vise seg å aldri være reelt.

Ap + Sentrum – aldri et reelt alternativ
Hvorfor? Av to grunner:
1) KrF syntes tydeligvis at dette IKKE var forlokkende samarbeid, siden T.S Nyborg etter sonderingsmøtet likevel var villig til gå tilbake til H og FrP og takke ja til fylkesvaraordføreren. Javel? Da hadde det IKKE hatt noe å si om vi andre syntes dette kunne være noe å jobbe videre med! KrF var jo tross alt ikke med på denne leken.
2) Internt i Venstre var vi politisk uenig med Ap i mange saker, for eksempel innen utdanning. Det at Ap dessuten spredde anti-Venstre propaganda i valgkampen og fikk LO-ansatte til å dele ut jug om Venstres politikk, er vel ikke akkurat med på å legge et godt samarbeidsgrunnlag?!

Høyre kontakter Venstre
Etter valget fikk vi i Venstre 2 formelle invitasjoner:
Den nevnte sonderingen nevnt ovenfor fra Ap; Og en sonderingsinvitasjon fra Høyre. That’s it – Før dette hørte vi ikke et kny fra de andre partiene, inkludert KrF. Det er tross alt de i posisjoner som bør strekke ut en hånd.
Høyre kom til oss med “Hei Venstre, vi blir ikke enige med KrF om blant annet ordførerposisjonen. Er det interessant å se om vi kan bli enige om noe, for eksempel en omfattende satsing på kollektivtrafikk?”. Som ansvarlige og seriøse takker vi selvsagt ja til å sette oss ned og være konstruktive. Og det fungerte fint. Vi ble faktisk enige om et valgteknisk samarbeid.
Resultat: Miljøpartiet Venstre, som fikk karakter 6 av 6 av Naturvernforbundet, får blant annet fylkesvaraordføreren, leder av det viktige kultur- og ressursutvalget, og nestleder i samferdselsutvalget (kollektivutvalget). En betydelig styrking av miljøpolitikken for fylket somvi gikk til valg på.

Så frykt ikke, KrF. Hvorfor har dere så liten tro?
At
1) KrF ikke ville jenke seg før det var for sent, med tanke på fylkesordførerposisjonen
2) andre partier får nok oppi dette og søker mer imøtekommende samarbeidspartnere
3) en flertallskonstellasjon der KrF er med blir rotet vekk av dem selv
er ene og alene KrF sitt ansvar. Ingen andre kan klandres for at KrF har blitt satt utenfor de sentrale posisjonene (ordfører, utvalgsledere) i den kommende perioden. Så ikke kjeft på Venstre for andres handlinger.

De siste 4 årene har KrF , både i Bergen og i fylkespolitikken, vært med i et teknisk og politisk samarbeid med Høyre og FrP. Dørene har i praksis vært lukket og låst og KrF har vært med på å stemme ned det ene kollektiv- og miljøforslaget etter det andre som har kommet fra blant andre Venstre.
Viktige tiltak som køprising og restriksjoner på parkeringsplasser er helt sentral kommunepolitikk – fylket kan gjøre lite hvis ikke kommunene, og især Bergen, er med på laget. Derfor: Hvis miljø er så viktig for KrF så kan de selv skape troverdighet i sin miljøargumentasjon ved å få FrP UT av byrådet i Bergen og bruke det nye miljøflertallet i bystyret med Venstre med i byrådet; et samarbeid som både Sp, Byluftslisten og De Grønne konstruktivt nok er med på å kunne støtte. Et byråd er nemlig som en regjering, et fast kollegium hvor man må stå sammen utad og forsvare hverandres vedtatte politikk. Det er vesentlig forskjell fra fylkespolitikken hvor man kan søke sak-til-sak-samarbeid i mange mange flere saker.

Venstre takker alltids ja til sonderinger for i det minste avklare om det er noe poeng å gå videre. Men frykt ikke: Dagens flertall er endret og vi vil gjerne ha med KrF med flere i mange store og viktige saker som kommer i fremtiden. Så frykt ikke; Venstre ønsker å holde seg til en åpenhetslinje.

Venstres ÅPENHETSLINJE
Selv om de 3 partiene (H, KrF, FrP) de siste 4 årene har styrt fylket som om det skulle vært et “byråd”, altså i en tett og låst konstellasjon med ekstremt lite rom for forslag fra oss andre, betyr IKKE at Venstre kommer til å fortsette på denne måten. Tvert om.
Uenigheter de tre styrende partier i mellom har blitt tatt på lukkede rom og møter dem i mellom. Det er udemokratisk. Venstre ønsker å ta debatten og uenigheter tilbake til der de hører hjemme, nemlig åpent og offentlig på fylkestingets talerstol. Vi kommer også til å være betydelig mer lydhøre for opposisjonen og andre parters synspunkt og forslag. Med Venstre ved roret kommer ikke bare miljøpolitikken, men demokratiet, til å ta et steg i riktig retning.

Velgerne har sagt helt klart at de ønsker et MILJØFLERTALL; altså mer sentrumsorientert og miljøvennlig politikk.
Venstre sammen med Ap, KrF, De Grønne og Sp har blant annet profilert satsing på kollektiv og bybane høyt i valgkampen og vi danner flertall i fylkestinget. Det er bra. Hvis dette forsatt virkelig er viktig for disse partiene så skal i hvert fall vi være konstruktive og være med på å utnytte dette flertallet for å få gjennomslag for viktige miljøsaker. Venstre understreker at et valgteknisk samarbeid ikke nødvendigvis betyr at man har låst seg i et politisk samarbeid, selv om andre partier har oppført seg slikt de siste 4 årene.

Valgteknisk samarbeid, formannskapsmodell
Det finnes ikke noe regjering, byråd (eller “Fylkesråd”) i fylket. Det tror jeg desverre mange Bergenspolitikere og mange i media nesten har glemt. Et valgteknisk samarbeid “er et samarbeid mellom politiske partier i kommunestyre eller andre sammenhenger hvor man inngår en avtale om å samarbeide om selve valget, uten at det gir føringer for samarbeid i andre sammenhenger.” Kilde: Wiki ). Merk det siste.

Nå ligger hele avtalen her og som man ser så er det et par setninger om politikk som Venstre glatt kan stille seg bak blant annet “gjennomslag for kollektivsatsing, fylkesveivedlikehold i distriktene og en fireårsavtale med staten om belønningsmidler til Bybanen og reduksjon i biltrafikken i Bergen.”
Dette har også FrP stilt seg bak. Sannsynligvis har Venstre fått FrP til å forplikte seg mer på 4 timer enn det KrF har klart på 4 år.

Vi har forholdt oss til Høyre hele veien. Om Høyre ønsker å jobbe for å flertall for samarbeidet om å få ordfører og andre posisjoner med FrP, Ap eller sosialistene, så kan de glatt det. Det er det som ER valgteknisk samarbeid, uten at det nødvendigvis får politiske bindinger. Slik er formannskapsmodellen, og et valgteknisk samarbeid.
Nå står det videre at man har en intensjon om å få en politisk plattform på plass .Det får vi komme tilbake til, men jeg med eller uten sørge for å ha en åpen før mot miljøflertallet.
Anbefaler forøvrig DN sin snutt om Ap+FrP+V+SV+alle.

Spar retorikken, vær konstruktive!
Alle spekulasjoner om at dette skulle være på grunn av noe ordføreravtaler på kommunenivå i Os og Ulvik, har beviselig vært spekulasjoner og som får stå for avtroppende fylkesordfører T.S. Nyborg sin regning. Senterpartiets Tungesvik har uttalt at Venstre har forlatt sentrum(!). Unnskyld, kom det fra en Senterpartist som ikke har seg hva slags regjering vi har og løgnene som LO har spredd i valget med Sp som god kamerat?
Så spar retorikken, dette er ikke et låst “fylkesråds-”samarbeid. Ta heller i mot åpenhetslinjen.

Venstre kommer med åpenhetslinjen til å være betydelig mer lydhøre for opposisjonen og andre parters synspunkt og forslag. Med Venstre ved roret kommer ikke bare miljøpolitikken, men demokratiet, til å ta et steg i riktig retning. Så vær heller med på dette, spar retorikken og debatter politikk. Det er på høy tid i dagens politiske verden.

Valgdagen - tanker fra en liberal kandidat

Tanker på valgdagen, om Venstre , andre miljøpartier, fylkestinget, Danmark og Kirken. Se innlegget på origosiden min her.

Valgdagen - plikt og muliget

Valgdagen i dag 12.09.11 er virkelig muligheten for deg til å påvirke, ikke bare bystyret og fylkesting men også kirkevalg. Rart å tenke å hvordan man kan være med på å endre fremtiden. Selv håper jeg å kunne gjøre en jobb for velgerne i Hordaland Fylkesting.

Det ser bra ut på meningsmålingene men det er først i kveld, når resultatene kommer, det er avgjort. Undertegnede og mange andre Venstre-kandidater har vært veldig bevisste på å KUN snakke om oss selv, og ikke om de andres gode eller dårlige politiske forslag. Jeg sittet i panelet et par ganger denne valgkampen jeg har ikke tatt et annet partinavn i min munn, noe enkelte av tilhørerne merket seg og fikk kanskje et intrykk av Venstre som seriøst og ryddig. Det tror jeg vi tjener på i lengden.

Andre miljøpartier konkurrerer med Venstre om stemmene. Igjen: Jeg skal ikke si noe negativt om dem, men jeg er spent på å se om det virkelig er mobilisert flere miljøvelgere. Jeg tviler på det: De Grønne ligger an til å ta mandat fra SV. Nykommeren Byluftslisten er vanskelig å analysere, men det spørs om man de som stemmer på disse like godt kunne tenke seg (og i høyeste grad burde) stemme Venstre istedetfor. Jeg synes det er synd miljøpartiene totalt ikke har større oppslutning, men jeg er glad om Venstre blir størst blant disse.

I skrivende stund lytter jeg dansk valgsending hvorav danskene skal gå til urnene på torsdag for muligens å kunne innsette en ny regjering. Danmarks liberale parti, Radikale Venstre, er lett gjennkjennelig, ikke på grunn av deres grelle fargebruk, men for sin kamp for menneskeretter og miljø. Danmark er et eksempel på en nordisk økonomi med betydelig større utfordringer enn Norge; arbeidsledighet og pensjonsreform er blant de store sakene der.

(Foto: Radikale kan havne på vippen den sympatiske og intelligente partileder Margrethe Vestager ønskes lykke til!)

Den blå danske regjeringen som har styrt på nåde av snevre Dansk Folkeparti, har svart på utfordringene med blant annet innstramminger i innvandringspolitikken, hvor mer åpenhet og økte offentlige investeringer i utdanning og forskning burde være svaret. Det har Radikale Venstre innsett.

Kirkevalget skal også gjennomføres i dag. Jeg har som mange ikke brukt altfor mye tid til å sette meg inn i den enkeltes kandidat sine agendaer; i media har noen av dem også uttalt at de ikke er interessert i å drive kampanje. Det synes jeg er synd all den tid jeg som velger har krav på å få få vite hva deres holdnigner, visjoner og prioriterte saker er. Nå kan det virke litt rart å ha valg til en religiøs institusjon, men all den tid vi har en statskirke så er dette en konsekvens. I kirkevalgene prøver jeg konsekvent å stemme inn kandidater som prioriterer ungdomsarbeid, lavterskeltilbud og rekruttering høyt.

Jeg har selv en fortid fra siviltjeneste og ungdomsarbeider i Olsvik Menighet, og min holdning er at skal Den Norske Kirke overleve, også som uavhengig kirke, er man nødt til å tiltrekke møte mennesker, uansett regligiøs bakgrunn, med åpenhet. Selv om for eksempel mange av de ungdommene jeg jobbet med den gang kanskje ikke var spesielt kristne, så har de kanskje i dag som unge voksne et godt inntrykk av og gode assosiasjoner med menigheten som tilhørte. Derfor synes jeg også kandidattipsene fra Raus Folkekirke er verd å notere seg.

Sist manglet Venstre en håndfull stemmer for å øke representasjonen med 1 mandat i både fylkesting og bystyret. Det kunne fått konsekvenser for både representasjonen i forskjellige utvalg og flertallet i bystyret. Jeg synes det er veldig uheldig for demokratiet om stadig flere politikere knapt har gjort noe annet enn å drive politikk. Så får vi se om velgerne ønsker en bussjåfør ved makten i fylkestinget.
Det kunne saktens trenges en god sjåfør ved kollektivrattet i årene fremover. Godt valg.

Fylkestingskandidat Alf Helge Greaker (V) møter på TIDE Buss

Torsdag 8. september 2011 kl. 13.00 til 14.30, TIDE Buss Mannsverk

fylkestingskandidat og bussjåfør i TIDE Buss Alf Helge Greaker (Venstre) møter ansatte og andre interessert for å presentere de viktigste kollektivsakene.

Fylkeskandidat Alf Helge Greaker (V) møter på TIDE Buss

Onsdag 7. september 2011 kl. 17.30, TIDE Buss Mannsverk

fylkestingskandidat og bussjåfør i TIDE Buss Alf Helge Greaker (Venstre) møter ansatte og andre interessert for å presentere de viktigste kollektivsakene.

Partiene bløffer Bergen Næringsråd

De store partiene, Ap og Høyre, må nå ta seg kraftig sammen og slutte å vingle i samferdselspolitikken! Vil de eller vil de ikke at Bergen skal ta over kollektivtrafikken igjen?

I dag (02.09) ble det arrangert debatt i Bergen Næringsråd hvor blant annet ansvaret for kollektivtrafikken ble tema. I følge NRK Hordaland svarte alle (!) partiene der at de var FOR at Bergen skulle overta ansvaret igjen. Det støtter jeg og Venstre. Problemet er at de andre partiene sin politikk på fylkesnivå sier det stikk motsatte!

Høyres Tom Christer Nilsen har kalt idéen om at Bergen skal overta ansvaret igjen for “tåpelig” (Sagt på Fagforbundets debatt). Nå ja, det er verd å merke seg og høre at Høyres fylkesordførerkandidat kaller Bergen Høyre sin politikk for tåpelig all den tid Bergen Høyre nettopp er for å ta tilbake ansvaret som i 2008 (se programmet). KrF’s Torill Sesvold Nyborg er motstander, mens KrF i Bergen som sagt skal ha sagt det motsatte i dagens debatt. Arbeiderpartiet har ikke politikk på området, og i valgboden var de negative til at dagens ordning med SKYSS skulle endres. Ruth Grung (Ap) derimot har snakket om at kommunene bør i større grad ta seg av ruteplanlegging.

Venstre er i motsetning til mange andre, FOR å delegere ansvaret for kollektivtrafikken tilbake til Bergen, både i fylkes- og lokalprogrammet

Jeg og Venstre derimot er samstemte både i Bergen og Hordaland: Bergen bør få tilbake ansvaret for kollektivtrafikken. Helt i tråd med Bergen Næringsråd sine ønsker, igjen.
Selvsagt skal ikke Bergen være seg selv nok og skal tenkte kollektivtrafikk i en større sammenheng.

Som jeg sa i NRK Hordaland sin formiddagssending i dag; SKYSS må gjerne ha driftsansvar og koordinere. Når jeg vet om ungdommer på Sotra som må komme altfor tidlige til skoledagen sin eller beboere på Møhlenpris uten buss i det hele tatt, så setter jeg folk først og systemet til side og jeg tror at nettopp for å kunne løse disse utfordringene smidig raskt og lokalt tilpasset, så kan Bergen ta over større del av ansvaret. Dette gjelder også andre regioner, for eksempel kan Sunnhordland eller Hardanger også være områder som kunne overta mer av ansvaret for kollektivtrafikken hvis dette var bedre for lokalmiljøet.

De andre partiene er i beste fall useriøse når de påstår at de er for å gi ansvaret tilbake til Bergen Kommune, det ble kanskje uttalt i en overdreven iver etter å være populære hos Bergen Næringsråd. Det er alvorlig om de slipper unna med slikt. Det er useriøst.

Partiene bløffer Bergen Næringsråd

De store partiene, Ap og Høyre, må nå ta seg kraftig sammen og slutte å vingle i samferdselspolitikken! Vil de eller vil de ikke at Bergen skal ta over kollektivtrafikken igjen?

I dag (02.09) ble det arrangert debatt i Bergen Næringsråd hvor blant annet ansvaret for kollektivtrafikken ble tema. I følge NRK Hordaland svarte alle (!) partiene der at de var FOR at Bergen skulle overta ansvaret igjen. Det støtter jeg og Venstre. Problemet er at de andre partiene sin politikk på fylkesnivå sier det stikk motsatte!

Høyres Tom Christer Nilsen har kalt idéen om at Bergen skal overta ansvaret igjen for “tåpelig” (Sagt på Fagforbundets debatt). Nå ja, det er verd å merke seg og høre at Høyres fylkesordførerkandidat kaller Bergen Høyre sin politikk for tåpelig all den tid Bergen Høyre nettopp er for å ta tilbake ansvaret som i 2008 (se programmet). KrF’s Torill Sesvold Nyborg er motstander, mens KrF i Bergen som sagt skal ha sagt det motsatte i dagens debatt. Arbeiderpartiet har ikke politikk på området, og i valgboden var de negative til at dagens ordning med SKYSS skulle endres. Ruth Grung (Ap) derimot har snakket om at kommunene bør i større grad ta seg av ruteplanlegging.

Venstre er i motsetning til mange andre, FOR å delegere ansvaret for kollektivtrafikken tilbake til Bergen, både i fylkes- og lokalprogrammet

Jeg og Venstre derimot er samstemte både i Bergen og Hordaland: Bergen bør få tilbake ansvaret for kollektivtrafikken. Helt i tråd med Bergen Næringsråd sine ønsker, igjen.
Selvsagt skal ikke Bergen være seg selv nok og skal tenkte kollektivtrafikk i en større sammenheng.

Som jeg sa i NRK Hordaland sin formiddagssending i dag; SKYSS må gjerne ha driftsansvar og koordinere. Når jeg vet om ungdommer på Sotra som må komme altfor tidlige til skoledagen sin eller beboere på Møhlenpris uten buss i det hele tatt, så setter jeg folk først og systemet til side og jeg tror at nettopp for å kunne løse disse utfordringene smidig raskt og lokalt tilpasset, så kan Bergen ta over større del av ansvaret. Dette gjelder også andre regioner, for eksempel kan Sunnhordland eller Hardanger også være områder som kunne overta mer av ansvaret for kollektivtrafikken hvis dette var bedre for lokalmiljøet.

De andre partiene er i beste fall useriøse når de påstår at de er for å gi ansvaret tilbake til Bergen Kommune, det ble kanskje uttalt i en overdreven iver etter å være populære hos Bergen Næringsråd. Det er alvorlig om de slipper unna med slikt. Det er useriøst.

Sykkelpolitikk - må tas mye mer på alvor.

Syklistenes Landsforbund (SL) har satt fokus på hvilke partier som prioriterer sykkelen som transportmiddel høyt. Selv sykler jeg mye og jeg håper at SL vil se at Bergen Venstre sin politikk, både i programmet sitt og ut i fra hva man faktisk har fått gjort de siste årene, står til terningkast 5 eller 6.
Selv om fylkesprogrammet kunne vært mer fyldig om sykkel er det også en kjempejobb å gjøre i Bergen. Sykkel er IKKE bare for søndagsturer, men et helt sentralt og vesentlig fremkomstmiddel, som skal fungere mest mulig effekeitvt i alle ledd for å bringe en person fra viktig punkt A til viktig punkt B. Det må flere politikere forstå istedetfor å knise av sykkelbuksekledde pendlere.
Hver enkelt kommune har ansvar for å regulere og legge til rette for sykkel, og for å få dette til kreves det mer grønn politikk med Venstre som pådriver.

Hva Venstre har gjort
Bystyret har vedtatt ”Sykkelstrategi for Bergen 2010-2019” og i denne prosessen foreslo Venstre over 30 konkrete tiltak og fikk gjennomslag for veldig mange til tross for at vi ikke er den av det styrende flertallet (ennå)! Slå den.
Av mange forslag vi fremmet i bydelsstyrer og i bystyret var blant annet:
Omgjøre bilparkeringsplasser i parkeringhus til sykkelparkering. De kommunale reguleringsforskriftene for næringsareal må kreve flere p-plasser for sykkel. Vi støttet at minst 10% av tjenestereisene skal foregå på sykkel innen 2019 men vi foreslo samtidig at det må være et mål med minst 20% sykkelandel i Bergen sine sentrumsområder. Konkrete forslag om ”sykkelbokser” og felt i kryss og/eller egne lyssignal. Selv er sterkt tilhenger av å legge sykkelveger utenom holdeplassene, gjerne i “sløyfer” bak.

For 4 år siden lagde Unge Venstre en kampanje i forbindelse med valget den gang om at sykkel måtte få mye bedre plass i byplanleggingengen. Bergen er mange steder skrekkeksempel på elendig tilpassing for blandet trafikk og enkelte ”løsninger” er dirkte farlige. Jeg er selv bussjåfør og
synes opplegget med at busser må krysse sykkelvegen for å komme inn til holdeplasser er farlig, særlig om mørke vinteren. Og det HAR vært alvolige uhell med sykkel-buss på grunn av dette. Det kreves ny og grønn politisk ledelse for å gjenomføre alle disse tiltakene.

Fremover
Et idéprosjekt fra COWI ble lanset i 2010 og mange av disse forslagene som blir fremmet her kan jeg helhjertet støtte. Det er veldig bra at vi politikere får konkrete forslag som utgangspunkt for å konkretisere sykkelbyen Bergen.
Så oppfordrer jeg alle til å støtte Venstre med å komme til makten i Bergen og Hordaland for blant annet å gjennomføre (siitat fra Bergen Venstres program 2011):

  • Garantere for bygging av flere gjennomgående sykkelveier
    *Bygge sykkelveier langs både eksisterende og fremtidig bybanetrasé
  • Adskille gangveier fra sykkelveier på alle nye strekninger og dele opp eksisterende gang- og sykkelveier der det er mulig
  • Kraftig øke antall sykkelstativ og sykkelparkering under tak
  • Sikre sykkelparkering i forbindelse med alle kommunale nybygg
  • Innføre en SMS-tjeneste der syklister enkelt kan varsle om behov for vedlikehold eller rengjøring

Kapittelet om miljø og byutvikling begynner med: ”Miljøet må være det grunnleggende i all byplanlegging.” Jeg vil spørre kommunestyrepolitikere: Hvor mange og mye areal til parkeringsplasser krever 30 stykker som skal på jobb med hver sin bil versus hver sin sykkel? Hvor mye blir naboer plaget av støy av 30 biler versus 30 sykler? Med Samhandlingsreformen i bakhodet; hvor mange sparte helsekroner kan kommunene bruke til forebyggende helsetiltak ved å legge til rette for sykling?

Jeg vet at syklister, også i fylkespolitikken, vil merke forskjell på dagens blå flertall eller et grønnere flertall hvor Venstre er med.

(Foto: har jeg selv tatt i Helleveien. Farlig og uønsket både for syklisten og bussen!)