Anne-Grete J. sine bidrag

Denne siden viser alle bidrag overalt på Origo.

Borerigg.

Borerigg
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

En borerigg, leterigg eller oljerigg er en utrustning av utstyr for å bore brønner med sikte på å søke etter eller å ekstrahere råolje eller naturgass fra reservoarer i undergrunnen.
Begrepet brukes både for landbaserte rigger og for offshore rigger. Korrekt brukt gjelder begrepet bare utstyret som utfører selve borefunksjonen, inklusive boretårnet. I media omtales boreplattformer og oljeplattformer ofte feilaktig som borerigger eller leterigger. Dessuten brukes også betegnelsene boreskip og lekterrigg.
Det finnes ulike typer av borerigger avhengig av vanndyp, boredyp og klimatiske forhold. Mest vanlige er de oppjekkbare riggene som står på havbunnen. Disse har en begrensning med hensyn til havdybden, for større havdyp kreves derfor halvt nedsenkbare rigger eller ultra-deep halvt nedsenkbare rigger. Deretter har man boreskipene som står uten ankere på dynamisk posisjonering (DP) med thrustere. Lekterrigger brukes på veldig grunt hav.
Felles for alle bore-installasjoner er at de består av et boretårn (eller RamRig), boredekk, mud-pumperom, shaker, drivverk for å bevege og rotere borestrengen (f.eks Drawwork og Rotary-table/Topdrive eller Ramrig og Topdrive), og en utblåsningsventil. For å håndtere rørene som brukes til å bore en brønn, brukes en borerørshåndteringsmaskin.

Borerate.

Mangel på borerigger har presset boreraten (riggleien) opp, slik at en borerigg i dag nedbetales på få år. Dette har også ført til nybygging, spesielt av avanserte rigger, siden oljeleting i fremtiden i større grad vil foregå på havdyp større enn 400’. En 6. generasjon borerigg oppnår i dag en borerate på mer enn 500 000 USD/dag[trenger referanse].
SCORE-indeksen måler lønnsomheten for dagratene for flyttbare offshore boreeneheter sammenlignet med lønnsomhetstoppen som var i 1980-81. SCORE-indeksen lå da på 100 prosent som reflekterte en rate på nye kontrakter som dekket driftskostnadene på kontantbasis, samt at det ga 700 dollar dagen for hver million dollar som var investert.
Syntes det var litt spennende å lese,så jeg tenkte jeg skulle dele det med dere.

Gaffateip.

Gaffateip. ble utviklet i 1942 av firmaet Johnson & Johnson for det amerikanske militæret. Det sterke limbåndet skulle brukes til å forsegle åpningen på ammunisjonskasser, og dermed holde fukt ute.
Oppfinnelsen viste seg imidlertid å ha mange andre bruksområder – for eksempel reparasjon av fly, kjøretøy og våpen.
Under 1950-årenes store byggeboom i USA ble gaffateip et nyttig materiale for håndverkere – blant annet til å koble sammen rør i ventilasjonskanaler.
I den forbindelse skiftet teipen farge fra olivengrønn til den sølvgrå varianten som er å få i butikkene i dag.Hørte nettopp om denne teipen på tv og fant ut jeg skulle sjekke om den på nettet.Greit å lære noe nytt.Jeg har aldri hørt om gaffateip før,men teipen har jeg vært borti.

Endelig er det vår.

Nå har vi hatt sol og fint vær i noen dager.Hestehoven blomstrer og det er varmt når man sitter i solen. Har vært på jobb i dag og det er en variabel jobb jeg har.I dag har jeg stått og skjært opp brød som vi får i fra en butikk i byen.De selger bare dagsgamle brød,så derfor får vi de som blir igjen når de stenger.Vi fikk både brød og masse forskjellige boller.Så det vi gjorde var å sette oss i solen og spiste boller før vi gikk hjem.Så det skjer mye rart på jobben.Ja,ja,sånn har min dag vært.Håper det er mange som har en jobb de trives med.Satser på at det blir sol i helgen,sånn at man kan ta seg en liten fjelltur.

3 kåte karer.

3 kåte karer frå Bergen, Ulvik og Voss, diskuterer faorittstillinger>
Bergenseren:

Nederst, for da ser eg di deilie daiene honnes! Hardingen: – Øpst, fø dao ser eg dai herrlege augena hennas! Vossingen: -Bakfrå! Men, hva ser du på da? – Da variera no. Sist so va da vel skiskyting på TV2!"

Firmafest.

To venninner hadde vært på firmafest og ble veldig bedugget. Da de sjanglet hjemover fant begge ut at de måtte urinere og gikk dermed inn blant buskene på en kirkegård for å gjøre sitt. Den ene brukte trusa til å tørke seg med mens den andre rev av en flik på en krans fra en grav like ved. Dagen etter satt mennene deres på krakken utenfor blokka og var noe oppgitte.

– Ille med kona, sa den ene, hun kom hjem dritings i natt, uten truse. De jævla firmafestene tar knekken på oss. – Det sier du, sier den andre! Jeg prøvde få meg en svingom i natt men da jeg fikk av trusa så lå det en våt lapp inni hvor det sto – Takk for alt, hilsen gutta på jobben!

Nå vil jeg at det skal bli vår.

Nå er jeg skikkelig lei ustabilt vær.Våknet til regn i morges,men iløpet av dagen har det vært sol og en skikkelig snøbyge.Det snødde og blåste alle veier.Så det er ikke rart man lengter etter vår og fint vær.Godt man har et sted å bo.Det er det dessverre ikke alle som har.Det heter seg så fint at ingen her i Norge skal være nødt til å ligge ute.Allikevel er det de som gjør det.Mange foretrekker å ligge ute.Så på tv for en tid tilbake et program om en liten gutt på 10 år som sov ute på verandaen.Sommer som vinter.Det var filmet om vinteren og han lå med masse klær på seg og tre dyner.Andre må ligge ute for det er ikke plass på steder der f.eks.narkomane kan overnatte.Noen steder er det sånn at de må si ifra om morgenen hvis de vil overnatte der.Ja,ja det heter seg at livet skal ikke være lett,men vi må bare gjøre det beste utav det.Ha en fin vår!

Little Steven.

Little Steven – Underground Garage
Skrevet 23. august 2011 av Admin
i Kultur.
Etter mer enn 450 programmer kan Little Stevens Underground Garage titulere seg verdens beste og mest hørte rock and roll program. Little Steven bruker alle sine kunnskaper og bekjentskaper for å lage et program som på samme tid skummer fløten av rockehistorien og skaper ny historie.

Steve Van Zandt var en av de sentrale skikkelsene i New Jerseys musikkmiljø på seksti- og syttitallet, den fremste rivalen til bygdas andre store sønn, Bruce Springsteen. I 1975 ble Van Zandt – den gang kjent som “Miami Steve” – med i Springsteens E-Street Band der han som gitarist, korist, arrangør og produsent var Springsteens høyre hånd frem til og med megasuksessen med “Born in the USA” i 1984 da han forlot Springsteen til fordel for en solokarriére. “Jeg angret umiddelbart,” sier han i dag, men med sitt brennende politiske engasjement var han en av dem som satte normen for det politiske og sosiale engasjementet som satte preg på rocken på 80-tallet, ikke minst med sitt engasjement mot apartheid som tvang en hel bransje til å innta klare standpunkter.

Da Springsteen samlet The E Street Band igjen på slutten av 90-tallet, ble Little Steven igjen med i bandet, samtidig som han tok fatt på en helt ny karriére. Rollen som Silvio Dante i “The Sopranos” gjorde ham til superstjerne i USA, og han var en av seriens mest populære figurer fra begynnelse til slutt. Neste skritt på denne karriéreveien kommer i form av TV-serien “Lillyhammer” som har premiere vinteren 2012.
I 2002 fikk han nok en karriére, som programleder for Underground Garage. Han viste seg kanskje ikke overraskende, å være et naturtalent som radio DJ, og programmet ble raskt en viktig factor i amerikansk musikkliv. Blant gjestene som (hittil) har deltatt i Little Stevens Underground Garage, nevner han gjerne Brian Wilson, Iggy Pop, Ringo Starr, Keith Richards, mens lytterne gjerne trekker fram programmene der hans venn og arbeidsgiver Bruce Springsteen er gjest og de to snurrer skivene som gjorde dem til blodsbrødre på seksti-tallet, spedd opp med alt som kom deretter. Verdens mest underholdende musikkhistorikere!
Norge har gjennom de tredve årene som er gått siden han satte fot her første gang, blitt noe av et annet hjemland for Little Steven, og som en følge av det er han blitt noe av en kjenner når det gjelder norsk undergrunnsrock. Han har allerede produsert flere norske artister som han har innlemmet i sitt plateselskap Wicked Cool.
Little Steven er henrykt over omsider å være på norsk riksdekkende radio og ser fram til å bli kjent med Radio Norges lyttere som sterkt oppfordres til å komme med ros, ris og ønsker til programmet som også vil komme med norske spesialversjoner.
Les mer om programmet på: http://undergroundgarage.com/

Hei,hei.

Tenkte jeg skulle sende noen ord til dere.her i Bergen begynner det å spire og gro.Påskeliljene mine har begynt å vokse.Ellers er det et merkelig vær her.En dag med sol og en dag med regn.I natt snødde det.Har vært på jobb i dag og det var kjekt som vanlig.Det er jo fint når man kan velge hvor mange dager man vil jobbe.Nå jobber jeg tre dager i uken.Holder på og lage meg en øse nå.Masse pussing med sandpapir for å få den glatt og fin.Ja,ja sånn er det her i Bergen.Håper alle har det bra og har det godt med seg selv.Ha en fin kveld.

Bergen-historie.

Bergen fikk status som by på Olav Kyrres tid, ifølge senere kilder i året 1070. Man har ikke kunnet påvise nevneverdig landheving siden grunnleggelsen, men nesten overalt er strandlinjen i tidens løp blitt skjøvet ut av fyllmasser, mest i nord–sør-retningen (ca. 200 m). Det heter i sagaen at Olav Kyrre bygde en kristkirke på Holmen (senere Bergenhus). Det var en trekirke. Samtidig tok han til med et større kirkebygg i stein. Han utpekte Bergen som bispesete for Vestlandet, og byens «annen grunnlegger», kong Øystein (1103–28), reiste en kongsgård av tre like ved de to kirkene. Hele byområdet var en del av kongens eiendom Ålrekstad (Årstad), men under kong Øystein flyttet kongemakten ned til selve byen. Fra midten av 1200-tallet ble trebygningene i kongsgården erstattet med steinhaller, blant dem Håkonshallen, og anlegget ble omgitt av murer med tårn. I ett av disse innrettet kongen et kanselli.

Kongemaktens tilknytning til Bergen skyldtes byens voksende handel med fiskevarer nordfra og korn, klede, vin m.m. fra utenlandske handelsbyer. Derfor vokste byen hurtig og holdt frem til 1830-årene stillingen som Norges største by. Tyske kjøpmenn etablerte seg i Bergen fra omkring 1350 som en fastboende koloni knyttet til Det tyske (hanseatiske) kontor. Etter hvert fortrengte hanseatene de norske farmenn på de viktigste utenlandske markeder. Fra omkring 1310 var de nesten enerådende i farten på England. Fremdeles opprettholdt byens sjøfarere Islands-farten, den farligste av alle handelsveier, frem til 1413.

I kjølvannet av bl.a. Svartedauden 1349–50 og flyttingen av hovedstadsfunksjonene til Oslo i 1299 ble senmiddelalderen en svakhetstid for det bergenske bysamfunn, og skipsfarten innskrenket seg til noen skip i kystfart mellom Nord-Norge og Bergen. På 1500-tallet tok bysamfunnet seg opp igjen, nå som et borgerskap med egen magistrat. Lensherrer som Christoffer Valkendorf og Erik Rosenkrantz trengte hanseatene tilbake. Hanseatenes område skulle bare omfatte Bryggen på nordøstsiden av Vågen. Bydeler som var vokst frem i løpet av middelalderen, langs sørvestsiden av Vågen (Strandsiden og Nordnes) og i Vågsbunnen, tilhørte det nye borgerskapet. Det fikk tilskudd ved innvandringer fra mange kanter, Danmark, Tyskland, Skottland og Nederland. De gav sjøfarten nye impulser og tok opp nye forbindelser, fra Arkhangelsk i nord til Sicilia i sør fra slutten av 1500-tallet. Her står vi foran en konjunktursyklus som går igjen i flere århundrer. Byens næringsliv sakket akterut i første halvdel av hvert århundre, og deretter kom de gylne tidene, gjerne ledsaget av en ny innvandringsbølge. Høykonjunktur var det fra 1670, med innvandrere fra Bremen og Niedersachsen samt andre steder i Tyskland og Danmark, videre fra 1777 (med en ny bølge av nedersaksere) og endelig fra 1850-årene, denne gang med særlig stor innvandring fra forskjellige områder i Norge, mest fra fylkene på Vestlandet. Her er vi kommet inn i industriens tidsalder, og Bergen tar ledelsen i norsk skipsfart med hurtig overgang fra seil til damp.

Utførselsvarene var til inn på 1900-tallet hovedsakelig fiskeprodukter. I tidligere tider ble det også utskipet trelast fra Bergen. Liberalismens ideer og britenes opphevelse av Navigasjonsakten 1849 førte til oppsving i bergensk skipsfart, da det nå var mulig å la handelsflåten gå i fraktfart samtidig som den fremdeles avviklet byens eksport og import. Dessuten holdt industrien og dermed teknologien sitt inntog (tekstil og konfeksjon, mekaniske verksteder, handelsmøller, småindustri, vann- og gassverk, private dampskipsselskaper for fast rutefart), og i tillegg kom nydannelser i det økonomiske liv (private banker og assuranseselskaper, ny børsbygning) og den første moderne sentrumsregulering etter en brann 1855. Dette er grunnlaget for videre vekst frem til 1914. Byutvidelser i 1877 og 1914 da henholdsvis Bergen landdistrikt (Domkirken og Korskirkens landsogn) og Årstad ble innlemmet. Etter den første verdenskrig ble Bergen rammet av økonomiske kriser. Fallitter, stengte industrianlegg og skip i opplag kom i tillegg til følgene av en storbrann 1916. Fra 1935 opplevde næringslivet en avgjort bedring, men den annen verdenskrig med okkupasjonen påførte byen skader som målt i pengeverdi lå høyere enn i noen annen norsk by. Også tallet på drepte og sårede var høyt i Bergen og Laksevåg. Ved krigens slutt lå bygningene på Bergenhus, Nykirken og Tollboden i ruiner. Det tok forholdsvis lang tid å gjenreise disse fortidsminnene.

Kort historisk oversikt
En rekke branner har herjet Bergen fra middelalderen og frem til vår egen tid. Etter de fleste brannene ble bebyggelsen gjenreist hovedsakelig i samme form som tidligere, men enkelte storbranner (se nedenfor) satte varige spor etter seg i form av nye byplaner og andre større endringer i bybildet.

MIDDELALDEREN
ca. 1070 Byen blir anlagt av Olav Kyrre
ca. 1110 Øystein Magnusson grunnlegger Munkeliv kloster
1163 Bispesetet flyttes fra Selja til Bergen
1248 Storbrann på østsiden av Vågen; 11 kirker blir ødelagt
1261 Håkonshallen tas i bruk ved Magnus Lagabøtes bryllup
1276 Magnus Lagabøtes bylov blir antatt. Den foreskriver bl.a. hvor de ulike håndverkere kan slå seg ned i byen, og gir påbud om brannvern og anleggelse av allmenninger (som branngater)
1349 Svartedauden
1350-årene Hanseatene oppretter kontor i Bergen
1393, 1429 Vitaliebrødrene plyndrer og brenner byen
1476 Ny storbrann på Bryggen
1500- OG 1600-TALLET
1561, 1582, 1589, 1623 Storbranner på Strandsiden, i Vågsbunnen og på Bryggen fører til utvidelse av de gamle allmenningene og anleggelse av flere nye
1565 Erik Rosenkrantz makeskifter eiendommer på Strandsiden med Sandviken, som dermed blir liggende utenfor byen (se 1877)
1567 Rosenkrantztårnet står ferdig
1595 Norges første apotek, Svaneapoteket, begynner sin virksomhet
1640, 1660, 1675, 1686 Nye storbranner
1665 Sjøslag på Vågen mellom nederlendere og engelskmenn
1684, 1695 Jørgen Thormøhlen starter Norges første børs og utsteder Norges første pengesedler
1692 Bergen får landets første politimester
1700-TALLET
1702 Det meste av byen ødelegges i storbrann. Bryggen blir gjenreist i gammel stil
1754 Det hanseatiske kontor blir nedlagt
1756 964 bygninger og mange sjøboder blir ødelagt av brann på Strandsiden
1765 «Strilekrigen». Musikselskabet Harmonien blir stiftet
1800-TALLET
1800 Komediehuset på Engen (Det Gamle Teater) tas i bruk (ødelagt ved bombing 1944)
1825 Bergens Museum blir grunnlagt
1827 Byens første dampskipsrute (Bergen–Christiania)
1850 Ole Bull grunnlegger Det Norske Theater (nå: Den Nationale Scene)
1851 Det bergenske Dampskibsselskab blir stiftet
1853, 1856 Byens første buekorps (Skuteviken, Dræggen) blir stiftet
1855 Storbrann i sentrum. Byen får vannforsyning fra Svartediket. Bergens Privatbank og Bergens Mek. Værksted grunnlegges
1856 Bergens Gassverk settes i drift (nedlagt 1985)
1865 Første offentlige park (Byparken) tas i bruk
1868 Norges første offentlige statue (W. F. K. Christie) avdukes
1877 Nygård, Møhlenpris, Sandviken og Kalfaret (Domkirkens og Korskirkens landsogn) blir innlemmet i byen
1882 Bergens Telefonkompagni starter sin virksomhet
1883 Jernbanen Bergen–Voss settes i drift
1897 Byen får sporvei
1900-TALLET
1900 Bergen Lysverker begynner å levere elektrisk kraft til husholdninger og bedrifter
1909 Bergensbanen (Bergen–Kristiania) åpnes. Den Nationale Scene flytter inn i nybygg på Engen
1915 Årstad herred innlemmes i byen
1916 Storbrann legger sentrum (350 hus) i aske
1918 Fløibanen åpner
1936 Norges Handelshøyskole starter sin virksomhet
1938 Bergen får veiforbindelse med Hardanger og landets øvrige veinett
1944
20. april Den store eksplosjonskatastrofen. Håkonshallen og Rosenkrantztårnet blir sterkt skadet. 102 nordmenn og 56 utlendinger (flest tyskere) blir drept, og ca. 4800 såret.
4. og 29. oktober Allierte bomberaid mot tysk ubåtbunker på Laksevåg gjør store ødeleggelser i byen. 212 drepte, derav 60 skolebarn
1948 Universitetet i Bergen åpner
1953 De første Festspillene blir avholdt
1955 Fyllingsdalen innlemmes i byen. Halvdelen av den gamle trehusbebyggelsen på Bryggen brenner. Flesland lufthavn åpnes
1956 Puddefjordsbroen åpnes
1972 Arna, Fana, Laksevåg og Åsane kommuner sammensluttes med Bergen; samtidig opphører byens status som eget fylke
1986 Det opprettes en bomring for å finansiere veiutbyggingen
1992 TV 2 – med hovedsete i Bergen – starter sine sendinger.
Askøybrua åpnes
1994 Nordhordlandsbrua åpnes
1997 Osterøybrua åpnes
2000 Bydelsreform; byparlamentarisme med sju bydeler og opprettelse av byråd. Bergen har status som Europeisk Kulturby
2010 Første etappe av bybanen, mellom sentrum og Nesttun, åpnes

Fornavn og etternavn.

I Japan, Kina, Korea og Vietnam kommer etternavnet før fornavnet. En tidligere leder i Kina het Mao Tse-tung. Mao var etternavn og Tse-tung fornavn. Vietnameserne i Norge har snudd navnene, slik at en som heter Tran Van Duc i Vietnam, blir til Duc Van Tran i Norge. Duc er fornavn, Van er et ekstra navn som betyr at det er en gutt, og Tran er etternavn.

Mange av innvandrerne til Norge kommer fra land med muslimsk religion. De bruker ofte religiøse fornavn. Det kan være navnet til profeten Mohammad (også kalt Muhammed) og mange av slektningene hans, som Amina, Aisha, Fatima, Hassan og Husayn/Hussein og Usman/Osman.

Dårlig potens.

Hva er vitsen med en flaggstang,når man ikke kan heise flagget.

Har et bilde av meg selv som liten.Mine foreldre hadde ikke kamera,så det ble bare tatt bilder når det kom noen på besøk med kamera.

Vått og kaldt.

Uff,det kan ikke være greit å være narkoman nå.Det er jo et forferdelig vær nå.Mange må gå opp i parken for å kjøpe seg en “dose”.Der må de gjerne stå en stund før det kommer noen med det stoffet de vil ha.Det er nok mange som gleder seg til sommeren.Håper bare vi får en fin sommer.

Tissing i hekken.

Det var en gang en dame som gikk nedover gaten med 2 søppelsekker. Da møtte hun en politimann som spurte:
- Hva har du i de 2 sekkene?
- Damen svarte penger…
-Har du tjent dem på ærlig vis og hvordan har du tjent dem? spurte politimannen.
-Da svarte damen, ja. Hver gang en mann kommer og tisser i hekken min sier jeg: Gi meg hundre kroner eller så kutter jeg av tissen din med hagesaksa.
Da spurte politimannen: er det penger i den andre posen også?
-Nei, det er ikke alle som betaler, svarte damen…

Dårlig vær.

Skal si det er litt av en vinter vi har.Iallefall her på Vestlandet.Nå er det jo storm også pågang.Godt man har takk over hodet.Håper de som ikke har det får seg et sted å sove.Det er forskjellige steder de kan gå og få seg et sted å sove.Noen i regi av Kirkens Bymisjon.De har gjort en kjempejobb nå i julen.Ønsker alle en fortsatt god jul og et godt nyttår.

Gledelig jul.

Så var kvelden kommet.Deilig å sitte i sofa og bare slappe av og se på tv.Er nok de som stresser og kaver,men vi er bare to voksne,og da er det ikke mye å gjøre på selve julaften.Håper alle får en riktig Gledelig jul!

Den beste gaven.

Med ett barns øyne er det pakkene som er i fokus.
Når du blir voksen ser du at det er menneskene du
samler rundt deg, som er de beste gavene du kan få ♥

God jul.

★Ønsker kjente og kjære★* 。Familie og alle Origo venner • ˚ ˚ ˛ ˚ ˛ •
•。★En jul fylt av fred og harmoni ♥ ★ 。* 。
° 。 ° ˛˚˛ * _Π_____*。*˚
˚ ˛ •˛•˚ */______/~\。˚ ˚ ˛
˚ ˛ •˛• ˚ | 田田 |門| God jul og godt nytt år˚

Blondinen og lastebilsjåføren.

Når en lastebilsjåfør stopper på rødt lys glir en liten Nissan Micra opp på siden. Ut av Micran hopper en blondine, som løper rundt til lastebilsjåførens dør og banker på. Sjåføren veiver ned vindu og blondinen sier: – Hei jeg heter Gunn og lasten din renner ut! Lastebilsjåføren bryr seg ikke med det blondinen sier, men når han stanser i neste lyskryss glir Micran igjen opp på siden. Blondinen hop…per ut, løper rundt og banker på. Sjåføren veiver ned vindu og blondinen sier igjen: – Hei jeg heter Gunn og lasten din renner ut! Lastebilsjåføren rister på hodet og forsetter nedover gaten. Ved det tredje lyskrysset skjer det samme igjen. Atter en gang hopper blondinen ut av Micran, løper rundt og banker på. Sjåføren veiver ned vindu og blondinen sier igjen: – Hei jeg heter Gunn og lasten din renner ut! Når det blir grønt drar lastebilsjåføren på og rekker fram til neste lyskryss i god tid før Micran. Denne gangen hopper lastebilsjåføren ut og løper bort for å møte Micran. Han banker på vindu til førerdøren og når blondinen lukker opp sier han: – Hei, jeg heter Hans, det er glatt og jeg salter veien!

Nå er det snart jul.

Ja,nå nærmer julen seg med stormskritt.Kjenner jeg blir sliten bare av å tenke på hva jeg har å gjøre før det blir jul i stua.Er ikke lett når du jobber fire dager i uken og så skal lage jul samtidig.Heldigvis er jeg ikke alene om det.det er nok de som jobber mer enn jeg gjør,men allikevel klarer å lage en fin jul.Så har vi alle de som er alene i julen.Da er det bra vi har Kirkens Bymisjon som lager jul for de som er alene eller av andre grunner går dit.Noen inviterer hjem folk som er alene i julen.Det synes jeg er flott gjort.