Vi oppfordrer alle som kan om å delta i LOs 1. maitog og møtet etterpå i Mørkholla.

Rødt Narviks paroler er:

- Human Asylpolitikk
- Ja til 6-timers dag
- Ut av EØS
– Bevar Villaveien skole
– Nei til salg av kommunale eiendommer

For Rødt Narvik

Vi oppfordrer alle som kan om å delta i LOs 1. maitog og møtet etterpå i Mørkholla.

Rødt Narviks paroler er:

- Human Asylpolitikk
- Ja til 6-timers dag
- Ut av EØS
– Bevar Villaveien skole
– Nei til salg av kommunale eiendommer

For Rødt Narvik

LOs Hovedparole:

1. hovedparole:
Trygg Styring
2. hovedparole(LO i Ofoten):
Ja til dobbelspor på Ofotbanen

LO i Ofoten:
• Nei til vikarbyrådirektivet

Narvik AP:
• Ny og sikker E6 fra Ballangen til Bjerkvik
• Byggestart Hålogalandsbrua nu
• Nytt Narvik Sykehus
• Planlegg nye Narvik skoler
• Sats på et mangfoldig kulturliv i Narvik

Narvik SV:
• Nei til reduksjon og flytting av SSIN
• La asylbarna bli
• E6 ut av sentrum
• Legg forsvarets hovedflybase til Evenes
• Parkering inn i fjellet og Ja til parkeringshaller
• Nei til oppdrett i Ofotfjorden(ferdig)
• Ja til bygdeskoler(ferdig)
• Økt satsing på lokale klimatiltak
• Ja til Rødgrønt samarbeid(ferdig)
• Solidaritet med verdens flyktninger/krigsofre(ferdig)
• Nei til Sosial dumping(ferdig

Rødt Narvik:
• Human Asylpolitikk
• Ja til 6-timers dag
• Ut av EØS
• Bevar Villaveienskole
• Nei til salg av kommunale eiendommer(Ferdig)

Palestinakomiteen:
• Ingen fred uten frihet, avslutt okkupasjonen av Palestina(ferdig)
• Norge må ta avstand fra Israels brudd på menneskerettigheter(ferdig)
• Støtt solidaritetsarbeid for Palestina

Fellesforbundet fikk gjennom sitt krav om to ukers lønnet omsorgspermisjon for far ved fødsel.
Likestillingsombud Sunniva Ørstavik sendte blomster til Fellesforbundet – Med to ukers betalt pappapermisjon har de fått gjennomslag for en viktig kampsak, sier hun.
Likestillingsombudet er særlig glad for at kravet er kjempet igjennom av et mannsdominert fagforbund. Hun understreker at det er en stor urettferdighet som nå rettes opp.
– Dette understreker at pappa er like viktig som mamma i omsorgen for barn, mener hun

Sunniva Ørstavik mener at folk med lavere inntekter tidligere ofte ikke har hatt råd til å ta ut de to ukene, og at det sånn sett har rammet sosialt skjevt. Dette blir nå rettet opp.
– Dessuten er det et viktig signal om at arbeidslivet tar likestilling på alvor. Likestilling består av mange viktige skritt. Dette er ett av dem. Reformen er bra for pappa, bra for barna og bra for samfunnet, fastslår ombudet, som håper dette gjennombruddet for Fellesforbundet også vil inspirere resten av lønnsoppgjøret.

Hurra.

Dagny Pettersen
Rødt Narvik

Mange er oppskaket etter avisoppslag om at en kvinne på 88 år kunne ligge i sju måneder med uoppdagete brudd på et sykehjem. Jeg skal ved hjelp av begrepene holisme og reduksjonisme, som kan sees som to hovedtyper menneskesyn, drøfte hvordan det er mulig.
Holisme betyr helhetsforståelse og fordrer helsearbeideren til å forholde seg til mennesket som en helhet, med kropp, kroppsfunksjoner, tanker, engstelse, sårbarhet, ånd/livssyn, kultur, smerter m.m. Det relasjonelle aspektet er særdeles viktig for å forfekte et holistisk menneskesyn.

Jeg vil hevde at en stadig mer rådende reduksjonistisk modell som ramme for behandlingsmedisinen har bidratt til at sykdommer løsrives fra mennesker som har dem, og blir en salgsvare for helsevesenet. Noen diagnoser gir bedre økonomisk uttelling enn andre. Medisinske fagfolk utfordres av bl.a. økonomer og jurister om premissene for pasientrelatert arbeid. Fagfolk må handle innenfor stadig trangere budsjettrammer. Samtidig forventes det at de skal gjøre kvalitetsarbeid. Det lages regler, rutiner og lovverk som skal sikre forsvarlig utførelse og tilsynsmyndigheter har kontroller.

Eldre mennesker har gjerne mange plager som sees som økonomisk ulønnsomme. Og i møter med komplekse problemstillinger viser en reduksjonistisk handlingsmodell sin utilstrekkelighet. Kategoriseringen av diagnoser i hierarki gjør at helsearbeidere kan bli systemtro i stedet for pasienttro. De som arbeider på institusjoner for eldre og i hjemmesykepleien, lærer også å se med systemets briller og kan bli blinde for pasientenes kroppslige uttrykk. Det er lite rom for faglige diskusjoner og etiske refleksjoner. Å dele med andre erfaringer om pasienters ubehag og smerter, vil styrke helsearbeiderens faglige skjønn som er nødvendig for korrekte observasjoner.

Den eldre kvinnen var ute av stand til å kommunisere i følge avisa. Det vil si at hun ikke var kompetent til å forvalte sin autonomi. I slike tilfeller, og når pårørende ikke er til stede, er det absolutt nødvendig at helsepersonell anstrenger seg for å få god oversikt over pasientens tilstand. Pasientombudet i Nordland sier at det er en av de verste skadesaker som er mottatt det siste året. Tilsynsmyndigheter skal påse at ting blir forsvarlig gjort. Likevel mener altså Helsetilsynet at det var forsvarlig oppfølging. Hva hjelper det med forebyggende rutiner når alvorlige skader og lidelser ikke oppdages av de kompetente? For all del, det trenges forebygging, men jeg mener at svar på alvorlige hendelser i helsevesenet ofte ender opp med gjennomgang av eksisterende rutiner, igangsetting av forebygging og kanskje får vi nye forskrifter og lovverk. Det avstedkommer mer byråkrati og mindre faglighet. (Reduksjonisme)systemet bekrefter seg selv uten at pasientsikkerheten nødvendigvis blir bedre. Det er derfor betryggende at Narvik kommune går inn for full gransking av det inntrufne (Fremover 14.04).

Jeg er enig med Aspevik Havnø at pårørende bør være aktive. De trengs som en førstehånds tilsynsmyndighet slik det utvikler seg i helsevesenet. Men hva med de pasienter som ikke har pårørende som kan ha tett oppfølging? Vi må vokte oss for ikke å handle slik at vi gir pårørende dårlig samvittighet.
Jeg forstår at pårørende har leid inn private pleiere for å ta seg av kvinnen, Men det er en fallitterklæring for offentlig omsorg.

Jeg er redd for at utarming av det offentlige er et ledd i en
markedsliberalistisk tenkning slik at folk ser private initiativ som eneste utvei. Det må ikke skje. Vi må stå sammen om å ruste opp og berge offentlige tilbud. De som arbeider i helse- og omsorgssektoren, vi som utdanner helsepersonell og blivende helsearbeidere må engasjere seg å si i fra om uverdige forhold. Politikerne har et ansvar å styrke offentlige tilbud og velferdsordninger. Det hjelper lite med utstrakt forskning, komplekse og utsøkte diagnostiserings- og behandlingsmuligheter hvis tilbudene ikke kommer alle lidende til gode og attpå til fortrenger vanlige undersøkelser, som røntgenundersøkelser etter fall på sykehjem.

Randi Nymo
Sykepleier/ førsteamanuensis Høgskolen i Narvik og Rødtpolitiker

Da var websiden til Narvik kommune ute av funksjon igjen. Rakk akkurat å registrere formannskapssaker til 17. april med bl.a. om brannberedskap. Skulle printe ut denne saken, men akk o ve der forsvant alt!!

Jeg velger å legge ut et av mine mange avisinnlegg fra 2007 og 2008 ang Terrasaken.
Jeg vil anbefale interresserte i å se dokumentaren “Når boblene brister” og boka til Morten Hofstad som han fikk Skup-prisen for i 2008: Eventyret om Terra og de åtte kommunene som dro til Wall Street for å bli rike. Den kan skaffes på Hegnar Media.
KPMG hadde ikke en fullverdig analyse av saken. Departementets svar til Vik kommune (det berykta Vikbrevet som åpnet ballet for Terra Securities) blir ikke omtalt, heller ikke i dokumentaren, noe som skuffet veldig.
Så får jeg nå bare legge hodet på blokka da som medskyldig i terraskandalen, og ja, den plager meg.
-——

TERRA-SAKEN INNLEGG NR 5

Prioritert rekkefølge på ”synder” i Terrasaken i Narvik kommune

Det virker nå som at saken startet i 2004 etter at tidligere rådmann Sverre Mogstad sluttet
ved årskiftet 2003/2004

1- Departementets (statlige myndigheters) åpning for å iverksette såkalte nullkupong/swap/ rentebytteavtaler med bl.a framtidige kraftkonsesjonsinntekter (likefullt lån) i 2002.
Vik kommunes finanskrumspring ble godkjent av departementet.
I tillegg ble fylkesmennene fratatt det generelle ansvar for å følge opp kommunenes økonomiske disposisjoner. jf. tidligere fylkesmann Åshild Hauans uttalelser.

2- Terras manipulering, rovdyrkapitalisme og løgner, etter noen år med tillitsoppbygging.
Disse gutta brukte departementets nye definisjoner for alt det var verd.

3- Administrasjonens brudd med alle lover, regler, forskrifter og reglement
Straffbart vil jeg tro.

4- Kommunestyrets svik ved å gi alle fullmakter til administrasjonen, og å finne seg i et uforståelig”Terraspråk” i sakspapirer.
Dette må vi som politikere i denne perioden ta ansvaret for, også ordføreren..
Innbyggerne i Narvik har krav på det.

Hva skjedde med de etiske retningslinjene som etter SVs forslag ble lagt inn i reglementet for finansforvaltningen?
De er brutt!

Her har kommunepolitikere brukt masse tid på å for eksempel bli enige om rekkefølgen av prioriering av tildeling av Sildvikmidler til diverse foreninger, mens forvaltning av flere hundremillioners kraftkonsesjonsmidler knapt ble diskutert eller stilt spørsmål ved.

Nå skjønner jeg jo hvorfor det var slik motstand i kommunen om å bruke ekspertisen i Landssammenlutninga for vannkraftkommuner (LVK) ifm forsøk på videre nedsalg av Narvik Energi til danske E2 (nå DONG) våren 2004. Jeg minner om alle de avisinnleggene jeg hadde om saken, og alle innleggene i bystyret utover våren.
Det var som jeg antydet i et tidligere innlegg: Terra hadde t.o.m fått kommunen til å skrive under på at det ikke skulle tas kontakt med annen kompetanse (som er lovpålagt ang. finansforvaltning).

Og at det ikke var et statlig kontrollapparat som fulgte med alle disse hundremillionene som ble utført, ja det ante ikke jeg.

Derfor må statlige myndigheter v/statsminister, finansminister, kommunalminister og hele bølingen ta et ansvar.
I og med at man nå vil ”regulere” tilbake til opprinnelig lovdefinisjoner før 2002, har jo myndighetene forsåvidt allerede erkjent at det ble gjort dårlig håndverk fra departementet!

Det er tragisk at man skulle gå denne omveien til en kostnad av flere hundre millioner, før LVKs juridiske kompetanse ble tatt i bruk (Advokatfirmaet Lund & Co).

Dagny Pettersen
Narvik

7. des. 2007

OT 8. des 07
FINANSAVISEN 8. DES. 07
FREMOVER 10 des.07

Feil på websiden til Narvik kommune

Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN) og Narvik kommune (NK) inviterte til folkemøte onsdag 22. feb. kl. 18 i bystyresalen i Narvik rådhus.
Da ordfører åpnet møtet viste han til at det var Aksjonskomiteen for Narvik sykehus som hadde oppfordret UNN og NK til å arrangere et åpent møte for å informere om Narvik sykehus, Nye Narvik sykehus, føden, MR, helsebuss, Samhandlingsreformen mm.

Det ble gitt en grundig informasjon fra Tor Ingebrigtsen, direktør ved UNN, om alle de temaene vi hadde bedt om og enda mer. Han viste til at lokal ledelse er styrket ved Narvik sykehus, noe vi mener er svært viktig. Ordfører Tore Nysæter og kommunalsjef Wenche Folberg i NK informerte om Senter for rehabilitering, observasjon og etterbehandling (REO) som nå ligger i gamle sykehjemsfløya på sykehushaugen.

Vi i Aksjonskomiteen for Narvik sykehus er veldig fornøyd med at Tor Ingebrigtsen og Tore Nysæter fulgte vår oppfordring om et slikt informasjonsmøte.
Vi er også svært fornøyd med at Tor Ingebrigtsen lot rekruttering av nye spesialister bli delegert til lokalt nivå og vi er lykkelige over den oppgradering og styrking som har skjedd ved Narvik sykehus. Vi takket overlege Jon Harr og hans medarbeidere for den gode jobben. Det er helt fantastisk at vi nå har fått åtte nye overleger til sykehuset på kort tid og at vi nå har fire gynekologer på plass.

Det som imidlertid bekymrer oss er et styrevedtak i Helse Nord (135/2011) der man mener at det ikke er hensiktsmessig å ha ortopedisk vaktberedskap ved blant andre Narvik sykehus. Dette liker vi svært dårlig og vi vet det bekymrer sykehusansatte, noe som kom fram i debatten som denne saken utløste.
Å miste ortopedisk kirurgisk vaktberedskap i en by som Narvik, med ekstremsport i fjellet, malmbanen, E-6, Rombaksveien osv., kan undergrave det gode arbeidet som nå er gjort ved Narvik sykehus. Fagrådet for ortopedi, hvem det nå er, har ikke vurdert konsekvenser eller risikovurdering for pasient, heller ikke kostnader for UNN ved evt. pasienttransport til Harstad eller Tromsø. Det var ikke et ord om dette i saksutredningen til Helse Nord.

Helse Nord har gitt signal om at de vil ha et nytt møte med sykehusaksjonene i Nord- Norge slik som i fjor. Da var vi representert fra Vesterålen, Narvik og Helgeland. Helse Nord er faktisk det eneste helseforetaket i Norge som har invitert til slike møter. Det skal de ha ros for. Om det blir møte i år får vi anledning til å ta opp temaet om ortopedi.

På folkemøtet ble det også fra et god forberedt arbeidsutvalg i aksjonskomiteen, tatt opp spørsmål om pasientreiser, UNNs kjøp av rehabiliteringplasser ved kurbadet i Tromsø, utskrivning av pasienter fra REO, legedekning ved senteret, turnuslegeordning osv. Det ble fra salen også vist til den viktige delen av behandling i sykehus mht. pleie og omsorg. Flere leger viste også til bekymring for vaktberedskap for ortopedi.

Reportasjen i Fremover mandag 27. februar side 12 om folkemøtet, var skrevet av en journalist som
IKKE var til stede på folkemøtet. Vi synes det er for dårlig at Fremover ikke hadde bedre dekning av dette svært godt besøkte folkemøtet, etter alt det positive og nye som har skjedd på helsefronten i Narvik. Dette fortjente et positivt fokus og en best mulig balansert framstilling. Den journalisten som var til stede, hadde bare fått med seg at vi får MR til sommeren og ikke noe mer! Vi håper Fremover tar kritikken til etterretning og leverer bedre neste gang.

Vi vil allerede nå minne Fremover om at UNNstyret skal ha møte i Narvik 28. mars, og regner med at Fremover er forberedt.

Aksjonskomiteen for Narvik sykehus
Eva Opshaug, Stein Johansen, Anita Fjellfoss, Eva V. Sørensen, Paul Larsen, Dagny Pettersen
Narvik 27. februar 2012

Om Audun Lysbakken og Erna Solberg

Her snakker vi om bl.a. 154 000 kr. til jenteforsvar ang. minister Lysbakken. Saken er ikke heldig, på ingen måte, men jeg minnes en annen sak som førte til over en milliard i tap for 8 kommuner. Det gjelder kommunaldepartementets berømte svar, kjent som Vikbrevet ang. Terra Securities i 2002. Det ble aldri noen sak mot den ansvarlige ministeren, nemlig Erna Solberg, selv om hun ikke var minister da saken sprakk i 2007. Dette ergrer meg kolossalt.
Og da hele greia sprakk, løp Kommunaldepartementet unna ansvaret sitt for Terra-skandalen. Da var det riktignok ny regjering.

Erna Solberg burde ha blitt stilt til ansvar for å ha åpnet døra på vidt gap for at kommuner kunne drive milliardspekulasjoner. Hennes departement sa i 2002 at det var OK, med en åpenbart gal
lovtolkning – noe Justisdepartementets lovavdeling bekreftet da bobla sprakk. Den som fikk jobben med å utarbeide Kommunaldepartementets berømte og beryktede svar i 2002 var visstnok en nettopp uteksaminert fyr på 26 år – ansatt få uker tidligere og helt uten erfaring.

Og da kommunene fikk katastroferegningen burde Kommunaldepartementet under Magnhild Meltveit Kleppa ha erkjent sitt ansvar, og staten burde ha stilt med penger for å betale fadesen – selv om det altså var ny regjering. Statens ansvar for sine handlinger forsvinner ikke ved et regjeringsskifte.
Det var dette med proporsjoner og dobbeltmoral…

Dagny Pettersen
Narvik

Jeg synes det er flott med stand der folk kan komme i snakk med hverandre og se hverandre, i motsetning til alle debattene på internett der også anonyme med fiktive navn kan utrykke nesten hva som helst..
Når herværende prest/politiker/privatperson (!) klager til senterledelsen over Palestinakomiteens stand og ”propaganda”, så regner jeg med at han også ville klaget inn en stand for Israel som propaganda og ensretting, og som heller ikke hører hjemme i et kjøpesenter?
Jeg lurer nå på hva denne personens etter mitt syn udemokratiske handling egentlig kan godkjenne som ytringer i Narvik om det var opp til han å bestemme?
Ytringsfrihet, retten til fritt å gi uttrykk i skrift og tale for meninger om politikk, religion, moral og alle andre forhold. Tidlig anerkjent som et av grunnvilkårene for et fritt statsstyre. En viktig del av ytringsfriheten er trykkefriheten. Prinsippet om ytringsfrihet er gjennomført i de fleste demokratiske stater. Nevnt i FNs menneskerettighetserklæring (art. 19), Den europeiske menneskerettighetskonvensjon (art. 10), og FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter av 1966 (art. 19).
I Norge er ytringsfrihet grunnfestet gjennom Grunnlovens § 100, som ble endret ved Stortingets vedtak 30. september 2004. Bestemmelsen trådte i kraft umiddelbart.

FNs Menneskerettigetserklæring:
Artikkel 19 ”Enhver har rett til menings- og ytringsfrihet. Denne rett omfatter frihet til å hevde meninger uten innblanding og til å søke, motta og meddele opplysninger og ideer gjennom ethvert meddelelsesmiddel og uten hensyn til landegrenser.”

Man må tåle ytringer som man ikke er enig i, også på et kjøpesenter i Narvik

Dagny Pettersen
Narvik

Universitetssykehuset Nord- Norge og Narvik kommune inviterer til Folkemøte
onsdag 22. februar kl. 1800 i bystyresalen, Narvik rådhus

Felles framtid og felles løft for UNN og kommunen
Møteleder: Hilde Pettersen
Varighet: kl. 1800-1930

Velkommen til folkemøte ved Hilde Pettersen
Kort om bakgrunnen for møtet og hvorfor kommunen og sykehuset arrangerer dette sammen.

Program:

Grunnpilarer for et godt lokalsykehus i Narvik ved administrerende direktør, Tor Ingebrigtsen
Renovering av dagens sykehusbygg – status
Nytt sykehus i Narvik – status
Styrking av fødeavdelingen med nyrekruttering
Styrking av ledelsen i UNN Narvik
Helseekspressen mellom Narvik og Tromsø
Samhandling mellom Narvik kommune og UNN; hva gjør vi konkret nå?
Narvik kommune som vertskap for lokalsykehuset –
muligheter for samarbeid og felles utvikling
ved ordfører Tore Nyseter og kommunalsjef Wenche Folberg
Senter for rehabilitering, observasjon og etterbehandling (REO)
Andre tema fra Narvik kommune?
Spørsmål fra salen
Avslutning

SAK 009/12:
MOTTAK AV MASSER FRA STATENS VEGVESEN I FORBINDELSE MED BYGGING AV HÅLOGALANDSBRUA

Fellesforslag alternativ innstilling:
1- Narvik Bystyre er positiv til mottak av gratis steinmasse i forbindelse med bygging av Hålogalandsbrua
2- Narvik Bystyre vil utrede en helhetlig plan for Ankenes. Det legges særlig vekt på
betydningen av strandsonen som friområde

3- Vedtak om plassering av steinmassen utsettes inntil administrasjonen har forslag på flere egnede lokaliteter.

Krf. v/ Ingrid Havnø, SV v/ Berit Røen, Rødt v/ Morten Qvam

Narvik 06.02.12

Rådmannen i Narvik har i brev av 29/12 2011 sendt varsel til UNN om oppsigelse av avtale om felles jordmortjeneste. Samarbeidsavtalen vil da opphøre fra 1. juli 2012.
I brevet vises det til at dette ble vedtatt i forbindelse med økonomiplanen 2012-2015 for Narvik kommune.

Det er imidlertid vanskelig å finne denne posten i budsjett/økonomiplanen og vi er ikke så sikker på at politikerne i Bystyret var klar over konsekvensene av dette.

Det er av stor betydning for de gravide/fødende i Narvik at samarbeidet om fødeavdelinga mellom Narvik kommune og Narvik Sykehus UNN videreføres.

Det virker som om de gravide er veldig fornøyd med denne tjenesten fra jordmødrene på fødeavdelingen på Narvik sykehus. Svangerskapskontroll utføres ved at jordmødre fra fødeavdelingen utfører svangerskapskontroll og oppfølging på den kommunale helsestasjonen.
De gravide har dermed hatt god oppfølging fra jordmødre som de også kan møte igjen på fødeavdelinga når de skal føde.

Tjenesten fra UNN skal ha vært gitt til kostpris, det vil si lønn/sosiale utgifter, kurs for oppdatering osv.
Vi mener at de gravide vil miste kontinuiteten og oppfølgingen som har fungert veldig bra siden den felles jordmoravtalen ble innført i 2009.

Sykehuset vil ved opphør av avtalen kun levere spesialisthelsetjeneste til gravide. Nærheten til fødeavdelinga gjennom jordmortjenesten på Narvik sykehus vil bli borte.
Vi mener at tilbudet til de gravide/fødende i Narvik blir unødvendig redusert, og at fødeavdelingen ved Narvik sykehus blir svekket dersom Narvik kommune står fast ved at avtalen med UNN skal sies opp.

Vi ber derfor Narvik Bystyre om å vurdere saken på nytt.

Aksjonskomiteen for Narvik sykehus
15. januar 2012
Eva Opshaug, Paul Larsen, Stein Johansen, Anita Fjellfoss, Eva V. Sørensen, Dagny Pettersen

Er det ingen i Bodø miljøet som ser at nok er nok. Bodø har vært en bremsekloss for nordre nordland og søndre nordland. De klarte å stanse Nord- Norge banen ved å legge ett sidespor til Bodø. Er det ingen som skjønner at Nord- Norge er noe mer enn Bodø og Tromsø. Odd Eriksen og Pia Svendsgård har vært en bremsesko for nord norge.
Jeg har fulgt debatten om kampflybasen og det har vært mye usaklig fra Bodø. Jeg er enig med Bodø at det bør være fly i Nord -Norge. Kanskje ikke i Bodø, men Banak, Bardufoss, Andenes, eller Evenes.

Håper hele Ofoten og SørTroms har lagt merke til deres skumlesning av forsvarsjefens innstilling.

I Narvik har vi ett stort fortrinn med Havna og 4 mil med jernbane til EU og Sverige. Det er ikke mange norske lokførere igjen som kjører på Ofotbanen. Aretogene kjøres bare av svenske lokførere. Persontogene og Schenker togene kjøres av svenske selskaper. Svenskene vil også kjøre flere malmtog enn i dag.
De mener at malmbanen fra Kiruna til Narvik er 2/3 svensk, og dermed skal svenskene ha 75 % av lokførerne som trafikkerer Ofotbanen. LKAB har ett overskudd på en milliard i mnd, men legger fint lite igjen til Narvik.
Politikerne i Narvik må begynne å forstå at vi må begynne å sette krav til LKAB, når det gjelder bruk av Ofotbanen og Narvik havn. De 5 lokførerne som tidligere kjørte ARE togene har fått jobb hos M.T.A.S. Dette er en hestehandel med Lokmannsforbundet slik at disse jobbene overføres til Oslo, 5 mann starter med ARE togene og kjører lenger inn i Sverige.

Lagt inn av Dagny Pettersen (tanta), da Pål ba meg om hjelp til dette

I rådmannens budsjettgrunnlag for 2012 side 22 står det kun to setninger om brannberedskapen:
“Bystyret vedtok i salderingssak 1. kvartalsrapport 1/2011 en redusert ramme som følge av behandlet ROS-analyse med kr. 3 675000. Beregnet tilskudd for 2012 inkludert pris- og lønnsvekst med kr. 16 761880.”
Dette er alt som står! Dette betyr at brannfolkene skal forlate brannstasjonen kl 15.30. Hva da med 110-sentralen? Den opphører i så fall. Der jobber det nå 11 utdanna brannkonstabler i skift.
De 3,7 millionene er det det koster å drifte brannstasjonen etter kl. 15.30 til neste morgen.
Hva med Trygghetsalarmen? Den vil jo bli lagt ned!
Hva med røykdykkere som mangler når det brenner ei natt og alarmen går? Hvem fanger opp alarmen? Hvem skal alarmen sendes til?
Hva blir konsekvensene for bygging av Nye Narvik sykehus for ikke å snakke om nåværende sykehus?

Når vi leser sak 055/11 og innstillinga fra rådmannen til Bystyret i juni under salderingsbudsjettet, så står det at oppmøtetid fra hjemmevakt til brannstasjonen skal være 6 minutt! Hvordan går det an dersom brannkonstabler bor på Ankenes eller hvor det måtte være?
Betyr dette at for eksempel Bjerkvik og Ballangen får bedre brannberedskap enn Narvik som har 14.000 bosatte i selve byen? Blir brannberedskapen i Narvik på samme nivå som for eksempel Drag i Tysfjord dersom dette blir vedtatt?

Hva taper Narvik kommune med tanke på alle disse brannfolkene som har fått opplæring og kursing betalt med våre skattepenger? Hvor mange av disse vil si opp og kanskje få seg andre jobber, eller flytter og tar kompetansen sin med til andre kommuner?

Vi har tidligere sendt bekymringsbrev 11/8 både til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), og til Fylkesmannens beredskapsavdeling 8/11. Den sistnevnte ble forresten fanget opp av en journaliststudent som sjekket Fylkesmannens journaler. Han forfølger saken videre.
Rødt Narvik har høy prioritet på brannberedskap og i vårt valgprogram står det: ”Ingen reduksjon i
brannberedskapen”.

En god brannberedskap er utrolig viktig for innbyggernes trygghet, og også for næringslivet skulle vi tro, selv om det har vært stille fra den kanten.
Hvem vil fortsatt ha heldøgns brannberedskap på brannstasjonen?
Det blir interessant å se hvilke andre partier som prioriterer denne viktige saken i budsjettet for 2012.

Vennlig hilsen
Morten Qvam gruppeleder for Rødt i Bystyret,
Dagny Pettersen 3. vara.
Rødt Narvik
Narvik 17. nov. 2011

Jeg var på infomøte i bystyresalen kl. 18 i kveld ang. Kystverkets orientering om fjerning av olje fra
krigsvraket Neuenfels.
Det var 13 personer til stede inklusive Havnesjefen, Kystverket og representant for firmaet som skal gjøre jobben.
Det ble stilt mange spørsmål, bla om oljelenser blir lagt ut pga av risiko ved tømming og hvor denne olja blir av. Oljelenser er disponibel, men blir ikke lagt ut under tømming. Olja blir deponert i tanker i Harstad.

En kar fra Lødingen var rystet over at så få møtte opp. Han trodde at salen ville bli sprengt ut fra Narvikfolks engasjement for rein fjor, og kampen mot oppdrettsanlegget. Informasjonen var interressant og jeg var flau på Narvikfolks vegne!!
Dagny Pettersen

På side 22 i Rådmannens budsjettgrunnlag står det kun to setninger om saken. KUN TO SETNINGER:
“Bystyrets vedtak i salderingssak 1. kvartalsrapport 1/2011 er redusert ramme som følge av behandlet ROS-analyse med kr. 3 675 000. Beregnet tilskudd for 2012 innkludert pris- og lønnsvekst kr. 16 761 000”

Redusert ramme betyr her at det IKKE skal være døgnkasernert vakt. Brannkonstablene skal gå hjem kl. 15.30 og ha hjemmevakt!!!

Dagny Pettersen
Rødt Narvik

Landssamlingen i Folkebevegelsen for lokalsykehusene tar avstand fra Helsedirektoratets forslag om å innføre en fordeling av nybegynnerstillinger for leger basert på søknader i stedet for dagens fordeling av turnusplasser basert på loddtrekning.

En ny trussel mot helsevesenet i distrikts-Norge er underveis. Fordelingen av turnusplasser ved loddtrekning har i flere tiår skaffet nyutdannede leger til alle deler av landet, og på den måten bidratt til mest mulig likeverdige helsetjenester uavhengig av hvor folk bor.

Turnuslegene er en viktig ressurs for lokalsamfunn i distrikts-Norge. Både kommuner og lokalsykehus har en viktig rolle i det norske helsevesenet for å sikre opplæring av nyutdannede leger.

Folkebevegelsen for lokalsykehusene frykter at forslaget fra Helsedirektoratet vil føre til sviktende rekruttering av unge leger til kommunehelsetjenesten og lokalsykehusene i Distrikts-Norge. De foreslåtte endringene er ikke konsekvensutredet og savner faglig forankring.

I et opprop i VG tidligere i år protesterte leger og legestudenter mot forslaget. Turnustjenesten for leger er en del av helsevesenets arvesølv", skrev de. Lokale sykehusaksjoner, fagbevegelsen, politikere og andre må nå på banen og si ifra.

Landssamling i Folkebevegelsen for lokalsykehusene, Oslo, 9. oktober 2011

Landssamlingen i Folkebevegelsen for lokalsykehusene stiller krav ved innføringen av Samhandlingsreformen. Fullverdige lokalsykehus er en forutsetning for en vellykket samhandlingsreform!

•Befolkningen må fortsatt sikres grunnleggende tjenester som akuttberedskap, fødetilbud og behandling av vanlige sykdommer og skader på sine lokalsykehus. Samhandlingsreformen kan ikke erstatte tilbud som er fjernet eller vedtatt fjernet på lokalsykehusene.

•Lokal- eller distriktsmedisinske sentre må bygges opp over tid. De må komme i tillegg til, ikke i stedet for, lokalsykehus.

•Brukergrupper og ansatte i helsetjenesten må få reell innflytelse i prosessene framover.
Mangel på ressurser til sykehusene vil føre til ytterligere nedbygging/nedlegging av viktige tjenester og ramme pasientene.

•Kommunal medfinansiering vil skape press på kommunene for å kjøpe minst mulig spesialisthelsetjenester, og kan dermed redusere det samlede helsetilbudet og øke ulikhetene.

•Pasienter må raskt kunne undersøkes av spesialist når det trengs for å stille diagnose og få behandling! Når det gjelder alvorlige sykdommer som bl.a. kreft, er tidsfaktoren ofte avgjørende.
•Det må gis øremerkede tilskudd og nok tid til at kommunene kan bygge opp egne tilbud.

•Regjeringen må ta lærdom av NAV-reformen og vedta statlig fullfinansiering av nødvendig rekruttering og oppbygging av kompetanse i kommunene.
•Kvalitetssikring og kontinuerlig evaluering må være sentrale elementer i Samhandlingsreformen.

• Den bedriftsøkonomiske helseforetaksmodellen er til hinder for en vellykket Samhandlingsreform og må derfor avvikles. Bedre samhandling i helsetjenesten forutsetter at kommunene og sykehusene er likeverdige partnere.

Landssamling i Folkebevegelsen for lokalsykehusene, Oslo, 9. oktober 2011