Rovdyrdebatten har vekket mye følelser hos mange. Likevel, eller kanskje nettopp derfor, ser det i denne omgangen ikke ut til å bli noe av rovdyrforliket, som skulle stake ut norsk rovdyrpolitikk framover. Kanskje til det beste for rovdyra.

Tapet av naturmangfold er et stort problem, internasjonalt og her til lands. Med dagens bestandsmål, er ulv og bjørn dømt til et evig liv på den norske rødlista over trua dyrearter. Senker man bestadsmålene, betyr det kanskje slutten på ulv og bjørn i Norge. For Natur og Ungdom er det viktig at vi stopper tapet av norsk artsmangfold. Derfor kan vi ikke godta at bestandsmålene for bjørn og ulv senkes. For sauens del, burde vi da heller satse på forsking og utprøving av tiltak som forebygger at ulv og bjørn dreper sau. Slike tiltak kan være alt fra gjeting til inngjerding av store utmarksområder.

På stortinget er det et stort sprik mellom partiene. Venstre og SV fronter en rovdyrvennlig politikk, og er sterkt imot at man skal minske antallet bjørn og ulv i norsk natur. De vil snarere øke bestandsmålene. FrP og SP, derimot, er så og si for et Norge uten rovdyr. Med så klare motsetninger er det vanskelig å komme fram til kompromiss.

Rovdyrforliket handler ikke bare om bestandsmål. Spørsmålet om hvem som skal bestemme hvor mange rovdyr som skal skytes og gi ut tillatelser til å skyte disse, skal også være med i det nye forliket. Kjernen i den debatten er om disse avgjørelsene skal tas lokalt, eller avgjøres av Miljøverndepartementet, i samarbeid med Direktoratet for naturforvaltning. I dag er det MD som kommer med anbefalinger.

Natur og Ungdom mener det at miljøfaglige råd må være det viktigste når man skal bestemme hvor mange ulv og bjørn som skal skytes. Hvis man har som mål å opprettholde bestandene av norske rovdyr, må miljøfaglige råd være avgjørende i forvaltningen. Samtidig er det viktig at rovdyr ikke får utgjøre stor skade på dyr som går på utmarksbeite, og derfor må det være en god dialog mellom miljøetatene og lokale myndigheter.

Rovdyrforliket er komplisert og vekker mange følelser. Det er lite trolig at et forlik kommer før sommeren. Partiene er rett og slett for langt fra hverandre. Debatten vekker mange følelser, både fra de som vil ha rovdyr og de som ikke vil ha rovdyr. Ofte kan det, gjennom media, virke som om det er enten rovdyr eller distrikt. Natur og Ungdom er for distriktene og rovdyra. Vi skal ha begge deler i Norge!

I går kveld ble de parlamentariske lederene på stortinget enige om et nytt rovdyrforlik. Forliket kan bety en vanskelig fremtid for den norske bjørnestammen

Natur og Ungdom krever levedyktige bestander av ulv og bjørn i Norge. Ulven og bjørnen er trua arter med en naturlig plass i norsk natur. Samtidig er det viktig at vi bidrar med miljøvennlig matprodulksjon i en verden med matvarekrise. Norge må bidra til den globale matproduksjonen ved å holde utmarka i hevd. Da er det nødvendig med to tanker i hodet på en gang.

- _ Vi kan ikke sette rodvyr opp mot beitedyr. Både rovdyr og sau har viktige funksjoner i norsk natur, og begge må tas vare på slik at vi tar vare på naturen samtidig som vi produserer miljøvennlig mat_, sier Mari Winsents, nestleder i Natur og Ungdom.

I forliket settes det et tak for hvor mange individer det skal være i bjørnestammen. Natur og Ungdom mener er en lite framtidsrettet måte å forvalte en sterkt truet art på.

- Bjørn er oppført som en sterkt trua art på rødlista, og det er svært synd at man nå setter tak på antall individer av en sterkt trua art. Spesielt med tanke på at man aldri har nådd det tidligere bestandsmålet for denne sterkt truede arten, som vi har et ansvar for å ta vare på, sier Mari Winsents..

I rovdyrforliket legger man også opp til økt makt til de lokal rovviltnemdene. For Natur og Ungdom er det en selvfølge at Miljøverndepartementet fortsatt skal være overprøvende instans i miljøvernsaker.

- _ Vi er svært bekymra over at man har valgt å gi mer makt til de lokale rovviltnemdene. Det har tidligere vært svært forskjellig praksis i de ulike nemdene, og enkelte av dem har tatt seg store friheter når det kommer til forvaltningen av trua arter. I forvaltningen må miljøfaglige råd alltid ligge til grunn, og nå må Miljøverndepartementet og Direktoratet for Naturforvaltning passe nøye på hva som foregår ute i nemdene_, fortsetter Winsents.

Rovdyrforliket kan føre til en vanskeligere hverdag for norske rovdyr. Natur og Ungdom mener det er skremmende at landets politikere ikke klarer å ha to tanker i hodet på én gang.

- _ Rovdyrpolitikken må sees i sammenheng med behov for miljøvennlig matproduksjon og ivaretakelse av naturmangfoldet. Støtte- og erstatningsordninger må utformes slik at det blir attraktivt å produsere mat på en miljøvennlig måte på de fornybare utmarsressursene våre.Man kunne løst konfliktene i denne saken på en bedre
måte enn hva som er gjort i dette forliket, blant annet med en betydelig sterkere
satsning på forebyggende tiltak_, avslutter Winsents.

Norge har et vell av natur som står klar til fantastiske opplevelser for både oss og turistene som kommer hit. Ta naturen i bruk i sommer!

Hva skal du gjøre i sommer? Er ikke sommerplanene klare ennå? Vel, det er ikke nødvendig å dra veldig langt for spektakulære og flotte opplevelser i sommermånedene. For svært mange av oss er naturen bare en buss- eller togtur unna, eller ganske enkelt rett utenfor døra.

At naturen er trua er i alle fall vi i Natur og Ungdom smertelig klar over, og vi jobber for at flere skal forstå verdien av å ha en variert og robust natur. En måte å få denne forståelsen på, eller bare øke den, er ved å ta naturen i bruk – ved å dra ut i naturen og oppleve den. Padleturer, rafting, fjellturer, seilturer eller kanskje bare late dager ved nærmeste innsjø. Det er få steder som kan være så rolig som stillheten ved et tjern i en skog, eller mer spektakulært enn å nå en fjelltopp og se utover landskapet som ligger rundt deg.

Skal vi og fremtidige generasjoner ønske å bevare naturen, og engasjere seg i å ivareta den, er det viktig å øke forståelsen for hva vi mister. I tillegg til å miste helt nødvendige ting som ren luft, trygg mat, rent vann og viktige medisiner, mister vi muligheten til å oppleve en variert og mangfoldig natur. Flere bør komme seg ut og se og oppleve hvilke verdier vi faktisk sitter på i levende live, ikke bare på Ut i naturen eller i bøker.

Det er ikke ofte jeg reklamerer for andre organisasjoner enn Natur og Ungdom, men i denne bloggposten gjør jeg et unntak: DNT Ung er Den Norske Turistforeningens ungdomsorganisasjon. De har virkelig fatta skissa, og bruker naturen aktivt og arrangerer turer og basecamper for ungdom rundt om i landet. Kanskje har de noe du har lyst til å hive deg med på i sommer, eller seinere?

Uansett om du er DNT Ung eller Natur og Ungdom, eller kanskje begge, eller ingen: ta naturen i bruk. Benytt muligheten du har i sommer til å komme deg ut for å se den fantastiske og spennende naturen som finnes rundt om i landet! Det blir dessverre stadig mindre igjen av den.

Parlamentarisk leder i Sosialistisk Venstreparti (SV) Bård Vegard Solhjell var i forrige uke på besøk i den lille bygda Vevring, der selskapet Nordic Mining vil utvinne mineralet rutil fra Engebøfjellet. Han lovet kamp mot planene om gruvedrift og fjorddeponi.

Bård Vegard Solhjell ble møtt av demonstranter fra Vevring og Førdefjorden Miljøgruppe som protesterte mot Nordic Minings planer om gruvedrift med tilhørende fjorddeponi i Førdefjorden.

Solhjell var klar i sitt budskap til demonstrantene; SV er en garantist for at Førdefjorden skal holdes ren, også i framtida. Dette lover godt for behandlingen av Nordic Minings søknad om gruvedrift og fjorddeponi som nå ligger til endelig polisitk behandling i det SV-styrte Miljøverndepartementet.

Miljøvernminister Erik Solheim var noe mindre klar i talen da han fikk spørsmål om Førdefjordens framtid på Naturvernforbundets landsmøte i helgen. Men han lovet å besøke Førdefjorden og bygda Vevring så fort han kan.

Natur og Ungdom gleder deg til at også Miljøvernministeren får se de enorme verdiene i Førdefjorden, og håper også han ser at Førdefjorden er for verdifull til at man kan risikere naturverdiene der. Det planlagte deponiet vil kunne få enorme konsekvenser for livet i en av Norgest reneste fjorder der det lever mange truede arter, det det er gyte- og oppvekstområder for kysttorsk og som er en nasjonal laksefjord.

Her kan du se innslaget som ble sendt på NRK om Bård Vegard Solhjells besøk i Vevring. Og her kan du lese uttalelsen fra Natur og Ungdoms landsmøte i januar om Førdefjorden.

Redd Elvene!

Naturen er truga. Artar døyr, naturområder forsvinn, gift sleppast ut og vassdrag blir utbygd. Dette må vi gjere noko med!

Det store tapet av naturmangfald, er saman med klimaendringar, det største miljøproblemet vi har. Og naturen forsvinn i ei skremande fart. Kvart 10. minutt døyr det ut ein art frå jorda vår, dette er ei hastigheit vi ikkje har sett sidan dinosaurane døydde ut. Dette kan få fatale konsekvensar for jorda vår, og menneska som bur her, om vi ikkje gjer noko med det.

I Noreg vassar vi i vasskraft, og to tredelar av alle norske vassdrag er utbygd. Sju av dei ti høgaste fossane er lagt i rør. Det er skikkeleg kjipt, for vassdragsutbyggjing er ei stor påkjenning for naturen og vi kan ende opp med å miste mykje viktig og verdifull natur.

Desverre er det slik at sjølv om vi har så mykje vasskraft i Noreg, er framleis mange truga av kraftutbyggjing. Derfor må vi verne vassdraga, vi skal redde elvene! All gjenverande vassdragsnatur i Noreg må få varig vern. For å få meir fornybar energi i landet må vi heller byggje ut meir miljøvenleg vindkraft og oppruste og effektivisere dei allereie utbygde vasskraftverka, så lenge det ikkje gir kostnadar på naturen.

Kampanjen Redd Elvene er ein kampanje Natur og Ungdom saman med Naturvernforbundet, Padlerforbundet, Den norske turistforening og Dnt Ungt har for nettopp å redde elvene. Lær meir om vassdrag, send postkort til politikerane og bli med i kampen for å redde dei gjenverande elvene i Noreg.

www.reddelvene.no

Fjellreven, som er et av de mest trua pattedyrene som lever i Norge har nå begynt å etablere seg på nytt i Sør-Norge. Det er født minimum 270 fjellrevvalper på landsbasis i år, og om lag halvparten av valpene er født av fjellrev som er satt ut gjennom Avlsprogrammet for fjellrev.

Dette viser at naturvern virker hvis man går inn for det og iverksetter de nødvendige tiltakene. Den sørnorske bestanden av fjellrev var så godt som utryddet for ti år siden, men nå er den på vei til å bygge seg opp igjen.

Fjellreven har fortsatt status som kritisk trua på den norske rødlista over truede arter. Den var en av de første artene som ble valgt ut som en prioritert art under naturmangfoldloven. Det betyr at det vil bli iverksatt tiltak som dette, som på sikt skal føre til at vi får en levedyktig bestand av fjellrev i Norge og at den en dag kan taes ut av rødlista.

Natur og Ungdom mener det er svært gledelige resultater man har fått til med fjellreven i Norge, og at dette viser at naturvern fungerer.

Norsk natur forsvinner bit for bit, målrettede tiltak som dette er noe av det som bidrar til at vi kan ha en frisk og velfungerende natur også i fremtiden. Og det viser at alt håp ikke er ute for de mange trua artene i Norge!

Her kan du lese mer om handlingsplanenfor fjellreven

Verden blir varmere, og vi har forlengst begynt å se de dramatiske konsekvenser av klimaendringene. Blandt annet har arter begynt å flytter seg nordover i et høyt tempo. En ny studie viser at Norge rammes spesielt hardt av utviklingen, og konsekvensene for det norske naturmangfoldet kan være dramatiske.

Når klimaet endrer seg i et raskt tempo sliter mange arter med å tilpasse seg raskt nok. Noen dør ut, og noen tilpasser seg ved å flytte seg nordover. Varmere klima, lengre vekstsesong og andre klimafaktorer gjør at flere arter har mulighet til å etablere seg lengre nord, samtidig som de presses nordover fordi klimaendringene gjør det vanskelig å overleve lengre sør. Denne flukten skjer langt raskere enn man før har antatt. Rundt 2000 arter flytter seg mer enn 4,5 meter hver dag, og globalt sett nærmer artene seg polpunktene med omtrent 1,6 kilometer i året i gjennomsnitt både på land og i havet.

En studie publisert tidligere i høst understreker at jo større temperaturendring man kan måle i et område, jo mer forflytter artene seg. I FNs klimapanels siste rapport ser vi at Norge er blant landene i verden som har opplevd størst temperaturøkning i perioden 1979-2005. Norsk natur blir derfor sterkt påvirket av klimaendringene.

Det er mange grunner til at flukten nordover er farlig for det biologiske mangoldet. For eksempel får artene som holder til lengst nord økt konkurranse fra de emigrerte artene, og kan bli utkonkurrert av de nye artene. Og artene som holder til langt nord og i høyfjellet kan ikke akuratt rømme til varmere strøk i sør. I tillegg blir flere fremmede arter etablert i Norge ettersom klimaet blir vamere. Både villsvin, brunskogsnegle, mårhund, ormehode, og rynkerose er arter som før ikke fantes i Norge, men som nå trives lengre nord enn før og ødelegger for dyr og planter som allerede finnes i norsk natur.

Med en økning på 2-3 grader antar man at opp til 30 prosent av artene kan forsvinne globalt. Ettersom mange av de sårbare artene og naturtypene finnes langt mot nord og i høyfjellet vil endringene sannsynligvis føre til at flere arter blir truet og flere arter som i dag er truet vil dø ut. For å ta vare på det biologiske mangfoldet må vi i tillegg til å verne om norsk natur jobbe for å begrense konsekvensene av klimaendringene.

Naturen trenger folk. Til tross for at vi har en stygg tendens til å rasere natur, er det gjennom bruk vi skal ta vare på den. Det er ingen gitt konflikt mellom det å bruke naturressurser og verne om naturmangfoldet. Naturen taper bare når bruken ikke er bærekraftig; når vi vil sprenge fjell og fylle igjen fjorder med restene, eller drive rovhogst på gammel, artsrik skog, eller bygge boligfelt på urørt mark. Men så lenge bruken er bærekraftig, vinner naturen.

Arter blir i dag utryddet over en lav sko og vi vet alt for lite om konsekvensene. Naturen er supersammensatt. Artsutryddelsen vi bedriver i dag er en risikosport med uante konsekvenser. Det blir som om man tar ut tilfeldige skruer og deler fra et fly – hvor mye kan man fjerne før flyet styrter? Hvor mange arter tåler vi å miste? 80% av verdens befolkning får sine medisiner fra naturen. Naturen skjuler løsningene på mange av dagens medisinske utfordringer, men sjansen for å finne nye medisiner glipper mellom fingrene våre ettersom art for art går tapt. Og hva er skyld i masseutryddelsen? Summen av alle inngrep som ødelegger habitater og økosystemer. Ett slikt inngrep er når man ikke lenger slipper dyrene på beite. Da gror områder igjen og man mister viktige økosystem.

Uheldigvis er det mange utfordringer som gjør det fristende å ikke sende dyr på beite. Rovdyr på vill vandring, vei- og jernbanetrafikk og tiden det tar å samle inn dyra er blant utfordringene. Heldigvis skjer det ting som kan gjøre det lettere å takle utfordringene. Nofence er en slik utvikling; en teknologi som kombinerer gjerder og gps-teknologi, sånn at man kan flytte på området beitedyra beveger seg i. Da kan man flytte saueflokken bort fra togskinner, omstreifende rovdyr, tilbake til gården. Teknologien er fortsatt under utviklingen, men skaper begeistring langt inn i Landbruks- og matdepartementet. Teknologiutvikling, ass!

Naturen trenger sauer og reinsdyr som beiter, rovdyr som bidrar til sunne økosystem og folk som plukker bær. Det er vårt ansvar å slutte å rasere naturen, samtidig som vi fortsetter vår berekraftige bruk. Vi må komme oss ut på tur for å forstå hvilken flott ressurs ren og bevart natur er. Vi må skape løsninger for de utfordringene som ligger i veien for bærekraftig bruk. Vi må si nei til irreversible inngrep som tar knekken på naturmangfoldet. Vi må ta i bruk naturen og vi må redde den.

Det nermar seg aksjonsveke. Aksjonsveka mot fjorddeponi, for reine fjordar og verdifull natur. Vi skal vise at ungdom bryr seg om framtida vår, at det er stort engasjement runt å bevare resten av den reine naturen. For la oss vere ærleg; det er ikkje særskilt mykje igjen.

Førdefjorden er ein av dei siste reine fjordane i landet, og Nordic Mining vil gjere den om til ein avfallsplass. Saka ligg no inne for behandling hos Mildjødepartementet og Erik Solheim. Seier miljøvernministeren ja til å dumpe 720 lastebillass med avfall rett i fjorden, kvar dag i 50 år, vil ikkje det berre kunne øydeleggje livet i fjorden. Det gir også signal om at naturen ikkje er noko særskilt, noko som vi ikkje treng å ta vare på.

7. til 13. november skal heile NU-Noreg vise at naturen er noko særskilt, som vi treng å ta vare på. Vi skal setje ned foten, slå ring om, droppe banner for og krevje at Erik Solheim tenkjer på framtida vår, og seier nei til å omgjere Førdefjorden til avfallsplass.

Med kule aksjonar, sta ungdom og kravet om at Førdefjorden haldast rein skal vi vinne. Gjennom bannerdropp, nattaksjonar, gåveaksjonar til politikerar, postkortkampanjen og enorm mediedekning skal vi skape større merksemd rundt natur og vinne Førdefjorden.

Etter aksjonsveka skal vi møte Erik Solheim og overekkje han postkorta, så det er viktig at alle sender inn postkort til Natur og Ungdom Torggata 34, Postboks 4783 Sofienberg, 0506 Oslo.

Norsk natur minker. Det blir færre rene norske fjorder. Med det i bakhodet, spør jeg: kan Erik Solheim og Miljøverndepartementet tillate at Førdefjorden blir omgjort til gruveindustriens avfallsplass?

Selvfølgelig kan de ikke det, og derfor kan vi være trygg på at Norge ikke blir en fjord fattigere i fremtiden. Hvis Erik Solheim da ikke ser bort fra naturverdiene i fjorden og bukker under for presset fra gruveindustrien, som i følge Nærings- og handelsminister Trond Giske skal forsyne pensjonsfondet med sort gull etter oljas fall.

For de som ikke er kjent med saken: Førdefjorden er blant Norges siste rene fjorder. Den har et unikt artsmangfold, er gyteområde for kysttorsk, har korallforekomster og status som nasjonal laksefjord. Her vil gruveselskaper lage avfallsplass. Det er lagt planer for dumping av 11 tonn steinmasse i minuttet i 50 år, noe som vill slette bunnfaunaen i fjorden og redusere dybden med 150 meter. Planen ligger nå på Miljøverndepartementets bord for godkjenning. Godkjenner MD disse planene, vil det åpne for lignende prosjekter i enda flere norske fjorder.

Norsk natur minker. Det er en grunn til at sjødeponering er ulovlig over nesten hele verden. Dumper man store steinmasser (11 tonn i minuttet) over et langt tidsrom (50 år), overlever ikke livet i fjorden. Norge bidrar ikke til å hindre tap av naturmangfold ved å ta knekken på livet i sine siste rene fjorder.

Det blir færre rene norske fjorder. Norsk fjordnatur er vår største turistmagnet og et symbol på Norges rene, urørte natur. Enn så lenge. 33 norske fjorder har i dag kostholdsrestriksjoner, som følge av forurensing. Fjordnorge taper for Forurensingsnorge. Man vet ennå ikke hvor mye kjemikalier som vil bli sluppet ut sammen med avfallet fra gruvevirksomheten i Førdefjorden, men erfaringen fra andre lignende prosjekter viser at gruvedrift er lik giftutslipp.

Natur og Ungdom har lenge jobbet for å stoppe avfallsutslipp i norske fjorder. I Bøkfjorden har det den siste tiden gått fra vondt til verre. Der ser man at gruvedriften krever mer og verre kjemikalier jo lengre den pågår, og alt må visst dumpes i fjorden. Så langt kan vi ikke la det gå i flere fjorder. Erik Solheim og Miljøverndepartementet, ta ansvar: si nei til deponiplanene i Førdefjorden. La fjorden leve!

Humla spiller en viktig rolle i naturen. Snart kan du hjelpe insektsforskerne med å kartlegge Norges humlebestand, kun ved å bruke en smarttelefon.

Forrige uke kunne NRK melde om at artsdatabanken tar i bruk nye metoder for å samle humle-observasjoner. I løpet av denne uken kan du laste ned en flunkende ny applikasjon til din smarttelefon. Tanken er at appen skal gi deg muligheten til å rapportere inn hvilken humle-art du har funnet og hvor observasjonen er gjort.

Norge har 14 % av verdens humlearter. Av disse står 6 på rødlista over truede arter.

Der fantes en fjord, like ved Kirkenes. En nasjonal laksefjord. Bøkfjorden. Ren nok til å huse en av Norges siste villaksstammer. Ren nok til å være grunnlaget for mange generasjoners bruk og glede. Så kom gruvedriften. Strenge miljøkrav skulle sikre fjorden, Klima- og forrurensningsdirektoratet (Klif) skulle passe på. Men den gang ei. I dag har Klif lent seg tilbake, og er nå tilskuere til at miljøstatusen i Bøkfjorden går fra vondt til verre.

«Bunndyr og alger kveles», sier økotoksikolog Sonnich Meier til Fiskeribbladet Fiskaren. Og det etter et år hvor spredningen av giftstoffer fra gruva har vært kunstig lav, på grunn av et rør som falt til bunns. Det er ikke bærekraftig at en fjords økosystem blir rasert. Nå skal Vitenskapskomitéen for mattrygghet vurdere å komme med kostholdsråd mot Bøkfjorden. Skjer det, er katastrofen komplett – fjorden rasert.

Sydvaranger ASA har nylig fått tillatelse til å slippe ut kjemikaliet Magnafloc 1707 i Bøkfjorden, et stoff kjent for å rense drikkevann, fordi det effektivt dreper organismer. Ikke rart at det ikke går bra med artsmangfoldet i fjorden. Lenge hadde Sydvaranger Gruve også en søknad inne om utslipp av Lilaflot til fjorden, et kjemikalie gruva tidligere fikk slippe ut. Søknaden er nå trukket, men gruva har gjort det klart at de ikke utelukker bruk av kjemikaliet senere.

Det til tross for at stoffet er svært giftig for vannlevende organismer. Miljøbevegelsen har lenge ropt ut om hvor farlig dette stoffet er. Det viser seg nå at Sydvaranger Gruve også har visst dette lenge. For kort tid siden ble en til nå hemmeligholdt rapport fra Norsk Institutt for Vannforsking (NIVA) til Sydvaranger ASA offentligjort. Den konkluderer helt klart med at Lilaflot er svært giftig. Giftigere enn tidligere anntatt.

La fjorden leve! Det er på tide å sette en stopper for raseringen av Bøkfjorden. Ikke la giftutslipp hindre bruken og gleden av en fjord, som kan gi ressurser til et samfunn i lang framtid. Vi har ingen rett til å ødelegge en fjord, men gjør det ved å la Sydvaranger ASA slippe ut stadig farligere stoffer i stadig større kvanta i Bøkfjorden. Klif må sette foten ned. Folk må sette foten ned. Nei, dere får ikke ødelegge Bøkfjorden!

Markeringen utenfor kommunestyremøtet der planen om fjorddeponi ble vedtatt Foto: Vidar Gudvangen, Nrk

Selv om kommunestyrene i Naustdal og Askvoll kommune ikke ser ut til å ta trusselen mot naturmangfoldet på alvor, er ikke kampen mot fjorddeponi i Førdefjorden tapt.

Natur og Ungdom mener det er på høy tid at truslene mot naturmangfoldet blir tatt på alvor, og at politikerene begynner å se verdien av å ha en ren og velfungerende natur som kan fortsette å gi oss rent vann, frisk luft, trygg mat, materialer og medisiner, også i framtida.

Natur og Ungdom kommer til å jobbe mot fjorddeponiet i Førdefjorden til siste slutt. Nå går saken snart videre til Miljøverndepartementet for endelig avgjørelse. Vi lover at Miljøvernminister Erik Solheim kan vente seg ei tid med mye aktivitet fra vår side. Vi kommer ikke til å la han være i fred, før han setter en stopper for fjorddeponiet i Førdefjorden.

På lørdag 21. mai ble det sendt en sak om Førdefjorden på TV2 sitt Lørdagsmagasin. Jeg anbefaler alle å lese saken og å se videoen som viser den lokale motstanden mot prosjektet, blant annet fra Vevring og Førdefjorden Miljøgruppe. En ting er sikkert; vi i Natur og Ungdom kommer ikke til å gi oss før Førdefjorden er sikret en trygg og ren framtid, uten fjorddeponi!

I dag vedtok Naustdal kommune reguleringsplanen som åpner for rutilutvinning i Engebøfjellet med tilhørende fjorddeponi i Førdefjorden. I 50 år fremover skal tusenvis av tonn steinmasse dumpes i en av Norges gjenværende rene fjorder. Saken går nå til Miljøverndepartementet som blir avgjørende myndighet i saken. Der er Erik Solheim nødt til å ta ansvar og si nei, mener Natur og Ungdom.

I dag, 11. mai, vedtok Naustdal kommunestyre i reguleringsplanen som åpner for at selskapet Nordic Mining kan utvinne rutil fra Engebøfjellet og dumpe store deler av avgangsmassen i Førdefjorden.

Natur og Ungdom er svært skuffet. Reguleringsplanen legger til rette for dumping av enorme mengder avgangsmasse i en ren fjord. Vi burde ha kommet lenger i Norge, og ikke tillatt slike prosjekter. De mulige konsekvensene av et slikt prosjekt er for store til at det burde tillates. Når usikkerhetsmomentene er så tydelige, er det åpenbart at føre-var-prinsippet som er lovfestet i norsk lovverk må ligge til grunn.

Argumentene som dominerer ja-siden er arbeidsplasser og penger i kommunekassen. Det er helt forståelig at kommuner vil ha både arbeidsplasser og økte inntekter, men til hvilken pris? Flertallet i Naustdal kommune har valgt en høy pris å betale. En uakseptabelt høy pris. En pris som tillater at et lastebillass med avgangsmasse fra gruvedrifta dumpes i fjorden, annethvert minutt i 50 år.

Det å tillate gruvedrift på de premissene Nordic Mining setter er på ingen måte bærekraftig. Næringsminister Trond Giske har uttalt at mineralutvinning vil bli ”den nye oljen” for Norge. Hvis det skal bli slik, kan vi ikke holde på på den måten som det nå er åpnet for i Naustdal. Verdiskapning og videre utvikling i landet kan ikke til en hver tid gå på bekostning av naturmangfoldet. Naturen er rik og uerstattelig, og vi har et ansvar for å forvalte den på rett måte slik at generasjonene etter oss også får oppleve og dra nytte av en rik og mangfoldig natur.

Ettersom det er levert innsigelse i saken, går den videre til Miljøverndepartementet. Erik Solheim må si nei! Han og regjeringen må ta ansvar, og avvise planene til Nordic Mining. Målet om å stoppe tapet av naturmangfold innen 2020 tillater ikke at vi gambler med naturressurser på den måten Nordic Mining og flertallet i Naustdal kommunestyre vil. Man må finne måter å dra nytte av naturressursene på, som tar hensyn til det biologiske mangfoldet, og spiller på lag med det – ikke mot. Det kan ikke være enten eller – vi vet bedre enn det.

Denne uken er fire ivrige medlemmer av Natur og Ungdoms sentralstyre til Vestlandet på en foredragsturné i Sogn og Fjordane.
Foredragsturneen har tema naturmangfold, med et spesielt fokus på spørsmålet om rutilutvinning i Engebøfjellet i Naustdal kommune.

Onsdag 11. mai skal kommunestyret i Naustdal kommune behandle gruveselskapet Nordic Minings søknad om å få starte gruvedrift i Engebøfjellet, med tilhørende fjorddeponi.
Natur og Ungdom har lenge jobbet for at Førdefjorden, som er en av Norges reneste fjorder, ikke skal bli søppeldynge for mineralindustrien.

Uenighetene om konsekvensene av et fjorddeponi i Førdefjorden er store, ulike forskningsmiljø har ulike syn på hvordan deponiet vil påvirke livet i fjorden. Natur og Ungdom mener det ikke er noe alternativ å tillate et slikt tiltak, når usikkerhetene om konsekvensene er så store. Det går ikke an å sette livet i en av Norges reneste fjorder på spill, for å blidgjøre mineralindustrien.

Derfor har vi dratt på tur til Sogn og Fjordane for å informere skoleungdom på ungdomstrinnet og videregående skole om tap av naturmangfold og hva vi som ungdom kan gjøre for å snu trenden. Samtidig har vi hatt et stort fokus på spørsmålet om fjorddeponi i Førdefjorden, for å engasjere elevene i en sak nært knyttet til deres lokalmiljø.

Budskapet til kommunestyret i Naustdal kommune er klart: Si nei til Nordic Mining! Førdefjorden er for verdifull til å ende opp som ei søppeldynge!

På et folkemøte forrige torsdag la Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) fram sitt vedtak om utslipp av giftstoffet Magnafloc 1707 i Bøkfjorden i Kirkenes. Nok en gang var beskjeden til Sydvaranger gruve: «kjør på»! I dag klaget Natur og Ungdom med Naturvernforbundet vedtaket inn til Klif.

I følge produsentene av stoffet er Magnafloc 1707 kvalifisert som skadelig og kan forårsake uønskede langtidsvirkninger. På grunn av dette har myndighetenes egne havforskere sterkt frarådet bruken av stoffet, og sier at det ville vært kvalifisert som rødt eller svart (strengest) om det hadde blitt søkt om å bruke i oljeindustrien.

I en rapport Norsk institutt for vannforskning (NIVA) har laget for Sydvaranger gruve slår de fast at det ikke finnes relevant informasjon om konsekvensene av å slippe ut Magnafloc 1707. Når alt man vet om stoffet er basert på opplysninger fra produsentene ville det vært naturlig å ty til føre-var-prinsippet, ikke la tvilen komme giften til gode som Klif ser ut til å gjøre.

I går sendte Natur og Ungdom og Naturvernforbundet inn klage på vedtaket. Bøkfjorden er en nasjonal laksefjord som er sterkt belastet av tidligere miljøsynder. I klagen vises det til at vedtaket strider imot flere paragrafer i naturmangfoldloven.

I den opprinnelige utslippstillatelsen Klif ga Sydvaranger gruve var det spesifikke krav for testing av kjemikaliene som skulle brukes i produksjonen. Det var også krevd at testingene skulle være utført av internasjonalt anerkjente laboratorier. I den nye utslippstillatelsen gruva fikk i forrige uke var disse kravene byttet ut med en formulering om at gruva selv måtte gjøre en vurdering av miljø-effektene til stoffet. Med denne endringa åpnes det for bruk av kjemikalier man ikke vet tilstrekkelig nok om miljøkonsekvensene av. Deriblant Magnafloc 1707.

Samtidig med klagen ble det sendt et åpent brev til Erik Solheim, hvor Natur og Ungdom med Norges Naturvernforbund ber ham stramme opp direktoratet sitt. I brevet heter det at «i det siste kan det virke som om Klif har gått fra å være miljøets beskytter til å være bergverksindustriens løpegutt, og bidra til forurensning av naturen».

Klagen og brevet til miljøvernministeren kan du finne ved å trykke her. Dokumentene kan åpnes som pdf under vedlegg til høyre for saken.

Natur og Ungdom og Norges Naturvernforbund sender i dag et åpent brev til Erik Solheim, hvor de ber ham stramme opp i Klima- og forurensingsdirektoratet.

Erik, nå må du stramme opp ditt eget direktorat!
Kjære Erik Solheim,
Vi, som så mange andre har lenge trodd at Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) var til for å beskytte miljøet. I det siste kan det virke som om Klif har gått fra å være miljøets beskytter til å være bergverksindustriens løpegutt, og bidra til forurensning av naturen.

Sydvaranger Gruve AS søkte i høst om å få benytte seg av kjemikaliet Magnafloc 1707 som flokkuleringsmiddel i forbindelse med utvinningen av jernmalm like ved Bøkfjorden i Finnmark. Søknaden kom etter at Klif våren 2010 avdekket at Sydvaranger Gruve AS allerede brukte dette kjemikaliet ulovlig, og slapp det ut i fjorden. Klif uttalte at de så alvorlig på avvikene, og mente det var kritikkverdig at Sydvaranger Gruve AS tok i bruk et kjemikalie uten å ha tilstrekkelig kunnskap om kjemikaliets miljøegenskaper. Den ulovlige bruken ble anmeldt av Natur og Ungdom og Naturvernforbundet i sommer. I dag tillot altså det samme direktoratet utslipp av samme kjemikalie i en fjord som har status som nasjonal laksefjord. Derfor klager vi nå inn vedtaket til Klif og Miljøverndepartementet.

I den nye tillatelsen som er lagt ut på Klif sine hjemmesider er det også gjort endringer i kravene om testing av kjemikalier til bruk i landbasert industri. Denne endringen medfører en lemping på kravene. Der det før ble stilt strenge krav til dokumentasjon av kjemikalienes miljøvirkning, legges det nå opp til at bedriften selv skal dokumentere at den har ”foretatt en vurdering av kjemikalienes helse- og miljøegenskaper på bakgrunn av testing eller annen relevant dokumentasjon”.
For oss virker det som om Klif har strukket seg langt ved å endre på regelverket for at det skal være enklere for virksomheter som Sydvaranger Gruve AS å begå miljøkriminalitet. Klif må ivareta sin oppgave som forurensningstilsyn, noe de etter vår mening ikke har gjort i denne saken.

Natur og Ungdom og Naturvernforbundet stiller seg svært skeptiske til Klifs behandling av denne saken og hvordan de har lempet på kravene for testing av kjemikalier for landbasert industri. Som øverste miljømyndighet har du ansvar for at Klif ikke bidrar til miljøkriminalitet. Vi forventer at du rydder opp i ditt eget direktorat og ser til at Klif i framtiden ikke tar seg friheter på bekostning av naturmangfoldet for å glede industrien.

I Kirkenes inviterer man til folkemøte for at Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) skal komme med sitt svar på Sydvaranger gruves søknad om lov til å slippe ut svære mengder Magnafloc 1707 i Bøkfjorden. Magnafloc 1707: stoff påvist farlig for levende organismer, dog ikke testet i stor skala. Bøkfjorden: nasjonal laksefjord.

For et par år siden fikk Norge sin naturmangfoldlov, med mål om å beskytte norsk natur. Der er førevar-prinsippet nedfelt, som sier at det er bedre å være føre var enn etter snar. Der står det også at kunnskapsgrunnlaget skal være på plass. Når man da vet at et stoff er giftig, men ikke hvor giftig, skal det ikke slippes ut. Rett og slett. Naturmangfoldloven skal vistnok veie tungt når man fatter vedtak som kan få miljøkonsekvenser. Store utslipp av Magnafloc 1707 er lik potensielt store miljøkonsekvenser. Likevel tillates giftutslipp.

Klif har vist at de ønsker å legge til rette for industrien. Det er bra, men ikke når industrien går på bekostning av et sårt presset naturmangfold. Man må lære å sette pris på naturen man har. For den har en pris. Laksen i Bøkfjorden er en verdiful naturressurs. Den tiltrekker seg turister og sportsfiskere som legger igjen mye penger til Sør-Varanger. Laksen er en evig ressurs hvis man forvalter den riktig. Bøkfjorden fikk status Nasjonal Laksefjord for å bevare laksen som holder til der. Men det nytter ikke med tiltak i Bøkfjorden når man samtidig tillater giftutslipp.

Magnafloc 1707 er et skummelt navn på et skummelt stoff. Sydvaranger Gruve AS hadde lov til å slippe ut Magnafloc155, men så seg nødt til å slippe ut stoff nummer 1707. Hadde forskjellen kun vært i tallene ville det kanskje ikke vært så ille. Men forskjellen er mye større. Magnafloc 1707 er påvist mye verre for artene i Bøkfjorden enn Mangafloc 155. Det er akutt farlig for levende organismer. Og når man vet ikke hvilke konsekvenser det har over sikt i en fjord, kan man ikke tillate å slippe det ut.

Så langt tenker ikke Klif, som har ansvaret for å hindre forurensing. Det gjør de ikke i Bøkfjorden. Der tillater de, og endrer sine vedtekter for å gjøre det. En skitten sak. Ikke bare for Klif, men mest for fjorden og fisken. Nei til gift, sier vi. La oss heller redde resten!

Etter en liten pause der vi har jobbet på spreng for å holde Lofoten, Vesterålen og Senja oljefritt, er Redd Resten-bloggen nå tilbake. Med en av vår tids største miljøseire ferskt i minne er vi mer motivert enn noensinne for å redde resten. Behovet for en blogg om naturvern er fortsatt tilstede, naturen er fortsatt trua og mange naturvernere har fortsatt stor skrivelyst. Tapet av naturmangfold er dramatisk, både ute i verden og her i Norge. Den verdifulle og særegne naturen vår gir fantastiske naturopplevelser og kan, om den blir spart for miljøgifter, hogst og utbygging, danne grunnlaget for et unikt naturmangfold.

En av de store miljøkampene framover vil være kampen for å bevare Førdefjorden; en nasjonal laksefjord med et yrende liv. Førdefjorden er en perle av en fjord i Sogn og Fjordane. Selskapet Nordic Mining ønsker å utvinne rutil i Engebøfjellet, og planlegger å dumpe all steinmassen fra produksjonen rett i fjorden. Et fjorddeponi som det Nordic Mining ønsker seg i Førdefjorden vil føre til utslipp tilsvarende et fire kvadratkilometer stort område og vil heve bunnen i fjorden med 150 meter. Er dette noe vi vil utsette en nasjonal laksefjord for? Vi synes ikke det, og skal jobbe for at Førdefjorden holdes ren!

Fjorder må holdes rene, skog vernes og nye store vassdragsutbygginger stoppes! Med andre ord; Redd resten!

Natur og Ungdoms landsmøte vedtok i januar at kampen for et oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja skal være organisasjonens absolutte hovedsak frem til avgjørelsen fattes rundt påsketider. Dette har gjort at vi som jobber på hovedkontoret er nødt til å prioritere litt annerledes, noe som reduserer kapasiteten til bl.a. å blogge.

Lofoten, Vesterålen og Senja er fantastiske naturområder. I havområdene gyter verdens siste robuste torskebestand, her finner vi verdens største kaldtvannskorallrev og vi finner tusenvis av sjøfugl. Disse områdene vil oljeindustrien ha. I disse områdene vil de pumpe opp litervis med olje. Det kan vi ikke tillate.

Oljevirksomhet eller fisk? Oljevirksomhet eller kutt i klimagassutslipp? Dette valget må regjeringa gjøre, og svaret burde være enkelt. En fornybar fremtid er det Norge trenger, og det er det vi krever regjeringa gir oss. Men frem til de har bestemt seg må alle kluter settes til, og det er det Natur og Ungdom velger å gjøre.

Vi har ikke glemt naturmangfoldet, slettes ikke. Vi jobber fortsatt med både Førdefjorden og Bøkfjorden. Vi følger med på rovdyr og på skogvern. Men vi velger å nedprioritere det å blogge frem til vi har seiret i Lofoten. Vi oppfordrer imidlertid alle til å følge en annen blogg, hvor man kan lese om oljekampen nemlig www.stoppdem.no/blogg og ikke minst www.nu.no. Her finnes informasjon om alt som skjer i Natur og Ungdom, og i kampen for å vinne vår tids viktigste miljøsak – kampen for et oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja.

Bloggaktiviteten vil ta seg opp igjen etter påsketider, så det er bare å glede seg!