Heller ikke denne sommeren svarte til forventningene. Etter tre ferieuker på sjøen sitter man igjen med to alternativer; selge båten eller avfinne seg med at sånn er det bare, både når det gjelder vær og vind, uvettig adferd på sjøen, manglende respekt for fartsgrenser og omtanke overfor andre sjøfarende, overholdelse av promillegrensen etc. etc… Jeg velger det siste alternativet, men jeg nekter plent å tro at det ikke er mulig å gjøre noe med problemene på sjøen!

Det er gledelig at Redningsselskapet har hatt langt færre oppdrag i år sammenlignet med fjoråret. Det var heller ikke mer uvettig adferd enn det man kan forvente når vi får stadig flere uerfarne folk i båt. Jeg ser at noen mener at dette skyldes innføringen av obligatorisk båtførerbevis. I så fall bør det være et godt argument for å innføre obligatorisk båtførerbevis for alle, men så enkelt er det nok ikke. Jeg er nok mer enig med kommunikasjonssjef Ernst Larsen i Redningsselskapet som sa at man får ikke godt sjøvett på kjøpet når man tar båtførerprøven. Båtførerprøven gir bare bedre kunnskaper om navigasjon og lover og regler på sjøen. Sjøvett og godt sjømannskap får man gjennom erfaring og ved å se, lytte og lære…

Manglende respekt for fartsgrenser er en sak med flere sider. Det er i alle fall komplett umulig å overholde fartsgrenser som man ikke vet om og som heller ikke er merket i leden. Seilasen langs vestfoldkysten er et godt eksempel på det. I Tjøme er det innført nye fartsgrenser, men det er det bare lesere av Tønsbergs Blad som vet. Det var ikke et skilt å se på de stedene hvor det er kommet nye fartsgrenser og det er langt mellom skiltene også i de farvannene hvor det har vært fartsgrenser i flere år. Fartsgrensene må også merkes i sjøkartene, slik som i Sverige, men det kan være vanskelig så lenge fartsgrenser forvaltes av kommunene mer eller mindre etter innfallsmetoden. Kystverket må få ansvaret for fastsettelse og merking så snart som mulig!

Hvis vi skal tro politiet og media, er også båtførere med promille et økende problem. Jeg tror tiden er moden for en ny promilledebatt for å finne frem til hensiktsmessige løsninger. Det er vel ingen som er i tvil om at kombinasjonen fart og promille kan være livsfarlig. Det har vi dessverre sett eksempler på. Vi trenger ikke flere slike eksempler!

En fellesnevner for alle problemene på sjøen, det være seg uvettig adferd, fart og promille, er sjøpolitiets manglende tilstedeværelse. Politiet i Vestfold disponerte 4-5 politibåter bare for noen år siden. Denne sommeren hadde de bare en eneste båt som skulle dekke en av de mest trafikkerte kyststrekningene i sesongen. Det betyr at det er større sjanser for å vinne i Lotto enn det er å treffe på en politibåt. Dette er definitivt ikke kritikk mot politiet, som må prioritere i forhold til tilgjengelige ressurser, men det er snart på tide at politikere og myndigheter innser at situasjonen på sjøen, nye lover, regler og bestemmelser krever et kontrollapparat.

Men ellers har sommeren vært rimelig bra og vi har muligheter for mange herlige dager på sjøen frem til båten går i vinteropplag.
God seilas!

Jan H. Syvertsen
Generalsekretær
Kongelig Norsk Båtforbund

Fellesferieidyll fra Ostøen i Indre Oslofjord, en halvtimes seilas fra sentrum. Hvorfor gå ut hele Oslofjorden for å finne sommeridyllen?

Nå er det 5 knops fartsgrense i Sandøsund ved Hvasser, men ikke noe skilt var å se. Så det er det bare lokalkjente som vet…

Her er det ikke bare mangel på sjøvett, men også på alminnelig folkeskikk! Ved siden av denne søppelkontaineren på Hvasser sto det nemlig tre halvfulle kontainere…tro det eller ei!

Det beste man kan si om skipperen på denne skuta var at han var edru. Det kan man ikke si om ungdommene som mer eller mindre ravet rundt på dekk med ølboksen i hånden. Det var ikke noe pent syn, mildt sagt

Godt sjømannskap krever kunnskap og forståelse om båt- og sjøliv. Kunnskapen kan man tilegne seg, og forståelsen kommer med erfaring, mener Jan H. Syvertsen, generalsekretær i Kongelig Norsk Båtforbund. Landkrabber kan også bli gode skippere.

Godt sjømannskap omfatter alt som skal til for å ha et godt båtliv, både for seg selv og andre som ferdes på og ved sjøen. Syvertsen kaller godt sjømannskap for sunt folkevett på sjøen, satt i system.

- Det er tre hovedpunkter man skal følge, for å utvise godt sjømannskap:

• Ta ditt skipperansvar. Ifølge sjøloven har båtfører ansvar for både fartøyets og besetningens sikkerhet. Skipperansvaret er både et juridisk ansvar, og et ansvar som følge av godt sjømannskap.
• Sett deg inn i lover og regler for adferd på sjøen. Du må kunne lese og forstå sjøkart, og kjenne til sjøveisreglene, spesielt vikepliktsreglene.
• Vis omtanke og hensyn til andre sjøfarere – spesielt de ”myke” trafikantene: padlere, roere, joller og folk som fisker. Vær bevisst hvordan din adferd påvirker andre på sjøen, forteller Syvertsen.

Skipperansvar
Skipperansvaret innebærer først og fremst ansvaret for at fartøyet er i sjødyktig stand og er utstyrt for den seilasen som fartøyet er konstruert for. Ansvaret for besetningens sikkerhet omfatter blant annet å sørge for at det er godkjent rednings- og flyteutstyr til alle om bord, og å respektere promillegrensen. Skipperansvaret omfatter også å unngå å forurense miljøet.

Sjøkart og vikepliktsregler
- Å kunne lese og forstå sjøkart og merking på sjøen er avgjørende for en trygg og trivelig båttur, sier Syvertsen. Sjøkart viser vanndybde, detaljer ved kystlinjen, navigasjonsmerker, tidevannsinformasjon, havner og fartsgrenser.
- Likeledes er det avgjørende at alle som ferdes på sjøen kjenner og følger vikepliktsreglene. Du må vite når du har vikeplikt, og hvordan du forholder deg i vikepliktssituasjoner, fortsetter Syvertsen.

Det er ikke et par generelle regler som i veitrafikken. Vikepliktsreglene på sjøen er ganske omfattende og krever at båtføreren har de nødvendige kunnskaper om regelverket. Generelt kan man si at vikeplikten gjelder for alle fartøyer som kommer på kryssende kurs fra styrbord (høyre). Motorbåter har generell vikeplikt for seilbåter under seil, men ikke hvis seilbåten bruker motor. I så fall er seilbåten å anse som et motordrevet fartøy. I følge sjøveisreglene har fritidsbåter vikeplikt for nyttetrafikken i havneområder og når nyttetrafikken har begrensede manøvreringsmuligheter, men selv i ”rom sjø” bør regelen være at fritidsbåter holder godt klar av nyttetrafikken.

Omtanke og hensyn
- Å ha omtanke for og vise hensyn til andre på sjøen går for eksempel ut på å redusere hekkbølgene dine når du passerer andre, sier Syvertsen. Han påpeker at vi skal være spesielt oppmerksomme overfor mindre båter, kajakker, badende og fortøyde båter.

Ved å utvise godt sjømannskap unngår man både farlige og pinlige situasjoner. – Det er mange nå som kjøper en stor båt som sin første. Kombinasjonen stor båt, høy fart og liten kunnskap og erfaring gjør dette til en risikosport, mener Syvertsen. Ved kai eller i uthavn ser man gjerne på farten hvilke båtførere som er uerfarne. – Slå ned på farta, vi har det aldri så travelt at vi ikke kan ta hensyn, sier Syvertsen. Som legger til at cowboyer hører hjemme på hester, ikke på sjøen.

Syverts-grunna
Å gå på grunn er dårlig sjømannskap. Derfor er nettopp dét Syvertsens mest pinlige øyeblikk i egen båt. Den erfarne skipperen Syvertsen, som er brennende opptatt av godt sjømannskap og sikkerhet på sjøen, gikk på grunn et sted han burde ha sjekket kartet på forhånd. Fortsatt litt beskjemmet, men med selvironi forteller han at ryktene sier at stedet nå kalles ”Syverts-grunna”. – Men det var en nyttig påminnelse om å sjekke kartet under seilasen, også i farvann hvor du tror at du er godt kjent, understreker Syvertsen.

Syvertsen ser det som en selvfølge at båtfører er bevisst sitt ansvar også når det gjelder alkohol. Godt sjømannskap krever en klar hjerne. I tillegg ligger det i skipperansvaret å tenke på passasjerenes sikkerhet. Overdrevent alkoholbruk er uakseptabelt i en båt under fart. – Om bord i båt er ikke fulle folk bare ubehagelige, de er også en sikkerhetsrisiko som kan få fatale konsekvenser, sier Syvertsen.

Av Trude Gaare og Morten Brakestad (foto)

Intervjuet ble første gang publisert i Klar for sjøen-magasinet 2009.

Statistikken over omkomne ved bruk av fritidsfartøy ser svært annerledes ut enn tidligere år. Hele 75 prosent av ulykkene skyldes kantring av små fartøy. De aller fleste ville ha overlevd dersom de hadde brukt flytevest. Les hele "nyhetssaken ":http://www.sjofartsdir.no/no/Aktuelt/Kantring-med-smabat-har-tatt-flest-liv/ fra Sjøfartsdirektoratet.

Visste du at Klar for sjøen-kampanjen har samlet uthavner mellom Farsund og Halden? Du kan få de på din iPhone eller bruke kartet på kampanjesiden. Finn din egne lune vik i sommer.

Delta i vår høyst uformelle meningsmåling, som viser tydelige tegn på solstikk.

Tre kampanjepartnere var på plass da Kjerknesvågen kai og båtforening og Nordøy hornmusikk arrangerte det 26. båttreffet sist helg. Jeg dro av gårde for å se nærmere på hvordan politiet, Kystvakten og Redningsselskapet jobber for sjøsikkerhet, edru båtføring og Klar for sjøen-kampanjen. Det ble en lærerik, spennende og nydelig sommerhelg i Nord-Trøndelag!

Fredag 2. juli kom sommeren for alvor til Inderøya. Politiførstebetjent Torkil Beistad fra Verran lensmannskontor og jeg ble innlosjert om bord i kystvaktskipet Njord, som lå ankret opp utenfor Kjerknesvågen. Første punkt på agendaen var et møte med arrangørene og skipsskjef på KV Njord, Kenneth Dahl. De hadde løpende dialog om sikkerhet rundt arrangementet, og vi fikk innblikk i det tettpakkede programmet. De ventet ca 180 tilreisende båter og 4-5000 mennesker.

Fire hundre kilo filet og 1500 fishburgere
Båttreffet legger sin stolthet i den lange tradisjonen med salg av egenfisket sjømat og lokal musikk. I år feires dessuten Jekta Paulines 150 års-dag. Fishburgeren er en populær lokal spesialitet (veldig god!), som det lørdag kveld hadde blitt solgt over 1500 stykker av. Bacalaoen skal også være fortreffelig, men den våget jeg meg ikke på.

Promillestrenge quiz’ere
Lørdag rigget vi oss til med stand sammen med Redningsselskapet. Her var to frivillige sammen med Karl Ivar Fossmo fra distriktskontoret, en dreven kar i Klar for sjøen-sammenheng. De ble overfalt av ivrige unger som hadde kjørt Eliasbåt og fikk sine Eliasskipper-knapper, og som lett overtalte foreldre og besteforeldre til å kjøpe en Elias i lekestørrelse. På den andre siden byttet Beistad og jeg på med menige fra Kystvakten. Vi snakket med ungdom og voksne om sjøvett, minstemål for fisk, båtførerprøven, promille og mange tok Klar for sjøen-quizen. Vanntette bager var ettertraktet førstepremie og lakrisbåter en trøstepremie som vakte humring og smil. Svært mange hadde alt rett. De som fikk lakrisbåter gjorde det som regel fordi de trodde promillegrensen på sjøen er 0,2 eller 0,5. ”Det burde egentlig være null-grense på sjøen” – var det flere som sa til meg. Standen var godt besøkt hele dagen (og takk for fin plassering). Innimellom snek jeg meg under markisa til Redningsselskapet (de er rutinerte på dette), det var glohett i solsteika.

Hjertet i halsen og sirenen i øret
Da redningsskøyta UNI, lettbåten til Kystvakten og Røde Kors demonstrerte redningsøvelse, fikk jeg kremplass på flybridgen på redningsskøyta. Jeg var ikke i veien for redningsmannskapet, og jeg sto høyt og fint for å ta bilder. Da beskjeden om to mann i sjøen kom over VHF’en, satte skøyta opp farta og sirenen – rett ved mitt venstre øre. Jeg skvatt så fælt at jeg nesten ramla av – det ble ikke tatt bilder før vi kom fram til menig Høyland som lå og duppet i overlevelsesdrakten! Begge de ”forulykkede” ble kyndig plukket opp av sjøen og levert Røde Kors som sto klare på brygga. Til stor applaus fra det tallrike publikummet.

Ingen over, bare én ved siden
De varme kveldene ble tilbragt i lettbåten til Kystvakten. Beistad og løytnant Wallem gjennomførte promillekontroller både fredag og lørdag kveld og natt. Nær alle båtførere på vei inn eller ut ble bedt om å blåse. Det var overraskende hyggelige timer. Alle som ble stoppet smilte og lo og utvekslet båttreff-historier med oss, selv om de ble stoppet flere ganger. Føreren i et utdrikningslag var like edru på vei hjem, som da vi sjekket han på vei inn. Den unge mannen med svigerfars skjærgårdsjeep høstet mye latter i familien da han ble stoppet for fjerde gang. Kun én fører fikk en advarsel med på veien hjem, han hadde 0,6 i promille. Av 43 kontrollerte blåste to til 0,3 og en til 0,14. Beistad var veldig fornøyd med dette. Det var første gang på seks år at ingen hadde mer promille enn den tillatte grensen på 0,8. Han anser det for å være et resultat av en tydelig tilstedeværelse de siste årene. I tillegg hadde alle påkrevd flyteutstyr, lanterner og båtførerbevis. Jeg tar det som et tegn på gode utsikter for en trygg og trivelig båtsommer.

Det var en prosjektleder proppfull av inntrykk, inspirasjon og sommerfølelse som dro hjem søndag. Jeg er imponert over innsatsen kampanjepartnerne legger inn i vårt felles arbeid for sjøsikkerhet og kampanjens arbeid for edru båtførere!

Bildeserie med 16 bilder — bla ved å trykke på pilene

Arrangementet i Honningsvåg 15. juni var fantastisk. Rundt 300 barn og unge var innom Redningsselskapets arrangement.

Ordfører hadde byttet ut kjede med redningsvest og holdt en flott tale om sjøsikkerhet.

I tillegg leste Anne Haug fra Kvinnefiskarlaget et dikt fra ei dame som mistet mannen sin på havet. Diktet ble skrevet da søk etter mannen var igangsatt.
Etterpå dro Ordfører Kristina Hansen og Anne Haug ut med Redningsskøyta “Reidar von Koss” for å legge blomsterkrans på sjøen.

Kystverket, Helikopterservice, Losbåtene og Museet var også tilstede.

Hilsen Redningsselskapet Finnmark

Kari Lene Olsen
Sjøvett- og opplæringsansvarlig