Christian Holstad Lilleng har ambisjoner for fler enn seg selv, sin familie og sine venner. Han har ambisjoner for hele Råde, og for dem som er glade i sitt nærmiljø.

Han kunne ha valgt den enkle vei, meldt seg inn i ambisjonsløse AP, kranglete FRP, eller erkekonservative Høyre. Istedet valgte han norges eldste og eneste liberale parti. Partiet uten særinteresser, som ikke opptrer som løpegutt for hverken kapitalen, eller fagforeninger.

Christians ståpåvilje og engajsement for idrett, samfunn og lokaldemokrati har blit lagt merke til. Han er en god samfunnsdebatant, han har politisk teft og ser muligheter der andre politikere for lengst har møtt veggen.

Jeg anbefaler Christian på det varmeste som ordførerkandidat.

Lykke til med valget

Hei
I min blogg eller sone er det mange som skriver om ting som angår fler enn ett geografisk område. Jeg har sett at på rikspolitisk sone kan man feste flere nåler. Hvordan kan jeg få den samme muligheten på min egen sone?

VenstreMikkel

I flere omganger har jeg prøvd å få Aksel Hagen i tale om hans syn på drap og tortur av opposisjonelle i sosialistiske land på hans egen blogg.

Han nekter å svare, noe som bekymrer meg da SV og Aksel Hagen er varme tilhengere av å støtte regimet i Cuba og Venezuela. Aksel Hagen mener at han har er brennende hjerte for menneskerettigheter, det håper jeg virkelig, men hvor ekte er engasjementet? Når skal Aksel Hagen og SV begynne å bry seg om de som er undertrykket, og som blir utsatt for tortur og drap i Cuba og Venezuela? Når skal Aksel Hagen summe seg til å kritisere et sosialistisk regime? Jeg har stilt ham dette spørsmålet mange ganger, kun tausheten fra Hagen er øredøvende! Hvordan skal vi tolke dette? Et politisk parti og en stortingsrepresentant som har en så tilfeldig og lite konsistent tilnærming til brudd på menneskerettigheter kan vi ikke akseptere! Jeg mener at alle i Oppland nå har krav på å vite om Aksel Hagen som stortingsrepresentant, for et parti i regjering støtter brudd på menneskerettigheter. Jeg ser frem til at Aksel Hagen kan forklare sitt syn på tortur, forfølgelse og drap på opposisjonelle i de totalitære sosialistiske regimene i verden som SV og Hagen ser opp til, land som blant annet Cuba og Venezuela.

Hvordan stiller Hagen seg til at unge bloggere i Cuba som er lei av diktaturet blir fengslet, torturert og trakassert? Mener Aksel Hagen at unge bloggere i Cuba ikke har krav på samme humane og liberale rettigheter norsk ungdom har? Mener Aksel Hagen det er greit at engasjerte unge kvinner som Yoani Sanchez (en av de mest kjente Cubanske opposisjonelle bloggere) ikke skal ha rett til å ytre seg mot et sosialistisk styre? Om Hagen støtter Cuba like varmt som andre i SV har han vist sitt sanne jeg.

Mener Aksel Hagen at det er helt greit for Hugo Chavez å forandre grunnloven slik at det er forbudt å kritisere ham og makthaverne? Syns Aksel Hagen at situasjonen i Venezuela slik det utvikler seg nå er akesptabelt? Det kan etter min oppfatning virke slik, da han og SV fornekter hva som skjer, det eneste svar vi får fra den kanten er stillhet, en pinlig stillhet.
Støøter Aksel hagen fengslingen av The Caracas Nine ?

Her er noen linker dere kan se på.
Lurte Forsker

Det snakkes mye om jordbruk og fremtiden til norske bønder. Jeg er redd mye av diskusjonen er tilsmusset av mye støy og noe grunn retorikk, og ikke minst analyse. Det er lett å mene mye om bønder og hvor mye eller lite de skal tjene, eller produserer. Det er veldig mange som uttaler seg som kun ser på jordbruk med merkantile øyne, i rene BI og økonom stil. Det er selvfølgelig viktig med økonomi, og være opptatt av konkurranse, og ja om vi kun skal bruke økonomi som utgangspunkt vil vi fort se at det ikke lønner seg for noen bønder i noen land å produsere mat. Det er langt mer profitabelt å megle, leve av kurtasje, danse rundt gullkalven og skumme kremen av de nye pengene som trykkes hele tiden.
Det er få som snakker om de fire viktige faktorer som ikke omhandler økonomi, men som er vel så viktige.

1.Økologi/naturens bæreevne.
2.Real verdiskaping.
3. kunnskap om jordbruk herunder miljø.
4.Mat sikkerhet ved krise.

1. For å begynne med økologi og bæreevne. Naturen gir oss mye, og vi har virkelig klart å presse mye ut av jorden, modernisere og rasjonalisere jordbruket på et fantastisk vis. Men en gyllen regel som vi glemmer er at ingenting kan presses til all evighet. Vi begynner nå å se at grunnvannet forsvinner, tungt jordbruksutstyr komprimerer jorden så hardt at vannet ikke synker igjennom, og tar heller ikke med seg viktig næringssalter og annet viktig som finnes i gjødsel med seg ned i bakken. I tilegg sprøytes det veldig hardt, og dette fører også til ubalanse i naturen. Vi glemmer for eksempel hvor viktig bier, humler og veps er for å spre pollen og befrukte planter. Vi spøryter for å bli kvitt skadedyr, og ender opp medå ta livet av noen hjørnesteiner i naturen. Jeg kunne skrevet flere sider om økologien (da mener jeg ikke økologisk landbruk men naturens kompliserte og sammensatte struktur). Vi kan presse mer ut av jorden, men til slutt tipper vi over kanten. Jeg vil minne om at Sahara, og områdene rundt Irak, og Iran var de mest fruktaber i verden for noen tusen år siden. Dette var verdens matkammer, og ble drevet hardt og effektivt. Grunnvannet ble punpet opp, elver ble lagt tørre og resultatet kom gradvis som ørken. Dette skjer i Europa i dag, og på sikt vil det føre til en kjedelig situasjon for Europa. Jeg kunne skrevet mye mer, men jeg setter i gang tankeprosessen for deg nå.

2. Real verdiskaping er også en del av jordbruket vi ikke snakker mye om i disse dager. Når bankene får 350 milliarder nye kroner i krisepakke som de kan gange med ti, ved å låne ut på nytt, 3500 milliarder kroner i samfunnet sier det seg selv at børsen går opp, og at det blir en økning i ”berdiene”. Men om vi ser på real verdiskaping og produksjon skapes det ikke verdier for det tilsvarende kredittekspansjonen utgjør. Det eneste som øker i verdi er den knøttlille leiligheten på Gruneløkka, eiendom generelt etc etc. Som igjen fører til lønnspress og inflasjon, samtidig som real verdiskaping ikke øker. Beviset ser vi i jordbruket som har virkelig effektivisert seg, nærmest revlusjonerende de siste 50 årene.
I følge Norsk Institutt for Landbruks Forskning; (NILF) har kjøttproduksjonen de siste 20 årene økt med 60 prosent! Samtidig er antall gardsbruk halvert og inntektene til bøndene redusert med 35 prosent. Da har NILF justert for inflasjon og konjukturer. Det vil si at en bonde i dag produserer mer kjøtt, langt billigere og mer effektiv, samtidig som han tjener mindre per kilo kjøtt enn før. Samtidig som du spiser billig og nyter godt av den absurde situasjonen.
I 1989 fikk bonden 2.93 kroner literen for melk, i 2009 får bonden 4.06 kroner per liter. Justert for inflasjon får bonden 12 prosent mindre betalt per liter melk i 2009 enn i 1989. Da har jeg heller ikke tatt med økningen i alle de andre utgiftene som bonden blir pålagt av et reguleringskåt Mattilsyn og offentlig forvaltning, samt prisøkning generelt på drivstoff, strøm osv.
Gjelden har økt fra 70 prosent til over 120 prosent av de totale produksjoninntektene de siste ti årene. De siste femten årene har kjøttproduksjonen økt i snitt med 102 prosent per årsverk, mens gjelden har økt med 125 prosent. Kostnadene har økt med om lag 60 prosent, og inntektene har økt med ni prosent.

Det vil si at real verdiskaping har økt betydelig, men klarer ikke å holde tritt med den ”falske” verdiskapingen de nye pengene representerer, eller inflasjon som jeg vil kalle det. Ja selvfølgelig klarer ikke Norges bønder å klemme ut flere produkter i samme tempo som bankene haier ut mer kreditt i markedet som fører til bobler og finanskriser. Det er beskjedent lite kritikk av denne systematiske torpederingen av real verdiskaping som skjer daglig. Derfor er må det bli slutt på økonomenes, og andres sutring over at bønder i Norge ikke er flinke nok. Bønder i Europa, og alle andre steder i verden har samme problem. De klarer ikke å klemme ut mer produkter for å matche inflasjonen, eller verdiskapingen blåsnippene kaller det.

Det samme gjelder for mye annet arbeidsintensiv industri. En digresjon er Kina, der befolkningen i byer nå ikke vil jobbe for slavelønn på fabrikkene, dermed må fabrikkene rekrutre folk fra landsbygda. Ja vi lever godt, og vi kjøper billig fordi noen ikke får betalt for den jobben de gjør, det være seg norske bøndner, eller barnearbeidere i Kina eller Bangladesh, for den saks skyld vinbønder i Sør Afrika.

4. Kunnskap. Det er ganske trist å se økonomer som knapt nok klarer å holde liv i en potteplante snakke om landbruk med en største selvfølgelighet. Landbruk er ekstremt komplekst, og det skal mye kunnskap til for å drive en gård. Om økonomene hadde visst hva det vil si å drive med landbruk hadde de klappet igjen for lengst er jeg sikker på, de hadde blitt flaue over sin egen uvitenhet. Den kunnskapen forsvinner raskere enn vi aner, da gjennomsnittsalderen i Landbruket er faretruende høy. Det er selvfølgelig ingen som vil ta over en gård og drive med en jobb som man ikke får betalt for. Det er mye lettere å jobbe i stat eller kommune, som frisør, eller som politiker, økonom eller andre ting der liten innsats av arbeid gir sikker, god, inntekt med super pensjon, fri hver helg, lange ferier, og ni til fire. Ja selvfølelig il alle ha en slik jobb, men hvem skal lage maten?
I det øyeblikket kunnskapen om å drive effektivt og godt jordbruk forsvinner er informasjonen tapt på mange måter. For en økonom, eller noen andre kan ikke bare lese seg til det, jordbruk er noe som man må ha inn med morsmelken mer eller mindre bokstavelig talt. Husk at det er stor forskjell mellom teori og praksis, og landbruk er mye praksis, mye teori som kun fungerer med erfaring. Vi er nødt til å holde kunnskapen i live, ikke bare i Norge men over alt, slik at vi kan produsere mat til en stadig voksende verdensbefolkning.

4. Krise og matsikkerhet. Det er litt komisk når diskusjonen med økonomene begynner. Nei om det blir krise, og lite korn så kjøper vi bare inn kornet fra noen andre. Hele poenget med en krise, la oss si global krise er at det ikke er noe korn å kjøpe. Det lille som produseres må benyttes som såkorn til neste år. (se kommunismen og hva som skjedde da kommunistene tok alt kornet fra bøndene i 1918) det betyr at det lille som er igjen av overskudds korn vil bli benyttet av det landet som produserer det. Jeg ser ikke for meg at et lands myndigheter vil bytte vekk mat fra en befolkning som sulter, mot penger. Blåsnippen repliserte eplekjekt, ja men vi har Olje, og den må de jo ha. Ja vi har Olje, og det er det ganske mange andre som har også, ikke minst gass som raskt kan gjøres om til GTL, pluss mye annet alternativt. Jeg er redd at vi i Norge ikke sitter med det sterkeste forhandlingskortet ved en krise, da real verdiskaping er det eneste som teller og seddelpressen til Norges Bankt kun trykker papir med mase fine farger og nuller bak. Det betyr i bunn og grunn at vi kan komme i en situasjon der det selvfølgelig vil være handel med varer, for det er alltid noe overskuddsproduksjon, men om vi også kan produsere maksimalt her hjemme vil kanskje rasjoneringskortene ikke bli tatt i bruk. Jeg lurer på om økonomene er villige til å betale for maten om det blir mangelvare. Pris og etterspørsels kurven vil jo til de grader gå i bondens retning. Men jeg er redd at alle verdens bønder vil bli pisket til å produsere mer mat, og få enda mindre betalt om en krise oppstår. Bonden må jo trå til for nasjonens beste, vil sikkert økonomene si.

Jeg kunne ha skrevet mer, men dette holder i denne omgang. Jeg øsnker å runde av med noen tanler på si av de fire punktene jeg mener er kjernen i landbruket, men som ikke blir med i den absurde debatten.

Det er som jeg har nevnt flere ting enn bare børs og økonomi som skal til for å få mat på bordet. Landbruk er et ekstremt komplekst saksfelt. Jeg tror derfor at den del som hetser bønder, særlig de kaffelatte drikkende asfaltsliterne heller burde komme seg ut på en gård en ukes tid. Stå opp klokken halv seks om morgenen og jobbe til ti elleve om kvelden for 45 kroner timen og på den måten få landbruket virkelig under huden. Jeg tror de hadde lengtet etter kaffe latten sin raskt, men jeg er også sikker på at de etter en ukes tid hadde begynt å verdsette den maten og de produktene de slet for mer enn i dag, og hadde innsett at real verdiskaping er meget tilfredstillende å være med på. Når mine naboer ser utover jordet om kvelden, sparker i grusen og mumler fornøyd til seg selv vet jeg at den følelsen de har i seg er en god følelse. En følelse at de har skapt noe, noe ekte. Denne følelsen mangler i samfunnet i dag, den følelsen mangler fordi det skapes så mye mer papir og ”service” enn real verdier. Arkitekter, byggningsarbeidere og alle de som gjør et synlig dagsverk har denne gode følelsen i seg om kvelden, og der er stolte av jobben sin selv om de ikke får betalt så mye i kroner og øre. Samtidig vet jeg alt for godt med min bakgrunn fra Oslo om alle de som krangler over bonusen sin på 8 millioner ikke har den samme lykkefølesen, og føler seg tomme. Mange har klaget sin nød, og jeg ser det ikke bare i Oslo, men i LA, London, Munchen og andre storbyer med mye penger og finans. Som sagt, real verdiskaping er det få personer som er forunt, jeg vil si et prvilegium, et dårlig betalt privilegium. Da det er penger vi lever av og for sier det seg selv at verdien av real verdiskaping ikke er noe å hige etter i så måte. Det handler til slutt om en verdidebatt, om hvilke verdier vi setter pris på. Jeg er ikke imot finans, jeg er ikke imot alle de yrkene som ikke driver med realverdiskaping. Jeg driver i servicebransjen selv, så der stiler jeg dårlig. Det eneste jeg etterlyser er en bevisstgjøring, en anerkjennelse av at vi må sette pris på real verdiskaping, og være villige til å vise denne annerkjennelsen ved å betale for den. Alle deler av samfunnet er viktig, og det er så mange små og store oppgaver som må til for å drive landet rundt. Er det ikke på tide å verdsette den funksjonen som tross alt produserer det vi spiser? Hva med en nasjonal kampanje? Gi bonden fri der vi sender bønder på en velfortjent fire ukers ferie, mens samfunnet gjør en dugnad kunne vært noe. Jeg er redd at denne dugnaden hadde kjørt landbruket rett i grøfta på fire uker, og ødelagt langt mer enn hjulpet, da kunnskapen, kompetansen og ikke minst innsatsviljen hadde vært helt fraværende i den norske, om ikke hele Europas befolkning. Jeg tror det er best at bonden tar seg av gården, økonomene tar seg av finansen, presten tar seg av sin meninghet og alle gjør det de kan best. Så betaler vi heller prisen det koster å leve, og ha mat i magen hver dag.

Til dere andre som ikke hetser bønder, men som har en forståelse av at det er noe mer ved landbruk enn bare kroner og øre burde gjøre det samme, og ta en ukes jobb på en gård. Dere burde ta parti med en arbeidsgruppe som er lavtlønnet, overarbeidet, hetset, latterliggjort og utslitte.

Økonomer snakker om å prise kompetanse høyt, om det er noe i disse flosklene er det kanskje på tide å betale for den når man kjøper et kompetanseprodukt fra en norsk, eller utenlandsk bonde.

Gleder meg til noen innspill på denne, dette kan jo bli artigt….

Hei allesammen.

I løpet av sommeren ønsker jeg å reise rundt i Oppland og stifte bekjentskap med så mange som mulig, med hovedvekt på dere som jobber i primær næringen. (landbruk men også leverandører til prmærnæring og dere som er knyttet til dette)

Personlig syns jeg Venstre har litt igjen på landbrukspolitikken, men vi er på god vei. Jeg ønsker ikke å verve, eller overtale noen til å stemme Venstre, men jeg vil veldig gjerne lære, og få høre hva som rører seg rundt Venstre, og næringen generellt. Dere kan også se på min blogg her inne, eller gå til www.venstremikkel.no for mer informasjon om hva jeg driver med. Jeg håper på at noen melder seg.

hjertligse

Mikkel Dobloug
Nesteleder Oppland Venstre.
VenstreMikkel

Nå som vi er inn epå en debatt om personsjikane og mange mener at jeg driver med dette, er det betimelig å legge ut noen brev som Ordføreren i Sør-Fron har skrevet til GD. det er helt tydelig at maktpersoner i Gudbrandsdalen ikke tåler at man stiller spørsmål, eller retter søkelyset mot dem.

Orfører i AP Aksel Eng sutrer og sipper til redaktøren i GD for at han ikke får særbehandling, (merk positiv AP propaganda)og at hver gang GD skriver kritisk om han som ordfører, som tross alt bevilger seg selv 100.000 kroner av dine og mine skattepenger, driver med person sjikane. Dette er veirkelig verd å lese!! Nå kan dere se hvem som dere velger til å lede kommunen for dere. Jeg foreslår at Aksel Eng begynner i Posten, eller kjører skolebussen om han ikke vil være i media.

Det er tydelig at denne dalen er full av hårsåre småkonger som nå må forberede seg på opplysningstidens tilbakekomst. Kos dere med de patetiske mailene, og kos dere med det flotte svaret fra GD. Lykke til :)

Link til de" hysteriske brevene fra ordføreren i Sør Fron.":http://venstremikkel.wordpress.com/2010/04/21/personsjikane-sutrete-ordf%C3%B8rere-og-gd-hysterisk-morsomt/

Venstres tuntre er felt, men av de dype sterke røttene kan vi vokse videre. Kort oppsumert er Venstre.

• Vi skal være for anstendighet, og imot populisme. Vi kan ikke styre landet etter kortsiktige følelsesutbrudd og floskler.
• Vi skal være hår i suppa, og irriterende for alle dem som vil styre landet etter prinsippet om uansvarlighet.
• Vi skal ikke være norgesmestere på sløsing av penger, vi vet hva inflasjon er, vi har utdannelse i økonomi og vi skjønner samfunnsøkonomi i motsetning til alle dem som ikke gjør det og mener mye.
• Vi må kjempe for menneskerettigheter, og borgernes rettigheter hver dag, i det store og det små.
• Vi skal gjøre mer for de svakeste i samfunnet inne psykisk helsevern, fattigdom, rusproblematikk osv.
• Vi må kjempe for dem som trenger det mest, og det er småbedrifts eierne som er neglisjert både av AP og Høyresiden, som kun er opptatt av store monopolbedrifter.
• Det skal være en menneskerett å få lov å ønske å skape sitt eget liv, og ha sin egen formell for lykke uten å måtte dilte etter saueflokken.
• Vi må kjempe for miljøet, for vi kan ikke spise eller leve kun av service, varer og tjenester. Vi må puste ren luft, og vi må sørge for å holde oss sunne og friske ved å ha miljøet i fokus i alt vi gjør.
• Vi må kjempe for å bygge forståelse for biologi og mangfold, skjønner du ikke dette har du ingenting i politikken å gjøre.

Sponheim sa at om du ikke har skjønt at naturen alltid vinner, og at naturen er viktigst skal du diskvalifiseres fra utdelingen av maktkortet i utgangspunktet. Dette er veien inn i politikken.

I dag kan vi lese i dagens GD om Øystein Bryde modig, akurat slik jeg ønsker en ansatt/byråkrat. Man skal altid være forsiktig med å drive politikk, men dette vil jeg kalle en type varlsing. En varsling om at nå kan ting gå galt om ikke politikerne ser konsekvensene av sine gode intensjoner.

Politikerne i Lillehammer har en tøff tid foran seg for å få økonomien til å komme i havn, og få endene til å møtes. Jeg tror ingen ønsker å kutte noen steder, men det må kuttes. Det som er bra er at Bryde sier ifra på et tidlig tidspunkt

_- Jeg får håpe det. Man skal jo være lojal overfor arbeidsgiver, men jeg har et lojalitetsansvar også overfor de barn og unge som jeg jobber for, sier han. _

Om direktøren i Jernbaneverket og NSB hadde gjort det samme (varslet og vært tydelige) for 20 år siden, hadde politikerne kunnet forandret kurs. Lydige puddler som logrer og jatter med er kanskje behagelig for politikere, men kan ofte gi alvorlige konsekvenser. Det må sies at dette burde ikke skje for ofte, og heller fikses ved å involvere politikerne i større grad i fremtiden, og om politikerne vender det døve øret til er det bra å si ifra. Innbyggerne har en rett til å vite hva som skjer, og Bryde har faktisk en rett og plikt til å si ifra.

Stå på!

Det siste året har jeg hatt en glede av å jobbe med Thor Halvorsen og en rekke fantastiske personer for å gjenta fjorårets suksess, Oslo Freedom Forum. Det har vært utfordrende, og til tider litt frustrerende, men i all hovedsak veldig spennende og morro. Mitt virke som Director og Co Chairmann for OFF er nå over og jeg ser frem til fortsettelsen. Arbeidet for å fremme menneskeverd og rettigheter i hele verden er en jobb som vi aldri må gi opp. Brudd på menneskets frihet forekommer i mange land, sosialistiske, facistiske, anarkistiske det spiller ingen rolle hvliken ideologi som står bak. Tortur og forfølgelse er det samme udyret uansett hvilket regime som står bak. Jeg er bekymret for situasjonen i Cuba, Venezuela, Zimbamwe, huff jeg kunne holdt på lenge nå. Uansett så er det fritt frem torsdag 29 april i Oslo. Selv om jeg er politisk aktiv i innlandet og arrangementet er i Oslo mener jeg at dette er så universellt at jeg følte jeg ville publisere det her på Mjøsby. Jeg håper mange tar turen innom.

Du kan lese i dagens VG at Danmark innfører poengsystem for innvandrere, og at FRP støtter dette. Systemet skal gi poeng til innvandrere av forskjellig art slik at de blir integrert etc. Når man har oppnådd en viss poengsum kan man få innvilget permanent opphold, og søke statsborgerskap. Jeg har for så vidt ikke så sterke meninger rundt dette systemet da jeg ikke kjenner til hvordan det skal fungere, og om det fungerer. Men når vi først skal snakke om poengsystem og FrP er fan av dette kan jeg jo lansere poengsystem for politikere.

Det burde fungere slik at for å i det hele tatt kunne bli satt opp på en liste ved valget må du ha 5000 politiker poeng eller PP5000 systemet som byråkratene fort vil kalle det. Det kunne vært moro med en debatt rundt hva som skal gi poeng, og hvor mye. Som eksempel: om du har jobbet i en vanlig jobb får du eks 250 poeng, har du gründet en bedrift og skapt arbeidsplasser får du 300 poeng, pluss 25 poeng per arbeidsplass du laget. Jobber du i staten burde du ha litt mindre poeng enn dem som jobber i privat sektor, for det er tross alt et aldri så lite poeng at dem som skaper verdiene i privat sektor besørger lønnen til dem som jobber i statlig sektor. Det er et stort poeng at meglere som ikke skaper verdier, men som kaprer dem burde få minuspoeng, og dem som jobber og lager ting får tilsvarende pluss poeng. Om man har en utdannelse som er uten mål og mening vil det være poengløst å gi poeng for dette. Men man kan også lage direktoratet for poengfordeling, utjevningspoeng, likestillingspoeng slik at dem som er født med noe mellom bena skal ha mindre poeng enn dem som er ført med mugger etc. Du kan få røde poeng, blå poeng, hvite poeng, grønne poeng. De grønne er 1.27% mer verdt enn de hvite for eksempel

Det viktigste og det stedet der man kan få flest poeng er under den avgjørende eksamen. Her venter tusenvis av poeng i premie. Man må avlegge en prøve i samfunsøkonomi og forståelse av hvordan systemet fungerer. Prøve i politisk korrekt snikksnakkeri, og i pølsevev. Der kan du f.eks oppnå maksimalt 3000 poeng, men du kan også ende opp med minus poeng. Som politiker må du holde deg på minimumen PP5000 om du detter under må du gi fra deg plassen til neste mann på listen under perioden. Om du får flere poeng blir du automatisk minister i poengfordelingsdeprattementet.

Poenget mitt er vel at det er lite poeng i å poengtere hva jeg egentlig mener i dette innlegget. Men det kunne jo vært et artig poeng å prøve?

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=587421

Eiendomsskatt i Nord Fron from Christian Mikkel Dobloug on Vimeo.

Til alle dere som skylder på markedsliberalismen som årsak til det som skjer i verden. Les litt her

Årsaken er IKKE markedsliberalismen. Årsaken er politikernes manglende evne til å stagge kredittekspansjon, og lån. Årsaken er at samtlige økonomier i verden har en kredittbasert verdiskapingskjede. Årsaken er Keynes filosofi om å bruke først, og skape etterpå. Årsaken er politikere som styrer verden uten noen som helst kunnskap om økonomi og hvordan mekanismene fungerer. Årsaken er manglende regulering og kontroll med bankene. Åraken er at du og andre skylder på symptonene, ikke årsaken. Ved å lalle seg inn i kritikk av Markedet istedet for å ta ett oppgjør med lånefinansiert økonomi! Ikke minst lånefinansiert velferds stat! Vi kan ikke skape mer velferd enn det som er realverdiskaping i landet. De landene som er hardest rammet er sosialdemokratisk styrt! Et tankekkors. Det er selvfølgelig et untak og det er USA, men det dekker ikke opp for retsen av de skakkjørte statene. Norge er ett unntak pga oljen ene og alene.
Ikke kom drassende med Kina, som er komunistisk styrt, for der har slike som elsker LO noen som helst rettigheter, der får ikke folk betalt for jobben og der henretter man motstandere av systemet. Kina har blitt rikt fordi de IKKE er sosialdemokrater, men totalitært styrt. Så over til virkeligheten der du og jeg befinner meg i dag.

KORTHUSET SOM FALLER…
Dysset ned i en morfinrus av statlig ”omsorg” virker det om at ingen ønsker, eller evner å se hva som skjer rundt oss i disse dager. Den finansielle uroen som nå råder, og med de negative trendene som viser seg i Europa og i USA er det betimelig å stille seg spørsmålet, vil dette påvirke kommunen vår? Svaret er dessverre, JA i aller høyeste grad. Alt henger sammen, og vi kommer ikke til å slippe unna smellen. Finanskrisen er ikke over, den er kun utsatt. Norges Bank ga bankene 350milliarder kroner i krisepakke, det vil si dine pensjonspenger. (politikerne pøste ut penger som ender opp som bonuser fordi de ikke evner og makter eller forstår hva de driver med??) Nå som pengene har blitt brukt opp, har ikke problemene blitt borte.

Boblene er fortsatt bobler, regningen kommer. Ifølge økonomer kan det britiske budsjettunderskuddet i år bli på hele 180 milliarder pund eller nærmere 1.700 milliarder kroner, skriver avisa The Telegraph. Gjeld, gjeld og atter gjeld. Landene i den vestlige verden har ikke bare skyhøy statsgjeld å forholde seg til. Selv om bankene er kjøpt ut, er innbyggerne like gjeldstyngede som de var, hvilket ikke føles bedre etter hvert som arbeidsledigheten øker.

Hva skjer når OptionARM slår til for full kraft – i et USA hvor boligmarkedet allerede ligger med brukket rygg – og arbeidsledigheten (U6) er på 17,3%?, vel da knekker børsene og da forvinner oljefomuen vår i dragsuget. Det blir ikek snakk om urealisert tap, for det er ikke noe å realisere til syvende og sist.

Det bør legges til at Ola Dunk er langt mer forgjeldet enn sine amerikanske slektninger; lurt opp i stry av troen på den stadig ekspanderende velferdsstaten og Terra-Jans hellige evangelium: De inn i evigheten og stratosfæren økende boligpriser. Ola Dunk har heller ikke skjønt verdien av produksjon; utover at man henter fisk i havet og olje under. Foruten strøm i landets fossefall.Troen på at vi alle kan klippe håret på hverandre – eller aller helst jobbe som byråkrater i det offentlige står støpt i folkesjela enn selveste Dovre.

• Oljeproduksjonen i Norge er snart halvert i forhold til toppen/peak oil
• -Gassen vår vil på langt nær oppnå de prisene byråkratene i Finansdepartementet har kalkulert med.
• -De største handelspartnerne våre har skyhøy statsgjeld, og får antakelig lav vekst i årene som kommer.
• -Industrien vil bli utkonkurrert; dels pga rotteracet hvor de vestlige landene ”konkurrerer” om hurtigst mulig devaluering av valutaene sine. Men hovedsakelig fordi arbeidslønningene i Norge er for høye. Her må det sies at myndighetene i sin uendelige visdom har sett problemet; for å senke lønningene har man gått til det skritt å importere nye innbyggere i et halsbrekkende tempo noe jeg er enig i at vi må gjøre, når ingen ønsker moderasjon.

De nye landsmenn jobber hardt, er lite syke og er pliktoppfyllende. Dette går frem i flere rapporter som er lansert i forbindelse med sykelønns bråket. Det er flere årsaker til arbeidsinnvandringen, som er velferdsstatens pyramidable struktur; uten tilstrekkelig oppsparing er den avhengig av en stadig tilstrømming av nye skattytere. FRP må bare legge seg flate, med deres ekspansive budsjetter og manglende vilje til oppofrelse har de kun en ting å gjøre om de skal gjøre livet godt for pensjonister som har krav på plass på sykehjem. Det nytter ikke å stå på den ene siden og hyle om hvor ille det er at 30.000 svensker (innvandrere) jobber i Oslo, i yrker som tydeligvis er for skitne for nordmenn. DeliDeLuca ansatt, servitør, kokk, sykepleiere og alskens vikariater dekkes i større og større grad opp av arbeidsinnvandrere fra tidligere øst Europa, og Sverige.

Om vi ikke har innvandring stopper det norske samfunnet opp. I mens er 600.000 nordmenn utenfor arbeidsmarkedet på attføring, trygd, sykelønn og andre tiltak som suger fellesskapets kasse tom for fremtidige generasjoner.

Kollapsen:

Middelklassen klarer ikke bære statens utgifter. Kombinasjonen av enorm statsgjeld i Eurosonen, manglende likviditet, vaklende banker og en radering av den europeiske middelklassen vil slå hardt utover norge. Stabilitet i samfunnet fordrer en stor middelklasse som har det godt, og som produserer og konsumerer. Nå som statene kollapser blir regningen sendt ned til skattebetalerne, som ikke klarer å dekke inn den enorme statsgjelden. Island er et godt eksempel på dette. Noen sauehoder og noe fiskeskråtter skulle holde liv i en økonomi som oppførte seg som en finansiell supermakt! I land uten en stor middelklasse er det mye sosial uro, ustabilitet og store utfordringer med demokratiet som regel. Det blir en polarisering mellom de som eier alt, og de som ikke har noe. Dette vil igjen føre til en ytreligere negativ spiral av fattigdom og apati.

Vi begynner å se konturene av dette i Spania, Portugal, Hellas og deler av Sør Frankrike. I Norge har vi et byråkrati som er oppsvulmet, overbemannet og inneffektivt. Når skatteinntektene svikter, og staten ikke får inn nok kroner vil staten ha to valg. Øke skattetrykket, som igjen fører til ytterligere nedgang, eller trykke mer penger som fører til en forsterking av den negative trenden vi er inne i.

Eksport:

70% av all eksport fra Norge går til EU sonen som sliter. Arbeidesledigheten øker kraftig, mange tusen mister jobben hver uke. Kjøpekraften er lav, som igjen forsterker nedturen. Euroen har svekket seg, noe som fører til at et allerede overpriset og dyrt market i Norge vil få enda større problemer med å selge varene sine til EU, da forbrukerne der ikke får råd til å kjøpe norsk grunnet for sterk krone. Til syvende og sist vil dette slå inn i realøkonomien her i Norge. Innlandet har hat det tungt i mange år, og sliter med arbeids statistikken. Presset mor euroen, kombinert med alle de ovenforeliggende faktorer vil føre til økende ledighet, også her i Oppland. Skatteingangen til kommunene vil reduseres, samtidig som kravet til kommunale tjenester øker. Prisen på tjenestene vil øke i takt med inflasjonen, og dette vil føre til mye frustrajson blant kommunens innbyggere.

Kommune økonomien i Nord Fron vil bli truffet av den generelle nedgangen, og økningen vi har i gjeld og utgifter vil på et tidspunkt føre til at noen spørsmål må besvares. Er rådmann, politikere og ordfører i kommunen klar over dette? Ser de det som kommer, har de tatt innover seg hva som er i ferd med å skje? Er vi rustet til å møte tiden som kommer? Hvorfor er det ingen som stiller disse spørsmålene? Norge ER i en særstilling. Med vår ufattelige kapital kunne vi valgt annerledes; men gjør det ikke. Vi kunne valgt produksjon framfor forbruk. Vi kunne ha satset hard på å bygge opp et solid næringsliv. Vi kunne brukt pengene på å investere i realproduksjon, hjulpet bønder med å oppgradere sine gardsbruk, rustet opp kystfiskernes evne til å drive fangst, sprøytet inn kapital i forsking og skole.

Vi kunne valgt litt smerte i dag i stedet for mye i morgen. Men gjør det ikke. Min generajsons folkevalte kommer til å få en forferdelig jobb med å rydde opp etter sosialdemokratiets manglende evne til å ta oppgjør med systemfeil. Istedet kommer det håløse kompromisser som ikke løser noe som helst. Dette er vel en av grunnene til at så få ønsker å gå inn i politikken, for de ser hva som kommer. Jeg vet at jeg kommer til å bli mektig upopulær som folkevalgt, men det er viktigere å gjøre de riktige tingene enn å være populær og la verden skure videre på denne måten.

Venstre støttet den forrige SAS-emisjonen. Men nå setter partiet bremsene på og sier nei til å bruke 575 millioner til en ny emisjon.

Borghild Tenden.
- Vi kan ikke ha en situasjon der SAS hvert år kommer til eierne for å be om emisjon for å sikre videre selvstendig drift, sier partiets finanspolitiske talskvinne Borghild Tenden.
Regjeringen må nå ta kontakt med de andre nordiske regjeringene med sikte på at SAS kan inngå fusjon eller strategiske allianser med andre selskaper. Målet må være at staten på sikt kan selge seg helt ut av selskapet, mener hun.
Lufthansa har tidligere ønsket å gå inn på eiersiden i SAS, påpeker Venstre i en pressemelding.
- Ved forrige emisjon var hensikten å sikre statens aksjeverdier både i et kort og mellomlangt perspektiv. Denne begrunnelsen er ikke lenger er holdbar. Med dagens eierstruktur vil selskapets problemer være av mer eller mindre varig karakter, konkluderer Tenden.

Vi står ovenfor enorme utfordringer i fremtiden, utfordringer som også gir oss store muligheter om vi velger å satse nå, og vise vei fram. Fram mot et samfunn der teknologi og forbrukervaner har en klar ide om at det viktigste vi lever for og av er naturen, og jorden vi går på hver dag. Vi har to valg, å fortsette slik vi gjør nå og ta konsekvensen av det, eller å forandre oss og gjøre det lønnsomt for alle, fattig og rik, økonom og bonde, ikke minst for naturen å være klima og miljøkonstruktive.

Fremtidens løsninger innen klima og miljøteknologi, finnes i hodene og hendene på de frie borgere av samfunnet, ikke hos politikere. Venstre innrømmer at politisk vilje ikke alene kan løse klima og miljøproblematikken, det er en oppgave som fellesskapet må gjøre sammen. Det er til syvende og sist næringslivet som skal utvikle, og foredle teknologi som vil gjøre det mulig for landet å eksportere lønnsomme løsninger, som gjør verden til et renere ansvarlig og fremtidsrettet bruk av jorden vi bor på.

Oppland Venstre ønsker at bedrifter som forsker og utvikler produkter som fremmer klima og miljøgevinst skal få gode og stabile vilkår, slik at næringen kan vokse seg stor og robust. På den måten kan vi skifte over fra en oljebasert økonomi, til en ny klimateknologisk økonomi. Oppland Venstre mener at det ligger store muligheter for innlandet, men også hele landet å sette miljøpolitikk ut i næringspraksis. Dette burde skje i tre trin. Investere i ungdommen, i universitet, kunnskap og skole. Gi forutsigbarhet til næringslivet gjennom grønne skatteletter. Aktivt benytte seg av tilskudds ordninger for å omstille allerede eksisterende bedrifter og oppfordre alle dem som har en drøm om å starte sin egen bedrift kan få mulighet til å starte en bedrift som fortrinnsvis satser på klima og miljøteknologiske løsninger.

Nok engang kommer en intetsigende kjedelig, politisk korrekt lakei fra AP og skal mene noe om Sponheim og hans kvalifikasjoner. Sveinung Valle fra Hordaland mener selvfølgelig at han er bedre kvalifisert, jeg skal ikke spekulere i hva denne AP pampen er men hvem er denne Valle? Den eneste kvalifiksajonen jeg kan se så langt er at han har medlemskap i AP, noe som burde kvalifisere ham til en helt annen stilling.

Lars Sponheim har følgende kvalifikasjoner.
Har vært Ordfører i en årrekke og kjenner kommune Norge.
Har sittet på Stortinget i nesten 20 år og kjenner politikken
Lars Sponheim har sittet som statsråd i to regjerigner og kjenner dermed hvordan systemet fungerer fra bunnen av og helt opp.

Som leder for et lite opposisjonsparti kan man ikke være hovmodig og utvise den arrogansen AP viser ovenfor sine egne velgere og flertallet av norges befolkning som faktisk vil ha borgerlig regjering. OECD har påpekt at Norges valgordning er udemokratisk, men det er en annen sak. Poenget er at kjepphøye AP pamper burde roe seg litt ned og innta en noe mer ydmyk holdning i forhold til den makten de forvalter på veiene av mindretallet. Det er trist at du må tilhøre de grå musene som har tøflet rundt i ro og mak i stortingets korridorer tilstrekkelig lenge uten å bli lagt merke til for å kunne bli fylkesmann. Det mener i hvert fall Sveinung Valle kan det virke som. Det sagt lurer jeg på hvorfor makteliten skal tildeles slike posisjoner i det heletatt. Jeg vil ha flere fra privat næringsliv inn i slike stillinger, i og med at Aprbeiderpartie Adelskapet nå er i ferd med å ligne mer og mer hoffet til Ludvig den 14.

Sponheim har vært spissformulert og kontroversiell nettopp for å kunne nå frem i et media der det ikke er så stor plass til de viktige små partiene. Etter at Sponheim har gått av har det ikke vært noen utspill fra Lars, og som fylkesmann har han heller ikke noe behov for å innta en offensiv stilling i politikken. Lars Sponheim er en statsmann, og er antakeligvis overkvalifisert. Jeg vil sammenligne Sponheim med tildigere fylkesmann i Hedmark, Sigbjørn Johnsen. Disse to er tungvektere, og meget skikket til å lede enn en surmulende intetsigende grå, representant for det værste som finnes. De som sklir opp til toppen uten å ha gjort noe annet enn å melde seg inn i ett parti med stor oppslutning