Kredittkort og annen kortsiktig gjeld kan være fristende når pengene ikke strekker til. Men er det virkelig en så god idé som det virker som, da behovet er som størst?

Kredittkort kan være lurt i mange tilfeller, men er du en person med generelt dårlig råd og dårlig økonomistyring, råder jeg deg til å holde deg unna. Dette sies jo overalt, men hva er egentlig farene? Ekstra penger er fint og flott det, helt til det skal betales tilbake, for lånte penger har sin pris. Hva koster egentlig kredittkortet? På penger man låner påløper det renter, og betaler man ikke påløper det enda høyere renter og gjerne mange høye gebyrer. I tillegg er det to begreper som er verdt å merke seg, som det ofte er vanskelig å vite forskjell på, nemlig nominell og effektiv rente.

Nominell rente er den renta banken bestemmer at du skal betale på lånet, for eksempel 3,5% årlig rente. Låner du 10 000 kroner og skal betale tilbake etter et år, betaler du 10 350 kroner. Effektiv rente derimot er det lurt å være oppmerksom på, denne er banken nemlig pliktig til å oppgi. Dette er renten du _faktisk _betaler for de lånte pengene. Denne renten påvirkes kun, og bare kun av etableringsgebyrer, termingebyrer og eventuelle straffegebyrer, som man regner inn som en del av rentekostnaden, fordi dette er hva du faktisk betaler for de lånte pengene. Ofte kan den effektive renten være langt høyere enn den nominelle, så her er det viktig å være oppmerksom på bankens vilkår. Øker antall såkalte “terminer”, øker den effektive renten. Antall terminer er altså antall ganger du skal betale tilbake en sum av pengene til banken.

Selvsagt er det noen fordeler også, men det er bra å være klar over ulempene. Du må ha råd til å betale tilbake når regninga forfaller, ellers er det fort gjort å få betalingsanmerkninger. Det er ikke særlig gøy å ha når man skal søke lån, eller andre ting. Dessuten har det også blitt vanlig å bli kredittsjekket i noen typer jobber. Så, når er det egentlig det kan være lurt å ha et kredittkort på plass? Det ekspertene anbefaler er å bruke kredittkort når du handler på nett, når du bestiller en reise eller når du er på ferie i utlandet. Hvorfor det? Jo, dette er fordi, hvis du skulle bli svindlet er det lettere å sitte igjen med en kredittkortregning du slipper å betale, enn å bli tappet for penger på kontoen din. Dessuten er det slik at med kredittkort vil du ofte få reiseforsikringer på turen.

Så konklusjonen er, føler du at du har orden på din egen økonomi og handler mye på nett eller reiser mye, kan kredittkort være lurt. Men har du dårlig råd, og lite styring på din personlige økonomi, er det best å holde seg langt unna.

Å flytte for seg selv innebærer generelt mange utfordringer, men den mest vesentlige er kanskje å faktisk finne et sted å bo. Hver høst flytter mange tusen unge fra den trygge boligen til mor og far, og mange tenker kanskje ikke på hvor vanskelig (og dyrt) det kan være å finne et ålreit sted å bo til en overkommelig pris. Særlig hvis man skal bo i en storby. Oslo er hovedproblemet, men også i Trondheim, Bergen og de andre store byene er markedet tøft. Selv bor jeg i Oslo og har fulgt boligmarkedet det siste året. Prisene stiger, og standardene synker. På privatmarkedet handler det ikke lenger om å finne den fineste leiligheten med den mest sentrale beliggenheten, det handler om å finne et sted man har faktisk råd til å bo. Og kampen er hard, selv var jeg på et par visninger i fjor vår, og oppmøtet var enormt, det var mange om beinet, og det skulle vise seg at det ikke var en enkel oppgave å få leie en leilighet.

I tillegg til at det er kamp om de få leilighetene som finnes er det dessverre mange useriøse aktører på markedet. Utleiere som ikke holder det de lover, plutselig skal ha i overkant høye depositum inn på sin egen konto, eller ikke vil ha visning på leiligheten. Bud én er nemlig, aldri lei eller kjøp noe usett. Det lønner seg å bruke sunn fornuft når man er på utkikk og være skeptisk om noe virker for godt til å være sant. For min del ble redningen Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus (SIO). Jeg hadde vært tidlig ute og planlagt at jeg ville bo i Oslo, dermed søkte jeg om studentbolig allerede i januar, noe som viste seg å ikke være en måned for sent. I juni fikk jeg tilbud om å flytte inn i en ettroms på en av byens studentbyer til en overkommelig pris, og slapp heldigvis å kjempe på privatmarkedet, dessverre er ikke alle like heldige da det er får studentboliger i forhold til antall studenter.

Mine topptips til dere som skal ut på boligjakt.

- Start jakten tidlig, allerede nå legges boliger ut med oppstart på leiekontrakt i august, skal du ha godbitene lønner det seg å følge med på leieannonser daglig.
- Søk om studentbolig, kanskje ikke de mest attraktive leilighetene, men ålreite priser og mange av boligene har sentral beliggenhet. Her må du være tidlig ute, sentrale områder er det kamp om, og ikke alle får tilbud en gang hver år står flere tusen studenter på ventelister. De fleste studentbyer har egne samskipnader som tilbyr utleie av boliger, sjekk opp dette!
- Vurder kollektiv, kanskje er det flere du kjenner som skal flytte samme sted som deg? Det kan lønne seg å leie sammen med andre, en fireromsleilighet blir ofte billigere delt på tre, en prisen du må betale for en ettromsleilighet. Men vær obs på at det er mange fallgruver, det er viktig at dere har klare grenser og setter opp avtaler for å unngå uenigheter.
- Følg med overalt, du vet aldri hvor drømmeobjektet dukker opp. Følg med på sider som finn.no, zett.no, hybel.no etc. Det finnes mange sider, men det gjelder å være våken for useriøse aktører. Lokalaviser kan også være til hjelp. Bruk også kontaktnettet for alt det er verdt, kanskje har venninnen til tanten din en liten leilighet hun skal leie ut, akkurat der du trenger et sted å bo.

Har du spørsmål om bolig, leiemarked eller lignende, still de i kommentarfeltet og jeg svarer så godt jeg kan.

Nytt år, nye muligheter. Du er kanskje en av de som har et eller annet nyttårsforsett om pengebruken din? Du er utvilsomt ikke alene. Det er ikke lett å få penger i hånden for første gang. Det er mange fristelser, og selvsagt skal man unne seg litt. Men hvordan bruker man pengene best? Og ikke minst, kanskje viktigst av alt, hvordan skaffer man seg penger?

Jeg er ingen ekspert på økonomi og slike ting. Jeg er bare mer opptatt av økonomi enn gjennomsnittet. Min bakgrunn er at jeg for tiden studerer økonomi på høgskolen og som nevnt er interessert i emnet. I perioden fremover vil jeg i denne bloggen komme med tips triks til deg om penger og sånt. Kanskje lurer du på noe om bank, sparing, lån, jobb, eller andre ting? Det er bare å komme med innspill til hva jeg skal skrive om.

Selv har jeg flyttet for meg selv og erfart at ting koster, mange, inkludert meg selv, får en liten vekker når alt skal kjøpes inn. Det er ikke greit når studielånet knapt dekker husleia og litt mat, men det går på et hvis, alt går! Det handler om planlegging og ikke minst at man klarer å skaffe ekstra inntekter gjennom en jobb. Ikke bare gir en jobb deg penger, den gir deg også verdifull arbeidserfaring til senere i livet, skikkelig vinn-vinn der altså. Å få en jobb er ikke lett når man er ung, særlig når man bor i vårt distrikt, jeg snakker av erfaring. Men det er viktig å huske på at det ikke er umulig og det nytter ikke å sitte hjemme og la vær å prøve.

Oppsøk arbeidsgivere, følg med i avisa og på internett, stadig dukker det opp ekstrajobber. I tillegg kan det lønne seg å lage en god CV og ta seg en runde og presentere seg for ulike bedrifter. Det sies at svært få jobber utlyses. Dette kommer nok av at så mange gode kandidater oppsøker bedrifter slik at bedriftene ikke tar seg tid til å lyse ut stillingene. Her gjelder det å bruke venner og kjente for det de er verdt, hold øyne og ører åpne etter jobbmuligheter, og vips så har du kanskje et tilbud.

Veien til en jobb kan være skikkelig vanskelig, det handler om å ha en god søknad og CV som gjør at du blir lagt merke til. Når du har blitt plukket ut gjelder det å gjøre et godt jobbintervju, og vi har vel alle hørt om hvor fælt det er. Selv har jeg vært igjennom et par intervjuer og kan si at det er ikke så ille som det skulle høres ut, bare man bruker vettet og folkeskikken sin, men det er selvsagt litt skummelt.
_
Lurer du på noe om jobb og jobbsøking? Still spørsmålet i kommentarfeltet så skal jeg gjøre mitt beste for å finne svaret!
_

Jeg har bestemt meg, jeg har brukt stemmeretten min. Jeg var svært usikker på hva jeg skulle stemme, og tok vel egentlig ikke besluttelsen 100% før jeg stod bak forhenget i Servicetorget. Siden jeg for tiden bor i Oslo var jeg blant de 1912 menneskene som forhåndsstemte. Litt skummelt, litt voksent, men jeg har gjort min plikt og min rettighet.

Det er et hemmelig valg, så jeg benytter meg av muligheten til å ikke fortelle hva jeg har stemt. Allikevel sitter jeg igjen med noen tanker som jeg ønsker å dele med dere. Dette har vært en valgkamp preget av eldreomsorg og skolepolitikk, ja det er svært viktige saker. Men for min del kunne jeg gjerne ha sett at man hadde snakket om litt andre saker også, arbeidsplasser, boligmarked, litt mer kulturliv osv.. Dette har i løpet av sommeren blitt viktige saker for meg, saker som blir avgjørende for hvorvidt jeg skal komme tilbake til Kongsvinger etter endt utdannelse. Så jeg håper at disse sakene vil stå i fokus senere, dette er tross alt viktige saker for innbyggerrekrutteringen..

Jeg synes kanskje også at enkelte av kommunens “toppolitikere” har vært litt usynlige, vage, mens andre har vært synlige og flinke til å benytte seg av de kanalene som finnes. Selvsagt har dette også påvirket meg, jeg kan jo ikke stemme på et parti jeg ikke har klart å få med meg hva står for. Til sist en liten ting til jeg ønsker å påpeke; Aud Marie Bryn og Øystein Østgaard stilte til nettprat hos Glåmdalen på torsdag. Flott at de stilte opp, men synd at de var så utrolig trege til å svare, at de fikk svart på svært få spørsmål. Håper virkelig ikke alle politikere skriver like sakte på pc. Ikke rart byråkratiet tar tid.

Resten av kvelden skal jeg sitte benket foran tv’n, frykter at jeg er litt sliten på bedriftsøkonomiforelesninga i morgen, men det for stå til. Det er bare valg annethvert år! Jeg har hatt en interessant politisk reise dette året, og har kanskje fått øyenene iallefall litt mer opp for lokalpolitikken. Jeg kommer nok til å holde et øye med lokalpolitikerne i tiden fremover, og kanskje kommer jeg til å kommentere i andre fora. Uansett, dette blir mitt siste innlegg på denne bloggen. Takk for følget på veien mot mitt første valg, det har vært en flott og interessant reise, ha en fin valgnatt!

(Forresten, unnskyld Lasse for at jeg ikke nevnte at Venstre gjorde et godt skolevalg i mitt forrige innlegg, godt jeg har noen til å rette meg. Dere gjorde det bra, gratulerer!)

Helgen gikk ikke som planlagt, og jeg fikk dessverre ikke besøkt noen valgstands på lørdag. Til min gledelige overraskelse fikk vi en konvolutt med brosjyrer fra flere partier. Kjempelurt, det synes jeg dere bør gjøre ved neste valg også. Ikke minst, få med resten av partiene! Da får man servert alt på en gang, får god oversikt og kan sammenligne i sitt eget tempo hjemme. I tillegg til innput på valgstands, og lignende.

Det merkes godt at det er valginnspurt nå. På busstoppen på skolen i dag møtte jeg valgarbeidere fra Sagene ap og sv, som delte ut valgbrosjyrer. Superlurt, slik når man ut til mange! Kanskje ikke samme effekt på busstoppene i Kongsvinger, men genialt i Oslo! Det er viktig å være der folk er. Dessuten er byen tapetsert med valgreklame. I tillegg florer jo nyhetene over av valgstoff og målinger. Mange vil kanskje si det er litt i overkant, og jeg er egentlig litt enig, men det er snart over nå.

Til slutt vil jeg nevne en litt interessant sak, nemlig skolevalg. I disse dager avholder de aller fleste videregående skoler valg. Tradisjonelt har disse blitt sett på som viktige pekere til resultatet av selve valget. Interessant er det å se; Det er Ap, Høyre og Frp som suverent topper de videregående skolene i vårt distrikt, egentlig er det kanskje ikke så rart at det er de største partiene som får mest oppmerksomhet? Allikevel biter jeg merke i en liten ting, og, rett gjerne på meg nå, sånn hvis jeg tar feil. Men dette er en litt interessant tendens. Det ser ut til (i følge resultatene) at studiespesialiserende elever (akademikerne) stemmer Ap, mens yrkesfagelevene (arbeiderne) stemmer Frp. Dette er en veldig grov sammenligning altså. Men, er det ikke tradisjonelt slik at Ap skal appellere til arbeiderklassen, eller har jeg totalt misforstått nå? Hva har skjedd? Mye rart man kan analysere ut av slike målinger altså, men valg er valg, og ingen vet vel egentlig resultatet før stemmene er telt opp. Så det blir håpløst og synse og sanse for mye. Er du nysgjerrig på skolevalgresultatetene så finner du de her: http://www.samfunnsveven.no/.

Lokalvalget er rett rundt hjørnet, politikerne har endelig fått lov til å starte valgkampen. De siste ukene har jeg vært fullt opptatt med studiestart og lesing. Jeg har forlatt hjembyen min, det vanskeliggjør jo selvsagt valgresearchen min. Her i Oslo blir jeg iallefall stadig påminnet om valget, plakater på busstoppene oppfordrer til å stemme, og skilter rundt i byen viser hvor man kan forhåndsstemme, det er nesten ikke til å unngå å oppfatte at valget er i gjære.

Jeg synes det er skikkelig vanskelig, for jeg er av den oppfatning av at alle partiene i utgangspunktet er snille og vil oss godt (nesten). Alle partiene har også ting jeg er uenig i, og ting jeg er enig i. Og jeg veit egentlig ikke helt hvilket politisk ståsted jeg har. I denne mediepåvirkede verdenen vi lever i, vet jeg snart ikke om meningene mine er mine egne. Det er nesten en identitetskrise. Så, nå må jeg reise hjem til helga og besøke valgstandene for å høre hva de vil overtale meg med. Så valgarbeidere, be aware; jeg kommer for å spørre og grave (og få gratis kulepenner)! Dere har all verdens muligheter til å overtale meg og andre uvitende førstegangsvelgere, så jeg håper dere bruker sjansen godt.

Jeg vil forresten oppfordre alle mine medvelgere (spesielt dere unge) til å bruke stemmeretten. Er du ikke hjemme 12. september finnes det ypperlige muligheter til å forhåndsstemme, som bør benyttes. Jeg kom forøvrig over denne artige siden; http://www.stem1209.no/. Spesielt likte jeg den detaljerte guiden http://www.stem1209.no/hvordan-stemmer-jeg. Kanskje denne kan hjelpe meg, og andre litt på veien nærmere det riktige partiet, iallefall til å finne veien til valglokalet, og det er jo en start. Hver stemme er viktig!

Det er vanskelig å blogge om politikk når politikken angripes på en slik måte vi så forrige fredag. Det som hendte landet vårt er ubegripelig å fatte, jeg gråter for ofrene når jeg ser på tv, enda jeg ikke kjente noen direkte. Det gjør vondt, spesielt alle disse unge, flotte og engasjerte menneskene som ble revet så brutalt vekk, bare fordi de trodde på noe, de engasjerte seg. Det gjør inntrykk på en og det er vondt å se.

Norge er et vakkert land, med et vakkert folk. Jeg er stolt av å bo her, og jeg er stolt over hvordan våre statsoverhoder har taklet situasjonen. Nå står vi sammen og viser styrke og kjærlighet til hverandre, landet og byene våre. Det er en styrke ikke alle land har. Vi er et sterkt folk, selv de mest argeste konkurrentene i politikken skjønner at det ikke er tid for politiske diskusjoner eller uenigheter nå, nå skal vi stå sammen og være sterke. Valgkamp skal det bli, bare litt forskøvet, men det kommer til å bli en helt annen valgkamp enn det som nok var planlagt. Mange av de som kanskje skulle være med og fronte lokale valgkamper rundt omkring i landet er borte. Forhåpentligvis støtter folket opp om demokratiet som aldri før og bruker stemmeretten sin, uansett parti. For demokratiet vårt er viktig for oss, vi skal kunne være politisk aktive og allikevel føle oss trygge for voldlige handlinger.

Det har lenge vært et ønske om at Kongsvinger skal bli en studentby, og det forstår jeg godt og jeg støtter det. Studenter medfører mange goder, de lager liv og det vil gi økte inntekter til uteliv, og kanskje også muligheter for flere kafeer og utesteder. Det er jo noe Kongsvinger sårt trenger. Bare det at vi har fått politihøgskole til byen har hjulpet, for vi hadde vel neppe fått en årlig byfest uten.

I dag skrev Glåmdalen at Høgskolen i Hedmark ønsker å legge ned det desentraliserte høgskoletilbudet i Kongsvinger. Men da lurer jeg på hva i alle dager de tenker med? Vi vet jo allerede at det er et stort behov for høgskoleplasser i landet, da høyere utdanning nærmest er en nødvendighet for å få seg enn jobb. Med mindre man har et fagbrev. Det er fler og fler som søker høyere utdanning, og mange får ikke plass. Kanskje noe å tenke på?

Jeg er enig med argumentene til Njål Føsker, at hvis skolen her legges ned vil ikke folk velge å gå på høgskole i Hamar, da er Oslo og Akerhus mer interessant, når man først må flytte. Jeg må innrømme det at jeg neppe hadde valgt å gå på en høgskole i Kongsvinger uansett, mest fordi jeg tror det er sunt å komme seg litt vekk og oppleve nye impulser og steder. Men hvorfor skal vi ikke ha høgskole i Kongsvinger? Videreutdanningsmuligheter hadde heller ikke vært så dumt, slik at vi kan heve kompetanse lokalt i blant annet helsesektor, skolesektor. Det vil dra med seg masse nye innbyggere og mer liv i byen, og det ville blitt satt pris på. Det ville faktisk gjort det mer attraktivt for meg å komme hjem til byen senere. Kongsvinger er jo nærmest tømt for unge mennesker, blant annet fordi det ikke er noe godt utdanningstilbud her.

Jeg synes forøvrig det er noe tull den desentraliseringa kommunen driver med. Hvorfor skal de dra alt mulig opp på rasta? Dra livet ut av byen, bråker det for fælt kanskje for gamle trauste politikere? Skal vi ha en høgskole synes jeg den bør ligge i sentrum, kanskje med tilknytning til Sentrum vgs, rådhuset eller lignende. Kanskje den til og med kunne ligge på stasjonssida og lage litt liv der? I hvert fall ikke langt ute på Rasta. Har gått på skole der selv et halvt år, da Sentrum vgs holdt til der oppe, og jeg foretrekker defintivt den nye beliggenheten.

En by med liv for unge mennesker, et uteliv med flere valgmuligheter og på andre dager en lørdag står på ønskelista mi. Det samme gjør et tilbud om videreutdanning, senere når jeg kommer i jobb. Uten at jeg må flytte eller pendle unødvendig. Får vi noe slikt, så kanskje jeg vurderer å flytte tilbake.

Jeg føler det er på tide å si min mening om kulturkvartalet. Jeg har vel kanskje nevnt det tidligere, men jeg må innrømme at jeg ikke er særlig begeistret for ideen. Jeg mener rett og slett at det er andre ting som bør prioriteres i stedet for å bygge flotte bygg for å lokke innbyggere til byen. Og at det finnes muligheter. Det ser jo heller ikke ut som en vellyket idé da ingen vil drive hotellet som skal være forutsetningen for det nye kulturkvartalet.

Hvorfor ikke ruste opp skolene i stedet, og gi de flotte aulaer, disse kan jo brukes til lignende formål som små saler i et nytt kulturhus. Bare se på auditoriet på Sentrum vgs, det er mange eksterne brukere som har lagt sin elsk på lokalet, blant annet Torsdagslunsjene, og mange andre konferanser har blitt holdt der. Vel, det er jo ikke så mange alternative lokaler i Kongsvinger, men det er et flott lokale og bygg med mange muligheter. Blant annet med kantine og storkjøkken. Hvorfor ikke gjøre det samme på feks. Tråstad eller Holt for flere alternativer? Holt har jo laget sin egen teatersal, der oppe står jo kultur og teater høyt. Kanskje kommunen kunne kostet på litt ekstra penger der og gitt elevene enda bedre muligheter til å utfolde seg kreativt? Det er jo flott at Vinger ungdomsklubb har fått lokaler på Holt ungdomsskole, skolene står jo gjerne tomme når elevene har gått hjem. Så hvorfor kan vi ikke utnytte det vi allerede har enda bedre? Kanskje vi skal se til USA, hvor mange skoler er aktivetsarenaer på kveldstid.

Det finnes mange alternativer til et nytt kulturkvartal. Jeg mener, rådhusteatret er dyrt nok fra før. Det store nybygget vil vel høyst sannsynlig bare øke kostnadene for brukerne.. Det vi trenger er billigere alternativer for amatøroppsetninger. Konferanser kunne man ha holdt i et flott auditorium på en ungdomsskole, og overnatting på festningen eller Vinger hotell hvis nødvendig? Men nei, slike løsninger kan vi vel ikke ha, for det er jo bedre å bruke masse penger på et nytt kulturhus. Da vi allerede har en flott kino, mens skolene står og forfaller og elevene har mugg i inneklimaet. Jeg vil ikke helt påstå at prioriteringene er riktig i mine øyne.

Heihå! Nå er russetid overstått og eksamensperioden i full gang. Det er litt stille på valgfronten foreløbig så jeg valgte å ta meg litt fri fra valgsynsing for å feire tretten år med skolegang. Men jeg kommer sterkere tilbake så fort eksamenstiden er over!

Men allikevel har jeg noen interessante tanker jeg har blitt konfrontert med i det siste. Hva gjør skolene for å nå flest mulig elever frem til lokalvalget? For min egen del flytter jeg til Oslo i løpet av sensommeren for å begynne på høgskolen. De videregående skolene er jo en utmerket kanal for å nå unge velgere. Men hva har skolen og partiene gjort for å bruke skolen til valginformasjon for å nå flest mulig frem mot lokalvalget i høst? Ingenting. Mitt kull spres jo nå for alle vinder over hele landet og det kommer til å bli vanskeligere å nå oss. Mange av oss kommer kanskje heller ikke til å stemme fordi man ikke føler tilknytning, eller at det blir for vanskelig. Så hvorfor blir ikke skolearenaen mer utnyttet nå før ferien?

Skolen min var så heldig å få besøk av selveste Stoltenberg denne uken. Dessverre gikk jeg glipp av besøket selv, men jeg har fått med meg at han snakket mye om det å stemme og det å bruke stemmeretten, og dette er jo selsvagt positivt. Men jeg tviler på at dette var en del av skolens plan for å bevisstgjøre elevene. Skolen har jo tross alt et samfunnsansvar, og de ville jo ha en gevinst i å drive bevisstgjøring rundt valg. Vi skal jo faktisk stemme på fylkespolitikere som skal legge linjene for hvordan de videregående skolene skal drives i fremtiden. Jeg håper skolen og lokalpolitikerne satser på å nå 93-kullet på en bedre måte, men vårt kull har de allerede mistet.

Vi fikk jo selvsagt informasjon rundt stortingsvalget i 2009 i form av en paneldebatt og skolevalg. Et svært standarisert opplegg som det ble brukt minst mulig tid på. På grunn av den strenge timetellinga en eller annen gluping har kommet opp med. Jeg hadde også samfunnsfag den høsten og fikk med meg en del der. Men alle vet jo at det er stor forskjell på lokalvalg og stortingsvalg, dessuten husker jeg ikke så mye. Jeg var vel egentlig ikke så interessert fordi jeg ikke kunne påvirke reelt, den gangen.

Så kjære politikere og skoler, hva er planen for å nå 92-kullet. Vi som nå forsvinner så fort eksamen er ferdig og skolene slutter 17. juni?

I løpet av de siste ukene har samtlige valglister publisert på trykk i Glåmdalen. Noe som selvsagt er veldig interessant for meg som førstegangsvelger. Jeg får se navnet på de menneskene som kan komme til å representere kommunen, i et styre som skal bestemme ting for kommunen de neste fire årene. Noen navn er kjente for meg, mens andre har jeg aldri hørt om. Derfor har jeg tenkt å sette meg litt inn i dette. Som noen har sagt til meg tidligere er det ofte mer personbasert i et kommunestyre.

Etter å ha sett litt på listene kjenner jeg igjen en del navn. Blant annet på folk på min alder, og det synes jeg er topp. Dette er mennesker jeg tror kan representere de unge i samfunnet, uavhengig av parti. Det er viktig for meg at det er unge mennesker i kommunestyret, og jeg håper det kommer inn flere unge i årets kommunestyre. Men, det som skuffer meg, og det mener jeg, det er at de unge står alt for langt ned på listene. Mange av de kommer nok aldri inn i kommunestyret, dessverre. Kanskje blir de brukt som listefyll, og et skalkesjul for ungdommelig satsing? Det synes jeg er svært synd. Ja, det er bra med erfarne politikere inn i kommeunestyret, vi trenger de og for at styret skal fungere godt. Men jeg skulle så gjerne likt å sett de unge mye høyere opp på listene, slik at de faktisk har en reel sjanse for å komme inn.

Øystein Østgaard (Høyre) skryter av at de har tatt med unge på listene, men ved valget i fjor fikk Høyre inn 5 mandater. Derfor skal det faktisk et lite mirakel til før de unge på min alder på lista til høyre, som står på 16., 21. og 22. plass kommer inn i kommunestyret.

Som dere skjønner, og som jeg tidligere har nevnt, er engasjement fra ungdommenes side og oppfordring og imøtekommelse fra de “godt voksne” politikerne viktig for meg. En ting jeg kommer til å se på når jeg avgir min stemme er at vi får et godt sammensatt styre og selvsagt at mine hjertesaker blir ivaretatt. Så nå må jeg kanskje begynne å ordentlig sette meg inn i hva de ulike partiene mener, bare jeg finner litt info på de håpløse nettsidene…

En ting som har fått meg til å tenke litt. Når jeg går rundt på nettsidene til de ulike partiene er det håpløst å finne frem til lokallagene. Det som er viktig for meg nå. Veldig mange av partiene er elendige på dette, noen svært få har fått det til sånn halvveis. Jeg skulle ønske alle var gode på det. Jeg må innrømme at jeg faktisk gir opp litt, og finner et annet parti hvis det blir for vanskelig.

Internett og hjemmesidene deres er nok et svært viktig middel hvis dere skal nå unge velgere. Det er på internett vi er. Jeg ser at noen av partiene er på facebook, og kanskje noen er på twitter og, og en del av dere er jo her på Origo. Men jeg er ikke overimponert. Hvor er informasjonen, hvor er listene, informasjon om kandidatene deres, hjertesakene? Hvor er det som skal gjøre at jeg får lyst til å stemme på dere? Er det bare jeg som er tidlig ute, eller hadde dere ikke tenkt på dette?

La meg få lov til å introdusere et begrep for dere trauste politikere, flermedial kommunikasjon (ja, jeg må få lov til å kalle dere trauste, jeg oppfatter dere litt sånn i blant, jeg klandrer dere ikke, jeg prøver bare å sette dette litt på spissen). Fint høres det ut ikke sant? Som ungdom er jeg lat, det innrømmer jeg. Jeg er kanskje ikke den lateste, for jeg liker å søke opp informasjon selv. Men dere treffer ikke akkurat alle de unge velgerne med kjedelige flygeblader, en stand på senteret og en hjemmeside hvor du må leite og grave for å finne noe som var halvveis relevant i 2007, det er vel ingen statshemmelighet. Jeg synes dere må bli flinkere på nett og til å spre informasjonen om dere selv sånn at jeg kan finne ut hvem dere er. Ja det tar tid, men jeg tror det kan være verdt det. Generasjonen min liker å bli foret, matet og få ting dyttet inn med teskje, i en pen innpakning slik at det blir spennende.

Dette er en oppfordring og et spørsmål. Kjære politikere, hvor finner jeg informasjon om dere? Når?

Siden alle partier mener noe jeg er uenig i, så tror jeg kanskje det er lurt å finne ut hva jeg er mest opptat av og hva som er viktig for meg. Men det er faktisk litt vankselig å finne ut hva som er viktig for meg i Kongsvinger og Hedmark de neste fire årene. Ettersom jeg høyst sannsylig skal bruke de neste 3 årene i hovedstaden, og etter det har jeg faktisk ikke peiling. Kanskje jeg aldri kommer tilbake til Kongsvinger igjen?

Så hvilke saker er egentlig viktig for meg i lokalmiljøet de neste fire årene da? Jeg har tenkt litt og kommet frem til at blant annet disse sakene er viktige for meg:

*Ungdomsarbeid
Det er viktig for meg at ungdommene i kommunen har det bra, jeg er ung selv og synes alle bør få en bra ungdomstid i Kongsvinger. Kjære politikere, ungdomstida er gjerne de siste minnene man har fra hjemstedet sitt før man flytter ut i verden for å bli klok. Har man en dårlig ungdomstid i kommunen, så kommer man nok neppe tilbake. Tygg på den neste gang dere avviser ungdommenes ønsker og forslag.

*UngHelsa
Denne går egentlig under ungdomsarbeid, men jeg synes den er så viktig at jeg vil nevne den for seg selv. UngHelsa og helsetjenesten i skolen har vært viktig for meg i løpet av ungdomsskolen og videregående. Det er et flott tilbud og det må bevares, og det må ligge i sentrum. Døra må være åpen for alle som trenger tilbudet, det er viktig og kan faktisk være veldig forebyggende.

*Skole, ungdomsskole og videregående skole
Som snart avgangselev er det egoistisk å tenke “nå er jeg ferdig på vgs, så da blåser jeg i hvordan det er”. Mange skoler forfaller, og det finnes mange elendige lærere der ute, jeg må innrømme at jeg har vært borti et par i løpet av 13 år på skolebenken. Begge deler virker det nærmest håpløst å gjøre noe med, og tro meg fortvilelsen er stor blant elevene, men dessverre er det mange som ikke tør å si noe. Det her er noe dessverre politikere ikke ser, politikere ser veldig ofte kun ledelsens rapporter og elevundersøkelsen. Jeg tror ikke det gir et helt riktig bilde av virkeligheten. Det er kanskje andre grep som må til.

For å ikke snakke om skoler som forfaller. Selv har jeg gått på Tråstad ungdomsskole og Sentrum videregående skole, her snakker vi to forskjellige verdener. Tråstad skole var mens jeg gikk der elendig bygningsmessig. Jeg holdt til i et klasserom som lærerne til slutt ikke orket å undervise i, luften var så dårlig at omtrent samtlige elever slet daglig med hodepine og andre plager som følge av tett og dårlig luft. Jeg vet ikke hvordan situasjonen er i dag, men det overrasker meg ikke om det er slik fortsatt.

*Eldreomsorg
Ja, det står eldreomsorg. Ja jeg er 18 år og jeg bryr meg faktisk om hvordan de har det på gamlehjemmet. Jeg er en av de som synes det er forferdelig at bemmaningen på gamlehjemmene er lav, og at eldre ikke får den omsorgen og pleien de trenger. Ensomme eldre som kanskje får besøk av hjemmehjelpen 5 minutter løpet av en dag, når de egentlig trenger noen å snakke med. Vil vi virkelig dø i ensomhet?

*Uteliv og kultur
Det er viktig for meg at vi har noe å gjøre her i kommunen. Jeg synes vi har et flott rådhusteater, men, et stort MEN. Etter å ha arrangert russerevy i rådhusteatret, forstår jeg hvorfor det er lite lokal aktivitet der. Det er alt for dyrt for amatøraktører å leie det. Jeg skjønner hvorfor russerevyene ofte går konkurs, det er dyrt for en gjeng amatører å leie rådhusteatret. Jeg misunner solørrussen som får låne Rådhusteatret på Flisa LANGT billigere, gratis hvis jeg ikke har hørt feil?
Men SceneU er et flott tiltak, med stort potensiale som jeg synes de blir flinkere og flinkere til å utnytte.

Det er gøy at så mange synes jeg har gjort et spennende valg. Jeg setter pris på de innspillene dere kommer med! Det er vanskelig å skulle sette seg inn i dette og velge meg parti og politikere, som skal få min stemme. Nesten litt uoverkommelig akkurat nå, og jeg skjønner godt at mange faller for fristelsen å stemme det samme som foreldrene, det er enkelt. Jeg har stemt en gang tidligere, ved skolevalget i 2009. Jeg må ærlig innrømme at det ble litt tilfeldig, og egentlig valgte jeg lappen da jeg stod med partiene foran meg, det var nesten litt elle melle. Denne gangen håper jeg at jeg er litt mer forberedt.

Øystein Østgaard påpeker i sitt innlegg et par interessante ting hva anngår unge politikere. Jeg synes det er bra at de har satt unge politikere på listen, selv om de står langt ned. Dessuten håper jeg at høyre ikke er det eneste partiet som gjør dette. Personlig har jeg tro på at et godt sammensatt kommunestyre er viktig og at det representerer samfunnet. Jeg tror det er viktig å sette sammen ulike kjønn, aldersgrupper, sosiale grupper og yrker for å få en bred gruppe og et godt demokrati. Jeg mistenker at mange garva politkere ikke er helt enige med meg der, men jeg synes ikke slike vitkige organ bør være en “gubbeklubb”.

Jeg synes også Andres Noer kommer med et interessant innspill i sonen Politisk Pepper. Om at engasjert ungdom bør få slippe til i kommunestyrene og at man skal fjerne aldersgrensen. Jeg anntar at grensen i dag er på atten år. Jeg tror ikke det ville vært dumt å slippe til engasjerte 16- og 17-åringer, jeg tror de har mye å tilføre kommunestyrer. Som dessverre har tendenser til å være overrepresentert av den eldre garde. Derfor synes jeg det er bra at ungdomsrådet blant annet har talerett i kommunestyret. Stemmerett for 16-åringer er også interessant, selv om jeg tror det vil bli for spesielt interesserte ungdommer. Jeg antar at ikke alle er like interesserte og synes det er like spennende. Men jeg tror på å slippe til de som faktisk vil engasjere seg. Det skal bli spenennde å se resultatene av årets prøveprosjekter.

Jeg synes ikke vi skal undervurdere ungdom. Det finnes mange flinke engasjerte ungdommer der ute. Jeg har tro på at unge mennesker kan være like flinke som godt voksne, erfarne 50-60-åringer.
Bare se på ungdomsråd, elevråd og ungdomsorganisasjoner rundt omkring. Det spirer og gror av lærevilje og engasjement!

Er det sånn at ungdom ikke slipper til, eller er de rett og slett ikke like engasjerte som jeg tror?
Jeg tror at det ikke oppfordres nok til engasjement. Jeg tror også at politikk kan bli for byråkratisk, stort og skummelt for ungdom, slik at det ikke engasjerer og at det er for vanskelig å slippe til. Hva tenker dere?

Det er cirka 7 måneder til neste valg, kommunevalget. Nå er det min tur til å stemme på hvem som skal være ordfører i Kongsvinger. Stemme på de politikerne jeg tror kommer til å gjøre en god jobb. Skal det liksom være lett? Jeg har alltid vært interessert i politiske saker og fulgt med på hva som skjer, men kanskje ikke vært særlig engasjert. For meg er politikken fylt med mennesker som bare er uenige med hverandre, også juger de alle sammen. Det er i alle fall min oppfatning av politikere. Men, for å gjøre min borgerplikt må jeg finne ut hvem jeg skal stemme på, jeg starter med blanke ark og et åpent sinn. For jeg har virkelig ingen anelse om hvem jeg skal stemme på, og jeg håper å finne et svar igjennom denne bloggen.

I månedene som kommer håper jeg at det skal bli litt klarere, og at jeg lærer litt mer og politikk og valg. Slik at jeg kanskje har en anelse om hvilken lapp jeg skal velge, da jeg står bak gardina i valglokalet. På denne bloggen kan du følge min vei frem i mot valget i september. Jeg kommer til å dele alt jeg finner ut på denne bloggen, slik at andre førstegangsvelgere også kan dra nytte av det jeg finner ut på min vei.