Daglig leder i Manifest Analyse, Julie Lødrup, er ny spaltist i studentavisen Universitas. I sin første spalte skriver hun om arven etter en av norsk høyresides inspirasjonskilder, Margaret Thatcher.

«Det fremste resultatet av Thatchers politikk var eksplosjonen i økonomisk ulikhet. (…) Med ulikhet fulgte fattigdom. Antall barn som levde i fattigdom doblet seg fra 1/8 i 1979 til 1/4 i 1997, de laveste lønningene ble lavere og på midten av 1990-tallet levde mer enn 20% av pensjonistene i fattigdom. Mens rikdom ikke er noen sikker vei til lykke, fører fattigdom ganske sikkert til større ulykke.»

Les hele kronikken her.

På et frokostmøte torsdag 2. februar lanserer Manifest Analyse og Forlaget Manifest pamfletten Arven etter Thatcher, av samfunnsforsker og forfatter Simon Reid-Henry.

Samme dag som regjeringen skal legge fram sin melding om uførepensjon, skaper et forskingsutspill fra Knut Røed på Frischsenetret overskrifter i mediene. «Endringer i befolkningen forklarer ikke hvorfor andelen uføre øker,» melder Dagens Næringsliv. Vi kan forvente at særlig påstander om svekket arbeidsmoral vil bli tatt godt vare på blant dem som ønsker å svekke ordningene for uføre.

Men dette er ikke noe som framgår av forskningen som utspillet baserer seg på. Dette er en hypotese som blir slengt fram i den siste setningen i artikkelen. Les en analyse av artikkelen her.

De siste fem årene har andelen mottakere av uføreytelser stått nesten stille. Andelen som mottar uførepensjon har gått ned de siste ti årene. NAVs siste statistikk om tapte årsverk som følge av dårlig helse eller mangel på ordinært arbeid i alderen 16-67 viser følgende: «Når vi tek omsyn til veksten i folkemengda frå 2005 til 2010 og endringar i aldersstrukturen i folkemengda i perioden, har det vore ein nedgang i talet på tapte årsverk på 16 000 frå 2005 til 2010». Andelen som samlet er utenfor arbeidslivet i Norge er i internasjonal sammenligning blant de aller laveste. Denne andelen har også gått ned for hvert tiår siden 1970-tallet.

Dagens utspill om «uforklart» økning av antallet uføre gir et misvisende bilde av utviklingen på norsk arbeidsmarked. Særlig misvisende er påstandene om svekket arbeidsmoral. Dette fokuset kan hindre en faktabasert og konstruktiv diskusjon om hvordan man kan forbedre tilrettelegning og forebygge uførhet. Å kutte i uføreytelsene synes i hvert fall ikke å være en rettferdig eller konstruktiv måte å fortsette øke det allerede høye sysselsetningsnivået i Norge.

Les mer her.

Den kjente utviklingsøkonomen Robert Wade kommer til Oslo. Wade er professor ved London School of Economics og fast bidragsyter til tidsskriftet New Left Review.

• Torsdag 12. mai, Tronsmo bokhandel, 16-17
  Robert Wade snakker om sin utviklingsøkonomiske klassiker Governing the Market.

• Fredag 13. mai, Litteraturhuset (Kjelleren), frokostmøte kl. 0800
  Robert Wade diskuterer finanskrisa og Island med økonomiprofessor og seniorrådgiver i Res Publica, Erik Reinert, og Ingrid Hjertaker, medforfatter av boka Markedets fremtid. Det blir lett servering. Påmelding skjer her. (Arrangør: Res Publica)

Etter svensk modell ønsker nå Krf og Høyre, flankert av et nytt Civita-notat, å innføre skattefradrag for tjenester i hjemmet. En nærmere gjennomgang av argumentasjonen som brukes til å fremme forslaget viser at den ikke holder mål på flere viktige punkter.

• Det svenske skattefradraget blir hovedsakelig benyttet av personer i øvre del av inntektsfordelingen.
• Den påståtte sysselsettingseffekten er sterkt overdrevet, og tilskriver mer eller mindre all sysselsettingsvekst i sektoren til skattefradraget, selv om mange av jobbene eksisterte før det.
• Reformens selvfinansierende effekt er et rent teoretisk resultat, som avhenger av en rekke faktorer som neppe kan sies å være oppfylt i virkeligheten.
• Påstandene om at skattefradraget skal motvirke svart arbeid er vanskelig å bekrefte i praksis.

Alternativt til å gi skattelette til de som allerede har mest, kunne man brukt pengene til å styrke det offentlige tjenestetilbudet. Under Reinfeldts regjeringsperiode har for eksempel antallet sysselsatte i offentlig sektor sunket med om lag 90.000 personer.

Les mer her.

Denne uken har titusener av svensker deltatt i markeringer mot landets sykelønnssystem. En av talerne i Stockholm var kreftsyke Erik Videgård, som tidligere har skrevet om sitt eget tilfelle i mediene. Han kunne fortelle om sine kontakter med andre kreftsyke som har blitt tvunget ut i arbeid og om barn til foreldre som ikke har penger, fordi de ikke får sykelønn.

Eksemplene på de absurde konsekvensene av dette systemet har etter hvert blitt uhyre mange. Nå har også Sveriges Kristna Råd – et politisk uavhengig samarbeidsorgan for kirkene i Sverige – fått nok. Mange kirker har opplevd at flere og flere fortvilte mennesker søker seg til dem, fordi de blir nektet støtte fra samfunnet med de nye reglene.

Les mer her.

Over 40 millioner amerikanere er i dag avhengige av den såkalte «food stamp»-ordningen, som subsidierer matinnkjøp for husholdninger med lav inntekt. Nå går Republikanerne nye veier for å stramme inn på velferdsbudsjettet med et nytt lovforslag signert fem republikanske kongressmedlemmer. Forslaget inneholder blant annet et punkt som fratar hele familien til en person som går i streik de offentlige matsubsidiene.

Les mer om saken her.

Hvordan beholder vi, eller gjenerobrer vi, demokratisk kontroll over våre velferdstjenester? Det er hovedtemaet for Velferdskonferansen 2011, «Ta tjenestene tilbake!», som arrangeres den 23. mai i Oslo Kongressenter / Folkets Hus. Arrangører av konferansen er alliansen For velferdsstaten.

«Vikarbyrå-skandalene har nok en gang vist hvordan det kan gå når profittmotivet slippes til i våre velferdstjenester. De nye barnehage-millionærenes massive kampanje for å hindre regjeringa fra å innføre utbyttebegrensning i de private barnehagene i fjor høst, viste hvordan maktforholdene endres når privat kapital får en sterk posisjon innen velferden,» skriver arrangørene blant annet.

Målet med Velferdskonferansen 2011 er å vise konkret hvordan vi kan unngå denne utviklingen, hvordan vi kan ”Ta tjenestene tilbake!”. Vi ser på det juridiske handlingsrommet til å unngå EUs og EØS-avtalens press for markedsretting og konkurranseutsetting. Vi gjennomgår erfaringer for hvordan vi kan bygge barrierer mot privatisering og utvikle tjenestene med egne ansatte. Vi viser hvilke alternativer som eksisterer til New Public Management og privatisering av offentlige tjenester, alternativer som setter kvalitetsutvikling basert på de ansattes kompetanse og kreativitet i sentrum.

For påmelding, program og mer informasjon om Velferdskonferansen 2011 se konferansesidene.

Forlaget Res Publica gir ut boka «Troen på markedet». I den anledning arrangeres frokostmøte tirsdag 29. mars kl. 08.00 på Litteraturhuset i Oslo. Det blir enkel servering. Påmelding her.

Lars Mjøset, Rune Skarstein, Camilla Bakken Øvald, Dag Østerberg, Mikkel Astrup, Håvard Friis Nilsen og Christian Anton Smedshaug har bidratt til antologien. På frokostmøtet presenterer Øvald, Nilsen og Smedshaug boka, og professor i økonomi Karl Ove Moene kommenterer. Fra Res Publicas hjemmesider:

Liberalisme og demokrati nevnes ofte i samme åndedrett, men som denne boka viser er ikke den nyliberale tradisjonen utpreget demokratisk. Ønsket om å overlate mest mulig til markedet har vært begrunnet med frykt for demokrati og folkelig innflytelse. Fra von Mises rådgiverrolle for østerrikske fascister til Milton Friedmans entusiasme for Pinochet går det en klar autoritær linje i den nyliberale tradisjonen.

Ektefellen til en sykepleier ved et sykehjem i Oslo varslet sin venn og nabo, direktøren for NHO Service, Petter Furulund, om eventuelle brudd mot arbeidsmiljøloven ved sykehjemmet. NHO-direktøren valgte å sende e-posten videre til en NHO-kollega med styreverv i sykehjemmet. Dermed ble sykepleierens identitet avslørt.

– Jeg ble kalt inn til daglig leder med en gang jeg kom på jobb. Der ble jeg konfrontert med innholdet i e-posten, og de beskyldte meg for å være illojal mot arbeidsplassen min, sier Mai Britt til NRK.
Hun følte at hun ikke hadde noen andre valg enn å si opp.
– Jeg tenkte med en gang at her kan jeg ikke jobbe.

NHO-direktør Furulund mener han ikke har gjort noe kritikkverdig, men «varslet det til en person jeg hadde tillitt til at ville håndtere dette på en ordentlig måte.»

I denne sammenhengen kan det være interessant å se hva NHO skriver i sine egne retningslinjer for varsling: «bedriftsledere og tillitsvalgte sørger for at varslere ikke blir utsatt for negative reaksjoner. Dette er uakseptabelt, enten det skjer av ledere eller kolleger i bedriften.»

NHO Service har på den siste tiden vært på offensiven for mer konkurranseutsetting i offentlig sektor. I et notat som har blitt brukt i mange lokale utspill, hevder NHO Service at det offentlige kan gjøre store innsparinger, uten at det skjer til prisen av lavere kvalitet eller økt arbeidsbelastning på den enkelte. Blant annet Fagforbundet har vist at NHO sitt notat er «gjennomhullet av feil og mangler» og «ubrukelig som beslutningsgrunnlag for kommunene»

Les også en kort bloggkommentar til varslingssaken, av Sigve Indregard.

Hallvard Bakke har på oppdrag fra Fagforbundets utarbeidet rapporten «Offentlig-privat samarbeid – Dyrt og dumt»

Rapporten konstaterer at enhver OPS-avtale vil ha høyere finansieringskostnader enn tradisjonelle avtaleformer. «Det skyldes at det offentlige vil oppnå lavere rente, siden risikoen vil anses som større for private låntakere. Disse vil også normalt måtte ha en viss egenkapital for å få lån. Avkastningen som kreves på egenkapitalen vil være høyere enn bankrente». Dessuten vil OPS-kontrakter ha høyere transaksjonskostnader, det vil si kostnader for byråkrati for å få på plass og følge opp avtalen.

Fagforbundets leder Jan Davidsen mener offentlig-privat samarbeid (OPS) for å finansiere offentlig infrastruktur vil svekke økonomien i norske kommuner. Davidsen krever at regjeringen tar et større ansvar for utbygging av infrastruktur.

Les en kronikk av Hallvard Bakke publisert i Dagens Næringsliv.
Les rapporten «Offentlig-privat samarbeid – Dyrt og dumt»

«Det er på tide at Arbeiderpartiet retter opp en gammel urett,» skriver LO-Aktuelts Torgny Hasås i en kommentar om problemene med håndhevelse av Arbeidsmiljøloven ved ulovlig innleie eller ulovlig bruk av midlertidige ansettelser.

I dag er det bare den enkelte arbeidstaker – som altså er i et utrygt arbeidsforhold – som har rett til å gå til sak i slike tilfeller. I praksis betyr det at bestemmelser i loven brytes rutinemessig, uten at det får rettslige konsekvenser. Dette er et hyppig forekommende problem, for eksempel innen hotell- og restaurantnæringen. Som Hasås påpeker var Arbeiderpartiet bevisst problemet under saksbehandlingen i 1999, men da var partiet i opposisjon, og inngikk et kompromiss med Bondevik-regjeringen.

«Det eneste holdbare er at de som har et varig forhold til bedriften, tar på seg oppgaven med å slå ned på ulovligheter. I denne sammenheng er det fagbevegelsen, enten det er klubb, forening eller forbund, som må få rett til gå til sak,» skriver Hasås.

Dette er en løsning som jussprofessor emeritus Henning Jakhelln, en framstående ekspert på norsk arbeidsrett, har sett nærmere på. Manifest Analyse har tidligere presentert Jakhellns forslag i en politisk anbefalning. Henning Jakhelln kommer også å delta på Manifest Årskonferanse 2011, 1. mars.

Et kort og morsomt videoklipp inspirert av budskapet i boken «The Spirit Level – why equality is better for everyone», som handler om den høye prisen for stor ulikhet i samfunnet:

En av forfatterne til boken, Richard Wilkinson, var i Norge for et år siden, på et frokostmøte arrangert av Manifest Analyse. Les et intervju med Wilkinson her. Mer om resultatene i boken i to kronikker: «Bevis for ulikhetens pris» og «Ulikhet skader folkehelsa»

«Kristin Skogen Lund, NHOs president – det betyr leder – mener det er tre truende bølger i horisonten: en trygdebølge, en eldrebølge og en innvandringsbølge. Vi må kunne gi NHO rett i at andelen eldre de neste hundre årene ligner en bølge: det vil bli mange flere, og så vil det bli færre igjen. Opp og ned. Innvandring ligner ikke mye på en bølge, mer en veldig slak bakke. Men mest alvorlig er NHOs påstand om trygdebølgen. Den er nemlig helt flat.

I Nord-Norge kaller vi et flatt hav for ei stille. Blankt hav så langt vi ser. Ingen ville finne på å kalle fjorden for en bølge, der den ligger stille, fordi nivået på fjorden er det samme i fjor som i år som til neste år.»

Les hele kommentaren til Sigve Indregard.

Magnus E. Marsdal spør i en kronikk i VG hvorfor NHO serverer falske fakta til sine konferansegjester i Operaen. NHO påstår at «en stadig større andel av befolkningen er utenfor arbeidslivet.» På denne bakgrunn ønsker man å diskutere noe NHO kaller «trygdebølgen». Men, som Marsdal påpeker:

Da er det litt uheldig at påstanden er bare tull. Fri fantasi. Faktafeil. I virkelighetens Norge, er en stadig større andel av befolkningen innenfor arbeidslivet. Andelen utenfor arbeidslivet blir derfor ikke «stadig større». Den blir mindre. Virkelighetens Norge er blant de tre landene med aller høyest sysselsettingsnivå. Arbeidsfolk flest bidrar hver dag bidrar med sitt arbeid til å skape et solid velferdssamfunn og en økonomi med skyhøy produktivitet. Så finnes det problemer. Ikke minst med tendenser til et ekskluderende arbeidsliv, der innsparing og underbemanning sliter ned arbeidshelsa til pleiere og andre hverdagshelter lenge før tida. Dette må vi ta tak i. Men på en saklig måte. Hva tjener NHO på å svartmale Norges høyt sysselsatte befolkning som om vi var rammet av «trygdebølgen» og snart hjelpeløst fanget i «velferdsfellen»?

Les hele kronikken her.

«Det er bemerkelsesverdig hvor useriøst NHO forholder seg til fakta. De påstår det motsatte av det som kan dokumenteres av åpne kilder». Det sier daglig leder i alliansen For velferdsstaten Asbjørn Wahl, som også har gått gjennom NHOs påstander om en «velferdsfelle».

Wahl utfordrer NHO på å si hva deres alternativ er:

Vil de at de eldre skal bli en pariakaste som ikke skal få del i velstandsøkninga? NHO må si det rett ut hvis man mener vi ikke kan finansiere de eldres levestandard på samme måte som resten av samfunnet, sier Wahl

Les hele artikkelen her. Wahl har også en kronikk i Dagbladet i dag: «Forskjellsfella»

Dokumentatsjonen på For velferdsstatens nettsider, her.

Les også LO-leder Roar Flåthens advarsler mot NHOs «svenskehandel»

Pamfletten «Indignez vous!» («Bli indignert!») er en enorm suksess i Frankrike. Essayet som koster 3 euro (ca 25 kroner) har på bare tre måneder blitt solgt i 600 000 eksemplarer, og forlaget har nå trykt opp 200 000 ytterligere. Andreplassen på slagstoppen, romanforfatter Michel Houellebecq, noterer langt mindre tall under den samme perioden.

Pamfletten er skrevet av den 93 år gamle diplomat og krigshelt Stéphane Hessel. Hessel, som har deltatt i motstandskampen mot nazistene og sittet i konsentrasjonsleier, oppfordrer i pamfletten den unge generasjon til en ny (fredelig) motstandskamp – denne gang mot pengenes og markedets makt. Denne makten truer «det moderne demokratiets verdier» som har erobrets gjennom lang kamp, skriver Hessel.

Les mer i The Independent: «The little red book that swept France»

NB! Vi advarer mot sterke uttrykk.

For den som ønsker å lese mer om det irske krisebudsjettet:
– «Creepy millionaires budget» (De rikeste tjener – andre taper)
– «Lenihan: Bank chiefs not likely to face salary cap» (De fleste må betale med lavere inntekter – men ikke banksjefene)
– «The EU Is Pushing Ireland to the Brink of Ruin» (Irene må betale strafferenter – de blir fattigere men vil fortsatt være i krise)

I går skrev to representanter for svenske hjelpeorganisasjoner, sammen med LO-lederen en artikkel i avisa Aftonbladet, hvor de peker på en ny type fattigdom i Sverige: «Härbärgena, som förut tog emot främst missbrukare och mentalsjuka, tar i dag emot helt nya grupper. Allt fler utförsäkrade [som har mistet rett til sykepenger eller uføretrygd på grunn av høyreregjeringens strammere politikk], arbetslösa och arbetskraftsinvandrare kommer nu för att få mat, kläder och någonstans att sova». Andelen barn i Sverige som lever i familier som har langvarig behov for sosialstøtte har økt hvert år de siste fem årene. Før var det vanligere at rusmisbruk og psykiske plager hos foreldrene førte til behov for sosialstøtte. I dag er den vanligste årsaken at den ene eller begge foreldrene er arbeidsløse, melder representanter for sosialtjenesten.

Fra Storbritannia kommer samtidig rapporter om et rekordhøyt fattigdomsnivå, også blant familier hvor man har jobb men likevel ikke får privatøkonomien til å fungere. Dette skyldes blant annet at mange ikke får sine rettigheter på jobb, som for eksempel minimumslønn, feriepenger eller sykelønn. 2,1 millioner britiske barn lever i fattigdom til tross for at en eller begge foreldre er i jobb. Til sammen regnes det med at 3,7 millioner britiske barn vokser opp i fattigdom, ifølge rapporten fra Joseph Rowntree Foundation.

«To millioner amerikanere kan miste ledighetstrygda fra nyttår. I løpet av 2011 kan antallet øke til 4,5 millioner». Dette rapporterte frifagbevegelse.no nylig.

Dette har skyldes et politisk «gisseldrama» hvor Republikanerne har krevd at de enorme midlertidige skattekuttene for de rike, som Bush-administrasjonen gjennomførte, skal bli videreført, selv når den føderale amerikanske økonomien er i elendig forfatning.

I går ble det klart med et forlik mellom president Obama og ledende Republikanere. Det innebærer videreførte skattekutt, samtidig som ledighetstrygda blir utvidet i 13 måneder. Men som Huffington Post viser i denne artikkelen vil det selv med en slik videreføring av trygda, være flere millioner amerikanere som risikerer å stå uten støtte det nærmeste året. (se den blå linja i grafen i artikkelen)

Den amerikanske fagbevegelsen har den siste tiden ført en kampanje som retter fokus mot problemene for arbeidsledige amerikanere. Se for eksempel denne YouTube-filmen. AFL-CIO har utropt 7 desember til «Online Day of Solidarity with jobless workers»

Den som ønsker å lese mer om forliket fra et progressivt amerikansk ståsted kan for eksempel se økonom Paul Krugmans advarsel til Obama-administrasjonen straks før beslutningen, eller jussprofessor Linda M Beals blogginnlegg «White House Caves to GOP on Tax Cuts— ’change we can believe in’ became ’I can’t’»

På LO stats kartellkonferanse forrige uke argumenterte statsminister Jens Stoltenberg for å stramme inn alderspensjonen til uføre. Stoltenberg brukte eksempler for å vise at dagens pensjonsordning i visse tilfeller gir uføre mer enn arbeidstagere i jobb. Men regnestykket statsministeren baserer sitt eksempel på er lagt til årstall 2025. «Først da er det påpekte problemet en mulig realitet for 64-åringene i det tenkte eksemplet,» skriver Magnus E. Marsdal.

Dermed burde det de nærmeste 15 år, i tråd med statsministerens argumentasjon overfor Kartellkonferansen, ikke finnes noen grunn til å innføre levealdersjustering av uføres alderspensjon. Hvordan man håndterer usikkerheten, framstår som et politisk valg: Skal man innføre innstrammingen av uføres alderspensjon og så vente og se hva det blir til med skjerming, eller skal man la tvilen komme de uføre til gode og vente og se om det blir nødvendig med levealdersjustering? I dette veivalget ligger harde realiteter for de uføre, som nå risikerer betydelige kutt i sine ytelser som prosent av inntekt. Samtidig ligger det trolig betydelig politisk symboleffekt for regjeringen i denne saken.

Marsdal stiller syv spørsmål til Stoltenberg, i et brev publisert i Klassekampen i dag. Les brevet her.