Flavia V. sine bidrag

Denne siden viser alle bidrag overalt på Origo.

Jeg tror i denne saken bare en scene kraver sin egne omtaler

TATT MED VIND – Min favorite del av Filme. Helle greie er kontinuerlig mimet der og der av venner og bekjente mine, helst fra vestligere land. Her, utrolig nok, fikk europeere se eller prate ikke mye om dette episke.

I den nevnte delen, jeg ta opp den eneste bilde kan illustrere kjønnhet Scarlet O’Hara eller hele historien. Her holder henne med en ny møte av 1880-åring, best slags ting av Belle Epoque-stil, i farge og form, godt gjort å være bruk i teater eller i fest til de store byene i den tiden. Selvfølgelig akkompagnert av ektemannen, viktig statlig ansatte eller velkjent kunstnere. Men nei, nok en gang, filmen utsettes forventningene og avslører forfengelig av hovedpersonen bruker sin beste kjole å imponere sin beste venninne ektemann.
Hun holdt hele voksen livet med denne platonisk lidenskap. I mellomtiden ble hun gift 3 ganger, mistet begge foreldrene, hadde en jente, drepe en mann, ble ydmyket av sosiale erstatning, var med i krigen, begynte å drikke, fikk en karriere til å være rik igjen .
Scarlet er der for å vise oss at livet har mening når vi kjempe for det. Hun kjempe hele tiden, og hun vet hva hun vil. Kunne hennes ideal forhold være herlig med Ashley fordi han grenser henne? Hun kan selv tenkte som så. Bortsett det faktum at begge var utleiere arvinger, dem kjennetegner er motsatt i enhver forstand.

Tilbake til film delen, hun kom eskortert av Rett … – ektemannen sin, som planer å forlate henne etter hvert – … til denne middelklassen huset med 2 sovrom, en stue & kjokkenet. Hun passer ikke i det hele tatt der. Alle disse kristne skapninger i selskapet så på henne som hun var djavle i person.
-——————————————————-
Fortell meg hvorfor du aldri fikk se denne filmen?

Gullalderen, 60-tallet

Jeg ønsket å være i 1966 da jeg var i 1979.
Jeg ønsket å se dem som jeg visste – identifisert dem – der på den tiden den ble slettet fra minnet mitt. Ikke slettet, ikke-eksisterende, selv det virket et minne mi er sterkt utsvevende. Jeg had aldri levd det engentlig. Disse tide, faktisk, ble vilkårlig infiltrert i mitt sinn gjennom rapporter, utstedt av TV-bilder og mye av forstads sladder.

Etter en tid, i 1984, var jeg enda mer lystful til å drømme med ideen om tidsreiser. Besøk min egen by i 1966, ble min favoritt flykt.
Jeg hadde virkelig ingenting å gjøre med den nye bølgen. Ettersom alle folk at jeg ikke sympatiserer veldig bra i 1984 pleide å like den nye bølgen. Det var tydelige demonstrasjoner av denne typen kultur sjangeren som gjorde referanser til 60-tallet. Likevel hadde jeg reservasjoner om sin anke og i høylytt svarte på spørsmålet: “Hva er ditt favoritt band?”
_ The Beatles.
_ Skapte forvirring, Flavia? – Noen sa.
_ De er døde! – Den som besitter spørreskjemaet ble misfornøyd.

Det var ingen måte å ha noen videre samtale med en denne typen gruppe. Så det kommer det nye tiåret, jeg faktisk funnet min gjengen.
Hele poenget med gullalderen jeg gjorde får det. Den flykt holdning i sin tur blir demontert. Jeg så etter en grunn til å være å leve utenfor slottet, var jeg i dette øyeblikk, et stykke av 90-tallet, er i gatene, fester, arrangementer, institusjoner og historier om Rio de Janeiro. Selv om dette stykket var en liten del, adjuvant og forenklede.

I 2003 ser ut som at jeg var ikke nok fornøyd med å gå glipp av det som ikke var mine, forlot jeg også mitt elskede by. Noen ganger lurer jeg på om ka jeg holde på … eller det var bare reddskap handling.

I dag vet jeg hva som ville skje hvis jeg hadde makt til å reise tilbake i tid, selv om det bare var en uke og se gatene av Copacabana og Tijuca, i virkelighet. Dette ville skje mer eller mindre slik ut:

1) Jeg skule bli lei fordi det skule være vanskelig å finne noen god musikk på radioen. Da jeg ble informert, både, i London og Rio, lyden av Kinks og andre gode band, ble utestengt fra radiostasjoner.

2) TV-bilder var forferdelig, ingen farge, det gir angst … lange langsomme reklamer, osv. … ikke noen mobile tlf, tenke så farlig, og ensom folk kunne bli.

3) Jeg skule bor i en leilighet bare for damer, med soving fasttid . Mann besøket kun med tidligere varsel til administrasjonen mannskapet. Disse tingene noensinne var passelig, men det eksisterte uansette i Rio, i Europa og USA. Uten skygge av tvil, tror jeg at i Holland, forerunnering, begynte å utrydde disse leilighetene i 60-årene.

4) Kort sagt, skule jeg se mange mennesker forsvinne fra scenen sånn på grunn av diktaturen.

Mye røyking inne av gamle damer sine selskapene.

krav oppførsel foran spesielle situasjoner

jeg vil ble invitert til et stor fest

påpekt seg selv

“kino!”, “boligbygglaget”, “vinkings eksisterer i Eiganes”, “hvordan staver Kadafi engentlig”, “Karbo fri betyr mer grønnsaker ikke bare bacon & egg”, osv

Rød lang bølgette hår. Når dame ble ende finne med voldsom karakterene. Ble farlig ble interessant.

små prate på fest med kjekk folk

Ka vi vil ha engentlig?

Det ser ut som en svart sau av den homogene flokken forlot hans svar, som er vanskelige å slette.
En homogen gruppe, og etter min mening, mange ganger med hjernevasking.

- Hjernevasking?
- Ja. For å få avstand til den bitre sannheter og tilnærminger aksept generelt eller at alt er perfekt og god.
Dette hjernevasking er grunnen for vår sommer massakren, en forsinkelsen av Ken politimenn på vei til Utøya og nesten 50% av dramaer nordmenn utenfor Norge.

Observe and Report” (2009). “Akkurat nå, trenger verden en helt.”
En film som maler de drittsekker akkurat som Brievik.
I filmen hovedpersonen tar medisiner foreskrevet av lege. Han er ufrivillig uten en kjæreste, som gjør mer vanskelig å finne noen positiv tenkning i hodet sitt, som er det vanlig med mann i generelt.
Hans største ambisjon er å være en del av politiet. Han arbeider i kjøpesenteret som en vakt. I midten av filmen anti-helten er gjenstand for psykologisk tekst, min venn (!), Og det viser hans bipolarity og hans drepe instinkt. Han har ingen anelse om hva han sa faktisk. Tvert imot, at til tross for blodbadet, foreslo han at han også ville være husked og heia av mengden!
Når han skaper et vennskap er involvert i en forbrytelse.

Dette er et portrett av den gale norwegianman av 22. juli.

Fra TV-nyheter, selvfølgelig, snakker de om at han var en smart fyr, fordi han hadde gjort alt dette angrep alene. Nå er det mest absurde kommentarer av alle, og det som best illustrerer dette hjernevask som jeg nevnte. Dette journalist skriver for å forsvare ham selv eller Breivik, fordi tross alt er han også en norsk, med rene intellekt. Tenk om igjen. Breivik endte fôret opp til å bli en del av noe han ikke vokse med, den oilig Norge.

Det åpenbart at han var hjulpet, tilskyndet, sett for handling fra noen gruppe. Han tror på det, disse filosofier. Og likevel fortsetter han å føle denne fabelen. Som en kunstner som lar sitt arbeid være ferdig i tide.

Mye senere vil de avsløre ting som er bevoktet av spesielle politiet. Anonyme anrop, interaktiviteten av Breivik i fellesskap med tempelriddere og andre sprøtt. Internett-brukere, som han visste ikke selv hvem er, men disse menneskene satte daglige doser i hans imaginære som kulminerer i den episke av 22Juli.

Tross alt, håper jeg at denne massakren her i Norge ville langsom bevegelse innenfor og utenfor landet.

A theme I constantly repeat

nydelig oppførsel

Da jeg var i Bergen, besøker noge museer. Dessverre denne gangen kunne jeg ikke kjøpe boka fra den Hanseatiske Museum.

Deretter skriver speculativelig på vedlagte bildet. Summingen av maleriet er svært attraktiv og vakker. Jeg analyserer bildet regner med visjonen av denne spesielle perioden, på slutten attende århundre. Unødvendig å huske, men legger til teksten uansette st bildet er før utgivelsestidspunkt av visuelle mass produksjoner som påvirker oss alle.

Det er også sant at hvem som sørget av aristokrater barne i Skandinavia var også en del av aristokrati selv eller hadde også blodsslektskap.
Dette skjedde også fordi medisinen var ikke helt avklart. Intuisjonen av fysiologer var hvis var behov for amming, så det ville være bedre å være nær familie.

I opplysningstiden var Bergen Norge største metropol.

Jeg har også vært i et annet museum, Kunst museet. Det kunstneriske malerier av denne perioden skape et mer dramatisk inntrykk på publikum, fokuserer nesten undervurdert som klasser: bønder, prostituerte, innvandrere og longshoremen. I stedet av Det Hanseatiske Museum var vist som journalistisk borgerlige daglige aktiviteter.

I dette maleriet som ikke opphøre å være kunst, viser en vellykket prostituert. Fortsetter min mening, bevisst andre ideer fra monteringen av det miljøet som dette maleriet var utstilt i museet. Maleriet var på veggen av en voksen segncabinet. Det var kombinert med segn til barn. Som en eldre søster og hennes fire søstre.
Antyde at det var barnepike av barna. Hummmmmm?

Bygningens plassering er så sentralt at det er vanskelig å forstå hvorfor en så borgelig familie ville bo der.

Malerier i museet for kunst viser samme bygg som var hovedkvarter burlesk i forskjellige tidsepoker. Akkurat som i livet av denne litterære klassikere yrket, for det meste kvinner, også pleide ligger nærmer havner, mener jeg at sengene tilhørte fotfolk og kombinert viktigste seng, med maleri, tilhører av Madame. Fotfolk godt trent til å erstatte av Madame i sin stilling som sjef av kurtisane.

energidrikker

Hei, hør her, jeg har vært i Bergen. Så da? Vel, hvis du har ikke vært i vestlandsk hovenstad, du tulle.

Det var en god episode som har gått under mitt opphold i Bergen i helgen som var litt mer relevant, skule skrive en tittle som: “En katt i kjelleren av biskopen.” Det virker at jeg spillet koder. Mot deres forventninger, fordi eventyret vært fresk, tør jeg sette den i skuffen og grave opp en glemt historie.

Jazz Festival på Museum of Modern Art i 1997. Dagen før, var jeg med Lea i Lapa og hun fortelt meg at hun har truffet Goldie under festivalen. Dude, hvordan kan hun kysse en fyr som har alt gullet på tennene si? Han tok alt og …? Jeg er ikke i tide til å se på Wikipedia, vil dette også prege tekstinformasjon, la hodet mitt fullt av ekspert sladder og tom for minner og følelser.

Vi planllagt å dra til festivalen sammen i det neste dag. Der møtte flere kult figurene. Stedet var super endret. Den forfengelige av museetsinngang var fullpakket med kiosker av mest fasjonable restauranter i Rio på den tiden. Det var mange mennesker i dress, etter at alt, dette var i sentrum. Mange mennesker strukket fra jobben til festivalen. Dette jazz festivalen også inkludert Indy rock.

Etter at jeg fant alle mine folkens og har drukket light øl, bestemte vi oss for å prøve en tro på kioskene.
Selv med gode utseende, ble vi ignorert for assistance i kioskene. Plutselig, kommer der en sølv van. Bilen etterlater mange høye kvinner i langt hår, powered, og i sølv undertøyet. Det var en buzz!
Inntil de åpner van trukk avdekke sine virkelige identitet: jenter-proletariske annonsere en energi drink. I mitt spisset øye, fant jeg ut at drikken var ledsaget av skotske!

Uten den minste forlegenhet, investere jeg å være den første kunden av denne gratis sprit. Plakat jenter, hermetisk av kapitalismen en konservativ modell sjåvinist, snudde de seg mot meg og sa:
– Disse drikker er skjebnebestemt til kunder med større kjøpekraft.
Vent, de allerede har penger til kjøpe det då! Jeg hevdet. Klargjøre min student status.
De marsjerte uansette til kiosker, til mennene i dress, hoste opp en latterlig tekst på undere energidrikker med alkohol, i det samme tid, holder en brett full av kopper med disse drikker.

Jeg følget dem, som tidligere, ble jeg ignorert av servitører. Mennene i dress avviste drikke. Jeg tok to boller på teit måte. De mekaniske selgerne blitt munn åpen med min forstyrrelser ulydig. Det morsomste er at de ikke kunne flytte vekten de bar. Sverget på meg, noe som gjør et dårlig reklame for denne energien drink. Patetisk.

Jeg har blitt veldig glad. Jeg håper denne damme som var sint med meg forstår at det å jobbe med klær som viser rumpa ikke ta henne veldig langt. Venner mine holder meg som Peter Northug etter ski VM. Mesta av alt, vi må deler, ikje sant? Det er alt merkevarer, de gir oss noen tilbake? Utlendinger merker mesteparten av tiden … Må ikke selge deg selv så billig til fienden!

Men hvis du tror at du minst din tid når du leser dette samlinge av non-sanse, tenke på mann min som bør hører ka jeg sier hele veien.

too much pressure

vel finne prate i bibliotek, senter av kultur i Stavanger

Kritikk til kritikker Arild Abrahamsen av Aftenblad

Har du lest dette Arild A. som skriver om film?

Han elsker å gjøre en vits å myke opp sin harde kritikk. Han gjør også dette for å tiltrekke uinteressert folk, folk som ikke gir noen verdi for den syvende kunsten, men som gir en titt på disse små tekster publisert i avisen.
Venner, er byen vår vokser, og det er tid for deg og jeg velger å tenke mer strategisk og filosofisk.
Jeg vil kjempe for den lille og forsvarsløse, den venstre kolonnen og den jakobinske kulturelle eliter.

Etter en stund lest tekster av kritiker, bedt til leserne – leserne av bøker, aviser, og av og til teksten av den eksentriske forfatteren – hva de tenkte på fyren? Var generelt unnvikende svar, fordi som jeg nevnte tidligere, som regel folk ikke går på kino.
Men de som regelmessig går til kulturelle sentre i Sandnes og Stavanger, bittert kritiserte kritiker.

Her er en smakeprøve av teksten hans jeg sette for vår analysen:
“_Siden vi er ansvarlige voksne, (…) Arild Abrahamsen Publisert: 11/04/2011.
Jeg ville heller ha valgt et halvkilo Non Stop det tette danse på lørdag på Finnøy .(…) Jeg ville heller ha hørt SR-Bank’s automatiske telefonsvarer. Jeg ville heller ha vunnet et språkkurs i tysk (…)

Animasjon sjangeren har stivnet i en død (…)

Rio 3D har råtten 3D-effekter, og Jesse Eisenberg, den viktigste stemmen til en fugl tauing, hypokondrisk måte som gjør at du tror at Woody Allen er en amerikansk diksjon sykdom.

Filmen handler om en Latino papegøye som er ikke som andre papegøyer. Næææh!? Han er tatt til fange. Nææeeh ?(…) Die, din kråke_.”

Det er på tide å gjøre det da. Du kan komme og tilbringe helgen i Finnøy, ta et kurs i bank og spise dårlig fargede sjokolade

Jeg tenkte også om filmer som jeg ikke likte. Filmer som har en tendens til å fremme en idé om at jeg ikke kan akseptere og forkaste mye av amerikanske filmer av 80-tallet.

I ditt tilfelle, Arild, vise deg opp med en viss mangel av kultur i slekt, er at akkurat når du skriver om kultur for massene av Stavanger!
Har du noen gang hørt om en slik en Ara? Har du lest om smugling av fugler? Har du sola seg på Ipanema strand? Uten kjennskap til fakta eller forskning, hvorfor skrive om kunst og kultur?

Det kan godt være en 3D-film, men laster et skript som eksporterer en kultur ukjent for de fleste barn i verden. Beklager hvis kunst og kultur er ikke din prioritet, men ungene selv kjenne igjen en nydelig arbeid.

Clarice Lispector

Mine Nordmann Herre eller herre nordmann. (?…!)

To litt pause prate med hva jeg synnes om best dame forfatter av Brasil.
Hun var jøde og født i Ukrania, barn av ukraniaske foreldrene. Hun ble advokat og skrive til avis i mange år, gift seg med diplomat og bodd i Washington DC i 50-tallet.
Og, ja, finnes bok av henne i Sølvberg hyllene.
-——————————————————————————————————————————————————————-

Om “Lære å live”
Utmerket – sommer bok, må jeg si – flere historier, en deilig liv. Og det er fint å ha hatt en mulighet i livet og har levd til det fulle eller ikke så mye, men har ikke kastet bort muligheter. Den sølt melk er veldig trist. Når man leser Clarice ønsker å gjøre det samme, skrive og skrive, tenke og reflektere, være kunstner. Det ser ut at det virker så lett, virker det at dans er enkel, men for å oppnå alt det nåde, det tar mange år med stressed treninger. Som du kan se, mange bortkastede tid uten å skrive og opplæringseg selv om kunst av skriving, ta du en tid snart! Eller snart det kan være for seint.
-—————————————————————————————-det var ikje så bra, her kommer min andre sjanse å ta din oppmersomhet:

om “Stjerne tiden”
Dette ble skrevet kort tid før hun døde i 1977.
Jeg hadde aldri lest noe sånt.
Forfatterens fortelling bane forsinker i snakker om seg selv, i så fall egne Clarice skikkelse av en klisjé slag, figurative forfatteren som skriver om underverden. Verden utenfor Hollywood-skjermen.
Boken så full av illevarslende ord.
Hun kommer i utfoldelsen av tegnene, ideen om å sette: tre klassiske typer av undersysselsatte og ansatte i store latinamerikanske byer. Kommet til denne konklusjonen gjennom observasjon av livet som en følge gatene og innsamling av fakta fra aviser som bombarderer oss i middelklassen.
Merk også at på grunn av ho har hatt en lang karriere som spaltist og forfatter, samlet inn data for bygging av tegnene. I så stor oppmerksomhet, er boken ikke mye mer enn “bygning med særpreg”, er dette i seg selv dramaet, det er handling.
Finn og spekulasjoner er også akseptert i beskrivelsen min og kommentere når jeg får si det var en kort roman for en tragi-komedie i livet av den dømte backcountrykvinne. Fordi før, var de alltid menn.

Aktivitetsdag i Emmaus

Lørdag 30. april 2011 kl. 14.00 til 17.00, emmaus

På programmet står grilling, kajakk&kano, fjellklatring, hest & kjerre, drageverksted og mye, mye mer! Arrangørene oppfordrer til å ta med grillmat, familie & naboer – eller komme alene. Det er plass til alle og arrangementet er gratis. Velkommen

Kunst versus kultur (kampen I)

Jeg prøver å gjøre et trekk til innovasjon og jeg finner fortsatt ikke får min gjeng. Jeg fant definisjonen slukke på Internett og kanskje dette skulle hjelpe meg å indoktrinere tilhengere.

Kunst er produktet eller prosessen på en bevisst måte med elementer (…) i form og påvirkninger som påvirker en eller flere av sanser, følelser og intellekt.

Jeg ble spurt om hvorfor Ibsen er kunst og Hotel Cæsar er ikke. Det er klart for meg at den første tilbyr ideer og fakta av hverdagen å bli reflektert den andre er ren farse. Mitt tenkelig svar var en bevisst luft kortvarig.

Det er veldig tydelig i mitt sinn om at kunst og kultur er forskjellige enheter som skal brukes eller kommentert sine egne til tider. Men når det synes nødvendig, unøyaktige kommentator løs fri denne:
- Hvorfor Mariane Auli viser rumpe?
- Fordi hun har din oppmerksomhet, din Butthead.
Med skjeve nese, rettferdiggjør denne uttalelsen med følgende refleksjoner:
En. Hotel Cæsar ble laget for massene, slik at kritikerne ikke liker.
2. Arbeid knyttet til handel, er ikke kunst.
Tre. Kunstnere dør av sult, så til slutt arbeid i henhold til markedet. Kunst er ikke for alle, og mest, er kunst unikt. Uthev: økonomien plager meg. La oss se på nummer 4, får jeg ut av denne tenkning opp ned og skrive noe at jeg har en anelse.
4. Vi har en klar visjon av kunst er ikke vanlig og populært.
5. Kritikkerer er kjedelig som faen. Nerder som tror de vet mer enn oss. De brukte å si med stor iherdighet at det og det er ikke greit nok, for grunn av det, noen folk anses interessert i objektet kritisert. Dette hva som hadde skjedd i Impresjonismen. Da husker du hva som var på moten i 1890?
6. Tror du det vil skje igjen med en norsk såpe opera?Med begrunnelse oppnese, prøve jeg å demontere denne uttalelser.

Unnskyld meg dame bibliotekar, din favorite såpe skal bli helt glemt. De selv hadde ikke greie å selge denne dritten til andre land (!), da det ville bestått sin kommersielle rolle. Men når det blir glemt, og innholdet ble helt savnet, så ja, det kan være kunst. For tiden denne såpe en liten bit av norsk kultur.

Vi er underlagt den globale landsbyen i vår kultur. Hør her, fant annet : “Kultur er også til en viss grad holdninger, verdier og normer som er rådende hos en viss mennesker eller organisasjon.”

Jeg hadde ikke kommet til konklusjonen noe svar på i denne teksten. Den Auli vil fortsette å spille klovner i stedet for å male hullet sirkus.

Hold vek fra INTERNETT, kjenne vinden av fortryllende vårlyset dager.