Er det riktig av museene i Varanger å benytte kvenbegrepet som samlebegrep om de personene som innvandret fra Finland i “gamle dager” og deres etterkommere?
Etter mitt syn er der to viktige årsaker til at kvenbegrepet må benyttes med stor varsomhet.
Blant den del av befolkningen i Øst-Finnmark som er etterkommere av gammel finsk innvandring er det bred enighet om at kvenbegrepet aldri har vært et inngruppenavn. Det vil si at finlenderne eller deres etterkommere selv ikke benyttet kvenbegrepet om sine egne innad i gruppen.
Derimot er det kjent at flere norske myndighetspersoner i tidligere tider benyttet begrepet “kvener” om finsktalende personer i både Finland og Norge. Naturligvis ble denne begrepsbruken til en viss grad etterhvert også adoptert av den øvrige del av befolkningen som selv ikke var av finsk slekt.
Tilsvarende kan sies om språket.
Er det vanlig at de finsktalende i Norge sier de taler “kvensk” når de snakker finsk?
Det er meget sjeldent at noen sier de ikke snakker finsk men “kvensk”. Og jeg tviler sterkt på at der finnes noen dokumentasjon på at noen i tidligere tider har utrykt de snakket “kvensk” og ikke finsk.
Dette kan dokumenteres med politikerne Aksel Mikkola og Rikard Kollstrøms tale på Stortingets talerstol i 1936. Begge var finske ettekommere og de stilte krav om at myndighetene forandret lovteksten i skoleloven om “kvensk” som hjelpespråk til “finsk”.
Her er et utdrag fra debatten. (Klikk på koblingen)
Finlenderne og deres ettekommere var naturligvis stolte av sitt finske opphav og finske språk. Kvenbegrepet var derimot ikke deres eget begrep om seg eller sitt språk. Det var snarere myndighetenes. Ved å benytte et begrep om gruppen (kvenbegrepet) som de selv ikke identifiserte seg med var utvilsomt også en effektiv metode for å bryte ned følelsene til sitt opprinnelige hjemland, sin kultur og sitt språk.
Etter 1940 har kvenbegrepet ikke hatt noen offentlig bruk. At Finland ble en selvstendig nasjon påvirket mest sannsynlig også denne endringen i begrepsbruken i Norge.

Årsak nummer to er den viktigste til at kvenbegrepet må benyttes med forsiktighet.
Sovjetunionens fall og oppløsningen av tidligere Jugoslavia medførte store problemer for minoritetsgrupper på det sentraleuropeiske kontinent. Dette utløste en ustabil situasjon. Spesielt i øst europa. For å stabilisere situasjonen kom de europeiske lands myndigheter frem til en konvensjon som skal beskytte nasjonale minoritetsgrupper mot myndighetenes overgrep og forfølgelse.
I 1999 ratifiserte (underskrev) den norske stat denne konvensjonen. Samtidig definerte myndighetene fire minoritetsgrupper som skal beskyttes mot storsamfunnet.
Disse er jødene, sigøynere, tatere og kvener. Staten benytter nå “kvener” som navn på de etterkommere av innvandring fra finland i perioden før 1940 som påberoper seg beskyttelse forankret i nevnte konvensjon.
Der finnes ingen annen offisiell bruk av kvenbegrepet.
Myndighetene har i brev til NFI – Norsk finsk interesseorgan utrykt følgende:
Departementet vil påpeke at det er mange personer i fylkene Troms og Finnmark som er etterkommere av gammel finsk eller kvensk tilflytting til Nord-Norge fra dagens Finland og dagens nordøstre Sverige, og som ikke regner seg som tilhørende en minoritet eller identifiserer seg som kvener eller norsk-finner. De personer det her er tale om, ut fra prinsippet om selvidentifisering i Norges minoritetspolitikk, har full rett til ikke å bli omtalt som personer med tilhørighet til en nasjonal minoritet og til ikke å bli behandlet av myndighetene som om de har slik tilhørighet.
Når Varangermuseene i de senere årene re-introduserer kvenbegrepet med henvisning til myndighetenes definering av finske etterkommere som kvener så mener jeg dette klart strider med prinsippet om selvidentifisering.
Jeg mener at Varangermuseenes omfattende bruk av kvenbegrepet tvinger personer inn i en rolle eller identitet de selv ikke gitt utrykk for at har eller ønsker.
Museet bør som før omtale en finsk innvandring, finske etterkommere, finsk-norsk kulturblanding og finsk språk.
Kvenbegrepet bør ekslusivt benyttes om de personer og grupper som identifiserer seg som tilhørende den minoritetsgruppen staten har som målsetting for sin minoritetspolitikk.

Stig R Thuv
Leder av NFI – Norsk finsk interesseorgan

Under denne tråden havner innlegg som av sonevertene vurderes som uegnet under noen av sonens etablerte tråder.

Der finnes bare èn offisiell definisjon av begrepet kven.
Denne definisjonen var et resultat av myndighetenes definering av finske etterkommere med lang historie i landet som en beskyttet nasjonal minoritetsgruppe.
Gruppen måtte ha et navn og etter påtrykk fra NKF- Kvenforbundet bestemte staten i 1999 at minoritetsgruppen skal hete Kvener. Før 1999 var der ingen offisiell betydning av begrepet kven.

Myndighetene kan umulig ha ment å samtidig utslette den virkelige identitet, historie og språk til majoriteten av de finskættede i landet som identifiserer seg med etterkommere av den finske innvandring, finsk kultur og språk?

Den europeiske rammekonvensjon om beskyttelse av nasjonale minoriteter (konvensjonen) utrykker helt klart at partene som ratifiserer konvensjonen ikke skal benytte konvensjonen som et redskap for å utpeke eller klassifisere personer eller grupper som tilhørende en nasjonal minoritet.
Det er prinsippet om egenidentifisering som skal legges til grunn.
I klartekst betyr dette at den som mener han/hun tilhører en nasjonal minoritet skal selv gi utrykk for dette.

Er det da riktig å offisielt benevne personer som ligger i graven som kven?
Man tillegger derved disse avdøde personene en oppfatning som man i realiteten ikke vet noe om.
Offisielt betyr kvener personer tilhørende den beskyttede nasjonale minoritetsgruppen kvener.
Der finnes ingen annen offisiell betydning av begrepet kven. Kvenbegrepets uoffisielle betydning slik begrepet historisk har vært benyttet og oppfattet som et nedlatende skjellsord tilsier at man i allefall ikke refererer til slike argumenter.

Er det riktig å offisielt også benevne for eksempel Bugøynes, V. Jakobselv, Golnes, Skallelv og Vadsø som typiske kvenske steder?
Der finnes ingen offentlig oversikt over hvor mange som har påberopt seg konvensjonen i disse områdene.
Før 1999 kan der ikke være noen kvener fordi konvensjonen ble ratifisert dette året. Derfor kan ingen ha påberopt deg denne før 1999.

Når offentlige institusjoner og andre private bedrifter i offentlige publikasjoner utpeker bestemte grupper som kvener så er dette i strid med prinsippet om egenidentifisering og sannsynligvis ikke i henhold til myndighetenes intensjoner.
Vadsø museum Ruija kvenmuseum er et trist eksempel på hvordan kvenbegrepet feilaktig beyttes om Tuomainen gården i Vadsø. Her har det som før var en finsk gård nå blitt en kvengård. Og personene som har bebodd gården blir klassifisert som om disse tilhørte den nasjonale minoritetsgruppen kvenene.
Er dette respektfullt overfor den faktiske historien og de personene som ikke lenger er her?

Hva mener du?

Hva er din oppfatning om de finske innvandrerne som kom til Nord Norge i perioden før 1930?
NKF – Kvenforbundet mener disse menneskene ble utsatt for assimilering og tvang i et slikt omfang at de mistet både sin kultur og sitt “kvenske” morsmål. Den norske staten blir holdt ansvarlig. Men er årsakene i realiteten så enkel?
NKF – Norske kveners forbund stiftet i 1987, har på denne bakgrunn krevd at myndighetene inkluderer finske etterkommere av den finske innvandring før 1940 som en “beskyttet nasjonal minoritetsgruppe”.
Myndighetene har etterkommet dette kravet.Da staten ratifiserte Den europeiske rammekonvensjon om beskyttelse av nasjonale minoriteter i 1999 ble det også vedtatt at finske etterkommere i Norge skal beskyttes som en nasjonal minoritetsgruppe. Paradoksalt nok bestemmer staten at gruppens navn skal være “kvener” og at minoritetens språk skal være “kvensk”. Dette til tross for at det finske miljøet i over hundre år har protestert mot det kvenske begrepet om seg og det finske språk.

Noen fakta vedrørende prosessen før ratifiseringen:

• Der var ingen høringer blant befolkningen i Nord Norge (eller i sør).
• Der ble ikke gjennomført noen form for undersøkelser for å finne ut om dagens finske etterkommere virkelig føler seg som en undertrykt “kvensk” folkegruppe med et tapt “kvensk” morsmål.

Dersom du er etterkommer av finsk innvandring, hva føler du om din situasjon og hva mener du?

I lærermiljøene og i blant foreldre er der mange synspunkter på hvordan finskundervisningen bør legges opp.
Der er mye som tyder på at den statlige satsing på finskundervisningen ikke har vært tilfredsstillende.
Etterspørsel og behov har utvilsomt vært tilstede. Men stor mangel på undervisningmatriell, struktur og kontinuitet fra grunnskolen til den viderergående skole har medført betydelig reduksjon i kvalitet og etterspørsel.

Så er det et spørsmål om hvilken type finsk elevene skal få opplæring i.
Noen mener det bør satses på riksfinsk mens andre tar til orde for opplæring på de lokale finske dialekter som har vært benyttet på de enkelte steder.

Hva er din mening?

Hva er begrunnelsen for at høyt fungerende norske borgere påberoper seg rettigheter forankret i Den europeiske rammekonvensjo om beskyttelse av nasjonale minoriteter?
(I debatten forkortes denne til: konvensjonen)
For meg er dette en gåte. Hva er begrunnelsen?

Konvensjonen utrykker at det må være et tilstrekkelig antall personer i et geografisk område for at grunnlaget for å påberope seg konvensjonen er tilstede.
Noen få hundre finskættede, spredt rundt om i landet, som føler seg forulempet kan vel nødig beskrives som en minoritets"gruppe"?
Hvor er alle de andre “kvenene”?

Norske kveners forbund ba om at myndighetene skulle benevne denne nsajonale minoritetsgruppen for kvener.
Bør ikke derfor de som er minoriteten kveners medlemmer eksklusivt regnes som kvener?
På den måten vil grunnlaget for irritasjonen blant den resterende del av de finskættede som forveksles med minoritetsgruppen være borte.