Den norske stat v/Enova foretar nå en grov forskjellsbehandling mellom vind – og vannkraftutbygging. Mens vindkraftbransjen/utbyggerne mottar tett opp mot 50 % statlig støtte, så får vannkraften ikke ei krone. Dette kan umulig være lov. Vi har div. overvåkingsorganer som skal sørge for lik konkurranse i Europa. Det virker som om det skal bygges ut landbasert vindkraft i Norge for enhver pris.

Nils Kristian Nakstad i Enova uttalte nylig på TV2 at, siterer; ” Vår oppfatning er at landbasert vindkraft er et nødvendig steg for å utnytte det store potensialet til havs” Er usikker på hva Nils Kristian Nakstad egentlig mener her, men Enova kan da umulig mene at man må teste ut vindkraft på land før man bygger ut offshore? Landbasert vindkraft er testet nok både her til lands og i utlandet. Offshore vindkraft må testes til havs. Dette gjøres nå av flere aktører i Norge.

Motstanden mot landbasert vindkraft vokser, og NVE tvinger gjennom konsesjoner vel vitende om at disse vindkraftanleggene ikke kan bygges uten at den norske stat bidrar med opp mot halvparten av utbyggingskostnadene i støtte. I tillegg er disse konsesjonssøknadene oppskrytt når det gjelder forventet produksjon. Har forøvrig tatt opp dette i et tidligere innlegg.

Synes dette er totalt meningsløst. Det er direkte sløsing med statlige midler. I bakgrunn for disse konsesjonene heter det så fint at de må være samfunnsøkonomiske. Mener virkelig NVE at dette er samfunnsøkonomisk? Hva med samme støtte til vannkraft? Nei sier den norske stat! Det lønner seg å bygge ut vannkraft, og derfor trenger den ikke støtte!

Ole Enaasen

Den norske stat v/Enova foretar nå en grov forskjellsbehandling mellom vind – og vannkraftutbygging. Mens vindkraftbransjen/utbyggerne mottar tett opp mot 50 % statlig støtte, så får vannkraften ikke ei krone. Dette kan umulig være lov. Vi har div. overvåkingsorganer som skal sørge for lik konkurranse i Europa. Det virker som om det skal bygges ut landbasert vindkraft i Norge for enhver pris.

Nils Kristian Nakstad i Enova uttalte nylig på TV2 at, siterer; ” Vår oppfatning er at landbasert vindkraft er et nødvendig steg for å utnytte det store potensialet til havs” Er usikker på hva Nils Kristian Nakstad egentlig mener her, men Enova kan da umulig mene at man må teste ut vindkraft på land før man bygger ut offshore? Landbasert vindkraft er testet nok både her til lands og i utlandet. Offshore vindkraft må testes til havs. Dette gjøres nå av flere aktører i Norge.

Motstanden mot landbasert vindkraft vokser, og NVE tvinger gjennom konsesjoner vel vitende om at disse vindkraftanleggene ikke kan bygges uten at den norske stat bidrar med opp mot halvparten av utbyggingskostnadene i støtte. I tillegg er disse konsesjonssøknadene oppskrytt når det gjelder forventet produksjon. Har forøvrig tatt opp dette i et tidligere innlegg.

Synes dette er totalt meningsløst. Det er direkte sløsing med statlige midler. I bakgrunn for disse konsesjonene heter det så fint at de må være samfunnsøkonomiske. Mener virkelig NVE at dette er samfunnsøkonomisk? Hva med samme støtte til vannkraft? Nei sier den norske stat! Det lønner seg å bygge ut vannkraft, og derfor trenger den ikke støtte!

Ole Enaasen

Den norske stat v/Enova foretar nå en grov forskjellsbehandling mellom vind – og vannkraftutbygging. Mens vindkraftbransjen/utbyggerne mottar tett opp mot 50 % statlig støtte, så får vannkraften ikke ei krone. Dette kan umulig være lov. Vi har div. overvåkingsorganer som skal sørge for lik konkurranse i Europa. Det virker som om det skal bygges ut landbasert vindkraft i Norge for enhver pris.

Nils Kristian Nakstad i Enova uttalte nylig på TV2 at, siterer; ” Vår oppfatning er at landbasert vindkraft er et nødvendig steg for å utnytte det store potensialet til havs” Er usikker på hva Nils Kristian Nakstad egentlig mener her, men Enova kan da umulig mene at man må teste ut vindkraft på land før man bygger ut offshore? Landbasert vindkraft er testet nok både her til lands og i utlandet. Offshore vindkraft må testes til havs. Dette gjøres nå av flere aktører i Norge.

Motstanden mot landbasert vindkraft vokser, og NVE tvinger gjennom konsesjoner vel vitende om at disse vindkraftanleggene ikke kan bygges uten at den norske stat bidrar med opp mot halvparten av utbyggingskostnadene i støtte. I tillegg er disse konsesjonssøknadene oppskrytt når det gjelder forventet produksjon. Har forøvrig tatt opp dette i et tidligere innlegg.

Synes dette er totalt meningsløst. Det er direkte sløsing med statlige midler. I bakgrunn for disse konsesjonene heter det så fint at de må være samfunnsøkonomiske. Mener virkelig NVE at dette er samfunnsøkonomisk? Hva med samme støtte til vannkraft? Nei sier den norske stat! Det lønner seg å bygge ut vannkraft, og derfor trenger den ikke støtte!

Ole Enaasen

Den norske stat v/Enova foretar nå en grov forskjellsbehandling mellom vind – og vannkraftutbygging. Mens vindkraftbransjen/utbyggerne mottar tett opp mot 50 % statlig støtte, så får vannkraften ikke ei krone. Dette kan umulig være lov. Vi har div. overvåkingsorganer som skal sørge for lik konkurranse i Europa. Det virker som om det skal bygges ut landbasert vindkraft i Norge for enhver pris.

Nils Kristian Nakstad i Enova uttalte nylig på TV2 at, siterer; ” Vår oppfatning er at landbasert vindkraft er et nødvendig steg for å utnytte det store potensialet til havs” Er usikker på hva Nils Kristian Nakstad egentlig mener her, men Enova kan da umulig mene at man må teste ut vindkraft på land før man bygger ut offshore? Landbasert vindkraft er testet nok både her til lands og i utlandet. Offshore vindkraft må testes til havs. Dette gjøres nå av flere aktører i Norge.

Motstanden mot landbasert vindkraft vokser, og NVE tvinger gjennom konsesjoner vel vitende om at disse vindkraftanleggene ikke kan bygges uten at den norske stat bidrar med opp mot halvparten av utbyggingskostnadene i støtte. I tillegg er disse konsesjonssøknadene oppskrytt når det gjelder forventet produksjon. Har forøvrig tatt opp dette i et tidligere innlegg.

Synes dette er totalt meningsløst. Det er direkte sløsing med statlige midler. I bakgrunn for disse konsesjonene heter det så fint at de må være samfunnsøkonomiske. Mener virkelig NVE at dette er samfunnsøkonomisk? Hva med samme støtte til vannkraft? Nei sier den norske stat! Det lønner seg å bygge ut vannkraft, og derfor trenger den ikke støtte!

Ole Enaasen

På nettsiden til SAE Vind kan man nå lese at de skryter av å få norgesrekord i konsesjonssøknader på vindkraftanlegg. Dette gjelder søknader til 8 vindkraftanlegg langs kysten, hvorav 7 stk. er planlagt i Midt – Norge, som skal sendes til NVE innen 15. mai 2010. Dersom disse prosjektene blir realiserte, kan de også skryte av at de vil få norgesrekord i rasering av vårt flotte kystlandskap. At SAE Vind, – Norges største vindkraftselskap, går ut og skryter av dette viser helt tydelig at de ikke har evnen til å se konsekvensene av disse utbyggingene.

Argumentet om at vindkraft skal redde kraftsituasjonen i Midt – Norge blir fullstendig feil. Man trenger pålitelig kraft, og det greier ikke vindkraft å gi. Produksjonen i de eksisterende vindkraftverkene på Smøla og Hitra viste dette til fulle sist vinter. Vi hadde da lange perioder med østlig vindretning og kaldt vær. Under slike forhold er det ofte svært lite vind, og dette medfører en elendig vindkraftproduksjon. Det er innlysende at man trenger mer kraft når det er kaldt. Derfor mener jeg at vindkraftutbyggingen ikke rettferdiggjør denne naturødeleggelsen. Vannkraftproduksjon er mer pålitelig, i og med at man kan lagre energien som skal brukes til kraftproduksjon i vannmagasinene. Man bør først oppgradere gamle vannkraftverk med elendig virkningsgrad. Mer enn 50 % av vannkraftanleggene som er i drift i dag er over 40 år gamle. De eldste er fra 1920 tallet. En oppgradering vil kunne utløse inntil 10 TWh, uten at det går nevneverdig ut over naturen. Man må selvfølgelig i tillegg oppgradere/forsterke eksisterende nett for å ta unna mer kraft. Men dette må gjøres uansett for å kunne ta imot kraft utenfra for å sikre kraftforsyningen. I tillegg må det satses for fullt på energieffektivisering i bygg. Her er det svært mye energi å spare. Det er antydet 12 TWh innen 2020. Dette ifølge SINTEF Byggforsk sin studie av 2009 , side 7.

Vindkraftproduksjon gir en svært ustabil kraft inn på nettet. Når det blåser mye og turbinene går for fullt, vil en få for mye kraft inn på nettet. Man greier ikke å bruke opp kraften etter hvert som den produseres. Dette kommer nå tydelig frem både i Danmark og Tyskland. Her er det snakk om at de må stenge ned vindkraftanlegg i perioder. Enkelte røster vil nok da hevde at dette ikke er noe problem i Norge, hvor vi har vannkraft. Her kan vannkraft og vindkraft oppveie hverandre. Man kan stenge vannkraftverkene når det blåser mye, for senere å bruke det oppsparte vannet når det er for lite vind til vindkraftproduksjon. Jeg kan ikke forestille meg at vannkraftseierne vil stanse produksjonen for å hjelpe vindkraftnæringen. Tror det vil bli svært vanskelig å få gjennom en slik ordning på frivillig basis. Kan heller ikke se for meg at NVE vil tvinge gjennom en slik løsning.

Norge har til nå hatt overskudd på miljøvennlig kraft. Vi produserer mer vannkraft enn vi trenger selv, og overskuddet blir eksportert til utlandet. Dersom vi skal bygge ut vindkraft, så blir dette for eksport. Vi trenger ikke vindkraften her hjemme. Derfor mener jeg at dersom det skal bygges vindkraft, så bør dette gjøres langt til havs som flytende vindturbiner. Disse bør settes så langt ut at sjøfugl ikke blir nevneverdig berørt, og der hvor havfiske ikke blir hindret. Uansett bør vindturbinene stå minst 50 km fra land. Vindkraft til havs vil også få mye høyere produksjon enn den landbaserte. Det er antydet opp mot 5000 timer fullastproduksjon i året. På land ligger de beste på ca. 3000 timer fullast. Havbasert vindkraft bør da sendes direkte ned til Europa hvor det er underskudd på kraft. Dette vil bli en svært dyr kraft, og det blir fullstendig feil å belaste det norske folk med denne kraften.

Ole Enaasen
Foldfjorden

Flere aviser har de siste dagene hatt artikler om at vindkraftutbygging kan løse kraftkrisen i Midt – Norge. Kraftbransjen bruker denne krisen for å rettferdiggjøre utbygging av vindkraft i denne delen av landet.

Statnett skriver på si hjemmeside den 4. juli 2009 under prosjekter, Balsfjord og Hammerfest, og med overskriften; Hvorfor bygger vi?, siterer: ”Strøm må forbrukes i det øyeblikket den produseres. Ikke all energiproduksjon lar seg regulere i forhold til behovet der og da. Vindkraft er en slik energikilde. Ny vindkraft vil øke energitilgangen til området, men det må likevel finnes tilstrekkelig tilgjengelig kraft når denne produksjonen ikke er i drift (dvs det må være tilfredsstillende forsyningssikkerhet).” og ”Siden vindkraft ikke kan regnes å bidra til forsyningssikkerheten, er økt overføringskapasitet nødvendig for å kunne realisere de aktuelle planene i petroleumsindustrien”. Her står det helt klart og tydelig at man ikke kan regne med vindkraft som pålitelig kraftkilde. Derfor har jeg store problemer med å forstå hvorfor NVE bruker nettopp forsyningssikkerhet som argument i sine Bakgrunn for vedtak i enkelte gitte konsesjoner, bl.a. til vindkraftverket på Haram.

For det første er vindkraft en lite effektiv og ustabil kraft. For det andre kan man ikke lagre denne kraften. Den må brukes etter hvert som den blir produsert. En del av grunnen til at landsdelen har hatt lite kraft i vinter, er den kalde stabile vinteren. Da trenger man mye kraft. Under slike forhold er det ofte svært lite vind. Som alle vet trenger vindturbinene skikkelig med vind for å produsere. Et godt eksempel på dette er den svært lave produksjonen som har vært i lengre perioder ved vindkraftverket på Smøla sist vinter, da krisen var som verst og været var kaldt og vindstille. En annen grunn er at vannmagasinene blir tappet ned før vinteren, for bl.a. å eksportere kraft til utlandet. Her burde NVE lagt inn restriksjoner mot dette. Man bør heller tenke på forsyningssikkerheten her hjemme vinterstid.

Vindkraftutbygging trenger veldig mye statlig støtte for å få en lønnsom utbygging. Et godt eksempel på dette er Høg – Jæren Energipark som nå skal bygges ut ved hjelp av mye over 40 % investeringsstøtte. Enova har her langt på vei doblet sitt eget tak på 25 %. Det sier seg selv at dette blir vanvittig dyrt for staten når Enova nå har opphevet sin øvre prosentvise grense for tildelig.

Det ligger svært mye uutnyttet miljøvennlig kraft i gamle utdaterte vannkraftverk med elendig virkningsgrad. Det antydes inntil 10 TWh. Over 50 % av dagens vannkraftverk er mer enn 40 år gamle. Enova kan heller gi litt statlig støtte til å fornye slike. Dette vil heller ikke berøre naturen i vesentlig grad. Tror ikke det er så stor motstand blant folk til et slik tiltak. NVE bør heretter pålegge vannkraftseiere å sørge for å oppdatere sine vannkraftverk etter et visst antall år i nye konsesjoner. Dersom ikke dette ikke blir gjort bør det resultere i at kraftverket mister konsesjonen.

Mange argumenterer for at vindkraft og vannkraft kan samkjøres. D.v.s. å stoppe vannkraftanleggene når det blåser mye for å ta vare på vannet, for så å bruke dette når det er lite vind. Det sier seg selv at dette blir svært vanskelig å gjennomføre. Tror ikke vannkraftseierne er villig til å gjøre dette for å hjelpe vindkraftbransjen.

Statistikken viser at Norge har overproduksjon av vannkraft. Vi eksporterer mye av denne kraften hvert år. Dersom gamle vannkraftverk blir modernisert, – og man forvalter vannmagasinene fornuftig gjennom året, vil man unngå mye av denne krisen. Dessuten må man selvfølgelig forsterke/oppgradere linjenettet inn til Midt – Norge slik at man kan motta kraft utenfra, dersom det trengs.

Ole Enaasen

I et innlegg i Nordvestnytt 18.03.10 skriver Senior Rådgiver Erik Berge, ved Kjeller Vindteknikk, at jeg påstår i mitt innlegg i samme avis 10. mars 2010 at han fremstiller vindressursene på Skardsøya som bedre enn de er. Jeg henviste til deres egen vindkartbok da jeg mente at Berge fremstilte vindressursene som bedre enn de var. Jeg har ikke påstått at han fremstiller vindforholdene som bedre enn vindmålingene som nå blir foretatt ved de 3 vindmålemastene som står der. Berge uttalte på vindkraftmøte på Skardsøya 04.03.10 at ut fra deres vindkartbok lå vindhastigheten på 7.0 – 7,5 m/s i det aktuelle planområdet. Forstørrer man opp vindkartet for 80 m til 1200 %, så får man tilnærmet lik målestokk som det nye plankartet hvor vindturbinene er inntegnet. Skriver man ut plankartet på et transparent, dvs. gjennomsiktig ark, og legger dette opp på vindkartet, kan man lese av hvordan vindressursene er i planområdet. Man ser da at det er mindre enn 1/3 av planområdet som har vindressurs på over 7,0 m/s, og at det der er plassert 6 turbiner. Resterende 12 turbiner blir liggende i et område på under 7,0 m/s årsmiddelvind.

OBS! Som man kan se så har ikke kartet over planområdet og vindkartene i dette innlegget samme målestokk. Man må ha kopi av planutkast nr. 3 på Skardsøy på et A 4 ark. Så kan man gå inn i vindkartboka på side 31. Når man finner Skardsøya kan man forstørre opp til 1200 %. Skriv så ut på A 4 ark, og man vil ha tilnærmet lik målestokk.

Erik Berge skriver videre i innlegget sitt at man kunne se at Skardsøya var et interessant område rent vindmessig ut fra vindkartboka. Dette får jeg ikke til å stemme, når de selv hevder at man må minst opp på 7,0 m/s for at det skal være lønnsomt å bygge ut. Man bør også være klar over at en endring av årsmiddelvinden på for eks. 10 % ned, vil redusere effekten på turbinen med opptil 20 %. Derfor vil små endringer av årsmiddelvinden kunne utgjøre betydelig endring av turbineffekten. I og med at vindressursene på Skardsøya ikke er særlig gode, bør rådgiver Erik Berge råde SAE Vind til å skrinlegge disse planene. Hvorfor ta risikoen på å bygge ut dette området? Det er helt tydelig svært om å gjøre for SAE Vind å få vist at det er gode vindressurser i dette planområdet. I hvert fall over den magiske grensen på 7,0 m/s. Derfor blir nok også Kjeller Vindteknikk hardt presset i denne saken.

Vindkartet viser årsmiddelvinden ved hjelp av en fargekode på 16 forskjellige farger. Disse fargene viser så årsmiddelvinden på en gradering fra 3,5 til 11,5 m/s med hopp på 0,5 m/s. Med andre ord et svært detaljert kart. Kartbøkene fremstår som temmelig nøyaktige.

I planområdet på Skardsøya kan man lese av 3 forskjellige farger som indikerer vindhastigheter på 6,0 – 6,5, 6,5 – 7,0, og 7,0 – 7,5 m/s årsmiddelvind. Berge forklarte på møtet at vindkartet var beregnet ut fra at terrenget er glatt, dvs. at det ikke er kupert, noe som i tilfelle ville ha ført til turbulens. Turbulens er ikke på noen måte heldig for vindkraft. M.a.o. er vindkartet utarbeidet etter helt ideelle terrengforhold. Derfor vil det være ganske oppsiktsvekkende dersom vindmålingene viser at det er bedre vindforhold enn vindkartboka. Mener så avgjort det er på sin plass å få belyst dette. For øvrig har Kjeller utarbeidet egen kartbok over RIX – verdier, dvs. terrengforhold.

Man kan da spørre seg om hvilken nytte man egentlig kan ha av vindkartet. For meg virker det som om Erik Berge ikke ønsker noe fokus på at vindmålingene ikke stemmer bedre enn de gjør med vindkartet på Skardsøya, når han avslutter sitt innlegg med at han ikke ønsker at jeg skal diskutere vindkartboka. Kan da si at jeg kommer til å diskutere dette også i ettertid, – for å sammenligne vindmålinger med kartboka. Synes det er litt merkelig at Kjeller Vindteknikk ikke er interessert i å sammenligne disse dataene. Det må da være nyttig å få vite hvor pålitelig vindkartboka er? Kjeller har også utarbeidet ei kartbok over fullastproduksjon. Denne vil da også bli feil, i og med at fullastproduksjonen er utregnet etter vindressursene. Berge skriver i innlegget sitt at han selv har vært med på å utarbeide disse kartbøkene for NVE.

På NVE si nettside kan man lese at produksjonstallene ved vindkraftverk som er i drift er betydelig lavere enn det som utbyggerne oppgir ved konsesjonssøknad. Det kan virke som om utbyggerne blåser opp forventet produksjon for at deres konsesjonssøknader skal gå lettere gjennom hos NVE. Har forstått det slik at det er Kjeller Vinteknikk som har foretatt vindmålinger og beregning av vindhastigheter ved de fleste vindkraftverk som er i drift i dag. Produksjonen blir regnet ut fra årsmiddelvind ved 80 m over bakkenivå, som er navhøyde for en turbin på 2,3 MW. Personlig mener jeg dette blir feil, da rotorbladene sveiper ned til under 50 m over bakkenivå. Synes forøvrig det er feil å sette likhetstegn mellom Brukstid og Fullasttid ved produksjon. Brukstid er vel når vindturbinen er i bruk, – ikke bare når den produserer for fullt?

Mener at man også bør beregne inn årsmiddelvinden ned mot 50 m. Forenklet kan man sammenligne vindturbinbladene med propellene på et skip. På et skip som går uten last vil mye av propellen piste luft, og dermed gi dårligere fremdrift. Beregnes turbineffekten ut fra vinden i navhøyde på 80 m, vil man få dårligere produksjon enn det som blir beregnet, på grunn av at man har dårligere vindressurser mot turbinbladene under 80 m. Ut fra vindkartbøkene kan man se at det er store forskjeller på årsmiddelvinden ved 50 til 80 m. Det ble opplyst i møtet på Skardsøya at vindmålemastene er 60 m. Da er alle data på vindhastigheter over 60 m beregnet, og ikke målte verdier. Dette forholdet har jeg også tatt opp i et tidligere innlegg

Kartbøkene kan lastes ned her

Ole Enaasen

I et innlegg i Nordvestnytt 18.03.10 skriver Senior Rådgiver Erik Berge, ved Kjeller Vindteknikk, at jeg påstår i mitt innlegg i samme avis 10. mars 2010 at han fremstiller vindressursene på Skardsøya som bedre enn de er. Jeg henviste til deres egen vindkartbok da jeg mente at Berge fremstilte vindressursene som bedre enn de var. Jeg har ikke påstått at han fremstiller vindforholdene som bedre enn vindmålingene som nå blir foretatt ved de 3 vindmålemastene som står der. Berge uttalte på vindkraftmøte på Skardsøya 04.03.10 at ut fra deres vindkartbok lå vindhastigheten på 7.0 – 7,5 m/s i det aktuelle planområdet. Forstørrer man opp vindkartet for 80 m til 1200 %, så får man tilnærmet lik målestokk som det nye plankartet hvor vindturbinene er inntegnet. Skriver man ut plankartet på et transparent, dvs. gjennomsiktig ark, og legger dette opp på vindkartet, kan man lese av hvordan vindressursene er i planområdet. Man ser da at det er mindre enn 1/3 av planområdet som har vindressurs på over 7,0 m/s, og at det der er plassert 6 turbiner. Resterende 12 turbiner blir liggende i et område på under 7,0 m/s årsmiddelvind.

OBS! Som man kan se så har ikke kartet over planområdet og vindkartene i dette innlegget samme målestokk. Man må ha kopi av planutkast nr. 3 på Skardsøy på et A 4 ark. Man går så inn i vindkartboka på side 31. Når man finner Skardsøya kan man forstørre opp til 1200 %. Så kan man skrive ut på A 4 ark og få tilnærmet lik målestokk.

Erik Berge skriver videre i innlegget sitt at man kunne se at Skardsøya var et interessant område rent vindmessig ut fra vindkartboka. Dette får jeg ikke til å stemme, når de selv hevder at man må minst opp på 7,0 m/s for at det skal være lønnsomt å bygge ut. Man bør også være klar over at en endring av årsmiddelvinden på for eks. 10 % ned, vil redusere effekten på turbinen med opptil 20 %. Derfor vil små endringer av årsmiddelvinden kunne utgjøre betydelig endring av turbineffekten. I og med at vindressursene på Skardsøya ikke er særlig gode, bør rådgiver Erik Berge råde SAE Vind til å skrinlegge disse planene. Hvorfor ta risikoen på å bygge ut dette området? Det er helt tydelig svært om å gjøre for SAE Vind å få vist at det er gode vindressurser i dette planområdet. I hvert fall over den magiske grensen på 7,0 m/s. Derfor blir nok også Kjeller Vindteknikk hardt presset i denne saken.

Vindkartet viser årsmiddelvinden ved hjelp av en fargekode på 16 forskjellige farger. Disse fargene viser så årsmiddelvinden på en gradering fra 3,5 til 11,5 m/s med hopp på 0,5 m/s. Med andre ord et svært detaljert kart. Kartbøkene fremstår som temmelig nøyaktige.

I planområdet på Skardsøya kan man lese av 3 forskjellige farger som indikerer vindhastigheter på 6,0 – 6,5, 6,5 – 7,0, og 7,0 – 7,5 m/s årsmiddelvind. Berge forklarte på møtet at vindkartet var beregnet ut fra at terrenget er glatt, dvs. at det ikke er kupert, noe som i tilfelle ville ha ført til turbulens. Turbulens er ikke på noen måte heldig for vindkraft. M.a.o. er vindkartet utarbeidet etter helt ideelle terrengforhold. Derfor vil det være ganske oppsiktsvekkende dersom vindmålingene viser at det er bedre vindforhold enn vindkartboka. Mener så avgjort det er på sin plass å få belyst dette. For øvrig har Kjeller utarbeidet egen kartbok over RIX – verdier, dvs. terrengforhold.

Man kan da spørre seg om hvilken nytte man egentlig kan ha av vindkartet. For meg virker det som om Erik Berge ikke ønsker noe fokus på at vindmålingene ikke stemmer bedre enn de gjør med vindkartet på Skardsøya, når han avslutter sitt innlegg med at han ikke ønsker at jeg skal diskutere vindkartboka. Kan da si at jeg kommer til å diskutere dette også i ettertid, – for å sammenligne vindmålinger med kartboka. Synes det er litt merkelig at Kjeller Vindteknikk ikke er interessert i å sammenligne disse dataene. Det må da være nyttig å få vite hvor pålitelig vindkartboka er? Kjeller har også utarbeidet ei kartbok over fullastproduksjon. Denne vil da også bli feil, i og med at fullastproduksjonen er utregnet etter vindressursene. Berge skriver i innlegget sitt at han selv har vært med på å utarbeide disse kartbøkene for NVE.

På NVE si nettside kan man lese at produksjonstallene ved vindkraftverk som er i drift er betydelig lavere enn det som utbyggerne oppgir ved konsesjonssøknad. Det kan virke som om utbyggerne blåser opp forventet produksjon for at deres konsesjonssøknader skal gå lettere gjennom hos NVE. Har forstått det slik at det er Kjeller Vinteknikk som har foretatt vindmålinger og beregning av vindhastigheter ved de fleste vindkraftverk som er i drift i dag. Produksjonen blir regnet ut fra årsmiddelvind ved 80 m over bakkenivå, som er navhøyde for en turbin på 2,3 MW. Personlig mener jeg dette blir feil, da rotorbladene sveiper ned til under 50 m over bakkenivå. Synes også det blir feil å sette likhetstegn mellom Brukstid og Fullasttid ved produksjon. Brukstid er vel når vindturbinen er i bruk, og ikke bare når den produserer for fullt?

Mener at man også bør beregne inn årsmiddelvinden ned mot 50 m. Forenklet kan man sammenligne vindturbinbladene med propellene på et skip. På et skip som går uten last vil mye av propellen piste luft, og dermed gi dårligere fremdrift. Beregnes turbineffekten ut fra vinden i navhøyde på 80 m, vil man få dårligere produksjon enn det som blir beregnet, på grunn av at man har dårligere vindressurser mot turbinbladene under 80 m. Ut fra vindkartbøkene kan man se at det er store forskjeller på årsmiddelvinden ved 50 til 80 m. I møtet på Skardsøya ble det opplyst at vindmålemastene er 60 m. Det betyr at alle data på vindhastigheter over 60 m er beregnet, og ikke målte verdier. Dette har jeg også tatt opp i et tidligere innlegg

Kartbøkene kan lastes ned her

Ole Enaasen

Har i tidligere innlegg hevdet at SAE Vind bør avslutte vindkraftplanene på Skardsøya i Aure kommune. Selv hevder de at det er gode vindmålinger her, siterer; Vindkraftprosjektet på Skarsøya videreføres, da en del resultater der virker svært lovende med gode vindmålinger.

Dette stemmer ikke ifølge vindkartboka til NVE på side 31. Planområdet ligger på et nivå fra 5,5 – 7,0 m/s årsmiddelvind. En vindturbin trenger fra 12 – 15 m/s for å produsere for fullt, i følge Statskog si melding på Skogvatnet vindkraftanlegg på side 8 . Vindresursene er langt under det nivået som skal til for at det skal lønne seg å bygge ut.

Kartboka for fullastproduksjon bekrefter at dette blir et dårlig prosjekt på side 31.
Fullastproduksjonen ligger i området 2200 – 2800 timer pr. år. I følge plankartet med inntegnede turbiner vil mange av disse ligge i området 2200 – 2400 timer. Man må opp i 3000 timer før man kan si at et vindkraftanlegg har bra produksjon. Dette vil bety en svært lav årsproduksjon for Skardsøya.

Som et eksempel, – eller sammenligning, så ligger hele vindkraftanlegget på Smøla på nivå 2800 – 3000 timer fullproduksjon pr. år etter kartboka. Det blir også i underkant av hva som regnes for bra. Vi har ca 8700 timer i året.

NVE har tidligere avslått vindkraftkonsesjoner på grunn av for lite vind/dårlig produksjon, bl.a. Haugshornet vindkraftanlegg og Fræna vindkraftanlegg. Begge hadde en forventet fullastproduksjon på 2500 timer i året.

Dette må også gjøres her. NVE har tidligere gått ut og sagt at gode prosjekter skal prioriteres. Prosjektet på Skardsøya er ikke godt, og SAE Vind må ha mye bedre prosjekter enn dette. Enova kan heller ikke kaste bort statlig tilskudd på et så dårlig prosjekt.

Alle kartbøkene til NVE kan fritt lastes ned her.

Ole Enaasen

Leser i TK den 22.01.10 at SAE Vind avslutter vindkraftprosjektet på Ertvågsøya Øst i Aure kommune p.g.a. for dårlige vindforhold. Som innbygger på øya er jeg selvfølgelig svært glad for dette. Noe annet utfall kunne dette ikke fått. Det var en massiv lokal motstand mot disse planene.

Dette bør bli et skoleeksempel på hvor det ikke skal bygges vindkraft!

Det må være svært pinlig for SAE Vind å avslutte Ertvågsøy Øst nå, vel to mnd. før konsesjonssøknaden, etter planen, skulle sendes inn til NVE. Da de la vekk planene for Ertvågsøy Vest og Bergefjellet i april 2009, uttalte de at de hadde stor tro på Ertvågsøy Øst. Sitat fra SAE Vind si hjemmeside om Ertvågsøy Øst: Beliggenhet og topografi tilsier gode vindforhold og sannsynligvis ukomplisert utbygging av blant annet veier. Det er iverksatt vindmålinger. Da utbygger skiftet navn til SAE Vind i mai 2009, og planene på Ertvågsøy Vest/Bergefjellet ble avsluttet, hadde vindmålermastene allerede vært oppe i 2 1/2 år på Ertvågsøy Øst. Disse planene startet allerede i 2005. Det er egentlig utrolig at dette området i utgangspunktet ble sett på som egnet for vindkraft. Dette er et svært komplekst terreng, med blant annet Korsbekkfjellet med sine 694 m inne i planområdet, og Ertvågsfjellet på 652 m inntil nord – enden av feltet. Plankartet med turbinene inntegnet viser at det er en høydeforskjell mellom laveste beliggende turbin og Korsbekkfjellet på hele 367 m. Avstanden mellom toppen av dette fjellet og laveste plassert turbin er bare ca. 3 km! RIX – verdiene i planområdet er på 20 – 40 %, se side 31 og zoom inn til 800. ( O.B.S. Tar litt tid å laste ned disse kartbøkene, 28 MB) Dette er prosent – andel terreng med helning 30 % eller mer innenfor en radius på 2 km, og med ekvidistanse på 25 m. Her blir det store problemer med høy turbulens. Som igjen fører til dårlig produksjon og stor belastning på turbinene. M.a.o. helt opplagt ikke egnet til vindkraft! Disse forholdene burde den gang Agder Energi, nå SAE Vind, ha blitt klar over bare ved å studere et vanlig kart som viser høyder på fjell og annen terrengformasjon!

SAE Vind har pr. dags dato 05.02.10, ikke kommentert på si hjemmeside at Ertvågsøy Øst er avsluttet. De har bare stille og rolig fjernet infoen om dette prosjektet!

Området er også svært utsatt for ising. Data viser at man i planområdet regner inntil 1000 timer, eller opp til 41 døgn pr. år med ising, se side 31 og zoom inn til 800 % (28 MB).

Det viste seg etter hvert at utbygger også fikk store problemer med å finne egnet trase for vei til planområdet. Etter min mening er adkomst en forutsetning for å bygge vindkraft på toppen av fjellene her, og burde vært avklart tidligst mulig i prosessen. Det kan virke som om utbygger ikke har kompetanse nok til å vurdere slike utbygginger. I dette tilfelle burde de ikke engang ha startet planlegginga. Man hadde da unngått alt bråk og spetakkel disse planene medførte.

Ikke rart det blir bråk. På Ertvågsøya har utbygger drevet en svært tvilsom prosess ovenfor berørte grunneiere. Avtalene er inngått ved at de som undertegner får en kompensasjon, (inntil 20 000 pr. år), utbetalt hvert år frem til eventuell konsesjon. Samme fremgangsmåte er benyttet bl.a. på Halsa. Det er ikke rart at utbygger setter munnkurv på de som har undertegnet avtaler. Dette kan igjen føre til sterk splittelse blant grunneiere i små lokalsamfunn. Hemmelighold er det som går igjen i sakene til utbygger.

En kan også lese i samme artikkel at Arne Fredrik Lånke i SAE Vind mener det på Skardsøya, i samme kommune, er langt bedre vindforhold, og at det er lovende målinger der. I følge vindkartboka til NVE, laget av Kjeller Vindteknikk, se side 31 og zoom inn til 800 %, (28 MB), kan man se at store deler av planområdet her kommer i vindresursområdet 6,0 – 6,5 m/s. Noe av området kommer helt ned i 5,5 – 6,0 m/s. Videre ligger noe i området 6,5 – 7,0 m/s. Bare en ubetydelig del ligger i området 7,0 – 7,5 m/s. Alt under 7,0 m/s er uaktuelt i Norge. Det blir for lav produksjon og dårlig inntjening.

Noen vil nok hevde at man skal benytte vindkartboka for 80 m for beregningene av effekten, da dette er ca. navhøyden på en 2,3 MW turbin. Viser da til kartboka for produksjon som blir regnet ut fra vindresursene på 80 m. Dette mener jeg blir feil, da turbinbladene sveiper ned til under 50 m over bakken på en 2,3 MW vindturbin. Mener derfor man ikke kan legge til grunn vindresursene på 80 m over bakken. Derfor henviser jeg til vindkartboka for 50m her. Vindmålermastene er også ca 50 meter høye.

I følge kartboka er vindresursene langt dårligere her enn bl.a. på Smøla og Hitra. Her er som kjent produksjonen også dårligere enn forventet. Derfor vil jeg råde SAE Vind til å avslutte Skardsøy – prosjektet. Kast ikke bort mer tid og penger på et så dårlig prosjekt. Man må gå ut fra at NVE ikke gir konsesjon til et anlegg med så dårlige vindresurser. Enova bør heller ikke gi 25 % statlig støtte på et så dårlig prosjekt! Blir dette utbygd bør Aure kommune kreve å få vite årsproduksjonen etter at anlegget er satt i drift. Årsproduksjonen ble holdt hemmelig bl.a. på Hitra.

Sett ut vindturbinene langt til havs på det mørke brune feltet i kartboka. Der er det skikkelig vind på 9 – 10 m/s årsmiddelvind. Da kan en begynne å snakke om produksjon som monner!

For øvrig kan alle kartbøkene fritt lastes ned fra NVE si hjemmeside her.

Ole Enaasen
Foldfjorden

Leser i TK den 22.01.10, at SAE Vind avslutter vindkraftprosjektet på Ertvågsøya Øst i Aure kommune p.g.a. for dårlige vindforhold. Som innbygger på øya er jeg selvfølgelig svært glad for dette. Noe annet utfall kunne dette ikke fått. Det var en massiv lokal motstand mot disse planene.

Dette bør bli et skoleeksempel på hvor det ikke kan bygges vindkraft!

Det må være svært pinlig for SAE Vind å avslutte Ertvågsøy Øst nå, vel to mnd. før konsesjonssøknaden, etter planen, skulle sendes inn til NVE. Da de la vekk planene for Ertvågsøy Vest og Bergefjellet i april 2009, uttalte de at de hadde stor tro på Ertvågsøy Øst. Sitat fra SAE Vind si hjemmeside om Ertvågsøy Øst: Beliggenhet og topografi tilsier gode vindforhold og sannsynligvis ukomplisert utbygging av blant annet veier. Det er iverksatt vindmålinger. Da utbygger skiftet navn til SAE Vind i mai 2009, og planene på Ertvågsøy Vest/Bergefjellet ble avsluttet, hadde vindmålermastene allerede vært oppe i 2 1/2 år på Ertvågsøy Øst. Disse planene ble startet allerede i 2005. Det er egentlig utrolig at dette området i utgangspunktet ble sett på som egnet for vindkraft. Dette er et svært komplekst terreng, med blant annet Korsbekkfjellet med sine 694 m inne i planområdet, og Ertvågsfjellet på 652 m inntil nord – enden av feltet. Plankartet med turbinene inntegnet viser at det er en høydeforskjell mellom laveste beliggende turbin og Korsbekkfjellet på hele 367 m. Avstanden mellom toppen av dette fjellet og laveste plassert turbin er bare ca. 3 km! RIX – verdiene i planområdet er på 20 – 40 %, se side 31 og zoom inn til 800. ( O.B.S. Tar litt tid å laste ned disse kartbøkene, 28 MB) Dette er prosent – andel terreng med helning 30 % eller mer innenfor en radius på 2 km, og med ekvidistanse på 25 m. Her blir det store problemer med høy turbulens. Som igjen fører til dårlig produksjon og stor belastning på turbinene. M.a.o. helt opplagt ikke egnet til vindkraft! Disse forholdene burde den gang Agder Energi, nå SAE Vind, ha blitt klar over bare ved å studere et vanlig kart som viser høyder på fjell og annen terrengformasjon!

SAE Vind har pr. dags dato 05.02.10, ikke kommentert på si hjemmeside at Ertvågsøy Øst er avsluttet. De har bare stille og rolig fjernet infoen om dette prosjektet!

Området er også svært utsatt for ising. Data viser at man i planområdet regner inntil 1000 timer, eller opp til 41 døgn pr. år med ising, se side 31 og zoom inn til 800 % (28 MB).

Det viste seg etter hvert at utbygger også fikk store problemer med å finne egnet trase for vei til planområdet. Etter min mening er adkomst en forutsetning for å bygge vindkraft på toppen av fjellene her, og burde vært avklart tidligst mulig i prosessen. Det kan virke som om utbygger ikke har kompetanse nok til å vurdere slike utbygginger. I dette tilfelle burde de ikke engang ha startet planlegginga. Man hadde da unngått alt bråk og spetakkel disse planene medførte.

Ikke rart det blir bråk. På Ertvågsøya har utbygger drevet en svært tvilsom prosess ovenfor berørte grunneiere. Avtalene er inngått ved at de som undertegner får en kompensasjon, (inntil 20 000 pr. år), utbetalt hvert år frem til eventuell konsesjon. Samme fremgangsmåte er benyttet bl.a. på Halsa. Det er ikke rart at utbygger setter munnkurv på de som har undertegnet avtaler. Dette kan videre føre til en sterk splittelse blant grunneiere i små lokalsamfunn. Hemmelighold er det som går igjen i sakene til utbygger.

En kan også lese i samme artikkel at Arne Fredrik Lånke i SAE Vind mener det på Skardsøya, i samme kommune, er langt bedre vindforhold, og at det er lovende målinger der. I følge vindkartboka til NVE, laget av Kjeller Vindteknikk, se side 31 og zoom inn til 800 %, (28 MB), kan man se at store deler av planområdet her kommer i vindresursområdet 6,0 – 6,5 m/s. Noe av området kommer helt ned i 5,5 – 6,0 m/s. Videre ligger noe i området 6,5 – 7,0 m/s. Bare en ubetydelig del ligger i området 7,0 – 7,5 m/s. Alt under 7,0 m/s er uaktuelt i Norge. Det blir for lav produksjon og dårlig inntjening.

Noen vil nok hevde at man skal benytte vindkartboka for 80 m for beregningene av effekten, da dette er ca. navhøyden på en 2,3 MW turbin. Viser da til kartboka for produksjon som blir regnet ut fra vindresursene på 80 m. Dette mener jeg blir feil, da turbinbladene sveiper ned til under 50 m over bakken på en 2,3 MW vindturbin. Mener derfor man ikke kan legge til grunn vindresursene på 80 m over bakken. Derfor henviser jeg til vindkartboka for 50m her. Vindmålermastene er også ca 50 meter høye.

I følge kartboka er vindresursene langt dårligere her enn bl.a. på Smøla og Hitra. Her er som kjent produksjonen også dårligere enn forventet. Derfor vil jeg råde SAE Vind til å avslutte Skardsøy – prosjektet. Kast ikke bort mer tid og penger på et så dårlig prosjekt. Man må gå ut fra at NVE ikke gir konsesjon til et anlegg med så dårlige vindresurser. Enova bør heller ikke gi 25 % statlig støtte på et så dårlig prosjekt! Blir dette utbygd bør Aure kommune kreve å få vite årsproduksjonen etter at anlegget er satt i drift. Årsproduksjonen ble holdt hemmelig bl.a. på Hitra.

Sett ut vindturbinene langt til havs på det mørke brune feltet i kartboka. Der er det skikkelig vind på 9 – 10 m/s årsmiddelvind. Da kan en begynne å snakke om produksjon som monner!

Forøvrig kan alle kartbøkene lastes ned fra NVE si hjemmeside her.

Ole Enaasen
Foldfjorden

Leser i TK den 22.01.10 at SAE Vind avslutter vindkraftprosjektet på Ertvågsøya Øst i Aure kommune p.g.a. for dårlige vindforhold. Som innbygger på øya er jeg selvfølgelig svært glad for dette. Noe annet utfall kunne dette ikke fått. Det var en massiv lokal motstand mot disse planene.

Dette bør bli et skoleeksempel på hvor det ikke skal bygges vindkraft!

Det må være svært pinlig for SAE Vind å avslutte Ertvågsøy Øst nå, vel to mnd. før konsesjonssøknaden, etter planen, skulle sendes inn til NVE. Da de la vekk planene for Ertvågsøy Vest og Bergefjellet i april 2009, uttalte de at de hadde stor tro på Ertvågsøy Øst. Sitat fra SAE Vind si hjemmeside om Ertvågsøy Øst: Beliggenhet og topografi tilsier gode vindforhold og sannsynligvis ukomplisert utbygging av blant annet veier. Det er iverksatt vindmålinger. Da utbygger skiftet navn til SAE Vind i mai 2009, og planene på Ertvågsøy Vest/Bergefjellet ble avsluttet, hadde vindmålermastene allerede vært oppe i 2 1/2 år på Ertvågsøy Øst. Disse planene startet allerede i 2005. Det er egentlig utrolig at dette området i utgangspunktet ble sett på som egnet for vindkraft. Dette er et svært komplekst terreng, med blant annet Korsbekkfjellet med sine 694 m inne i planområdet, og Ertvågsfjellet på 652 m inntil nord – enden av feltet. Plankartet med turbinene inntegnet viser at det er en høydeforskjell mellom laveste beliggende turbin og Korsbekkfjellet på hele 367 m. Avstanden mellom toppen av dette fjellet og laveste plassert turbin er bare ca. 3 km! RIX – verdiene i planområdet er på 20 – 40 %, se side 31 og zoom inn til 800. ( O.B.S. Tar litt tid å laste ned disse kartbøkene, 28 MB) Dette er prosent – andel terreng med helning 30 % eller mer innenfor en radius på 2 km, og med ekvidistanse på 25 m. Her blir det store problemer med høy turbulens. Som igjen fører til dårlig produksjon og stor belastning på turbinene. M.a.o. helt opplagt ikke egnet til vindkraft! Disse forholdene burde den gang Agder Energi, nå SAE Vind, ha blitt klar over bare ved å studere et vanlig kart som viser høyder på fjell og annen terrengformasjon!

SAE Vind har pr. dags dato 05.02.10, ikke kommentert på si hjemmeside at Ertvågsøy Øst er avsluttet. De har bare stille og rolig fjernet infoen om dette prosjektet!

Området er også svært utsatt for ising. Data viser at man i planområdet regner inntil 1000 timer, eller opp til 41 døgn pr. år med ising, se side 31 og zoom inn til 800 % (28 MB).

Det viste seg etter hvert at utbygger også fikk store problemer med å finne egnet trase for vei til planområdet. Etter min mening er adkomst en forutsetning for å bygge vindkraft på toppen av fjellene her, og burde vært avklart tidligst mulig i prosessen. Det kan virke som om utbygger ikke har kompetanse nok til å vurdere slike utbygginger. I dette tilfelle burde de ikke engang ha startet planlegginga. Man hadde da unngått alt bråk og spetakkel disse planene medførte.

Ikke rart det blir bråk. På Ertvågsøya har utbygger drevet en svært tvilsom prosess ovenfor berørte grunneiere. Avtalene er inngått ved at de som undertegner får en kompensasjon, (inntil 20 000 pr. år), utbetalt hvert år frem til eventuell konsesjon. Samme fremgangsmåte er benyttet bl.a. på Halsa. Det er ikke rart at utbygger setter munnkurv på de som har undertegnet avtaler. Dette kan igjen igjen føre til sterk splittelse blant grunneiere i små lokalsamfunn. Hemmelighold er det som går igjen i sakene til utbygger.

En kan også lese i samme artikkel at Arne Fredrik Lånke i SAE Vind mener det på Skardsøya, i samme kommune, er langt bedre vindforhold, og at det er lovende målinger der. I følge vindkartboka til NVE, laget av Kjeller Vindteknikk, se side 31 og zoom inn til 800 %, (28 MB), kan man se at store deler av planområdet her kommer i vindresursområdet 6,0 – 6,5 m/s. Noe av området kommer helt ned i 5,5 – 6,0 m/s. Videre ligger noe i området 6,5 – 7,0 m/s. Bare en ubetydelig del ligger i området 7,0 – 7,5 m/s. Alt under 7,0 m/s er uaktuelt i Norge. Det blir for lav produksjon og dårlig inntjening.

Noen vil nok hevde at man skal benytte vindkartboka for 80 m for beregningene av effekten, da dette er ca. navhøyden på en 2,3 MW turbin. Viser da til kartboka for produksjon som blir regnet ut fra vindresursene på 80 m. Dette mener jeg blir feil, da turbinbladene sveiper ned til under 50 m over bakken på en 2,3 MW vindturbin. Mener derfor man ikke kan legge til grunn vindresursene på 80 m over bakken. Derfor henviser jeg til vindkartboka for 50 m her. Vindmålermastene er også ca. 50 meter høye.

I følge kartboka er vindresursene langt dårligere her enn bl.a. på Smøla og Hitra. Her er som kjent produksjonen også dårligere enn forventet. Derfor vil jeg råde SAE Vind til å avslutte Skardsøy – prosjektet. Kast ikke bort mer tid og penger på et så dårlig prosjekt. Man må gå ut fra at NVE ikke gir konsesjon til et anlegg med så dårlige vindresurser. Enova bør heller ikke gi 25 % statlig støtte på et så dårlig prosjekt! Blir dette utbygd bør Aure kommune kreve å få vite årsproduksjonen etter at anlegget er satt i drift. Årsproduksjonen ble holdt hemmelig bl.a. på Hitra.

Sett ut vindturbinene langt til havs på det mørke brune feltet i kartboka. Der er det skikkelig vind på 9 – 10 m/s årsmiddelvind. Da kan en begynne å snakke om produksjon som monner!

Forøvrig kan alle kartbøkene fritt lastes ned fra NVE si hjemmeside her.

Ole Enaasen
Foldfjorden

Øyvind Leistad i Enova hadde et innlegg i Teknisk Ukeblad 3909 hvor han bedyrer at resultatene i disse spørreundersøkelsene ikke blir brukt i en kamp mot en ”påstått stor motstand mot vindkraft”. Enova ønsket å vite noe om holdningene hos de som faktisk hadde erfaring med det. Hvorfor er da Hitra utelatt? Undersøkelsen, som ble utført av TNS Gallup, omfatter 9 berørte kommuner, derav 4 kommuner som var utbygd, – og 5 hvor det er planlagt utbygging. Spørsmålene i denne undersøkelsen kan leses her.

Enova sin pressemelding 06.11.09 har overskriften VINDKRAFTUTBYGGING GJØR FOLK MER POSITIV TIL VINDKRAFT, og den avsluttes med: *Denne undersøkelsen viser at vindmøllene skaper positiv oppmerksomhet i de områdene som blir utbygd. Dette kan kanskje være viktig informasjon for kommuner og utbyggere som planlegger en eventuell vindkraftutbygging, sier Espen Borgir Christophersen*

Foto Magnar Lien, Foldfjorden

. Vil kalle dette å fiske etter mulige utbyggingskommuners aksept for vindkraft. Enkelte kaller også undersøkelsene for dokumentasjon, noe jeg vil påstå de ikke er. Mener bestemt at de aktuelle kommunene må få ta en så viktig avgjørelse selv, uten innblanding av Enovas og utbyggers upålitelige spørreundersøkelser. Dette gjøres for å få kommunene til å tro at når vindturbinene er oppe, blir alt bare positivt.

Enovas undersøkelse viser i snitt at 45 % er positiv til vindkraft i sitt nærmiljø, (les: å være nabo til/ – ved der de bor/ – i egen kommune), dvs. 52 % i vindkraftkommuner og 39,4 % i utbyggingskommuner. Snittet er altså godt under 50 %.

Det er spesielt to spørsmål som er viktige her. Vi får et spørsmål som lyder; ”Hvor negativt eller positivt inntrykk har du totalt sett av vindkraft på land?” Mener dette er et skikkelig lurespørsmål. De aller fleste er vel for fornybar energi. Da er det mest fristende å svare positivt. Og man skal merke seg at det er resultatene av dette spørsmålet som Enova her bruker når de sier at 70 % er positive til vindkraft.
Det andre spørsmålet er; ”Er vindkraft akseptabelt i mitt nærområde?” Som man kan se så er det en vesentlig forskjell på svarene mellom disse 2 spørsmålene.

Vindkraftkommuner; vindkraft på land generelt/ – i nærmiljøet (les: i egen kommune)

Lebesby 84/ – 62 %, Nærøy 74/ – 56 %, Roan 54/ – 39 % og Smøla 68/ – 51 % som er positive. Dette gir et snitt på 70/ – 52 %

Planlagte utbyggingskommuner; vindkraft på land generelt/ – i nærmiljøet (les: i egen kommune)

Aure 37/ – 26 %, Farsund 62/- 40 %, Snillfjord 56/ – 39 %, Time/Hå/Bjerkreim 72/ – 55 % og Tromsø 69/ – 39 % som er positive. Snittet blir 59,2/ – 39,8 %

Enova burde her hatt et direkte spørsmål om folk vil ha vindkraft i egen kommune. Her ville det vært mest naturlig å benytte svarene på spørsmålet om aksept i nærmiljøet!

Merker meg også at resultatene mellom kommunene i de forskjellige undersøkelsene blir lagt sammen. Dette blir gjort for å skjule eventuelle negative kommuner.

Statkraft opplyste i en pressemelding 19.08 2007 at 72 % av ”naboene” var positive på Smøla, Hitra og Lebesby i en undersøkelse juni 2007 .

SAE Vind påsto at 2 av 3, – eller 67 %, var positiv til vindkraft ved der de bor og ferierer, – eller har hytte i sin undersøkelse den 3. juni 2009. Dette viser at den positive prosenten har gått ned fra 72 % i juni 2007 til 45 % i november 2009. Det er en reduksjon på 27 %! For vindkraftkommunene blir reduksjonen 20 %! Trenden viser at aksepten for vindkraft i nærmiljøet/i egen kommune er blitt betydelig mindre.

SAE Vind sin undersøkelse viste dessuten at 2 av 3 synes vindturbiner er stygge. Dette resultatet harmonerer heller ikke med påstanden om at de som ser vindturbinene fra der de bor er mest positive. Skal bli interessant å følge med i boligmarkedet ved disse vindkraftanleggene. Dette bør jo resultere i at eiendommer som har innsyn i disse industriområdene får større omsetningsverdi! Må si jeg har særdeles vanskelig for å tro at denne påstanden til Enova kan være rett! Dette stemmer heller ikke med AC Nilsen/Statkraft sin undersøkelse fra 2003, side 5.

En undersøkelse på Smøla i 2003, (etter at trinn 1 var utbygd), – av AC Nielsen/Statkraft 2001 og 2003, se side 45, viste at 84 % av de fastboende var positive. I 2001 var det 82 %. Undersøkelsen til Enova i 2009 viser at 68 % på Smøla er positive til vindkraft generelt, og 51 % var positiv til vindkraft i sitt nærmiljø. Regner med at det bare var de fastboende som ble spurt i Enovas undersøkelse også. Undersøkelsen viser m.a.o. en redusert aksept på 33 % blant naboene, (Vindkraftkommunen Smøla, Presentasjon grunnkurs om vindenergi, 22. september 2009), side 11, – til vindkraftanlegget siden 2003. Naboene har vi i nærmiljøet vårt! Dette må da tyde på at den positive trenden her er sterkt avtagende. Skal man tolke disse spørreundersøkelsene korrekt må man sammenligne med tidligere undersøkelser.

Undersøkelsen til Statkraft i juni 2007 viste et snitt på 72 %. Lebesby hadde 84 % positive i februar 2004 (Opinion), og Smøla hadde 84 % i 2003 (AC Nielsen/Statkraft, 2001 og 2003). Legger man disse tallene til grunn hadde Hitra 48 % positive i juni 2007. Dette stemmer bra med undersøkelsen i avisen Hitra – Frøya som sa 54,4 % var imot mer vindkraft. Tar man med de som ikke ønsket flere vindkraftverk her, blir det 72,5 % som var imot. Dette var selvfølgelig Enova klar over, og unngikk ”negative” Hitra i undersøkelsen sin.

I Lebesby var det 84 % (2004) som var positive til de aktuelle vindkraftverkene her. Enova sin undersøkelse viser i 2009 at 62 % er positive til vindkraft ved der de bor. Dette blir en reduksjon på 22 %.

Et annet eksempel på at aksepten for vindkraft har blitt mindre med årene er i Rogaland. Enovas undersøkelse viser at 72 % av innbyggerne er positive til vindkraft i Time/Hå og Bjerkreim i 2009. I 2005 hadde Norsk Respons, se side 6 en undersøkelse i samme region som viste at 86 % var positive. Dette gir da en redusert aksept på 14 %! Det er nå gitt konsesjon på flere vindkraftverk i regionen.

Jeg aksepterer fullt ut at det er ulike syn på vindkraft. Men jeg mener Enova, NVE og utbyggere ikke burde bruke disse undersøkelsene når de blir tolket på måten de gjør. Synes dette er en direkte ufin måte å gå frem på. Faktum er at det kan se ut som trenden viser at motstanden er blitt større, også i vindkraftkommuner. Og som tidligere beskrevet her så er et flertall imot vindkraft i sitt nærmiljø/i egen kommune.

Disse spørreundersøkelsene er oppkonstruerte for å gi det norske folk et inntrykk av at flertallet er positive til land/kystbasert vindkraft. Spesielt i områder hvor det allerede er vindkraft. Respondentene er garantert full anonymitet slik at undersøkelsene ikke kan kontrolleres. Enova vil med dette sikre seg mot innsyn til den egentlige bakgrunn for disse resultatene. Derfor mener jeg at de ikke er til å stole på. Enova, NVE og vindkraftutbyggerne driver her et uredelig og råttent spill med folks holdninger/meninger om vindkraft!

Enovas påstand om at VINDKRAFTUTBYGGING GJØR FOLK MER POSITIV TIL VINDKRAFT kan umulig stemme ut fra disse spørreundersøkelsene!

Ole Enaasen
Foldfjorden

Øyvind Leistad i Enova hadde et innlegg i Teknisk Ukeblad 3909 hvor han bedyrer at resultatene i disse spørreundersøkelsene ikke blir brukt i en kamp mot en ”påstått stor motstand mot vindkraft”. Enova ønsket å vite noe om holdningene hos de som faktisk hadde erfaring med det. Hvorfor er da Hitra utelatt? Undersøkelsen, som ble utført av TNS Gallup, omfatter 9 berørte kommuner, derav 4 kommuner som var utbygd, – og 5 hvor det er planlagt utbygging. Spørsmålene i denne undersøkelsen er her.

Enova sin pressemelding 06.11.09 har overskriften VINDKRAFTUTBYGGING GJØR FOLK MER POSITIV TIL VINDKRAFT, og den avsluttes med: *Denne undersøkelsen viser at vindmøllene skaper positiv oppmerksomhet i de områdene som blir utbygd. Dette kan kanskje være viktig informasjon for kommuner og utbyggere som planlegger en eventuell vindkraftutbygging, sier Espen Borgir Christophersen*

Foto Magnar Lien, Foldfjorden

. Vil kalle dette å fiske etter mulige utbyggingskommuners aksept for vindkraft. Enkelte kaller også undersøkelsene for dokumentasjon, noe jeg vil påstå de ikke er. Mener bestemt at de aktuelle kommunene må få ta en så viktig avgjørelse selv, uten innblanding av Enovas og utbyggers upålitelige spørreundersøkelser. Dette gjøres for å få kommunene til å tro at når vindturbinene er oppe, blir alt bare positivt.

Enovas undersøkelse viser i snitt at 45 % er positiv til vindkraft i sitt nærmiljø, – (les: å være nabo til/ – ved der de bor/ – i egen kommune), dvs. 52 % i vindkraftkommuner og 39,4 % i utbyggingskommuner. Snittet er altså godt under 50 %.

Det er spesielt to spørsmål som er viktige her. Vi får et spørsmål som lyder; ”Hvor negativt eller positivt inntrykk har du totalt sett av vindkraft på land?” Mener dette er et skikkelig lurespørsmål. De aller fleste er vel for fornybar energi. Da er det mest fristende å svare positivt. Og man skal merke seg at det er resultatene av dette spørsmålet som Enova her bruker når de sier at 70 % er positive til vindkraft.
Det andre spørsmålet er; ”Er vindkraft akseptabelt i mitt nærområde?” Som man kan se så er det en vesentlig forskjell på svarene mellom disse 2 spørsmålene.

Vindkraftkommuner; vindkraft på land generelt/ – i nærmiljøet (les: i egen kommune)

Lebesby 84/ – 62 %, Nærøy 74/ – 56 %, Roan 54/ – 39 % og Smøla 68/ – 51 % som er positive. Dette gir et snitt på 70/ – 52 %

Planlagte utbyggingskommuner; vindkraft på land generelt/ – i nærmiljøet (les: i egen kommune)

Aure 37/ – 26 %, Farsund 62/ – 40 %, Snillfjord 56/ – 39 %, Time/Hå/Bjerkreim 72/ – 55 % og Tromsø 69/ – 39 % som er positive. Snittet blir 59,2/ – 39,8 %

Enova burde her hatt et direkte spørsmål om folk vil ha vindkraft i egen kommune. Her ville det vært mest naturlig å benytte svarene på spørsmålet om aksept i nærmiljøet!

Merker meg også at resultatene mellom kommunene i de forskjellige undersøkelsene blir lagt sammen. Dette blir gjort for å skjule eventuelle negative kommuner.

Statkraft opplyste i sin pressemelding 19.08.2007 at 72 % av naboene, (Vindkraftkommunen Smøla, Presentasjon grunnkurs om vindenergi 22. september 2009), side 11, – var positive på Smøla, Hitra og Lebesby i en undersøkelse juni 2007.

SAE Vind påsto at 2 av 3, – eller 67 %, var positiv til vindkraft ved der de bor og ferierer, – eller har hytte i sin undersøkelse den 3. juni 2009. Dette viser at den positive prosenten har gått ned fra 72 % i juni 2007 til 45 % i november 2009. Det er en reduksjon på 27 %! For vindkraftkommunene blir reduksjonen 20 %! Trenden viser at aksepten for vindkraft i nærmiljøet/i egen kommune er blitt betydelig mindre.

SAE Vind sin undersøkelse viste dessuten at 2 av 3 synes vindturbiner er stygge. Dette resultatet harmonerer heller ikke med påstanden om at de som ser vindturbinene fra der de bor er mest positive. Skal bli interessant å følge med i boligmarkedet ved disse vindkraftanleggene. Dette bør jo resultere i at eiendommer som har innsyn i disse industriområdene får større omsetningsverdi! Må si jeg har særdeles vanskelig for å tro at denne påstanden til Enova kan være rett. Dette stemmer heller ikke med AC Nilsen/Statkraft sin undersøkelse fra 2003, side 5.

En undersøkelse på Smøla i 2003, (etter at trinn 1 var utbygd), – av AC Nielsen/Statkraft 2001 og 2003, se side 45, eller her Smøla kommunes bidrag på Tekna – Vindkraftseminar 18.11.09, se side 41. , viste at 84 % av de fastboende var positive. I 2001 var det 82 %. Undersøkelsen til Enova i 2009 viser at 68 % på Smøla er positive til vindkraft generelt, og 51 % som er positive til vindkraft i sitt nærmiljø, – eller positiv til å være nabo, (i henhold til Statkrafts undersøkelse), til vindkraftanlegget. Man regner jo naboene inn i sitt nærmiljø! Går ut fra at det bare var de fastboende som ble spurt i Enovas undersøkelse også. Undersøkelsene viser m.a.o. en redusert aksept på 33 % blant naboene til vindkraftverket siden 2003. Dette må da tyde på at den positive trenden her er sterkt avtagende. Skal man tolke disse spørreundersøkelsene korrekt må man sammenligne med tidligere undersøkelser.

Undersøkelsen til Statkraft i juni 2007 viste et snitt på 72 %. Lebesby hadde 84 % positive i februar 2004 (Opinion), og Smøla hadde 84 % i 2003 (AC Nielsen/Statkraft, 2001 og 2003). Legger man disse tallene til grunn hadde Hitra 48 % positive i juni 2007. Dette stemmer bra med undersøkelsen i avisen Hitra – Frøya som sa 54,4 % var imot mer vindkraft. Tar man med de som ikke ønsket flere vindkraftverk her, blir det 72,5 % som var imot. Dette var selvfølgelig Enova klar over, og unngikk ”negative” Hitra i undersøkelsen sin.

I Lebesby var det 84 % (2004) som var positive til de aktuelle vindkraftverkene her. Enova sin undersøkelse viser i 2009 at 62 % er positive til vindkraft ved der de bor. Dette blir en reduksjon på 22 %.

Et annet eksempel på at aksepten for vindkraft har blitt mindre med årene er i Rogaland. Enovas undersøkelse viser at 72 % av innbyggerne er positive til vindkraft i Time/Hå og Bjerkreim i 2009. I 2005 hadde Norsk Respons, se side 6 en undersøkelse i samme region som viste at 86 % var positive. Dette gir da en redusert aksept på 14 %! Det er nå gitt konsesjon på flere vindkraftverk i regionen.

Jeg aksepterer fullt ut at det er ulike syn på vindkraft. Men jeg mener Enova, NVE og utbyggere ikke burde bruke disse undersøkelsene når de blir tolket på måten de gjør. Synes dette er en direkte ufin måte å gå frem på. Faktum er at det kan se ut som trenden viser at motstanden er blitt større, også i vindkraftkommuner. Og som tidligere beskrevet her så er et flertall imot vindkraft i sitt nærmiljø/i egen kommune.

Disse spørreundersøkelsene er oppkonstruerte for å gi det norske folk et inntrykk av at flertallet er positive til land/kystbasert vindkraft. Spesielt i områder hvor det allerede er vindkraft. Respondentene er garantert full anonymitet slik at undersøkelsene ikke kan kontrolleres. Enova vil med dette sikre seg selv mot innsyn i den egentlige bakgrunn for disse resultatene. Derfor mener jeg at de ikke er til å stole på. Enova, NVE og vindkraftutbyggerne driver her et uredelig og råttent spill med folks holdninger/meninger om vindkraft!

Enovas påstand om at VINDKRAFTUTBYGGING GJØR FOLK MER POSITIV TIL VINDKRAFT kan umulig stemme ut fra disse spørreundersøkelsene!

Ole Enaasen
Foldfjorden

8. november 2009.

Enova, ved Espen Borgir Christophersen, kom med en pressemelding 10. september 2009 som omhandlet deres ”positive” spørreundersøkelse om vindkraft. Denne viste at 7 av 10 som ser vindturbiner fra egen bolig ønsker mer vindkraft. I denne pressemeldingen på nett kunne man også lese undersøkelsen. Her var alle resultatene blandet sammen i en, – for mange, uforståelig ”klatting” på 12 sider. Det var bare på side 6, i spørsmålet om man var positiv eller negativ til landbasert vindkraft generelt, at undersøkelsen viste forskjeller mellom de berørte kommuner. Spørsmålene i undersøkelsen kan leses her. Denne siden viser at Aure kommune skiller seg veldig ut på dette spørsmålet ved å være negative. Vi i Aure har levd som ”nabo” med disse vindkraftanleggene på Smøla og Hitra utenfor ”stuedøra” i mange år, og liker dette veldig dårlig! Vi ser disse svære industriområdene fra store deler av kommunen vår.
Ellers hevder Christophersen at resultatet viser at det er stor aksept for vindkraft, – siterer fra pressemeldingen: ”Dette er en viktig undersøkelse fordi den tar for seg holdningene til folk som er direkte berørt av vindkraft. Resultatene viser at det faktisk er en stor aksept i befolkningen for å ha vindmøller på land, sier områdeleder Espen Borgir Christophersen i Enova. Han mener motstandere av vindkraft fram til nå har lyktes i å skape en myte om at «ikke i min bakgård»-holdningen er utbredt når det gjelder vindmøller på land.
- Denne undersøkelsen viser at vindmøllene skaper positiv oppmerksomhet i de områdene som blir utbygd. Dette kan kanskje være viktig informasjon for kommuner og utbyggere som planlegger en eventuell vindkraftutbygging, sier Espen Borgir Christophersen.”
Den 6. november 2009 kommer en ny pressemelding med overskriften ”VINDKRAFTUTBYGGING GJØR FOLK MER POSITIV TIL VINDKRAFT” som viser hele undersøkelsen på 86 sider. Må si jeg synes Espen Borgir Christophersen er modig som kommer med en slik påstand på bakgrunn av disse upålitelige spørreundersøkelsene. Denne pressemeldingen trekker også frem TNS Gallups sitt ”uavhengige” Klimabarometer, som da selvfølgelig viser samme resultat som Enova sin undersøkelse. Det skulle bare mangle når det er TNS Gallup som har utført begge undersøkelsene! Er det de samme personene som har svart på begge undersøkelsene? Man kan nesten lure på det når resultatene av undersøkelsene er så identiske. Det kan vel ikke være tilfelle, da Enova sin undersøkelse bare tok for seg 5 navngitte kommuner hvor det er planlagt utbygging, og 4 navngitte kommuner som allerede er utbygd med vindkraft. Legger spesielt merke til at vindkraftkommunen Hitra ikke er med i denne undersøkelsen. Da ville det vært likevekt. D.v.s. 5 kommuner som er ferdig utbygd, og 5 kommuner hvor det er planlagt utbygging som undersøkelsen hadde omfattet. Regner med at det er fordi det er velkjent at anlegget på Hitra ikke er så populært! 72,5 % ønsker ikke flere vindkraftverk her! Enova har selvfølgelig ikke til hensikt å vise til kommuner som de på forhånd vet er negativ. Er allerede er foretatt en “undersøkelse” der, og det vil jo trekke ned det positive snittet! Men de sørger for å ta med Lebesby (se side 14), – en svært positiv kommune, i undersøkelsen. Denne kommunen bestilte selv en undersøkelse som var klar 12. februar 2004. Her var det 84 % som var for utbygging, og bare 3 % som var direkte imot. Har belyst dette i et tidligere innlegg. En undersøkelse på Smøla (se side 45) viser at 84 % var positiv i 2003. Legger man dette til grunn i Statkrafts undersøkelse for Smøla, Hitra og Lebesby i 2007, så var det bare 48 % som var positive på Hitra. Her har som kjent Statkraft slått sammen disse 3 kommunene og fått 72 % positive. Lebesby og Smøla er med andre ord sikre “vinnere” for Enova! Dette er helt klart gjort med hensikt. Dersom Lebesby var byttet ut med Hitra ville man fått et totalt endret bilde i denne undersøkelsen,og er et eksempel på hvordan disse undersøkelsene kan styres dit oppdragsgiver ønsker. Enova var selvfølglig klar over dette før de foretok denne undersøkelsen, Respondentene er heller ikke tilfeldig valgt, men tvert i mot håndplukket.

På spørsmål om man aksepterer vindkraft i sitt nærmiljø får en at bare 45 % er positive til dette, dersom disse 9 kommunene blir lagt sammen! Dette samsvarer ikke med SAE vind sin undersøkelse som sier at 67 % er positive til vindkraft ved der de bor eller har hytte. Av vindkraftkommunene er det 52 % og utbyggingskommuner er det 39,4 % som er positive til dette ifølge Enova. Får ikke dette til å stemme med påstanden om at de som bor så nær vindturbinene at de ser dem, – er mest positive!

På side 56 i undersøkelsen kan man lese om Aure, – siterer: ”Tilsvarende er det kun 20 % som mener utbyggeren tar hensyn til lokale interesser. Dette tyder på at dialogen mellom Statkraft Agder Energi Vind og lokalbefolkningen ikke har vært helt knirkefri. Ut fra denne analysen er det imidlertid vanskelig å avgjøre om dette er årsaken til skepsisen, eller om det er en grunnleggende skepsis til vindkraft i kommunen som har vanskeliggjort gjort samarbeid med den interesserte utbyggeren.”

Jeg kan da hjelpe til med å si at her på Ertvågsøya, hvor jeg bor, har det vært svært stor motstand mot disse vindkraftplanene helt fra de ble kjent. Det kan nok Øyvind Stakkeland i Agder Energi Produksjon bekrefte. En artikkel i Søvesten 10.08.05 bekrefter også denne motstanden. Dette handler om en grunnleggende motvilje mot å få ødelagt den naturperlen som Ertvågsøya er. Vi ønsker helt enkelt ikke å få ødelagt de begrensede fjellpartiene på øya av store industriområder.

Hvilken uavhengig instans kontrollerer at disse undersøkelsene ikke er trikset med? Respondentene er garantert full anonymitet, og derfor beskyttet av personvernet. Man får ikke kontrollert de som har svart på disse spørsmålene. Her er det statlige utbyggere og statsforetaket Enova som bestiller disse undersøkelsene. Dette gjelder også Klimabarometeret selv om det påstås og være uavhengig! Disse upålitelige undersøkelsene blir brukt i et forsøk på å dreie folks oppfatning av vindkraft til noe positivt! Oppdragsgiverne går så bredt ut i media og sier at de som får vindkraftverkene/industriområdene utenfor stuedøra si er mest positive. Dette har jeg personlig veldig liten tro på. SAE Vind sin undersøkelse viste at 2 av 3 mener at vindturbiner er stygge. Her er det opplagt noe som ikke stemmer! Tviler på at folk som synes vindturbiner er stygge ønsker å se dem fra der de bor.
Disse spørreundersøkelsene om vindkraft som her omtales kan ikke sammenlignes med for eksempel uskyldige partibarometer/ – målinger. Undersøkelsene om vindkraft er mye mer alvorlige når de blir brukt på denne måten. Spesielt når statlige selskap, og statsetaten Enova, benytter dette for å påvirke de berørte kommuner. Til slutt bruker de norske myndigheter, ved NVE, disse positive resultatene i sine konsesjonsbehandlinger.

Foto Magnar Lien, Foldfjorden
Viser til side 20 og 21 i konsesjonen til Vardøya vindkraftverk i april 2009 hvor NVE bruker spørreundersøkelsen til Statkraft fra juni 2007.

Har i utgangspunktet liten tillit til spørreundersøkelser om vindkraft som blir brukt på denne måten. Det gikk 2 måneder fra undersøkelsen ble annonsert i div. aviser 6. og 7. september samt pressemeldingen 10. september, til hele undersøkelsen ble lagt ut i pressemeldingen fra Enova 6. november 2009. Dette gjør ikke tilliten større! Undres hvorfor det blir gjort på denne måten. Er det for å lodde reaksjonen før alt blir lagt ut?

Ole Enaasen

Ved hjelp av mange spørreundersøkelser forsøker nå den norske stat å tvinge på folk en positiv innstilling til vindkraft ved der de bor og har hytte. Dette mener jeg er direkte ufint. Først ute var Statkraft, som den 19. juni 2007 kom med en undersøkelse utført av Synovate MMI på Smøla, Hitra og Lebesby. Statkraft gikk ut med en pressemelding som sa at 3 av 4 naboer til vindturbinene var positive til dem. I denne undersøkelsen kom det ikke frem hvor de bodde i forhold til vindkraftverkene, heller ikke hvor mange som var blitt spurt i de forskjellige kommunene. Det er en kjensgjerning at det er store forskjeller i aksepten til vindkraft mellom kommunene. Statkraft har nå fjernet muligheten for å se pressemeldingen og spørreundersøkelsen fra deres hjemmeside.

Den 3. juni 2009 kommer det en presentasjon fra TNS Gallup på det de kaller et Klimabarometer. Dette sies å være en uavhengig undersøkelse. Nå er det vel sånn at TNS Gallup ikke gjør dette uten å tjene på det. Noen må betale, – det er kraftbransjen, ved bl.a. Statkraft som er med og sponser ”Klimabarometeret”. Derfor er det på ingen måte uavhengig. Denne viste at folk var positive til vindkraft.
Samme dag gikk SAE Vind, ved Anders Gaudestad, bredt ut i media og annonserte deres positive spørreundersøkelse om vindkraft, utført av Norstat. Det ble bl.a. fortalt at 2 av 3 er positiv til vindkraft ved der de bor og ferierer/har hytte. Gaudestad mente dette var veldig positivt, men var imidlertid ikke villig til å gi fra seg eller vise hele undersøkelsen. Han uttalte senere i et innlegg i Nordvestnytt, den 17. juni 2009, – at Hele Norge vil ha vindkraft. TNS Gallup og SAE Vind sine undersøkelser er utrolig samstemt!

Den 19. og 20. august kan man lese i flere aviser at undersøkelsen til SAE Vind viser at 2 av 3 nordmenn synes vindturbiner er stygge.

Foto Magnar Lien, Foldfjorden

Dette tar adm. direktør Gaudestad humoristisk. Det er tydelig han ikke legger vekt på dette. Personlig har jeg vanskelig for å forstå at folk som synes at vindturbiner er stygge, er positive til å ha de ved der de bor og har hytte. Dette harmonerer ikke i det hele tatt, og undersøkelsen kan umulig tas alvorlig.

Så kom Enovas spørreundersøkelse, utført av TNS Gallup ut i media 6. og 7. september 2009. Spørsmålene i denne undersøkelsen kan leses her. Her blir det opplyst at 7 av 10 av de som ser vindturbiner fra der de bor, er mest positiv. Dette er også ubegripelig for meg, når en tidligere undersøkelse sier at 2 av 3 synes at vindturbiner er stygge. Ble selv invitert til å være med på Enovas undersøkelse. For det første synes jeg noen av spørsmålene var ledende. For det andre var det flere spørsmål som hadde svaralternativ som ikke passet meg. Denne undersøkelsen omfattet 5 kommuner hvor det er planlagt utbygging, og 4 kommuner som allerede er utbygd. På side 6 i denne undersøkelsen kan man se store forskjeller i hvor positive folk er til vindkraft på land generelt. Den kommunen som er mest positiv er Lebesby, allerede utbygd, – med 86 %. Den kommunen som er minst positiv er Aure, – min hjemkommune, hvor det er planlagt vindkraft, – med 44 %. Aure kommune er nabokommune til Hitra og Smøla. Vi har fullt innsyn til vindkraftverkene på disse to øyene. Det har vi hatt i mange år, og er svært lite fornøyd med det vi ser. Vil tro innbyggerne i Aure ikke er mer positiv til å få vindkraft i egen kommune. Side 6 i denne undersøkelsen er eneste resultatet som viser at det er forskjell mellom kommuner. Ellers er alt blandet sammen i ei “smørje”. TNS Gallup sitt ”Klimapanel” viser heller ikke forskjeller mellom kommunene. Hvorfor er ikke Hitra tatt med i denne undersøkelsen? Da hadde det omhandlet 5 ferdig utbygde kommuner også. Antar at det er p.g.a. at befolkningen på Hitra ikke er så veldig positive til dette vindkraftverket. En undersøkelse i lokalavisen viste at 72,5 % ikke ønsket flere vindkraftverk.

Resultatene i disse spørreundersøkelsene blir brukt som hjelpemiddel i kampen mot den store motstanden som er mot landbasert vindkraft. Undersøkelsene er derfor bestilt og betalt av vindkraftutbyggere, statlige sådanne, og det statseide foretaket Enova. Enova har som kjent som oppgave bl.a. å jobbe for fornybar energi, og gir pengestøtte til dette. Her er det ikke snakk om “nøytrale” aktører, og det er veldig sterke krefter som ligger bak. Det er bestemt at Norge skal bygge ut landbasert vindkraft, og det blir svært vanskelig å protestere mot dette. NVE bruker resultatene av undersøkelsene som dokumentasjon i sine begrunnelser for vedtak i konsesjonssaker for vindkraft. Viser bl.a. til konsesjonen til Vardøya vindkraftverk den 29.april 2009. Se side 20, og med fet skrift på side 21. NVE har tidligere gått ut og sagt at de vil legge stor vekt på lokalsamfunnets syn på prosjektene i de aktuelle kommunene. Nå benytter de seg av tvilsomme spørreundersøkelser som sier at 3 av 4 naboer til vindkraftanlegg er positive! Her har med andre ord den vanlige kvinne og mann lite å stille opp med.

Det som gjør denne saken så håpløs er at samtidig som NVE og utbyggerne bruker dette som dokumentasjon, så går det ikke an å etterkontrollere de som har svart på disse undersøkelsene. Kildene som er brukt blir gjemt bak personvernet. De er garantert full anonymitet, og de som har svart på disse undersøkelsene er “håndplukkede”! Derfor mener jeg at disse undersøkelsene ikke bør tas på alvor. Enovas spørreundersøkelse ble presentert på Vindkraftseminaret 2009 i Stavanger den 7. og 8. september. Det samme ble ”Klimabarometeret” til TNS Gallup. SAE Vind fikk ikke presentert hele sin undersøkelse. Et sammendrag ble lagt inn i Klimabarometeret!. Dette kaller jeg skikkelig ”samrøre”!

Man kan på et vis si at nå er ringen sluttet. Utbyggerne får utført slike spørreundersøkelser som mener at folket er veldig positive til å se vindkraft fra der de bor. Så kommer for sikkerhets skyld Enova med en lignende undersøkelse med samme resultat, som skal underbygge dette. Dette blir slått stort opp i media, og blir brukt i diverse seminarer, kurs og konferanser om vindkraft. . Dette blir selvfølgelig gjort for at utbyggerne og NVE skal få lettere aksept i de kommunene hvor det er planlagt vindkraft.
Myndighetene, ved NVE, bruker til slutt resultatene i disse undersøkelsene i sine ”Bakgrunn for vedtak.”

Ole Enaasen

Foto Magnar Lien, Foldfjorden

SAE Vind, Enova og Statkraft påstår at de aller fleste i Norge vil ha vindkraftanlegg ved der de bor. Jeg har svært vanskelig for å tro at dette kan være rett. Her kommer den ene spørreundersøkelsen etter den andre om vindkraft. Oppdragsgiver er Den norske stat. Enova er et 100 % statlig foretak, SAE Vind som er 62 % eid av Statkraft og 38 % av Agder Energi, og Statkraft som er 100 % statlig eid. Har i tidligere innlegg hevdet at disse spørreundersøkelsene ikke er pålitelige. Dette holder jeg fortsatt fast ved. Den 19. august kan man lese bl.a. på Dagsavisens nettside at 2 av 3 nordmenn synes at vindturbiner er stygge. Det henvises til spørreundersøkelsen som Norstat har fått utført for SAE Vind. Dette blir i innlegget tatt humoristisk av adm. direktør Anders Gaudestad. Han tar tydeligvis ikke dette faktum alvorlig. Samme innlegg sier også at over halvparten av danskene mener at vindturbiner er pene. Fakta er at i Danmark er motstanden så stor, at naboer til vindkraftverk nå er garantert erstatning for verditapene på eiendommene i henhold til ny dansk energilov. At det blir verditap blir bekreftet i pilotprosjektet til Energistyrelsen. Gå inn på Workshops og deretter på Landskrona 2008. Artikkelen kommer som nr. 3 på Dag 1 nede på siden. Her kan man også lese at avstanden til vindkraftverket ikke har noen betydning. Det er dominansen som gjelder.
Kan også nevne at Agder Energi Produksjon måtte ut med erstatning til hytteeiere ved et vindkraftanlegg på Lindesnes. I samme undersøkelsen til SAE Vind hevdes det på nettsiden til E24 den 3. juni, at 2 av 3 er positive til vindturbiner ved sine boliger og hytter, noe som blir lagt stor vekt på av Anders Gaudestad. Personlig har jeg vanskelig for å forstå at folk som synes at vindturbiner er stygge vil ha de ved sine hjem og hytter. Mener disse to svaralternativene er selvmotsigende, og at spørreundersøkelsen ikke kan tas seriøst. Den 7. september kan man bl.a. lese på nettsiden til Teknisk ukeblad at Enova har kommet med en spørreundersøkelse som sier at 7 av 10 som ser vindturbiner fra sine hjem, er positive. TNS Gallup må ha gått direkte på naboer til vindkraftverkene for å komme med dette tallet. Dette er ikke tilfeldig utvalgte respondenter! En del av naboene er grunneiere i vindkraftverket, og får noen inntekter fra dette. Enkelte av disse er nok positive. Det er ikke noe problem for TNS Gallup å finne ut hvilke naboer som tjener på disse vindkraftverkene, og så plukke ut disse til denne spørreundersøkelsen. Da kan man få det resultatet man vil. Statkraft er eier av to av vindkraftverkene som er med i spørreundersøkelsen. Det er Lebesby og Smøla, og jeg regner med at Enova får den informasjonen de ønsker. Bl.a. om hvilke grunneiere som får inntekter fra disse kraftverkene. Disse undersøkelsene kan ikke etterkontrolleres av andre, og det er svært enkelt å manipulere/pynte på resultatene. Respondentene er Garantert full anonymitet. Kildene blir gjemt bak personvernet. Her er en oversikt over vindkraftverk som er i drift i Norge.
I en spørreundersøkelse i lokalavisen Hitra- Frøya kan man se at 72,5 % ikke ønsker flere vindkraftverk. Som kjent er Hitra en vindkraftkommune. Hvilken undersøkelse skal man tro på? Statkraft hadde en undersøkelse i 2007 som hevdet at 3 av 4 naboer til vindkraftverk var positive. Et gammelt ordtak sier at man ikke skal sette bukken til å passe havresekken. Her er det Enova (som skal jobbe for at det skal bygges ut vindkraft), og vindkraftutbyggerne som forsøker å gi inntrykk av at det er stor aksept for vindkraftverkene som er bygd. Spesielt blant naboer som ser disse vindturbinene fra sine hjem og hytter. Dette gjøres ved å bestille kostbare spørreundersøkelser. Det ville vært helt utenkelig at det da ble vist til undersøkelser som viste at flertallet egenlig er i mot å se vindturbiner fra sine hjem og hytter. Disse aktørene, som er Den norske stat, – har en stor egeninteresse av at resultatene blir positive. De er helt avhengige av dette for å få gjennomslag i kommunene til disse prosjektene. Disse undersøkelsene blir slått stort opp i media, og blir brukt som dokumentasjon.NVE har bl.a. benyttet Statkraft sin spørreundersøkelse fra 2007 som dokumentasjon i Bakgrunn for vedtak for sin konsesjon til Vardøya vindkraftverk i Nordland/Træna 29. april 2009. Les på side 20 og 21 i dokumentet. Dette mener jeg er svært kritikkverdig fordi disse spørreundersøkelsene ikke bør tas på alvor. Til slutt har vi TNS Gallups klimabarometer som sies å være uavhengig. Da spør jeg, – uavhengig av hvem? Denne undersøkelsen blir bl.a. sponset av Statkraft etter hva jeg har forstått, og er da ikke uavhengig. Derfor mener jeg at denne også bør følges med kritiske øyne. Statkraft har tydeligvis nå blokkert linken til pressemeldingen om sin spørreundersøkelse, datert 19. juni 2007. Bellona refererer til denne pressemeldingen her. Linken til selve undersøkelsen er også blokkert. Pressemeldingen kan også leses her og selve spørreundersøkelsen her. Man kan jo undres over hvorfor Statkraft ikke vil vise dette lengre.
Enovas undersøkelse finner dere på denne nettsiden. Spørsmålene i denne undersøkelsen kan leses her. Denne undersøkelsen kan også leses på NVE si nettside under Folks syn på vindkraft i 9 aktuelle kommuner, et stykke nede på siden for Vindkraftseminar 2009_. Her er en video fra et vindkraftverk i Sverige . Denne beskriver hvordan naboene til dette kraftverket opplever hverdagen. Er dette et rekreasjonsområde?embedded. De som bygger ut vindkraft hevder at disse industriområdene kan brukes til det.

Har en liten kommentar til tidspunktet SAE Vind la ut hele sin undersøkelse på deres hjemmeside. Som tidligere nevnt gikk Anders Gaudestad bredt ut i media 3. juni og fortalte at 2 av 3 var positiv til vindkraft ved der de bor eller har hytte. Han var ikke villig til å vise/gi fra seg hele undersøkelsen den gang. Det er påfallende at SAE Vind sin undersøkelse kom ut så kort tid før Enovas spørreundersøkelse ble lagt ut. Det er derfor nærliggende å tenke seg at disse to undersøkelsene ble kontrollert opp mot hverandre, slik at eventuelle avik i resultatene kunne justeres før de ble tilgjengelige på deres hjemmesider. Her er det så avgjort en mulighet for “samrøre”.

Foto Magnar Lien, Foldfjorden

Med hilsen
Ole Enaasen
Foldfjorden

Foto Magnar Lien, Foldfjorden

12. september 2009
Her kommer den ene spørreundersøkelsen etter den andre om vindkraft. Oppdragsgiver er Den norske stat. Enova er et 100 % statlig foretak, SAE Vind som er 62 % eid av Statkraft og 38 % av Agder Energi, og Statkraft som er 100 % statlig eid. Har i tidligere innlegg hevdet at disse spørreundersøkelsene ikke er pålitelige. Dette holder jeg fortsatt fast ved. Den 19. august kan man lese bl.a. på Dagsavisens nettside at 2 av 3 nordmenn synes at vindturbiner er stygge. Det henvises til spørreundersøkelsen som Norstat har fått utført for SAE Vind Dette blir i innlegget tatt humoristisk av adm. direktør Anders Gaudestad. Han tar tydeligvis ikke dette faktum alvorlig. Samme innlegg sier også at over halvparten av danskene mener at vindturbiner er pene. Fakta er at i Danmark er motstanden så stor, at naboer til vindkraftverk nå er garantert erstatning for verditapene på eiendommene i henhold til ny dansk energilov. At det blir verditap blir bekreftet i pilotprosjektet til Energistyrelsen eller her, gå in på Workshops og deretter på Landskrona 2008. Artikkelen kommer som nr. 3 på Dag 1 nede på siden. Her kan man også lese at avstanden til vindkraftverket ikke har noen betydning. Det er dominansen som gjelder. Kan også nevne at Agder Energi Produksjon måtte ut med erstatning til hytteeiere ved et vindkraftanlegg på Lindesnes. I samme undersøkelsen til SAE Vind hevdes det på nettsiden til E24 den 3. juni, at 2 av 3 er positive til vindturbiner ved sine boliger og hytter, noe som blir lagt stor vekt på av Anders Gaudestad. Personlig har jeg vanskelig for å forstå at folk som synes at vindturbiner er stygge vil ha de ved sine hjem og hytter. Mener disse to svaralternativene er selvmotsigende, og at spørreundersøkelsen ikke kan tas seriøst. Må ærlig innrømme jeg herved tenker at det ble gjort en alvorlig glipp av SAE Vind. Disse 2 svaralternativene skulle selvfølgelig også ha blitt justert opp mot hverandre i sluttresultatet av undersøkelsen. Den 7. september kan man bl.a. lese på nettsiden til Teknisk ukeblad at Enova har kommet med en spørreundersøkelse som sier at 7 av 10 som ser vindturbiner fra sine hjem, er positive. TNS Gallup må ha gått direkte på naboer til vindkraftverkene for å komme med dette tallet. Dette er ikke tilfeldig utvalgte respondenter! En del av naboene er grunneiere i vindkraftverket, og får noen inntekter fra dette. Enkelte av disse er nok positive. Det er ikke noe problem for TNS Gallup å finne ut hvilke naboer som tjener på disse vindkraftverkene, og så plukke ut disse til denne spørreundersøkelsen. Da kan man få det resultatet man vil. Statkraft eier 2 av de fire vindkraftverkene som er med i spørreundersøkelsen, og jeg regner med at Enova får den informasjonen de ønsker. Bl.a. om hvilke grunneiere som får inntekter fra disse kraftverkene. Disse undersøkelsene kan ikke etterkontrolleres av andre, og det er svært enkelt å manipulere/pynte på resultatene. Kildene blir gjemt bak personvernet. Her er en oversikt over vindkraftanlegg som er i drift i Norge.
I en spørreundersøkelse i lokalavisen Hitra- Frøya kan man se at 72,5 % ikke ønsker flere vindkraftverk. Som kjent er Hitra en vindkraftkommune. Hvilken undersøkelse skal man tro på? Statkraft hadde en undersøkelse i 2007 som hevdet at 3 av 4 naboer til vindkraftverk var positive. Et gammelt ordtak sier at man ikke skal sette bukken til å passe havresekken. Her er det Enova (som skal jobbe for at det skal bygges ut vindkraft, – bl.a. gi tilskudd), og vindkraftutbyggerne som forsøker å gi inntrykk av at det er stor aksept for vindkraftverkene som er bygd. Spesielt blant naboer som ser disse vindturbinene fra sine hjem og hytter. Dette gjøres ved å bestille kostbare spørreundersøkelser. Det ville vært helt utenkelig at det da ble vist til undersøkelser som viste at flertallet egenlig er i mot å se vindturbiner fra sine hjem og hytter. Disse aktørene, som er Den norske stat, – har en stor egeninteresse av at resultatene blir positive. De er helt avhengige av dette for å få gjennomslag i kommunene til disse prosjektene. Disse undersøkelsene blir slått stort opp i media, og blir brukt som dokumentasjon. NVE har bl.a. benyttet Statkraft sin spørreundersøkelse fra 2007 som dokumentasjon i Bakgrunn for vedtak for sin konsesjon til Vardøya vindkraftverk i Nordland/Træna 29. april 2009. Les på side 20 og 21 i dokumentet. Dette mener jeg er svært kritikkverdig fordi disse spørreundersøkelsene ikke bør tas på alvor. Til slutt har vi TNS Gallups klimabarometer som sies å være uavhengig. Da spør jeg, – uavhengig av hvem? Denne undersøkelsen blir bl.a. sponset av Statkraft etter hva jeg har forstått, og er da ikke uavhengig. Derfor mener jeg at denne også bør følges med kritiske øyne. Statkraft har tydeligvis nå blokkert linken til pressemeldingen om sin spørreundersøkelse, datert 19. juni 2007. Bellona refererer til denne pressemeldingen her. Linken til selve undersøkelsen er også blokkert. Pressemeldingen kan også leses her og selve spørreundersøkelsen her Man kan jo undres over hvorfor Statkraft ikke vil vise dette lengre.
Enovas undersøkelse finner dere på denne nettsiden Denne undersøkelsen kan også leses på NVE si nettside under Folks syn på vindkraft i 9 aktuelle kommuner, et stykke nede på siden for Vindkraftseminar 2009_. Her er en video fra et vindkraftverk i Sverige . Denne beskriver hvordan naboene til dette kraftverket opplever hverdagen. Er dette et rekreasjonsområde?embedded De som bygger ut vindkraft hevder at disse industriområdene kan brukes til det.

Har en liten kommentar til tidspunktet SAE Vind la ut hele sin undersøkelse på deres hjemmeside. Som tidligere nevnt gikk Anders Gaudestad bredt ut i media 3. juni og fortalte at 2 av 3 var positiv til vindkraft ved der de bor eller har hytte. Han var ikke villig til å vise/gi fra seg hele undersøkelsen den gang. Det er påfallende at SAE Vind sin undersøkelse kom ut så kort tid før Enovas spørreundersøkelse ble lagt ut. Det er derfor nærliggende å tenke seg at disse to undersøkelsene ble kontrollert opp mot hverandre, slik at eventuelle avik i resultatene kunne justeres før de ble tilgjengelige på deres hjemmesider. Her er det så avgjort en mulighet for “samrøre”.

Med hilsen
Ole Enaasen
Foldfjorden

Foto Magnar Lien, Foldfjorden

SAE Vind har nå hatt sin hjemmeside på internett ca. 14 dager, og har fortsatt ikke lagt ut hele sin spørreundersøkelse om vindkraft på nett. Denne undersøkelsen ble gjort pr. telefon. D.v.s. at respondentene ble forelagt alle disse spørsmålene/svaralternativene uten å få se gjennom dem på forhånd, og med sterkt begrenset tid til å svare. Spørsmålene og svaralternativene ser dere nedenfor her. Som dere ser omhandler flere av spørsmålene opp til 8 forskjellige emner! Spørsmål nr. 7 har 5 emner, – nr. 8 har 3 -, nr. 11 har 8 -, nr. 19 har 4 -, nr. 21 har 7 -, og spørsmål nr. 22 har 6 emner som skal besvares! Det er totalt ca. 50 svar som skal gis av hver respondent i denne undersøkelsen! Vil tro det er store muligheter for at en kan miste kontrollen på hva man egentlig svarer på her! Hvem plukket ut de som ringte opp respondentene? Er de som spurte ”nøytrale”? I en telefonisk undersøkelse er vel de som ringer opp som “krysser” av for respondentens svar? Hvor bor for eksempel de som ble oppringt i vindkraftkommunene i forhold til vindkraftanleggene? Her er det mange spørsmål som står ubesvart, og som har stor betydning for utfallet av en slik undersøkelse. At vindkraftbransjen bruker en slik undersøkelse som ”dokumentasjon” på at det norske folk er svært positiv til landbasert vindkraft, – også der hvor de bor og ferierer, er særdeles kritikkverdig. I en slik undersøkelse ligger altfor mange muligheter for både bevisste og ubevisste “feil”. Undersøkelsen kan ikke etterkontrolleres. De som utfører slike undersøkelser har taushetsplikt. Dette i seg selv er nok til at man ikke kan ta slike undersøkelser på alvor. Vindkraftbransjen kjøper sånne undersøkelser, – som gir slike inntrykk, i den hensikt å få lettere gjennomslag for sine vindkraftplaner. Det er helt tydelig at de får det de bestiller, og det for egen vinning skyld! 4000 personer over hele landet er visstnok spurt i denne undersøkelsen, – 200 i hvert fylke unntatt Oslo. Her ble 400 spurt. En video fra et vindkraftverk i Sverige viser hvordan naboene til dette kraftverket opplever hverdagen.

SAE Vind – Spørsmål befolkningsundersøkelse

1. Hvilke to saker er de viktigste sakene for deg ved høstens stortingsvalg? Svaralternativer (velg to):

IKKE LES:

a. Helse og omsorg

Skole og utdanning

c. Vei og jernbane

d. Miljø og klima

e. Skatt og avgifter

f. Andre saker

g. Usikker/ vet ikke

h. Ingen/ ingen flere

2. Er du hovedsakelig fornøyd eller hovedsakelig misfornøyd med regjeringens klimapolitikk?

Svaralternativer:

a. Hovedsakelig fornøyd

Hovedsakelig misfornøyd

c. Vet ikke

Hvis a – k i spm 0 – politisk preferanse:

3. Er du hovedsakelig fornøyd eller hovedsakelig misfornøyd med ditt partis (det partiet du ville stemt på dersom det var valg i dag) klimapolitikk?

Svaralternativer:

a. Hovedsakelig fornøyd

Hovedsakelig misfornøyd

c. Vet ikke

4. NB. STILLES KUN HVIS ”hovedsakelig misfornøyd” PÅ FOREGÅENDE SPM. (3)! Er klimasaken så viktig for deg at du ved høstens stortingsvalg vurderer å stemme på et annet parti enn du gjorde ved forrige valg?

Svaralternativer:

a. Ja

Nei

c. Vet ikke

5. Regjeringen Stoltenberg vedtok i 2001 et nei til alle nye store vannkraftprosjekter i norske vassdrag. Bør dette vedtaket etter din mening revurderes, bør det bli stående, eller har du ingen mening om saken? Svaralternativer:

a. Enig, vedtaket bør revurderes

Uenig, vedtaket bør stå

c. Ingen mening om saken

6. I hvilken grad er du personlig bekymret for konsekvensene av den globale klimakrisen?

Vennligst ta stilling til spørsmålet på en skala fra a) Veldig bekymret til d) Ikke bekymret
Svaralternativer:

a. Veldig bekymret

Bekymret

c. Litt bekymret

d. Ikke bekymret

e. Vet ikke

7. Hvilke to av følgende utfordringer tror du vil være de største menneskeheten vil stå overfor de neste 100 årene? Les opp:

Randomiser de som skal leses:

a. Krig og terror

Sult og hungersnød

c. Klima og global oppvarming

d. Overbefolkning

e. Sykdomsutbrudd og epidemier

f. Ikke les Usikker/ vet ikke

g. Ikke les Ingen flere/ ingen av disse

8. Enkelte hevder at en forutsetning for å løse klimakrisen innebærer økt satsing på fornybar energi som for eksempel vann- og vindkraft. Samtidig medfører utbygging av vann- og vindkraft også dels betydelige inngrep i naturen. Hvor enig eller uenig er du i følgende påstander knyttet til dette:

Randomiser utsagn:

For å få bygget ut mer fornybar energi bør vi godta økte inngrep i naturen

For å få bygget ut mer fornybar energi bør vi godta en svekkelse av rovfuglvernet

For å få bygget ut mer fornybar energi bør hensyn til turisme nedtones

Svaralternativer:

a. Helt enig

Delvis enig

c. Delvis uenig

d. Helt uenig

e. Vet ikke

9. Mener du at den globale klimakrisen innebærer at Norge bør satse vesentlig mer på vannkraft, satse noe mer på vannkraft, eller at satsningen bør være på dagens nivå?

Svaralternativer:

a. Norge bør satse vesentlig mer

Norge bør satse noe mer

c. Satsningen bør være på dagens nivå

10. Mener du at den globale klimakrisen innebærer at Norge bør satse vesentlig mer på vindkraft, satse noe mer på vindkraft, eller at satsningen bør være på dagens nivå?

Svaralternativer:

a. Norge bør satse vesentlig mer

Norge bør satse noe mer

c. Satsningen bør være på dagens nivå

11. I hvilken grad mener du Norge bør satse på utvikling og utbygging av de følgende energikildene de neste 5-10 årene?

Svaralternativer: Ranger på en skala fra 1-10, der 1 er ”bør satse veldig lite på” og 10 er ”bør satse mest mulig på” (Randomiser alternativer)

Vannkraft

Vindkraft

Solenergi

Kjernekraft

Bioenergi

Gasskraft

Olje

Bølgekraft

12. Stiller du deg hovedsakelig positiv eller hovedsakelig negativ til vindkraft og vindmøller på land? Svaralternativer:

a. Hovedsakelig positiv

Hovedsakelig negativ

c. Vet ikke

13. Stiller du deg hovedsakelig positiv eller hovedsakelig negativ til vindkraft og vindmøller til havs? Svaralternativer:

a. Hovedsakelig positiv

Hovedsakelig negativ

c. Vet ikke

14. Hvor viktig er det etter din oppfatning at det er norske selskaper som eier og forvalter de norske vindressursene? Svaralternativer:

a. Veldig viktig

Viktig

c. Lite viktig

d. Ikke viktig

e. Vet ikke

15. For norske vannkraftverk kreves det minimum 70 prosent offentlig eierskap, mens vindkraftverk kan eies fullt ut av private aktører. Hvor viktig er det etter din oppfatning at

også norske vindkraftverk i hovedsak er i offentlig eie? Svaralternativer:

a. Veldig viktig

Viktig

c. Lite viktig

d. Ikke viktig

e. Vet ikke/vil ikke svare

16. Danmark får 20 prosent av sin strøm fra vindkraft, og dansk vindkraftindustri har skapt over 20 000 arbeidsplasser. Tror du utbygging av vindkraft er egnet til å skape arbeidsplasser i Norge i fremtiden? Svaralternativer:

a. Ja

Nei

c. Vet ikke

17. De statlige norske støtteordningene for vindkraftutbygging er langt svakere enn tilsvarende støtteordninger i Sverige og Danmark. Hvordan mener du de norske støtteordningene til vindkraft bør være? Svaralternativer:

a. Bedre enn i Sverige og Danmark

Samme som i Sverige og Danmark

c. Som i dag

18. Produksjon av klimavennlig vindkraft kan innebære at strømmen blir noe dyrere for forbruker. Er du villig til å betale vesentlig mer, noe mer, eller ikke noe mer enn det du betaler i dag for klimavennlig strøm? Svaralternativer:

a. Jeg er villig til å betale vesentlig mer

Jeg er villig til å betale litt mer

c. Jeg er ikke villig til å betale mer enn i dag for klimavennlig strøm

19. Hvor positivt eller negativt stiller du deg til utbygging/etablering av følgende virksomheter i din hjemkommune?

Randomiser:

Vannkraftverk

Vindmøller

Gasskraftverk

Forbrenningsanlegg for bioenergi/fjernvarme

Svaralternativer:

a. Svært positiv

Positiv

c. Negativ

d. Svært negativ

e. Vet ikke

20. Hvor positivt eller negativt stiller du deg til etablering av vindmøller i nærheten av der du bor eller ferierer? Svaralternativer:

a. Svært positiv

Positiv

c. Negativ

d. Svært negativ

e. Vet ikke

21. Dersom det ble bygget vindmøller i nærheten av der du bor, i hvilken grad ville du vært bekymret ville du vært for at vindmøllene… Svaralternativer: Ranger på en skala fra 1-10, der 1 er ikke bekymret og 10 er veldig bekymret

Randomiser:

Fortrenger turområder

Lager støy

Skjemmer utsikten

Endrer landskapet

Avgir skadelig stråling

Skader på fugleliv

Skader på dyreliv

22. Hvor enig eller uenig er du i følgende påstander om vindkraft og vindmøller?

Randomiser:

Vindkraft er klimavennlig

Vindmøller er pene

Vindmøller produserer dyr strøm

Vindkraft gir arbeidsplasser

Vindkraft er samfunnsøkonomisk lønnsomt

Vindmøller er et miljøsymbol

Svaralternativer:

a. Helt enig

Delvis enig

c. Delvis uenig

d. Helt uenig

e. Vet ikke/vil ikke svare

Vennlig hilsen
Ole Enaasen
Foldfjorden

03.06.09 gikk SAE Vind (Statkraft Agder Energi Vind DA), ved Anders Gaudestad, bredt ut i media og fortalte om hvor positive folk flest var til å ville ha vindkraftanlegg ved der de bor, eller har hyttene sine. Han refererte til en ny landsomfattende spørreundersøkelse om vindkraft som SAE Vind hadde bestilt fra Norstat. Dette ble gjort uten at undersøkelsen kunne legges frem for presse og andre interesserte. Undersøkelsen ble utført i løpet av de 14 siste dagene i mai, hvor 4000 personer ble spurt over hele landet. Det må ha vært hektisk jobbing i pinsehelga for å få ut resultatene fra denne undersøkelsen allerede onsdag den 3. juni. Gaudestad hadde det så travelt med å komme ut med denne ”svært positive” nyheten for selskapet, at han ikke hadde tid til å vente til undersøkelsen var ferdig. Her ville det vært mye mer naturlig å komme med ei pressemelding, – og lagt ved denne undersøkelsen, når selskapet får si nettadresse i slutten av juni.. Dette virker svært lite profesjonelt. SAE Vind ble stiftet 15.08.08 av Statkraft og Agder Energi, og godkjent av konkurransetilsynet 16.04.09. De reklamerer for at de er Norges største vindkraftselskap. Etter dette medieoppslaget tok jeg kontakt med SAE Vind for å høre om denne undersøkelsen var tilgjengelig. Telefonnummeret til selskapet fant jeg i brønnøysundregistrene. Selskapet har ikke eget telefonnummer. Man må via sentralbordet til Agder Energi. SAE Vind, Norges største vindkraftselskap, har kun en mann ansatt (pr. 05.06.09). Det er adm. direktør Anders Gaudestad. Han kunne opplyse at spørreundersøkelsen ikke var tilgjengelig enda, men at den skulle komme ut på deres hjemmeside når firmaet får opp si nettadresse i slutten av juni. Ser frem til å kunne studere spørsmålsstillingen/svaralternativene i denne undersøkelsen. Har kandidatene fått mulighet til å se gjennom alle spørsmålene på forhånd, eller er undersøkelsen gjort over telefonen? At så mange som 2 av 3 vil akseptere vindkraftanlegg i nærheten av boligen eller hytta si, har jeg personlig svært vanskelig å tro på, ref. fra e24 Disse personene kan ikke være helt klar over hva dette vil innebære. I Danmark har bl.a. naboer til vindkraftanlegg nå krav på erstatning for verditapene de får på sine eiendommer. Dette ble bestemt i en ny dansk energilov i desember 2008 Har kommentert bl.a. verditap for naboeiendommer til vindkraftanlegg i et tidligere innlegg

Har i et tidligere innlegg satt lys på en spørreundersøkelse som MMI fikk utført for Statkraft, (100 % eid av staten), i juni 2007. Av spørsmålene i undersøkelsen kommer det ikke frem hvor disse som svarte bor i forhold til vindturbinanleggene . Heller ikke hvor mange som er spurt i de forskjellige kommunene. Her er det ganske enkelt slått sammen 3 kommuner Denne tok for seg Smøla, Hitra og Lebesby kommuner. Dette er kommuner som allerede da hadde vindkraftanlegg. Her ble det påstått at så mange som 3 av 4 av de som var direkte berørt av vindkraftanleggene var positive! ref. til Statkraft si pressemelding 19.06.07 Sendte også mail til Statkraft om dette, – som jeg ikke har fått svar på.

At vindkraftutbyggerne selv bestiller og betaler for slike spørreundersøkelser, er som å sette bukken til å passe havresekken. Fikk for kort tid siden tilsendt en spørreundersøkelse med invitasjon til å være med på en undersøkelse om holdninger til vindkraft fra TNS Gallup, bestilt av Enova. Enova (et statlig selskap) har bl.a. som oppgave å jobbe for at det skal bygges ut ren energi. En del av spørsmålene her var formet veldig ledende. Reagerte på flere av spørsmålene når jeg så hvordan de ble fremstilt. Det er helt opplagt at man i en slik undersøkelse kan dreie resultatet dit man vil, ved måten spørsmålene blir stilt, og hvordan de blir tolket. I vindkraftkommuner kan man også påvirke utfallet ved plukke ut folk som ikke bor nær vindturbinanleggene. Budskapet mitt må derfor bli at disse spørreundersøkelsene ikke kan tas seriøst. Til alt overmål blir de brukt som ”dokumentasjon”! Disse undersøkelsene kan ikke kontrolleres. De som utfører disse har taushetsplikt, og man kan ikke gå tilbake å spørre hvem som er spurt. Man får for eks. ikke opplyst hvor i kommunene disse bor i forhold til allerede etablerte eller planlagte vindkraftverk. Dette har selvfølgelig svært stor betydning for resultatet i en slik undersøkelse. De som utfører disse spørreundersøkelsene er profesjonelle firmaer som selvfølgelig vil levere varen slik kunden ønsker. Kunden er her Staten, ved Statkraft og SAE Vind, – som er interessert i å få bygge ut mest mulig vindkraft. De ønsker å vise det norske folk at det er stor aksept i befolkningen for vindkraft, – gjennom disse spørreundersøkelsene. Noe annet ville være svært negativt for dem. Et negativt utfall av denne undersøkelsen er utenkelig. Her har regjeringen og Stortinget sagt at det skal bygges ut vindkraft, derfor er det svært viktig å få opinionen til å tro at så mange som 2 av 3, eller 66 % av befolkningen er positiv til vindraft ved der de bor eller har hytte. Kan ta et eksempel på hvor feil signaler til det norske folk den nye undersøkelsen til Norstat/SAE Vind gir. Les kommentarene under artikkelen om denne undersøkelsen i nettutgaven til Sunnmørsposten 03.06.09 Summerer man hvem som er for og imot her, så ser en at det er ytterst få som er positive. En spørreundersøkelse i avisen Hitra-Frøya viser også at motstanden er større enn hva SAE Vind og Statkraft gir uttrykk for. Her er det 3 helt enkle og greie spørsmål. Denne har ikke mindre troverdighet enn SAE Vind og Statkraft sine undersøkelser. Videoen her viser fra et vindkraftverk i Sverige Den beskriver godt hvordan naboene til dette kraftverket opplever hverdagen. Her er det en som vil beskrive hvordan det er å gå en ski? – tur i et vindkraftanlegg. Vindkraftutbyggerne hevder at disse vindkraftanleggene egner seg som rekreasjonsområde.

Hilsen
Ole Enaasen
Foldfjorden