- En bonde må respekteres like mye som en intellektuell. Som en universitetsprofessor. Som en journalist. Vi må verdette den virkelige verdien av den manuelle arbeidskraften til bonden. – Carlo Petrnini

ER MAT VIKTIG? – Dette er jo egentlig et dumt spørsmål, selvfølgelig er det viktig. Så enkelt og så sant. Man kan jo undres på om vi egenlig tar maten på alvor når vi ser på hvordan vi behandler matjorda og de som skal forvalte den.

I Budstikka, lokalavisen for Asker og Bærum av 9. mai kunne vi lese at 700 mål med dyrket mark er borte siste 7 år i de to kommunene, noe som tilsvarer 90 fotballbaner og i teorien kunne arealet brødfø 2000 mennesker årlig.

Eier av Øverland Gård Norges Vel sin representant fortale at de måtte ta en liten flik av den gode økologiske jorden på Øverland Andelslandbruk: – bare litt av hjørnet ut mot veien, men det var ikke så farlig for vi andeshavere kunne ta ny jord et annet sted. Dette er en trist og typisk uttalelse fra eiendomsforvaltere ikke bare hos oss i Norge men over hele verden, for denne blårussen så har matjorda og maten kun en pris og ikke noen verdi.

Når kun 3% av verdens overflate er dyrkbar mark sier det seg selv at å tukle for mye med matjorda fører galt avsted. Mindre matjord betyr mer intensiv dyrking på den lille jorda som er igjen. National Geographic fant ut at om man ser all verdens dyrkbare mark under ett, så burde et område tisvarende USA og Canada’s matjord tilsammen få hvile i 2-3 år for å komme til hektene, så intensiv er verdens matjord drevet. (For mye og intensiv bruk av norsk kunstgjødsel har mye av skylden)

Noe bedre stilt står det ikke til med de som skal forvalte jorda, nemlig bonden. Inntektsnivået til de som produserer mat i dette landet har stått stille de siste 20/30 år. Bonden har i samme periode doblet sin produksjon. I dag bruker vi 12% av inntekten på mat noe som er minst av alle i hele verden, bare amerikanerne bruker mindre enn oss.

Det vi faktisk gjør med matjorda og matprodusentene er å fjerne mer og mer jord og lønne bøndene så dårlig at det blir færre og færre av dem. Ungdommen vil naturlig nok ikke satse på bondeyrket som ligger nærmere 200 000 kr under sammenlignbare yrker i årsinntekt.

Statens tilbud i årets jordbrukssoppgjør er under 1/2 parten av det bøndene krever. Det ble naturligvis brudd i forhandlingene. Stortinget vil sikkert gjøre som de alltid har gjort, gi bøndene bitte litt mer enn tilbudet. Det vil si: Ikke bedre kår til bonden – ingen endring i poitikken.

Likevel er det håp, noe er på gang. Grunnfjellet er i bevegelse og særlig ungdommen vil ha en endring. I fjor høst kom boken en nasjon kjøtthuer av Svenn Arne Lie som inviterte til debatt om norsk landbrukspolitikk. Forleden dag startet grasrotaksjonen bondesolidaritet, fra før har vi alliansen ny landbrukspolitikk og på Øverland Andelslandbruk fikk vi mange nye unge og entuastiske andelshavere.

Matproduksjon og rimelige økonomiske kår for bonden har vært hovedtema i jordbruksoppgjøret. Det bøndene også burde fremheve er at de også pleier kulturlandskapet, sørger for levende bygder, legger til rette for turismen, bygger opp om vår identitet og mye mer. Uten bonden forsvinner Norge – den uberørte naturen i miks med berørte kulturlandskap skaper mangfold, mat og magi. (Ut i Naturen på NRK belyste dette tema flott i et av sine programmer)

(Artikkelen er tidligere publisert på bloggen til Slow Food Asker og Bærum)

- En bonde må respekteres like mye som en intellektuell. Som en universitetsprofessor. Som en journalist. Vi må verdette den virkelige verdien av den manuelle arbeidskraften til bonden. – Carlo Petrnini

Dette er jo egentlig et dumt spørsmål, selvfølgelig er det viktig. En av karakterene i TV-serien Sopranos sa det slik: – uten mat hadde jeg fa’en meg daua. Så enkelt og så sant. Man kan jo undres på om vi egenlig tar maten på alvor når vi ser på hvordan vi behandler matjorda og de som skal forvalte den.

I Budstikka, lokalavisen for Asker og Bærum av 9. mai kunne vi lese at 700 mål med dyrket mark er borte siste 7 år i de to kommunene, noe som tilsvarer 90 fotballbaner og i teorien kunne arealet brødfø 2000 mennesker årlig.

Norges Vel sin representant fortale at de måtte ta en liten flik av den gode økologiske jorden på Øverland Andelslandbruk: – bare litt av hjørnet ut mot veien, men det var ikke så farlig for vi andeshavere kunne ta ny jord et annet sted. Dette er en typisk uttalelse fra eiendomsforvaltere ikke bare hos oss i Norge men over hele verden, for dem så har matjorda og maten kun en pris og ikke noen verdi.

Når kun 3% av verdens overflate er dyrkbar mark sier det seg selv at ved å tukle med jorda fører galt avsted. Mindre matjord betyr mer intensiv dyrking på den lille jorda som er igjen. National Geographic fant ut at om man ser all verdens dyrkbare mark under ett, så burde et område tisvarende USA og Cananda’s matjord tilsammen få hvile i 2-3 år for å komme til hektene, så intensiv er verdens matjord drevet.

Noe bedre stilt står det ikke til med de som skal forvalte jorda, nemlig bonden. Inntektsnivået til de som produserer mat i dette landet har stått stille de siste 20/30 år. Bonden har i samme periode doblet sin produksjon. I dag bruker vi 12% av inntekten på mat noe som er minst av alle i hele verden, bare amerikanerne bruker mindre enn oss.

Det vi faktisk gjør med matjorda og matprodusentene er å fjerne mer og mer jord og lønne bøndene så dårlig at det blir færre og færre av dem. Ungdommen vil naturlig nok ikke satse på bondeyrket som ligger nærmere 200 000 kr under sammenlignbare yrker i årsinntekt.

Statens tilbud i årets jordbrukssoppgjør er under 1/2 parten av det bøndene krever. Det ble naturligvis brudd i forhandlingene. Stortinget vil sikkert gjøre som de alltid har gjort, gi bøndene bitte litt mer enn tilbudet. Det vil si: Ikke bedre kår til bonden – ingen endring i poitikken.

Likevel er det håp, noe er på gang. Grunnfjellet er i bevegelse og særlig ungdommen vil ha en endring. I fjor høst kom boken en nasjon kjøtthuer av Svenn Arne Lie som inviterte til debatt om norsk landbrukspolitikk. Forleden dag startet grasrotaksjonen bondesolidaritet, fra før har vi alliansen ny landbrukspolitikk og på Øverland fikk vi mange nye unge entuastiske andelshavere.

Slow Food Oslo og Asker og Bærum inviterer til en tur ut i naturen for å finne viltvoksende delikatesser.

Vi har med oss nyttevekstentusiastene Rita Amundsen og Sofie Railo som vil guide oss opp Kjaglidalen i Bærum.

Sett av tordag 24. mai klokken 18:00 // PRIS: kr 300 medlemmer – kr 350 ikke-medlemmer
Betaling til:
Slow Food Asker og Bærum
V/ Rita Amundsen
Peterhofveien 11,
1313 STABEKK
Konto: 1254.05.70661

Påmelding til
sofie.railo@slowfood.no

INNEN 23. mai
Påmeldingen er bindende!
Ta med: Tallerken, bestikk,
kopp, sitteunderlag,
brødposer eller papirposer
og kurv el.l.

Vi lover at du vil se på nyttevekstene i hagen og grøftekanten med nye øyne etter turen. Det vil bli som på turen i fjor servering underveis med ugresselig smkafulle godbiter produsert av Sofie og Rita.

Det blir anledning til å kjøpe boken I den grønne gryte til kr 120,- ta med kontanter.

(Bli inspirert: – les om turen vi hadde til Kjaglidalen i 2011)

Ytterligere informasjon kan lastes ned i PDF

.

Bildeserie med 21 bilder — bla ved å trykke på pilene

Nå kan du bo midt i byen og likevel eie ditt eget økolam. Slow foodAsker og Bærum tilbyr i samarbeid med Persbråten gård sine medlemmer å kjøpe sitt eget spill levende lam. Lammet kan da følges fra fødsel til matbordet med GPS og slik kan vi lære grunnleggende prosesser bak matproduksjon – og matkultur. Vi besøkte gården og Slow Foods eget nyfødte lam Lambert under lammingen i slutten av april.

Artikkelen er skrevet av Alexander Viken og Oda Omholt / Foto: Magnus Thorvik og Alexander Viken

Vi ankommer Persbråten gård i Bærum en regntung vårdag, bare en 20 minutters kjøretur fra Oslo. Fra tettbebygd forstadsmiljø er man plutselig midt på tjukke landsbygda med sølete gårdsvei, rautende kyr og hundeglam. Bærum har tydeligvis mye mer å by på enn bornert forstadsliv. Johan Persbråten, odelsbonden, tar oss varmt imot og geleider oss inn fra det hustrige været til et varmt og lunt sauefjøs. Der inne er det ikke høylydt breking som møter oss, men en forbausende ro. Johan er bevisst på at det skal være ro og harmoni i flokken og bruker kun de rolige dyrene til avl hvilket merkes. Selv en ivrig og storvokst elghund og en artsfrende av mer ubestemmelig sort, får løpe fritt omkring mellom båsene og uroer ikke saueflokken med lam som knapt kan stå og deres beskyttende mødre.

Det er ingen tvil om at våren har kommet, det yrer av små lam, brune, spettede, sorte, hvite og grå i båsene.

Bare det siste døgnet er det født tyve lam, jeg er alltid på pletten og sov vel en fire timer i natt, sier en stolt og glad Johan Persbråten. Men det er slitsomt når det står på, ja visst.

Og mens vi står der så er det sannelig en liten rakker til på vei ut i verden. Det hele tas hånd som sikkert og rolig. Johan er en som viser tydelig og personlig omtanke for dyrene sine, og har drevet gården i 40 år:

Jeg har drevet familiegården siden 1971, da var det en del hippier her, jeg var selv langhåret, men likevel ingen hippie. De var opptatt av alternativt gårdsbruk, men var ikke særlig til arbeidskarer. Mitt i hesjingen så: Mmmmmmm…..
Mmmmm? undrer vi.
Ja, de skulle meditere, sier Johan mens han humrer godt.
Hvor lenge har du drevet økologisk?
Siden år 2000, og det merkes både på dyrevelferden og smaken.

Så blir vi presentert for Slow Foods eget lam, Lambert, født 9. april. Vi har sett et bilde og kjenner hans karakteristiske sorte og hvite ansiktsmønster igjen med en gang der han springer midt i flokken vårsprungne små ullkledte.

Opplegget går ut på at man kjøper seg et lam før lammingen har satt i gang. Så kan man følge med dets utvikling fra fødsel , gjennom vår og sommer på GPS som følger søyene på beite. Til høsten kommer et mobilslakteri for slik å slakte dyrene med minimalt av stress i de omgivelsene de kjenner, forklarer Per Christian Bakken entusiastisk. Han er leder for Slow Food Asker og Bærum convivium (lokallag i Slow Food). Han har utviklet konseptet sammen med Persbråten gård.
Men blir det ikke trist for familier som har fulgt et søtt og lekende lam fra begynnelsen, når det plutselig skal slaktes for å havne på bordet? Blir det ikke et skår i gleden?

Ja, men det er det som er en del av poenget, som og er i tråd med Slow Foods filosofi om at maten skal være god, ren og rettferdig. Vi skal kjenne historien som ligger bak det du legger på tallerkenen. Først da yter du både dyret og bonden respekt, først når vi kjenner hele prosessen, ja, hele syklusen hvor natur, dyr og menneske inngår, kan vi snakke om en matkultur. Jeg tror nettopp derfor har dette blitt så populært, fordi det gir barnefamilier og andre interesserte som lever i en urban hverdag en unik mulighet til i en å ta del i denne prosessen, og dermed også kanskje bli ennå mer bevisste i sine valg av råvarer og mat.

Og populariteten er det ingenting å si på, 25 lam gikk unna på null tid, og neste helg 5. mai, er det åpen dag hvor alle nybakte lammeeiere og medlemmer av Slow Food kan komme til Persbråten å hilse på.

Johan Persbråten er av den typen som liker å snakke om det han driver med, liker å snakke om dyrene, historie og livet, og deler gjerne med de rike kunnskapene han sitter med. Hans varme utstråling merker dyrene godt, de flokker seg omkring ham, slik vi og blir stående lenge og høre på anekdoter og visdom knyttet til gårdsdrift drevet med omtanke. Før vi går får vi plukke med oss egg fra en verpesyk høne som ligger og troner på en bjelke i fjøset, og gleder oss som barn til neste besøk.

Og etter noen timer sammen med sauer, lam og Johan, og ikke minst Lambert, kan vi konstatere at det føles veldig rett å være deltager og medansvarlig i den prosessen som innebærer at et liv blir til og utvikler seg for siden slaktes for å bli til mange velsmakende måltider i våre hjem. Ikke på tross av at lammene er skjønne vesener, men fordi de er slike skjønne dyr, fortjener de at vi som mennesker tar del i den store helheten fødsel – liv og død, og liv igjen, en evig syklus. For slik å vise at vi vet om og verdsetter arbeidet, innsatsen, naturen og tradisjonene som ligger til grunn for den rike matkulturen vi har og de fantastiske matopplevelsene som venter oss. Det føles godt å vite at dyr lever under best mulige vilkår og slik blir til de beste råvarer vi kommer til å spise med andakt kommende høst.

Johan Perrsbråten med Lambert

Lørdag er vi i full gang med Slow Food Asker og Bærums samarbeid med Persbråten Gård på Skui. 25 lam er bestilt og skal følges gjennom sesongen 2012. De heldige kjøperne får ta ut sitt eget lam og følge det gjennom sesongen på GPS og følge med på nettet via Telespor

Er vi heldige så får vi i løpet av sommeren og høsten se gjeterhunder i aksjon, bli med på gjeting i Vestmarka helt til Mobilslakt kommer på gården.

Lørdag 5. klokka 13:00 kan kjøperne besøke gården og velge seg ut sitt eget lam. Er vi heldige får vi kanskje se lamming også. Slow Food Asker og Bærum har allerede sikret seg et lam, Lambert som vi skal følge fra jord til bord.

Veien opp til Persbråten Gård er best egnet å gå. Det mest praktiske er å kjøre opp Horniveien – Kveisegata og Jordbruveien og parkere på parkeringsplassen på Jordbru Fra parkeringen er det 1 km å gå opp til gården. Gå 100 meter tilbake på Jorbruveien og så til venstre opp til Persbråten.
(Ikke ta sjansen på å kjøre opp Persbråten, deler av veien er mest egnet for traktor)

Se kart som viser veien
Videosnutt som viser veien opp til gården

På introdagen 21. april kom det mange nyfikne andelshavere som fikk et innblikk av være andelsbonde. Styret og medarbeiderne på Øverland Andelslandbruk informerte og viste de nye rundt på gården.

RELATERTE SAKER:
Slik legger du ut bilder på nettsiden

Mye informasjon på kort tid ble det og om noen er usikre på noe så finnes mye på nettsidene. Styret kalles også for kjerneguppe, grønne fingre er dugnad, rapidbladet er et ukentlig blad som informerer om livet på gården og relaterte tema. Høstemeldingen er det du får på e-post og er en oversikt over hva du kan høste, hvor og hvor mye.

Jordskokk kunne vi høste på denne lørdagen, vi har flere oppskrifter på vår nettside. Jeg observerte at flere nye andelshavere forsynte seg av den lille knollen, hyggelig å se dere er i gang.

Vi glemte å informere om mengde – et par ord om det. Jeg vil anta at 1-2 jordskokkmiddager er en grei avlling å høste for en uke, så 2 store poser med jordskokk bli kanskje i overkant om vi skal ha litt til alle. Vi er 340 andelshavere. Dette er skjønn noen fasit finnes ikke. Kommer man om 14 dager kan man sikkert høste for 2 uker om der er rom for det. Er du usikker så snakk med gartneren eller andre erfarne andelshavere så får du en pekepinn på hvor mye du kan høste.

Tautrekkere i de ulike gruppen kan kontaktes om du er interessert å involvere deg nærmere på et område.
Nyttige dokumenter som er greie å sette seg inn i for de nye er: VIsjonsdokumentet, innhøstingsregler og innhøstningsplan. Litt historie om gården kan også være interessant for en del.

Undertegnede er tautrekker for nettsiden, med bilder og tekster, videre har vi en Facebookside som skal oppdateres, et rapidblad som skal ut en gang i uken. Jeg kunne ønske meg en redaksjon som i felleskap kunne gjøre dette mer attraktivt. Liker du å skrive, ta bilder, redigere, har en god oppskrift, historie eller annet matnyttig så ta kontant med undertegnede per.christian.bakken@slowfood.no

Det store “hårete” målet er at vi skal bli så flinke at vi får flere bønder til å satse på andelslandbruk og vi får opp interessen blant folk flest om økologisk mat og matens verdi som en følge at det vi publiserer.

I tillegg til omvisningen fikk vi også begynt med riggingen av vårt nye drivhus. Det er “gedigent” i forhold til de to knøttene vi har fra før. Det blir spennende å se hva Kurt & co klarer å trylle frem av godsaker i det nye drivhuset.

McDonalds og Facebook skal stimulere til at flere unge velger grønn utdanning*

Slow Food mener at det må bli flere unge bønder i fremtidens landbruk i Europa. Uten en klar handlingsplan vil det europeiske jordbruk ikke ha en framtid.

Naturen blir forlatt og befolkningen blir eldre. Den manuelle arbeidsinnsatsen i landbrukssektoren blir marginalisert, tilstedværelsen av unge mennesker synker hele tiden. Beregninger viser at bare 7 % av bøndene er yngre enn 35 år og at en av 5 – 4,5 millioner i alt er eldre enn 65 år. (Eurostat 2009)

*I Norge har vi den samme problemstillingen. Vi kan blant annet lese at Norges Bygdeungdomslag og McDonald’s i Norge tar i bruk sosiale medier i kampanjen som skal overbevise flere unge om å velge grønn utdanning!

Slow Food mener derimot:

1. Det må stimuleres til at det blir mer status å jobbe i landbruket, verdighet og yrkesstoltetheten må stimuleres slik at det å bli bonde og matprodusent blir et tilfrdstillende yrkesvalg.
2. De unge må få en lønn å leve av og nok inntekter til å kunne investere i fremtidig drift.
3. Det må bygges nettverk mellom unge mennesker – bønder, men også med andre aktører i matkjeden. Håndverkere, kokker, forbrukere, lærere og andre må treffes, skape mulgheter og samhandle; for å unngå isolasjon som noen ganger preger jordbruker og som ofte er en grunn til at unge velger bort bondeyrket.
4. Det må tilrettelegges for at unge får vidergående opplæring, lengre og kortere kurs samt undervisning fra bøndene selv slik at kunnskap og erfaring utveksles.
5. Kunnskapen den eldre generasjon har må overføres til de unge.
6. En tilrettelegging og forenkling ved oppstart av nye virksonheter som drives av unge, forenklet byråkrati, finansiell støtte, rimelig lån forsikringer etc. må på plass.
7. En subsidiering av unge bønder med deres jordbrukstekniske- og bedriftsøkonomiske utfordringer må til. I mindre og melomstor matproduksjon bør de som promoterer kunnskap om sine produkter, opprinnelse og deler sin kunnskap med andre premieres.

(Kilde: Dette er et lite utdrag fra innspillet Slow Food hadde til EU om fremtidig matproduksjon. En kommentar til EU’s planer om å reformere Common Agricultural Policy (CAP) og Common Fisheries Policy (CFP) ) PDF – PDF (kort versjon)

Det lille værlammet ble født 9. april oppe på Persbråten Gård på Skui. Vi vil følge med på lammets gjøren og laden gjennom sesongen frem til mobilslakt kommer på gården på høsten.

Slow Food Asker og Bærum har i likhet med 25 andre kjøpt økologisk lam av johan Persbråten. Planen er å følge med på lamming, se gjetehunder i aksjon, være med på gjeting i skogen helt til mobilslakt kommer på gården i høst. Der vi får med oss grovdelt kjøtt med hjem og et saueskinn.

Maten som man i ettertid spiser vil være mat med historie. Vi vet hvor maten kommer i fra og hvordan dyrene har hatt det. En bevisstgjøring som er nødvendig for å forstå verdien av mat og matprodusentens hverdag. Det blir mat med mening for Slow Food’s medlemmer og alle de andre som har kjøpt lokalt økologisk lam.

Rent praktisk vil hvert lam bli merket met et nummer, Slow Food’s lam herr…..har nummer 67. Mora vil bli radiomerket slik at vi kan følge med på hvor de er på GPS i hele sommer. På nettsiden telespor.no vil vi kunne følge med via nettet hvor mor og sønn befinner seg.

Slow Food’s medlemmer vil følge lammet gjennom hele sesongen. Alt avsluttes med en fest med lam på menyen. Med gode tips fra vår vinekspert Magne Lystrup, noen økologiske grønnsaker og urter fra Øverland Andelslandbruk, bør dette bli noe å se frem til. Og en grunn til å bli medlem i Slow Food Asker og Bærum.