Og jeg så en stor, hvit trone og ham som satt på den. Jord og himmel flyktet bort fra hans ansikt og var ikke lenger til.

Og jeg så de døde, både store og små: De sto foran tronen, og bøker ble åpnet. Så ble en annen bok åpnet, livets bok. Og de døde ble dømt etter det som sto skrevet i bøkene, etter sine gjerninger. Havet ga fra seg de døde som var der, og døden og dødsriket ga fra seg de døde som var i dem, og enhver ble dømt etter sine gjerninger. Så ble døden og dødsriket kastet i ildsjøen. Og ildsjøen, det er den annen død. Og om noen ikke var skrevet inn i livets bok, ble han kastet i ildsjøen.

Og jeg så en ny himmel og en ny jord. For den første himmel og den første jord var borte, og havet fantes ikke mer. Og jeg så den hellige byen, det nye Jerusalem, stige ned fra himmelen, fra Gud, gjort i stand og pyntet som en brud for sin brudgom. Og jeg hørte fra tronen en høy røst som sa:
«Se, Guds bolig er hos menneskene. Han skal bo hos dem, og de skal være hans folk, og Gud selv skal være hos dem. Han skal være deres Gud.

Han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne, og døden skal ikke være mer, heller ikke sorg eller skrik eller smerte. For det som en gang var, er borte.

Fra Åp. 20 og 21

Fra Aftenposten:

Over halvparten av Oslo-elevene har opplevd jødehets. Hva gjør vi? Temperaturen var høy på Litteraturhuset mandag kveld.

Nye undersøkelser viser at nordmenns negative holdninger til jøder har forsterket seg i det siste. Kl 19 i kveld møttes kunnskapsminister Kristin Halvorsen, Fritt Ord-vinner Sarah Azmeh Rasmussen, forsker Claudia Lenz fra Wergelandsenteret og den jødiske forfatteren og journalisten Mona Levin til debatt om jødehat på Litteraturhuset i Oslo.

Om du trodde jødehat hører fortiden til, har du ikke fulgt med. En undersøkelse fra Oslo-skolen, landets klart mest multietniske og største kommune, viser at jødene er den gruppen som er aller mest utsatt for rasistisk hets.

Har det verst

Undersøkelsen fra Oslo kommune forteller oss at en av tre jødiske barn blir rammet av rasisme ofte, mens bare 5 prosent av muslimske barn har opplevd det samme. Hele 52 prosent av elevene har opplevd negativ bruk av ordet “jøde”. Undersøkelsen viser at ordet “jøde” faktisk blir brukt som et generelt skjellsord, både mot jøder, muslimer og andre i Norge.

Da den første timen av debatten var over, hadde det tegnet seg en klar motsetning mellom Sara Azmeh Rasmussen og Kristin Halvorsen. Azmeh Rasmussen har vokst opp i Syria og fortalte at hun vokste opp omgitt av jødehat.

Omgitt av jødehat

- Det muslimske jødehatet er et klassisk, gammelt fenomen. Det oppsto som en reaksjon på at jødedommen var en konkurrerende religion til islam. Det vi ser i Norge i dag, er et mye tydeligere, mer uttalt jødehat som ikke er tildekket som noe annet, påpekte Rasmussen. Kristin Halvorsen ble direkte sint da Fritt Ord-vinneren Azmeh Rasmussen påpekte at deler av den norske venstresiden utilsiktet virker legitimerende på jødehatet. Hun lurte på hvorfor venstresiden ikke organiserte et fredsskip til støtte for de over ti tusen syriske sivile som er drept i det siste årets kamphandlinger, mens palestinerne fikk alt engasjementet.

Fant seg ikke i det

Halvorsen på sin side ville ikke finne seg i kritikken.

- Det må være lov å kritisere staten Israels politikk uten at det skal kalles antisemittisme. Hvis det ikke er lov, kommer vi ikke til å finne de lagene vi er helt avhengige av å diskutere på. Jeg forbeholder meg retten til både å kritisere staten Israel og samtidig aktivt motarbeide antisemittisme, sa hun.

Azmeh Rasmussen påpekte like fullt at ingen fra SV viste seg da hun var med på å organisere en fredsmarkering til støtte for Syra. Halvorsen svarte henne:

- Dette synes jeg er ganske grove beskyldninger. Vi har stått på for å finne fredelige løsninger mellom palestinere og Israel. At enkelte skal bruke det som noe annet, kan jeg ikke ta ansvaret for, sa Halvorsen.

Har fått elefanthud

Mona Levin fortalte om sine egne erfaringer som jøde i Norge, en minoritet med bare 1400 medlemmer.

- Jeg hadde aldri trodd jeg skulle stå her og debattere dette i Norge. Skjellsord, urinering på synagogen, sjåfører som nekter å kjøre folk til synagogen i Oslo er situasjonen i dag. Det er registrert 11 hendelser bare i mars. Selv opplever jeg det ikke, annet enn på eposten min, når jeg har skrevet noe i avisen. Kommentarfeltene har jeg lært meg ikke å lese. Etter hvert opparbeider man seg elefanthud. Det jeg kjenner mest på, er all den ubevisste antisemittismen, for eksempel i aviser, som skriver ting som “Tyskerne drepte jøder, sigøynere og dessuten mange helt uskyldige mennesker”. Det farlige er denne gruppetenkningen, der man tillegger jødene en masse dårlige egenskaper, sa hun.

Så paralleller

Kristin Halvorsen gjentok gang på gang at det var viktig å se paralleller mellom muslimhets og islamofobi. Mona Levin mente at de ikke to kunne sammenstilles, fordi holocaust så langt overgår forfølgelsen av muslimer. Hun sa:

- I ti år har reist rundt og snakket om antisemittisme. Ikke én gang har jeg snakket om Israel og Israels politikk. Jeg snakker bare om jødisk historie i Norge. Halvorsen sier at det må gå an å kritisere Israel og kjempe mot antisemittisme. Det vil jeg snu på, og si at man må kunne snakke om antisemittisme i Norge, uten å snakke om Israel, sa Levin.
Vil ha ny markering

Etter innlederne kom en rekke forslag til hva som kan gjøres med situasjonen, både fra salen og på scenen. Kristin Halvorsen mente at kunnskap formidlet gjennom skolen er det viktigste virkemiddelet. Mona Levin påpekte at Israelskepsisen er så stor i skolen at det er problemer for henne og andre med å komme gjennom med sin kamp mot antisemittisme. Kristin Halvorsen mente at det ikke kan overlates til den enkelte lærer å informere om for eksempel holocaust.

– Dette er ikke noe som er privatisert til den enkelte lærer. Dette er noe skoleeier, og vi alle, må ta ansvaret for. Bare slik kan vi sikre at de som har foreldre som ikke har lært om jødeforfølgelsene i sine hjemland også får denne viktige kunnskapen, sa hun.

Både Levin og Halvorsen var enige i at det nå er viktig å fokusere på jødene som ble deportert fra Norge til konsentrasjonsleirene, fordi det er lettere for ungdom å forholde seg til det som er nærmere. Jens Stoltenberg markerte i år 27. januar, dagen for frigjøringen av de gjenværende jødene i Auschwitz, ved å beklage deportasjonene av norske jøder.

– I år var det 27. januar som ble markert. Jeg synes det er mye viktigere å markere 26. november, dagen da jødene ble deportert fra Norge. Det vil bringe problemstillingen mye nærmere oss, foreslo Levin.

Blander mennesker og stat

Norge er på dette feltet langt fra det harmoniske landet mange ønsker å tro. Våre holdninger til jøder blir i overraskende stor grad formet av staten Israel, til tross for at landet langt fra er representativt for norske jøder.

I en undersøkelse som ble lagt frem av amerikanske organisasjonen Anti-Defamation League i mars, svarte 78 prosent av nordmenn at deres holdninger til jøder er forverret. Bare Ungarn og Nederland har høyere svarprosent på dette spørsmålet enn Norge.

På spørsmålet “Er din holdning til jøder påvirket av handlinger gjennomført av staten Israel?”, svarte hele 39 prosent ja. Nær fire av ti innrømmer altså at de ikke klarer å skille mellom jødiske mennesker og Israel. Ingen av de ti europeiske landene har så “dårlig” score på dette spørsmålet. Selv i Ungarn, et land som har vært mye i fokus på grunn av høyreekstreme holdninger, sier bare 27 prosent seg enig i dette.

Parolene i 1. mai-togene pekte på mange viktige arbeidsfelt hvor det bør gjøres en politisk innsats. Skuffende var det imidlertid at Israelhetsen fremdeles dominerer venstresidens vurdering av hva som er hovedproblemene utenriks.

AP, SV og Rødt burde kunne se det urimelige i at den eneste demokratiske nasjonen i Midtøsten blir stemplet som verre enn terroristorganisasjonene i området.

Jødene i Israel er forundret og såret over at partier på venstresiden i norsk politikk ikke forstår deres situasjon. De skjønner heller ikke at det ikke slås mer ned på den økte hetsen de møtes med her i landet.

Parolene 1. mai med oppfordring til boikott ble et nytt negativt utspill i forhold til Israel.

Mona Hamnes
Nordland KrFs gruppeleder på fylkestinget

Parolene i 1. mai-togene pekte på mange viktige arbeidsfelt hvor det bør gjøres en politisk innsats. Skuffende var det imidlertid at Israelhetsen fremdeles dominerer venstresidens vurdering av hva som er hovedproblemene utenriks.

AP, SV og Rødt burde kunne se det urimelige i at den eneste demokratiske nasjonen i Midtøsten blir stemplet som verre enn terroristorganisasjonene i området.

Jødene i Israel er forundret og såret over at partier på venstresiden i norsk politikk ikke forstår deres situasjon. De skjønner heller ikke at det ikke slås mer ned på den økte hetsen de møtes med her i landet.

Parolene 1. mai med oppfordring til boikott ble et nytt negativt utspill i forhold til Israel.

Mona Hamnes
Nordland KrFs gruppeleder på fylkestinget

Parolene i 1. mai-togene pekte på mange viktige arbeidsfelt hvor det bør gjøres en politisk innsats. Skuffende var det imidlertid at Israelhetsen fremdeles dominerer venstresidens vurdering av hva som er hovedproblemene utenriks.

AP, SV og Rødt burde kunne se det urimelige i at den eneste demokratiske nasjonen i Midtøsten blir stemplet som verre enn terroristorganisasjonene i området.

Jødene i Israel er forundret og såret over at partier på venstresiden i norsk politikk ikke forstår deres situasjon. De skjønner heller ikke at det ikke slås mer ned på den økte hetsen de møtes med her i landet.

Parolene 1. mai med oppfordring til boikott ble et nytt negativt utspill i forhold til Israel.

Mona Hamnes
Nordland KrFs gruppeleder på fylkestinget

Parolene i 1. mai-togene pekte på mange viktige arbeidsfelt hvor det bør gjøres en politisk innsats. Skuffende var det imidlertid at Israelhetsen fremdeles dominerer venstresidens vurdering av hva som er hovedproblemene utenriks.

AP, SV og Rødt burde kunne se det urimelige i at den eneste demokratiske nasjonen i Midtøsten blir stemplet som verre enn terroristorganisasjonene i området.

Jødene i Israel er forundret og såret over at partier på venstresiden i norsk politikk ikke forstår deres situasjon. De skjønner heller ikke at det ikke slås mer ned på den økte hetsen de møtes med her i landet.

Parolene 1. mai med oppfordring til boikott ble et nytt negativt utspill i forhold til Israel.

Mona Hamnes
Nordland KrFs gruppeleder på fylkestinget

Hvis Herren ikke vokter byen,
våker vaktmannen forgjeves.

Fra salme 127

Nordland KrF krever nå fortgang i planlegging og gjennomføring av nytt fjernstyringsanlegg på Nordlandsbanen, slik at togstrekningen kan få økt kapasitet både for person- og godstransport.

Etter at det innkjøpte signal- og sikringssystemet ”Merkur” ikke fikk godkjenning av Jernbanetilsynet, har fjernstyringsanlegget som skulle stått ferdig på Nordlandsbanen i 2009, vært utsatt på ubestemt tid. I budsjettproposisjonen for 2012 er fjernstyringen fortsatt utsatt mens man venter på en avklaring angående nytt signal- og sikringsanlegg.

Videre fremdrift og nye kostnads- og styringsrammer vil først bli avklart etter at jernbaneverket har gjennomført og utprøvd ny installasjon av et slikt anlegg på strekningen Sandnes – Stavanger og Ganddal godsterminal.

Bevilgninger som skulle vært brukt på Nordlandsbanen, blant annet for å få til flere godstog på banen, blir nå brukt andre steder i landet.

Det er ikke akseptabelt at person- og godstransport på Nordlandsbanen lider på grunn av feilvurderinger i Jernbaneverket. Nordlandssamfunnet forventer fremdrift og ferdigstillelse av nytt fjernstyringsanlegg på Nordlandsbanen!

Nordland KrF

Nordland KrF krever nå fortgang i planlegging og gjennomføring av nytt fjernstyringsanlegg på Nordlandsbanen, slik at togstrekningen kan få økt kapasitet både for person- og godstransport.

Etter at det innkjøpte signal- og sikringssystemet ”Merkur” ikke fikk godkjenning av Jernbanetilsynet, har fjernstyringsanlegget som skulle stått ferdig på Nordlandsbanen i 2009, vært utsatt på ubestemt tid. I budsjettproposisjonen for 2012 er fjernstyringen fortsatt utsatt mens man venter på en avklaring angående nytt signal- og sikringsanlegg.

Videre fremdrift og nye kostnads- og styringsrammer vil først bli avklart etter at jernbaneverket har gjennomført og utprøvd ny installasjon av et slikt anlegg på strekningen Sandnes – Stavanger og Ganddal godsterminal.

Bevilgninger som skulle vært brukt på Nordlandsbanen, blant annet for å få til flere godstog på banen, blir nå brukt andre steder i landet.

Det er ikke akseptabelt at person- og godstransport på Nordlandsbanen lider på grunn av feilvurderinger i Jernbaneverket. Nordlandssamfunnet forventer fremdrift og ferdigstillelse av nytt fjernstyringsanlegg på Nordlandsbanen!

Nordland KrF

45 Fra den sjette time falt det et mørke over hele landet helt til den niende time. 46 Og ved den niende time ropte Jesus med høy røst: « Elí, Elí, lemá sabaktáni?» Det betyr: « Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?» 47 Noen av dem som sto der, hørte det og sa: «Han roper på Elia.» 48 Og en av dem løp straks fram, tok en svamp og fylte den med vineddik, satte den på en stang og ville gi ham å drikke. 49 Men de andre sa: «Vent, la oss se om Elia kommer for å redde ham.» 50 Men Jesus ropte igjen med høy røst og oppga ånden.
    51 Da revnet forhenget i tempelet i to, fra øverst til nederst. Jorden skalv, og klippene slo sprekker. 52 Gravene åpnet seg, og kroppene til mange hellige som var sovnet inn, ble reist opp. 53 Etter Jesu oppstandelse gikk de ut av gravene og kom inn i den hellige byen, hvor de viste seg for mange.
    54 Men da offiseren og folkene hans, de som holdt vakt over Jesus, så jordskjelvet og det som hendte, ble de grepet av stor frykt og utbrøt: «Sannelig, han var Guds Sønn!»

I 1984 kom Genet Loulseged fra Etiopia til Norge. Forfølgelse og tortur under det brutale kommunistiske styret hadde styrket kjærligheten til Jesus. I 1994 fikk hun fem hundre kroner av medstudenter på BI i Oslo, og startet organisasjonen New Life Community. I dag utdanner hun tusenvis av gatebarn i Etiopia.

Vi møter den etiopiske kvinnen på et av sine årlige besøk i Norge. I løpet av få dager sitter hun igjen på flyet tilbake til Afrika. I snart 20 år har den stillferdige kvinnen fra Etiopia, med et stort hjerte for Jesus og de aller fattigste, pendlet mellom Norge og Etiopia.

– Nå bor jeg i Etiopia og kommer bare til Norge en eller to ganger i året, sier hun og begynner på historien som førte henne fra Etiopia til Norge, og tilbake igjen til Etiopia.

På grunn av den vanskelige politiske situasjonen i Etiopia, kom Genet til Norge i 1984. I Norge begynte hun på bibelskole og senere på BI i Oslo før hun fikk kallet til å reise tilbake til Etiopia i 1994.

Nå bor hun på basen i bydelen, Gulele, i hovedstaden Addis Abeba sammen med 17 gatebarn. De fleste av dem har mistet foreldrene sine i krig og HIV/Aids.

Fengsel, tortur og Jesus

Det er en sterk historie som Genet har å fortelle fra den kommunistiske undertrykkelsen av de kristne fra slutten på 1970-tallet frem til kommunismens fall i 1991. Vi lar Genet fortelle sitt sterke vitnesbyrd om at Jesus virkelig lever.

– Jeg har vært frelst helt fra jeg var liten. Men under det kommunistiske styret ble det en veldig vanskelig tid for de unge kristne i Etiopia. En dag vi var samlet til ungdomsmøte kom soldater og tok oss med til fengselet. Der truet de oss til å fornekte Jesus og troen vår, og akseptere den marxist-leninistiske ideologien, forteller Genet.

Hun skildrer den vanskelige tiden i fengselet.

– Vi ble stilt opp foran ledelsen i fengselet og truet med tortur hvis vi ikke fornektet Jesus. Først ville de diskutere med oss. Vi snakket med dem hele natten, men de klarte ikke å overtale oss. Ingen ville fornekte Jesus, forteller hun.

– Gjennom hele natten klarte ikke soldatene å overtale oss til å bytte ut den kjærligheten som vi hadde til Jesus og gå over til deres ideologi. De truet oss igjen med tortur, og gav oss én dag til å tenke gjennom om vi ville fornekte Jesus.

- Vi brukte tiden til faste og bønn. Vi bad om den samme styrken som Jesus gav til Stefanus når han ble drept for Jesu skyld.

– Seks soldater kom – jeg var den første i rekken – de kom med blyant og papir for at jeg skulle undertegne på at jeg ville fornekte Jesus. Det ville jeg ikke, og de tok meg til et spesielt rom. Der var det en stokk med spiker på, og et tau. Jeg fikk beskjed om å ta av meg klærne. Så bandt de hendene og beina mine, og satt meg opp ned.

– Igjen ble jeg spurt om jeg ville fornekte Jesus. Hvis jeg bare viste et tegn med fingeren ville de stoppe tortureringen. De slo meg med trestokken. Jeg mistet ikke bevisstheten og forstod hva som foregikk. Alt var klart rundt meg. Men jo mer de slo, jo mer kraft fikk jeg.

– Plutselig så jeg Jesus stå ved siden av meg. Jeg ropte Halleluja! Soldatene så et lys i meg, og spurte hva som foregikk. Da fortalte jeg at jeg så Jesus stå ved siden av meg, og at jeg ikke ville fornekte Ham, sier hun med strålende øyner.

Genet forteller om hvordan Jesus var trofast sammen med henne. Han fylte henne med trygghet og fred midt i den vanskelige situasjonen.

– Alt som står i Bibelen er ikke bare historie, det er sant, sier hun.

– Alle løftene står fast og Jesus Kristus lever! Han er den samme til evig tid, sier Genet i det hun tørker tårene etter nok en gang å ha formidlet det sterke vitnesbyrdet om da Jesus møtte henne i fengselet.

Fengsel ble kirke

De brukte nesten fire timer med tortur og utpressing på Genet i fengselet. Men hun stod fast på troen og kjærligheten til Jesus. De månedene som hun var i fengslet fikk de rikelig med anledning til å forkynne evangeliet for de andre politiske medfangene. Nesten alle de politiske fangene tok i mot Jesus som sin Herre og Frelser.

– Vi fikk be med mange og de ble fylt med Den Hellige Ånd. Fengselet ble omgjort til en kirke, forteller Genet ivrig.

Etter løslatelsen var Genet sterkt preget av all torturen i fengselet. Igjen forteller hun er sterk historie;

– En dag deltok jeg på et stort møte i en av de få kirken som var åpne. Jeg fikk bare plass utenfor. Han som talte begynte å be for folk som var syke. Plutselig sa han at det står en dame langt bak på høyre siden av kirken som har vondt i hele kroppen, spesielt i beina. Jesus Kristus har helbredet deg, sa han.

– Da fikk jeg se Jesus. Jeg fikk et slags elektrisk sjokk i kroppen, sier Genet.

– Jeg ble helt frisk og begynte å løpe rundt omkring. Tidligere hadde jeg vært full av sår og arr, men nå ble jeg helt frisk. Det var et stort mirakel, sier hun og takker Jesus.

New Life Community

Selv om Genet ble tvunget til å reise fra Etiopia på grunn av arrestasjon og tortur, glemte hun aldri Etiopia.

Etter kommunismens fall i landet reiste hun tilbake på familiebesøk. Der fikk hun se alle forandringene som var skjedd. Folket var blitt fattigere. Barna hadde ingen skole, og de voksne hadde ingen jobb. Mye var ødelagt.

Da hun begynte å spørre naboene om hva slags hjelp de trengte, svarte alle at de trengte skole til barna. Det ble begynnelsen til organisasjonen som hun noen år senere startet i 1994, New Life Community.

– Jeg sendte brev til klassekameratene på BI i Norge. De sendte meg 500 kroner, og med det startet jeg organisasjonen New Life Community. Vi startet den første skolen med 60 barn fra gatene. Satte dem på noen steiner og begynte å undervise dem, forteller Genet.

– Tidligere venner av meg i Etiopia, som ikke hadde jobb, underviste barna. Selv reiste jeg tilbake til Norge med en brann i hjertet om å skaffe hjelp til de aller fattigste i Etiopia.

Genet forteller om den overveldende responsen som hun fikk når hun kom tilbake i Norge.

– Mange ønsket å være med å gi, og det ble en stor velsignelse, forteller hun. Genet har som visjon at all skolegang skal være gratis, med gratis skoleuniform, gratis mat og en gratis helsetjeneste til de fattige barna.

– Det er for de fattigste av de fattigste, sier hun.

Den lille skolen vokste snart så mye at hun begynte å starte skole i andre bydeler og regioner i landet, både i Sør og Vest-Etiopia. I dag har de elleve skoler, seks yrkesskoler og et college.

– Nå har vi 4000 barn som går på skolen, og de som startet på den første skolen i 1994 er nå på universitetet, sier hun.

– Vi utdanner sykepleiere, advokater og journalister som har fått et helt nytt liv. De er Etiopias fremtidige ledere, sier hun entusiastisk.

Genet drømmer om enda flere ressurser til å gi utdannelse til mange flere, og på den måten vise Guds kjærlighet til dem som ikke har vært noen ting. For henne strekker det seg ennå lengre.

Nå har de startet en gratis yrkesskole for de elevene som ikke klarer å fortsette på universitetet. Dermed har de begynt å utdanne unge til frisører og kokker, i søm og datakurs. Mange av dem har fått jobb. Frem til nå har de utdannet 1500 ungdommer som har fått jobber på anerkjente hoteller og bedrifter i Etiopia.

I en tid med mye fokus på etiopiere som tvangssendes tilbake til landet er historien til Genet forbløffende. Hun kom til Norge, lærte seg norsk, tok en utdannelse på BI og har reist tilbake for å utdanne tusenvis av fattige etiopiere og gi starthjelp til små og store bedrifter i landet.

I dag har New Life Community 250 ansatte. I tillegg har de bygget helsestasjoner og eldresenter hvor de kan hjelpe mange familier. For ti år siden startet de med micro- finansprosjekt slik at fattige familier i landet kunne låne penger til å etablere små bedrifter. For ti år siden var det 20 bedrifter som ble startet med micro-finans, i dag har 3500 bedrifter fått lån fra organisasjonen.

– Visjon er å gi dem et nytt liv, og vise dem Jesu kjærlighet. Utdanner du en person, vil det kunne skape store positive ringvirkninger for resten av samfunnet, sier Genet.

Genet Loulseged har ledet organisasjonen siden den ble etablert i 1994. Oppdraget deres er å utvikle barn og kvinners potensial, og sette dem i stand til å skape trygge levekår for sin familie, og inspirere dem til deltagelse i samfunnsutvikling.

Informasjon på www.newlifecommunityethiopia. org.

Norunn Hågan Walvick

Fra Norge i dag:

Tvilen har større problemer med å bortforklare påsketroens beviser enn troen har med å tro dem, fikk vi si på TV-programmet vårt, Forum IDAG, på Visjon Norge.

Bevis nummer en er at graven var tom. Kildene forteller at ryktet kom ut at disiplene hadde fjernet liket. Det bekrefter av graven var tom. Liklærne var forlatt som ved et under, urørt forteller Johannes.

Bevis nummer to er at oppstandelsen førte til en total forvandling i disiplenes liv.

Før påske fornektet Peter og bannet feigt på at han ikke kjente Jesus. Etter påske våger han døden hver dag, for å fortelle at Jesus lever.

Forfølgeren Paulus som skrev flest skrifter i NT, overbeviste agnostikeren, tidligere formann i den norske forfatterforening, Ronald Fangen.

Den eneste som kunne stanset kristendommen, spredte den i stedet verden over.

Forklaringen gir Paulus selv. Jeg møtte Jesus, som jeg ikke kjente – og trodde.

Saulus som han het før møtet med Jesus, kunne ha klart det som dagens sekulære humanistiske stat ikke klarer. Han kunne kvalt kirken i dens fødsel og stanset forkynnelsen av Jesus i det offentlige rom, som oppdraget hans var!

Bare en Jesus som lever, forklarer den totale forvandling. Les en kvinnes beretning om møtet med Jesus under den forferdeligste tortur i Etiopia.

Bevis nummer tre er at han ble sett og hørt av øre- og øyenvitner. Det var ikke hallusinasjoner under sterkt press, som skapte påskeforkynnelsen.

De møtte ham på veien, ved sjøen, på nattverdsalen. Han ble sett av over 500 på en gang forteller Paulus i år 51 i 1. Korinterbrev, det eldste daterbare kildeskriftet til det som hendte, som vi leser i 1. Korinterbrev kapittel 15. Les det herlige kapitlet om hvordan vi som Jesus sår vårt legeme – og høster evig liv.

Bergensbispen Johan Nordahl Brun som bodde under Ulriken i Bergen, skrev den mest vidunderlige påskesalmen: «Jesus vant og jeg har vunnet». «Døden oppslukt er til seier. Jeg den kjøpte frihet eier».

Prosjekter som ikke kan gjøre døden til seier, er uinteressante. De gir ikke nok.

Kristendommen gir nok.

Paulus, Europas grunnlegger, satte fram en ligning som er større enn Einsteins E=mc2.

Den lød slik: Livet i Kristus = døden som vinning.

Den lignelsen har ingen matematikere, politikere, diktere eller denne verdens lykkeprofeter maken til.

Derfor går jeg for maksimum, ikke for ateistenes håp som er slutt i morgen. Og vi har bevisene, mine herrer ateister! Påsken gir oss bevisene.

Men bevisene er ikke naturvitenskapelige. Det har vært innvendingen i 200 år med historisk-kritisk forskning (ateismen i teologien). Det samme har alle troens fiender sagt, ateister, kommunister, materialister.

Nei, det er jo sant. Men stiller vi dette kravet til bevis, så er absolutt alt det de sekulære humanister tror på, totalt utelukket.

Det ender med setningen: Hva man ikke kan tale om (ut fra den kjemisk rensede fornuftserkjennelse), må man tie om.

Så hvorfor tier de ikke, ut fra sin egen lære disse ateister og sekulære humanister? De lever i inkonsekvens. De kan ikke bevise det naturvitenskapelig.

Påsken betyr ganske enkelt at du er vinneren som tror på Jesus Kristus. Nå roper vi ut i glede og jubel: Han er opstanden sammen med den verdensvide kirke, den største folkebevegelse på jorden i dag.

De som hører Jesus og kirken til, er av alle språk og raser, med en variasjon som regnbuen. Jesu kirke har i dag sitt tyngdpunkt blant svarte og gule, de fleste under 20 år. Men ett har de felles. De tror på Jesus som oppstanden – og venter seier og evig liv, ansikt til ansikt med døden.

Finn Jarle Sæle

Vi går snart inn i feiringen av verdenshistoriens største hendelsesforløp. Guds sønn ofret seg selv på korset for å kjøpe alle mennesker fri fra dommen. Han sonet straffen vi skulle ha og sto opp igjen fra døden.

Kol. 2:
“Gjeldsbrevet mot oss slettet han, det som var skrevet med lovbud; han tok det bort fra oss da han naglet det til korset. Han kledde maktene og åndskreftene nakne og stilte dem fram til spott og spe da han viste seg som deres seierherre på korset.”

Satan og hele demonhæren ble overvunnet og måtte innrømme nederlaget! Vi er frie – hvis vi vil!

Det som kreves av oss er at vi tror at Jesus er Guds sønn og at vi sier til andre at vi har tatt imot Jesus som vår frelser (Rom. 10).

Selvbestemt abort har ført til at Norge mangler 500 000 mennesker. Det utgjør 25 byer av Harstads størrelse. I tillegg kommer barn og barnebarn av disse.

Tro er noe spesielt. Du må bevege deg i en dimensjon som ligger på et annet plan enn det du gjør i dagliglivet ellers.

Gud er uforanderlig. Han var, er og vil alltid være allmektig, den som ser alt og er full av kraft. Han elsker oss kompromissløst og gir alle som overlater livet sitt til ham det beste himmelen kan tilby.

Jesus demonstrerte alt dette da han var på jorden. Han viste menneskeheten at Guds kraft er uten grenser og tilgjengelig for dem som tror.

Du har kanskje hørt historien om Lasarus – vennen til Jesus som døde og som fikk livet tilbake igjen?

Jesus ventet til han hadde ligget fire dager i graven før han ga beskjed om at familie og naboer skulle fjerne steinen foran inngangen.
Så ropte han: “Lasarus, kom ut!” Sjokket var stort for tilskuerne som så mannen komme vaklende ut med likklærne på seg. Det umulige hadde skjedd. Slik er Gud.
Jesus sa til Marta – søsteren til Lasarus:" Sa jeg deg ikke at dersom du tror, skal du se Guds herlighet?"

Jeg sier det samme til deg! Begynn å be! Les i Det nye testamentet om alt Jesus gjorde! Øv deg i å tro!

Jesus kom første gang til dem som ventet på ham. Profetene i gammeltestamentlig tid hadde forutsagt at det skulle komme en Messias, en frelser, til Israel.

De troende jødene studerte skriftene nøye og visste at det bare var et tidsspørsmål før denne Messias ville stå frem i landet deres. Likevel kjente de ham ikke da han kom.

De hadde lest at han skulle:
• bli født i Betlehem av en jomfru
• være av Juda stamme
• flykte sammen med Maria og Josef til Egypt for å berge livet
• bli forrådt av en venn for 30 sølvpenger
• få hender og føtter gjennomboret
• dø uskyldig for andres synder
• gravlegges i en rik manns grav
• stå opp fra de døde

Alle profetiene gikk i oppfyllelse. Likevel forstod de det ikke, de som kunne Skriftene utenat.

Han kommer tilbake, sier Bibelen. Da kommer han for å hente dem som elsker ham og venter på ham.

Om du en dag har tenkt deg fra Svolvær til Kabelvåg, er det ikke likegyldig hvilken retning du kjører. Du må vestover gjennom tunnelen og over Osan-brua. Å kjøre mot Laupstad gir ikke samme resultat.

Veien til frelse går gjennom døra Jesus og videre på Den Hellige Ånds vei til du ender opp i Guds himmel hvor du får tilbringe evigheten.

Å lykkes i livet handler først og fremst om å komme inn på himmelveien. Alt her nede på jorda skal forsvinne. Sats på det som gir beste gevinsten!

Job 12,9: Hvem skjønner ikke når han ser alt dette at Gud har skapt det med sin kraft?

Etter min mening skal det større tro til å kunne tro på Darwinismens teser om hvordan denne verden ble skapt, enn å tro på at en fantastisk, intelligent og kreativ hjerne står bak: Gud. Det samme kom Darwin frem til før han døde.

I kveld snakket jeg med to som nettopp har blitt kristne. De var svært fornøyde med at de hadde valgt Jesus og veien til himmelen.

Joensuu, Øst-Finland.