17. mai-komiteen ønsker å etablere et borgertog i Sarpsborg på vår nasjonaldag. Interessen for å delta har vist seg beskjeden. Sett i lys av ønsket om en bredere deltakelse fra lag og foreninger, er det vanskelig å forstå at leder i 17. mai-komiteen, Linda Engsmyr, sier nei til Sarpsborg 08s damelags ønske om å gå i barnetoget.

Det tar tid å bygge tradisjoner. Å slippe til Sarpsborg 08s damer i barnetoget kunne vært med på å gi et grunnlag for et framtidig borgertog. Ishockeyklubben Sparta og både dame- og herrelaget til Sarpsborg 08 har tidligere gått i byens 17. mai-tog. De har opplevd å bli hyllet gjennom gatene i Sarpsborg etter å ha gitt sarpinger etterlengtet sportslig suksess. Og de har fått takket sarpinger som har heiet de fram på idrettsarenaer. Slik skaper stolthet, engasjement og tilhørighet.
Ved å si tvert nei til å Sarpsborg 08s lag, dreper man et initiativ som kunne endt med det bredere engasjementet 17. mai-komiteen etterlyser. Linda Engsmyr sier til SA at komiteen vil fortsette å jobbe med å få til et borgertog neste år. Da er det vanskelig å forstå at hun sier nei til den drahjelpen flotte idrettsjenter kunne ha gitt komiteen under årets barnetog.
17. mai-tradisjonene varierer mellom byene i Norge. Noen har godt etablerte tradisjoner for barnetog på formiddagen og borgertog på ettermiddagen. Noen har kun ett tog, men viser stolt fram for eksempel sitt fotballag i barnetoget.
Det er neppe noen krise for Sarpsborg om det ikke lykkes med å etablere en ny tradisjon med borgertog. Sarpsborg har allerede en flott fasong på 17. mai-feiringen. En stor del av befolkningen samles i sentrum og Kulåsparken på formiddagen, før man drar til lokale arrangement på barneskolene i kommunen. Der kan man glede seg over barns trygge lek og moro i nærmiljøet. Det er ikke opplagt at det er plass til et borgertog i det eksisterende 17. mai-programmet til sarpinger flest.
Men det burde uansett være plass til idrettsgutter og -jenter som hvert år samler tusenvis av sarpinger på Stadion og i Amfin’n. Sparta og Sarpsborg 08 er blitt institusjoner som bygger samhold, engasjement og stolthet. Og utøverne er personer unge sarpinger ser opp til. Å la dem møtes i et felles tog ville vært en solid bonus, både for våre idrettshelter og for alle som ser opp til dem.

En god taler skal belære, behage og bevege.

Torsdag var Fremskrittspartiets Kai Roger Hagen mest opptatt av å belære sine politiske motstandere. Med gjentakelse som språklig virkemiddel spurte han gjentatte ganger Arbeiderpartiets gruppeleder Svein Larsen om Aps politikk virkelig var synonymt med «Trygg styring».
«Trygg styring» var Aps parole i 1. mai-tog landet rundt i år. Og trolig blir det hyppig gjenbruk av parolen fram mot kommende valgkamp.
Hagen stilte spørsmål direkte til Svein Larsen om tomme fond, mange dobbeltrom, påståtte ulovlige ventelister, manglende investeringsmidler og påstått munnkurv hos kommuneansatte var gode eksempler på trygg styring.
Den gamle pedagogen og læreren Svein Larsen hadde notert seg virkemidlet «gjentakelsens fortreffelighet» i margen og takket Hagen for markedsføringsinnsatsen for parolen. Der etter fortsatte den nøkterne, saklige, politikeren: «Alt er ikke bra. Vi ønsker oss mer penger og har gode saker å bruke dem på».
Kai Roger Hagen (Frp) og Svein Larsen (Ap) har forskjellige roller som henholdsvis opposisjons- og posisjons- politiker i Sarpsborg kommune. Og en kan trygt bruke både ordtak og klisjeer som virkemiddel for å beskrive de to opponentene: De slåss som hund og katt og de snakker ikke samme språk.
Faren for Kai Roger Hagen er at den jevne sarping ikke kjenner seg igjen i Frps elendighetsbeskrivelse. Faren for Svein Larsen er at det blir for stor avstand mellom løfter og det partiet makter å utrette. Han har en utfordring i å behage sarpingene.
Hagen kommer til å minne Ap på hvert eneste lille valgløfte fram til neste valg. Og Larsen kommer til å gjenta at kun Ap og deres kompanjonger kan sørge for en ansvarlig pengebruk.
Bak det verbale spillet ligger det selvfølgelig en grunnleggende politisk uenighet om hvilke verdier som skal få prege utformingen av Sarpsborg-samfunnet. Den politiske kløften ble godt synlig i bystyredebatten torsdag kveld, selv om sakskartet ikke inneholdt de politisk mest spennende sakene. Hørings- uttalelser og rapporter ble heftig diskutert, men vedtakene endrer ikke min eller din hverdag. I hvert fall ikke med det første.
Jeg har tidligere etterlyst debatter som får fram politiske forskjeller i bystyresalen. De kom torsdag kveld. Og de kom så tett at det var greit at varaordfører Linda Engsmyr minnet om hvilke saker bystyret vil få til ny politisk behandling på et senere tidspunkt.
Sarpsborgs politikere får nok av muligheter framover til å bevege sine velgere.

Østfold er fylket uten statsråder. Og slik har det vært de siste tiårene, med unntak av Høyres Ingjerd Schous periode som sosialminister (2001-2004). Arbeiderpartiet har ikke hatt en Østfold-statsråd siden haldenseren Arvid Johanson var olje- og energiminister i 1980-81.

Både statsviter Geir C. Tufte ved Høgskolen i Østfold og regiondirektør Espen Nøklebye Evensen i NHO mener at Østfold mister investeringer uten statsråder med røtter i Østfold. Østfold taper regionkampene mot fylker med statsråder som ivrer etter investeringer og tiltak for «sine» fylker.

Situasjonen er imidlertid ikke helsvart. Det har blitt gjort betydelige investeringer i Østfold de siste årene. E6 gjennom fylket er blitt oppgradert til firefelts motorvei, Halden har fått en stort fengsel og på Kalnes bygges et nytt sykehus. Videre har Høgskolen i Østfold gjort betydelige investeringer i både Halden og Fredrikstad.
Det finnes også mangfoldige eksempler på statsråder som har fått gjennomgå i egne fylker nettopp fordi de ikke har klart å få gjennomslag for hjemfylkets viktige kampsaker: Veier er blitt stående uten rassikring, sykehus er blitt lagt ned og store militæranlegg er blitt stående tomme i statsråders egne fylker.
En skal likevel ikke undervurdere betydningen av å ha en eller flere statsråder. Bak utnevnelsen av en statsråd ligger det også et politisk apparat som fungerer og klarer å gjøre seg bemerket. Både fylkeslag og fylkesbenken på Stortinget må ha tillit og være i stand til å påvirke statsministerens apparat. Også sterke regionale arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner vil være viktige for å få plassert «sine» personer i regjeringsapparatet.
I tillegg til de åpenbare kampsakene, som samferdselstiltak, utdannings- og helseinstitusjoner, kan økt regjeringsmakt bety økt forståelse for endring av rammevilkår for kommuner og næringsliv. Små endringer i store overføringer kan være avgjørende for både kommunebudsjett og utsatte bransjers overlevelsesmulighet. God regionpolitikk er like mye den kontinuerlige oppmerksomheten om en regions daglige utfordringer som de store symbolsakene.

Vekst i Sarpsborg (ViS) ønsker seg attraktive boområder på strekningen Sannesund – Greåker. Gjennom et attraktivt botilbud tror ViS at byen også blir attraktiv for nytt næringsliv. ViS-sjef Alf-Petter Halvorsen ber Sarpsborg kommune utlyse en internasjonal arkitektkonkurranse for å løfte både sentrum og nevnte strekning.

Innspillet fra Alf-Petter Halvorsen kommer i forbindelse med høringsrunden for ny arealplan i Sarpsborg. Vi håper kommunen merker seg ViS’ innspill i den prosessen. Strekningen Sannesund – Greåker har et potensial kommunen bør utnytte bedre enn i dag.
Selv peker Halvorsen på Bjørvika iOslo som et eksempel på en helhetlig byutvikling. Man kan også se til Fredrikstad, hvor nye boligområder dukker opp langs østsiden av Glomma.
Langs Greåkerveien har private utbyggere fått regulert et par mindre områder til boligutvikling. Ingen av disse er foreløpig realisert. Vi tror at nettopp mangelen på en helhetlig utvikling av området skremmer både utbyggere og potensielle boligkjøpere fra å satse privat kapital langs Glommas bredd i Sarpsborg kommune. Utsikt til Glomma er ikke nok hvis naboeiendommene preges av forfall og usikkerhet rundt framtidig aktivitet.
Vi tviler på at strekningen Sannesund – Glomma vil tilrekke seg nytt næringsliv. Å legge til rette for en enda bredere forskjønnelse gjennom boligutbygging vil være mer verdifullt for byutviklingen enn å båndlegge store områder til mulig næringsutvikling.
En utvikling av boliger langs Sarpsborgs sørvendte «waterfront» vil også åpne Glommas bredder for allmennheten. Dagens Glommasti må selvfølgelig flyttes ut til dagens kaikanter og elvebredd. Det vil også være plass til attraktive grøntarealer ned mot elva. Glommas bredd vil kunne åpnes opp som et attraktivt turområde.
En tydelig helhetlig plan for utvikling av strekningen langs Glomma vil også være et nyttig verktøy når traseen for en framtidig dobbeltsporet jernbane gjennom Sarpsborg skal planlegges. Jernbanen går i dag gjennom flere av områdene som vil være en naturlig del av en framtidig utvikling av strekningen Sannesund – Greåker.

1. mai fylte igjen blomster St. Maries plass. Parken i Østre bydel ble et sted for felles trøst i dagene etter 22. juli 2011. Tirsdag holdt Hildur Bakkene en gripende appell i St. Maries plass før hun la ned en krans til minne om ofrene for terroranslagene. Hildur mistet sin lillesøster Andrine Bakkene Espeland i massakren på Utøya.

– Vi må aldri senke skuldrene, ta demokratiet for gitt, sa Hildur Bakkene, som også er bystyrerepresentant for Ap. 1. mai i Sarpsborg bar preg av at AUF manglet tre av sine flotteste ungdommer under årets arrangementer.

Finansminister Sigbjørn Johnsen hadde ikke med seg noen løfter til Sarpsborg 1. mai. I et uvanlig folksomt Kulås holdt en munter finansminister hovedtalen. I løpet av en drøy halvtime gjorde han Hedmark til Østfolds beste venn. – Dere har vært så heldige at dere har levd på vann fra Hedmark i mange år, poengterte Johnsen som er fra Stavsjø på Hedemarken.

Foreløpig kunne ikke finansministeren love noe annet enn nettopp vann til treforedlingsindustrien i Østfold. Finansdepartementet har nedsatt et utvalg som skal se på rammevilkårene for treforedlingsindustrien. Bransjen, som har en verdiskapning på 40 milliarder kroner, sliter og tradisjonsrike treforedlingsbedrifter i Moss, Vennesla og Hønefoss har nylig måttet legge ned papir- og celluloseproduksjon. 1. mai kunne ikke Johnsen si mer enn hva vi allerede visste – utvalget har hatt møter med bransjen, politikere og fagforeninger og jobber med tiltak som skal gi treforedlingsbransjen trygge vilkår i tiden framover.
Sigbjørn Johnsen hadde også merket seg parolen «Dobbeltspor gjennom Østfold». Heller ikke samferdselspenger kunne finansministeren love bort. Utenfor manus kom han inn på at i løpet av hans 23 første år på Stortinget ble det bygget omtrent like mange kilometer firefelts motorvei nord for Oslo. Politikk nytter, selv om det går smått, forsikret Sigbjørn Johnsen.
Vi håper Østfoldbenken viser langt mindre tålmodighet enn sindige Johnsen når det gjelder både utbygging av jernbanen gjennom Østfold og når det gjelder å sikre gode rammevilkår for en utsatt treforedlingsbransje.

Sarpsborg kommune er godt i gang med planleggingen av en sykkelbru mellom Hafslundsøy og Opsund. Forbindelsen mellom Krabbens Brygge på den ene siden og Svingen/Bruveien på den andre siden vil være et godt synlig symbol på en kommune som satser på gang- og sykkelveinettet. Men uten at det skjer mye i begge ender av en slik bru, vil den bare forbli et symbol.

Det foreligger omfattende planer for nye gang- og sykkelstier i Sarpsborg kommune. Hele 21 sykkelruter på til sammen 100 kilometer er planlagt. Finansieringen av rutene skal primært skje gjennom bompenger og delvis gjennom belønningsmidler.
En gang- og sykkelbru mellom Opsund og Hafslundsøy vil være en del av ruten Torget – Hasle – Varteig kirke: Til sammen 10,2 kilometer. Etter at brua er betalt, må kommunen fortsatt bruke 10 millioner kroner på de tilstøtende tiltakene. Skal brua få den tiltenkte funksjonen, holder det med andre ord ikke å skaffe penger til brua alene.
Sarpsborg kommune skal ha ros for en offensiv tenkning og satsing på gang- og sykkelveier. Bruprosjektet vil bidra til en tverrforbindelse som gjør enda mer av kommunen tilgjengelig for innbyggere til fots og på to hjul. Og den åpner opp mot vassdraget Glomma og synliggjør området rundt Glomma som et rekreasjonsområde og et framtidig utviklingsområde for boliger.
Men først og fremst vil den 130 meter lange brua være det første, forpliktende tiltaket på vei mot et omfattende sykkelveinett i Sarpsborg.

I dag starter den ti uker lange rettssaken mot Anders Behring Breivik. Det blir ti krevende uker for alle involverte parter. Også domstolen som skal administrere saken står overfor en stor utfordring. I ukevis har forhåndsomtalen i stor grad dreid seg om psykiatrirapporter og vitnelistene til spesielt forsvaret til gjerningsmannen.

Nå skal for første gang Breivik med egne ord fortelle hva han har gjort.
I tråd med vårt lands rettsprinsipper må Breivik få anledning til å forklare seg. Han skal dømmes og straffes i henhold til de lover som gjaldt den 22. juli 2011. Selv om mange har ropt på spesialordninger for terroristen, så er det ikke mulig for rettsstaten Norge å gå på akkord med grunnlovens paragrafer «Ingen kan dømmes uden Lov, eller straffes uden etter Dom» og «ingen Lov maa gives tilbakevirkende Kraft».
Domstolen vil ikke la rettsprinsipper vike, men skal samtidig hindre Anders Behring Breivik i å bruke vitneboksen som en talersol for ekstreme politiske synspunkter. Grensegangen mellom tiltaltes forklaring og politisk propaganda kan bli vanskelig. Det viktigste rettssaken nå skal belyse er å om Breivik var tilregnelig eller ikke den 22. juli i fjor. Hva er politisk ekstremisme og hva er psykiske vrangforestillinger?
Mediedekningen av saken kommer til å bli enorm. I den anledning er det viktig for mediene å merke seg tidligere stortingsrepresentant Ane Sofie Tømmerås fra Sarpsborg påpekte i VG lørdag. Hun er mor til 17 år gamle Sofie Tømmerås Lyshagen som overlevde massakren på Utøya. Til avisa sa Ane Sofie Tømmerås at respekt er den viktigste ledetråden under rettssaken: «Respekt for rettssystemet spilleregler. Respekt hos journalister når det vurderes hva som egentlig er av interesse å blåse opp på førstesider».
Isolert sett reiser ikke rettssaken nye, store presseetiske dilemmaer. Men omfanget og gjerningsmannens råskap gjør den likevel helt spesiell. I og med at gjerningsmannen har vedgått at han står bak handlingene, er det neppe nødvendig å dvele lenge ved de grufulle detaljene som vil komme fram i retten. Den ti uker lange rettssaken handler som sagt om å få avgjort om Anders Behring Breivik var tilregnelig eller ikke 22. juli 2011.
Han skal dømmes og straffes i henhold til de lover som gjaldt den 22. juli 2011
PRØVELSE: Rettssaken mot Anders Behring Breivik blir en prøvelse for både pårørende og overlevende etter terroren 22. juli 2011. Den blir også utfordrende for domstolen som skal administrere saken.(Foto: Håkon Mosvold Larsen /Scanpix)

Treforedlingsindustrien i Norge sliter. Norske Skogs papirfabrikk på Follum ble lagt ned ved nyttår. Tirsdag ble det kjent at Peterson Paper i Moss og Ranheim er konkurs. Konkursen i Moss rammer 260 ansatte. Det er vanskelig for mossingene å glede seg over at også mosselukta forsvinner når en viktig hjørnesteinsbedrift legges ned. Moss har allerede mistet mange industriarbeidsplasser etter at Moss Glassverk, Moss Verft og Helly Hansen har lagt ned eller flyttet virksomheten ut av Moss kommune.

Konkursen i Peterson Paper kommer parallelt med at en arbeidsgruppe nedsatt av næringsminister Trond Giske (Ap) jobber med å se på vilkårene for norsk treforedlingsindustri. Bare siden nyttår har bransjen mistet 850-900 arbeidsplasser i Norge.
Torsdag inviterte Ap og LO til et seminar om nettopp treforedlingsindustrien. Der fikk de blant annet høre Borregaard-direktør Dag Arthur Aasbø fortelle om bransjens utfordringer. En av dem er høye lønninger og høyt kostnadsnivå. Den utfordringen må bransjen leve med. Aasbø ba ikke politikerne om subsidier til driften. Han ønsker seg bedre rammevilkår for forskning og produktutvikling.
Bransjen må selv ta ansvar for å utvikle avanserte produkter som gir høy verdiskapning. Men politikerne må bevilge mer midler til forskning og bygging av pilotanlegg. Politikere har tradisjonelt brukt mer penger på innovasjon rettet mot små og mellomstore bedrifter enn mot de store industribedriftene.
Borregaard er et eksempel på en bedrift som har tatt ansvar for egen forskning og utvikling. Selskapet har en egen forskningsavdeling med 60 ansatte, hvor halvparten har doktorgrad. Bedriften støtter også videregående utdanning og er aktive innen lærlingordningen. Det har gjort at Borregaard over tid har utviklet seg fra å være en tradisjonell papir- og cellulosefabrikk til å bli en ledende produsent av trebaserte kjemikalier som blant annet spesialcellulose, lignin, vanillin og bioetanol.
Politikerne må nå sørge for bedre rammebetingelser for den typen nyskapning industrilokomotiver som Borregaard bedriver. Borregaard har allerede en høyteknologisk utnyttelse av biomasse. Gjennom ytterligere forskning kan treforedlingsindustrien utvikle det «grønne gullet» til enda flere produkter med høy verdiskapning.

Vinden som feier inn over Østfold kommer gratis. Men skal du omdanne den til strøm, må du betale dyrt. Det kommer fram i høringsforslaget til en regional plan for vindkraft i Østfold, utarbeidet av Østfold fylkeskommune. Det er ikke bare prisen på strømmen hjem til deg som blir dyr med vindkraft, også inngrepene i naturen koster. For det er betydelige naturinngrep som må til for å gi østfoldingene vindkraft som monner.

Å produsere strøm basert på vindkraft har en kostnad på 50-65 øre pr. kilowatt time. Prisen for strøm produsert ved vannkraftverk er ca. 10 øre pr. kilowatt time. I tillegg kommer avgifter, moms, fortjeneste og nettleie på både vind- og vannkraft.
Den andre prisen vi må betale for vindkraft er betydelige inngrep i naturen. I Sarpsborg alene peker planen på tre aktuelle områder: Syverstad øst, Brenne sørvest og Sæbyvannet sør. I det sistnevnte området vil det være plass til 24 vindturbiner, i de to førstnevnte 8-9 turbiner. Det er snakk om vindmøller som vil rage 180 meter til værs, 50 meter høyere enn Borregaardspipa.
Vindkraft i Østfold vil uansett bare dekke en liten del av det totale kraftbehovet for Østfold. Summen av naturinngrep og beskjeden effekt, gjør at man bør lete etter andre kilder til å dekke kraftbehovet enn vindkraft.
Det mest nærliggende er å satse på en oppgradering av eksisterende vannkraftverk. Bare i Østfold ligger det en betydelig energireserve i fornying og opprustning av eksisterende kraftverk langs Glomma.
Videre er vi enig i Ragnar Johnsen i Naturvernforbundet som peker på at det viktigste er å bruke mindre energi. Det ligger også et stort potensial i enøk-tiltak. Selv Naturvernforbundets mann er skeptisk til omfattende vindmølleparker på grunn av de store naturinngrepene. I tillegg til selve parkene, blir det behov for anleggs- og adkomstveier. Flere steder må det også anlegges betydelig kraftlinjer for å hente ut energien fra vindmølleparkene.
På grunn av svingningene i vindstyrken, vil vindkraft i Norge primært være et supplement til vannkraften. Vi får håpe at vindkraft ikke har blitt et så kraftig ikon for fornybar energi, at politikere glemmer å se på alternative energikilder. Og ikke minst må politikerne vurdere samfunnskostnadene til de betydelige naturinngrepene vindmølleparker i Østfold vil kreve.

Sarpsborg Arbeiderblad har de to siste ukene fokusert på hasjbruk blant unge i Sarpsborg. Bruken av såkalte lettere narkotiske stoffer har fått solid fotfeste i mange ungdomsmiljøer.

Tilgjengeligheten til det narkotiske stoffet ser også ut til å være skremmende god:

• Tirsdag 20. mars skriver SA at det er avdekket dyrking av en betydelig mengde cannabis i en bolig på Greåker. Et trettitalls planter ble funnet hjemme hos en 49-åring. Plantene kunne gitt en betydelig mengde marihuana, opplyser politiet.
• Onsdag 21. mars skriver SA at en 50-åring er siktet for grov narkotikaforbrytelse. Politiet finner ett kilo marihuana i bilen hans og ytterligere en betydelig mengde hasj og noe marihuana på eiendommer tilhørende 50-åringen.
• Torsdag 22. mars forteller politiet at de har slått til mot det de betegner som en «hasjbule» i Sarpsborg sentrum. Seks ungdommer ble pågrepet, fire av dem var under 18 år.

Denne vinteren har det gått en debatt om avkriminalisering av bruk av narkotika. Misbruk av narkotika tar mange liv, bare i 2010 var det 360 overdosedødsfall i Norge. Hvert år må politiet etterforske 45.000 narkotikarelaterte saker. Ifølge politidirektoratet er færre enn 100 av disse sakene alvorlige.
Det brukes enorme ressurser på å forfølge saker som av mange oppfattes som mindre alvorlige. SVs lokallag på St. Hanshaugen i Oslo ønsker en legalisering av narkotika. Det er første gang en slik legalisering er vedtatt i et parti som er representert på Stortinget. Lokallaget ønsker en legeordning for tynge stoffer og egne utsalg for såkalte lettere narkotiske stoffer.
SA har i flere artikler intervjuet personer som jobber med unge rusmisbrukere i Sarpsborg. Både politi, kommunens rustjeneste og andre ressurspersoner er entydige: Bruk av hasj har beviselig store skadevirkninger. Erfarne politifolk har med egne øyne sett store menneskelig forfall hos misbrukere. Rustjenesten viser til forskning som forteller at cannabis i sterkere grad enn heroin kan føre til ulike psykiske forstyrrelser som angst, hallusinasjoner og vrangforestillinger.
En 18 år gammel sarpinger forteller til SA at han etter å ha misbrukt hasj over tid murte seg inne. Han turte ikke å være ute blant kjentfolk.
Elever ved Borg videregående skole forteller til SA at det er enkel tilgang til hasj og marihuana i Sarpsborg. – Alle kjenner noen som kan skaffe hasj, sier elevene. Istedenfor en ytterligere alminneliggjøring av misbruk av lettere narkotiske stoffer gjennom legalisering, må den forebyggende innsatsen spesielt rettet mot ungdom opprettholdes.
I Sarpsborg jobbes det på mange plan for å hindre at ungdom starter med hasj. Det arbeides med forebyggende tiltak i de videregående skolene. Videre har politiet egne tiltak mot ungdom som blir tatt for narkotikabruk. Istedenfor en rask straffeforfølgelse, iverksettes tiltak for å få kvalt misbruket før det går for langt. Politiet er involvert i flere lokale prosjekter for å stoppe et gryende misbruk så tidlig som mulig.
Faren for at flere vil stifte bekjentskap med lettere narkotiske stoffer ved en avkriminalisering er stor. Jo flere som blir introdusert for cannabis, jo flere vil bruke det over tid. Og med de dokumenterte langtidsskadevirkningene bruk av cannabis gir, er det vanskelig å se noen som helst grunn til å legalisere slik bruk. Et forbud har en preventiv effekt, og det er vanskelig å se hvilke problemer en legalisering skal løse.
Et nei til avkriminalisering av cannabis og andre lettere narkotiske stoffer er ikke det samme som et nei til å se på narkotikapolitikken som føres i Norge i dag. Det er behov for å se på hvordan vi behandler de tyngste rusmisbrukerne i landet. Stortingsrepresentant Thor Erik Forsberg (Ap) fra Sarpsborg har tatt til orde for heroinassistert rehabilitering av rusavhengige som har falt utenfor eller ikke har kommet ut av avhengigheten gjennom annen behandling.
Vi vil ikke avvise at det åpnes opp for forsøk med heroinassistert behandling også i Norge, så lenge det kan la seg gjøre innenfor dagens helselovgivning. Og så lenge det dreier seg om tiltak rettet mot de tyngste rusmisbrukerne hvor andre behandlingsopplegg ikke har fungert.
Men en kan ikke sette likhetstegn mellom å åpne opp for heroinassistert behandling av tunge misbrukere og legalisering av lettere narkotiske stoffer. En slik legalisering frykter vi vil føre til at antall tunge rusmisbrukere vil øke.

Det går unna når bystyret skal behandle politiske saker.

Torsdag var det 12 saker på saks-kartet til representantene i Sarpsborg bystyre. Inkludert navneopprop var bystyret over på 65 minutter. Det vil si at det ble brukt fem minutter pr. sak i snitt.
Nå skal det sies at de fleste av sakene har vært gjennom en politisk behandling før de når bystyret. Men møter du opp i bystyresalen eller følger sendingene live eller i opptak på sa.no med forventninger om spennende politiske dueller, blir du skuffet. De færreste sakene blir særlig politiske i bystyret.
Unntaket denne gangen var det Fremskrittspartiet som sto for. Kai Roger Hagen prøvde å utfordre til politisk mannjevning, han minte om andre partiers valgkampløfter og hva hans eget parti framførte i en sak i 2007 eller 2008. Han utfordret Senterpartiet spesielt, men Liv Tveter tok ikke utfordringen, hun vred seg unna debatten.
Kai Roger Hagen er alltid godt forberedt, han har kikket i tidligere sakspapirer og tenkt gjennom hva Arbeiderpartiet og Senterpartiet egentlig sa før lokalvalget i september 2011.
Problemet er at ingen bryr seg om Hagens utfordringer, de lar seg ikke provosere. Eller kanskje posisjonen er blitt så bedagelig at de ikke gidder å ta noen politisk duell?
Jeg frykter at årsaken er den siste. Utfallet i samtlige saker som bystyret har til behandling er gitt på forhånd. Treenigheten Ap, SV og SP kommer ikke til å tape en eneste sak.
Jeg er redd lokaldemokratiet taper hvis posisjonen ikke manner seg opp til å ta utfordringen fra spesielt Fremskrittspartiet og noen ganger Høyre. Fortsetter de folkevalgte å bruke fem minutter i snitt på hver eneste sak, så forsvinner bystyrets betydning som et politisk forum. Hvem skal bry seg om politikk hvis ikke våre fremste politikere en gang bryr seg om det?
Og det manglet ikke på saker å fremme sitt politiske ståsted og ikke minst få fram forskjellen på partiene i går. Kontrollutvalgets årsmelding var til behandling, en rapport om integrering, detaljregulering av en ny sykkelrute, nye gebyrer, en samarbeidsavtale, utbygging av Sandbakken skole, finansrapporten for 2011 og enda flere saker ble behandlet. På én time.
Den siste saken var en interpellasjon fra Julia Brännström. Og ja, hun representerer også Fremskrittspartiet. Hun ba ordføreren om å få administrasjonen til å utrede muligheten for å innføre en lokal kontantstøtte for 2-åringer. En sak som har skapt debatt og stort engasjement i mange kommuner.
Og hva svarte ordfører Sindre Martinsen-Evje? Nei, det vet jeg jammen ikke. For han meddelte at svaret var sendt pr. e-post til Frp. Han gadd ikke engang lese det opp fra talerstolen. Slikt skaper ikke gode kår for politiske debatter!

Øivind Moe driver en bedrift innen båt- og bilpleie på Greåker. Han opplever en tøff konkurranse i bilpleiemarkedet. ISA torsdag presenterte han et regnestykke som han mener viser at det er umulig å drive lovlig innen hans bransje, med de prisene flere lavprisaktører opererer med. Moe er ikke overrasket over at kunder velger det billigste alternativet. Han etterlyser imidlertid hyppigere kontroll fra politi, skatteetat og andre tilsynsmyndigheter.

Skatteetaten har fulgt bilpleiebransjen tett. I fjor slo etaten til mot flere firmaer. I Sarpsborg ble to ulovlige innvandrere pågrepet. Innehaveren er siktet for å ha benyttet ulovlig arbeidskraft:
I tillegg til å ødelegge muligheten for dem som driver lovlig i bransjen, peker fungerende avdelingsdirektør Erik Nilsen i Skatt Øst på at det alltid finnes bakmenn som tjener penger på å utnytte mennesker som står uten rettigheter. Svart arbeid bidrar til sosial dumping.
En moralsk pekefinger er ikke alene nok til å bekjempe svart arbeid. Ulf Lervik, distriktssekretær i LO i Østfold, har helt rett i at tilsynet må styrkes. Hyppigere kontroller og flere samordnede aksjoner må til. Det må også bli enklere å rapportere om uønskede forhold i arbeidslivet. Lervik foreslår en tipstelefon for brudd på Arbeidsmiljøloven og svart arbeid. Det kan være én vei å gå.
Fra og med i fjor kan man som kunde bli gjort medansvarlig hvis man kjøper tjenester fra én næringsdrivende kontant for over 10.000 kroner i løpet av et år, og personen ikke betaler skatt og avgifter. Du kan også bli straffet selv om du har fått kvittering, og selv om du ikke visste at den du kjøpte tjenesten av hadde til hensikt å unndra seg beskatning.
Svart arbeid medfører unndragelse av skatt, arbeidsgiveravgift, trygdeavgift og merverdiavgift. Svart arbeid representerer et samfunnsproblem ved at det offentlige taper inntekter og det er fare for at arbeidere utnyttes av bakmenn. Som forbruker kan du også bli stående uten rettigheter og klageadgang etter bruk av svart arbeid.
Erik Nilsen i Skatt Øst appellerer til folks moral i et forsøk på å komme svart arbeid til livs. Trolig er det hans og andre tilsynsetaters mulighet til å drive hyppige kontroller og benytte tøffe sanksjonsmuligheter en mer effektiv vei å gå for å redusere omfanget av svart arbeid.

Det blir ingen lokal kontantstøtte til toåringer i Sarpsborg kommune. Det er klart etter at bystyret stemte imot Fremskrittspartiets ønske om en lokal, kommunal kontantstøtteordning.

Det var Julia Brännström (Frp) som i en interpellasjon i bystyret torsdag ba ordføreren iverksette en utredning for å se på muligheten for å innføre en lokal kontantstøtte i Sarpsborg kommune fra januar 2013. Enkelte kommuner har besluttet å opprette en ordning med kommunal kontantstøtte når den statlige kontantstøtten for toåringer blir fjernet fra og med august i år. Brännström ønsker den lokale kontantstøtten både for å gi foreldre større valgfrihet og for å minske presset på barnehageplasser.I Sarpsborg tyder alt på at kommunen har kontroll på barnehagedekningen, også for toåringer. Ordfører Sindre Martinsen-Evje sier til SA at alle barn som har krav på barnehageplass i Sarpsborg, skal få det. Han vil ikke gi penger for at foreldre skal holde barna sine unna barnehager.En lokal kontantstøtte vil årlig koste kommunen rundt 4 millioner kroner. Statistikk viser at familier med dårlig økonomi er overrepresentert blant dem som velger kontantstøtte framfor barnehageplass. Mange av dem er innvandrere.Vi er enige i ordførerens argumentasjon om at minoritetsspråklige barn får en bedre og tidligere start på integreringen ved å gå i barnehage allerede som toåringer.Kontantstøtten ble innført 1. august 1998 for ettåringer, og ble utvidet til også å gjelde toåringer fra 1. januar 1999. Ordningen ble innført av Kjell Magne Bondeviks (KrF) første regjering. En rapport om norsk integreringsarbeid fra OECD fra 2009 var kritisk til ordningen og anbefalte at den burde avskaffes. Nettopp dårligere integrering av innvandrere har vært sentralt i kritikken mot kontantstøtten, da en høy andel av dem som benytter ordningen har innvandrerbakgrunn.Under den rødgrønne regjeringen har støtten dels blitt redusert og dels blitt stående ujustert i forhold til inflasjonen. At ordningen omfatter enda færre fra august mener vi er et riktig grep, og det ville være feil av den rødgrønne posisjonen i Sarpsborg bystyre å opprette en egen, lokal ordning for en kontantstøtteordning som på litt lenger sikt trolig vil forsvinne helt. I hvert fall hvis Arbeiderpartiet blir det dominerende regjeringspartiet framover.

Stortingsrepresentant Thor Erik Forsbergs posisjon i Østfold Arbeiderparti ble utfordret i helgen. Under fylkeslagets årsmøte ønsket Fredrikstad Ap å bytte ut Forsberg som nestleder med nylig avgåtte statssekretær Terje Moland Pedersen fra Fredrikstad.

Fredrikstad Ap begrunnet forslaget med at Moland Pedersen da ville få en plass i partiets landsstyre, et styre som Forsberg ifølge Atle Ottesen i Fredrikstad Ap allerede kan bruke talerstolen i som stortingsrepresentant. Dette er faktisk feil, da stortingsrersentanter kun er gjester i landsstyret, uten tale- eller stemmerett. Benkeforslaget fra Fredrikstad Ap kan ikke oppfattes som annet enn en mistillit til Thor Erik Forsberg. En mistillit årsmøtet avviste.
Forsberg har kun sittet to år på Stortinget, men har rukket å markere seg i flere saker. Han har blant annet talt regjeringen midt imot i vikardirektivsaken. Forsberg skapte også huskestue da han som fersk stortingsrepresentant tok til orde for legalisering av narkotika. Forsberg ønsket en fordomsfri debatt om narkotika- politikken, men debatten druknet i legaliseringsspørsmålet.
31-åringen har hatt en sterk posisjon i AUF i Østfold. Alt tyder på at hans posisjon er styrket i enda flere lag av Østfold Ap etter helgens årsmøte.

I ni uker går kloakken fra Sarpsborg urenset ut i Glomma. Til fredrikstadfolkets store forargelse. Kloakktallene Fredriksstad Blad presenterer er skremmende store. Blandet med Norges vannrikeste elv, blir utslippet likevel forsvinnende lite.
Utslippet vekker uansett sterke følelser i nabobyen, selv om følgene av utslippet de 9 ukene neppe er urovekkende stort. Derfor er Naturvernforbundet og Pål Bugge mer opptatt av den øvrige håndteringen av kloakken i både Sarpsborg og Fredrikstad kommune. Ledningsnettene lekker og må utbedres for millioner.
Det urensede utslippet fra Alvim utgjør 0,2 promille av den totale vannføringen i Glomma. Skal ledningsnettet tettes for kloakk på avveie så fort som Naturvernforbundet ønsker, må befolkningen i Sarpsborg og Fredrikstad belage seg på en avgiftsøkning på mange prosent, ikke beskjedne 0,2 promille. Det vil oppleves som møkkatall det også.

Sarpsborg kommune bryter loven. Hovedverneombud Per Tønnesen reagerer sterkt på at kommunen bryter arbeidstidsbestemmelsene i arbeidsmiljøloven. En internrapport viser at ansatte jobber flere helger enn det loven tillater.

Reaksjonene fra kommunalt hold overrasker oss. Ordfører Sindre Martinsen-Evje (Ap) har vært kjent med problemet og sier at politikerne vil følge det opp. Gruppeleder Stein Erik Westlie (Frp) er skuffet over at hovedtillitsvalgte kritiserer politikerne, Frp inkludert. Han mener at det er Ap som har ansvaret. Personalsjef Reidar Handelsby påpeker at bruddene ikke er av alvorlig art. Helse- og sosialsjef Kirsti Skaug sier at en noen ganger velger kvalitet for brukeren foran det å følge loven.
Kommunens byråkrater og politikerne forsterker Per Tønnesen påstand om at bruddene ikke tas så alvorlig. Tønnesen hadde ventet mer enn et skuldertrekk fra politikerne.
Så langt er det kun rådmann Unni Skaar som er helt tydelig på at kommunen må komme lovbruddene til livs. Og trolig er det hun som sammen med et flertall i bystyret sitter på løsningen til færre brudd på arbeidsmiljøloven. En styrket grunnbemanning vil gi økt fleksibilitet og trolig ett lavere sykefravær. Og dermed mindre vikarbehov.
For det er vikarer som stepper inn i helgene som utgjør den største utfordringen for å unngå brudd på arbeidstidsbestemmelsene. Vi kan være enig i kommunens byråkrater i at arbeidsmiljøloven er lite fleksibel på en del punkter. Studenter som ønsker praksis kan for eksempel jobbe hver lørdag, men kun annenhver søndag. Men inntil loven eventuelt blir mer nyansert, må kommunen være den første til å etterleve norsk lovgivning.
Stortingsrepresentant Thor Erik Forsberg (Ap) har helt rett i at det ikke er lovverket som er problemet. Kommunen skal med riktig ressursbruk klare å løse utfordringene uten regelmessige lovbrudd. Ellers vil Sarpsborg kommune ende opp med det Forsberg karakteriserer som et A-lag og et B-lag i arbeidslivet, hvor loven kun gjelder fullt ut for A-laget. Forsberg sitter også i bystyret i Sarpsborg kommune. Han får derfor en god mulighet til å følge opp saken med både egne partifeller og Aps to samarbeidende partier. Ethvert brudd på arbeidsmiljøloven er ett for mye, poengterer Forsberg.

Før sommeren skal byens politikere avgjøre om det blir nytt kulturhus og bibliotek på torget. Flere tomtealternativer har vært framme i prosessen, men blir det først et ja til den kulturelle storsatsingen, blir den trolig liggende der hvor Sagahuset ligger i dag.

Dette fordi Arbeiderpartiet har drevet fram løsningen som arkitektfirmaet AMB Arkitekter presenterte i SA i slutten av forrige uke.
Med glassfasader og leiligheter på toppen, har arkitektfirmaet laget en forlokkende skisse. Kulturen får en høyborg, og torget kan bli tilført ny aktivitet. Men det er ikke utseendet som avgjør kulturhusets skjebne. Aller først må en troverdig økonomisk løsning på plass. Rådmann i Sarpsborg har tidligere vært innstilt på en investering på flere hundre millioner kroner for å sikre nytt kulturhus.
Når politikerne i komité for samfunnsutvikling skal behandle saken 10. april, vil det være helt avgjørende at kommuneadministrasjonen fortsatt mener at Sarpsborg kommune kan og bør ta seg råd til et kulturhus/bibliotek til 300-400 millioner kroner. Snører administrasjonen igjen pengesekken, våger politikerne neppe å åpne den for et nytt kulturhus.
Har både administrasjon og politikere økonomisk tro på prosjektet, tror vi det er gitt at Sagahuset blir erstattet av et nytt kulturhus/bibliotek. Arbeiderpartiet har selv jobbet fram den ideen, etter at Matstova-tomta viste seg å bli for liten for en samlokalisering av kulturhus og bibliotek. EPA-tomta ligger der fortsatt som et alternativ, men taper kampen mot et torvplassert nybygg.
Før de endelige vedtakene fattes i kulturhussaken, må administrasjonen og politikerne gi svar på flere av spørsmålene bystyrerepresentant Steinar Haakenstad (Ap) reiser i lørdagens SA. Ikke minst: Hvordan skal husleia betales? Et nytt kulturhus må få både en funksjon og et leienivå som gjør at dagens kulturaktører i Sarpsborg har råd til å bruke lokalene. Og husleia må være betalbar for utenbys artister som vil til Sarpsborg for å underholde sarpinger i deres nye kulturelle storstue. Et viktig grep er allerede gjort for å redusere kostnadene, Sagahus-løsningen innebærer et kommersielt samarbeid som kan gi reduserte driftskostnader for kommunen.

Feil må få konsekvenser, sa Audun Lysbakken (SV), og gikk mandag av som barne- , likestillings- og inkluderingsminister. Lysbakken la seg flat for tredje gang på kort tid da han la fram ny dokumentasjon på hva som skjedde i departementet hans da Jenteforsvaret fikk i tilskudd for å drive selvforsvarskurs.

Samtidig gjorde Lysbakken det kjent at han forlater statsrådsposten. Det skjer samme uke som SVs årsmøte skal velge ny leder. Alt tyder på at Audun Lysbakken fortsatt blir valgt til ny SV-leder lørdag. Etter avgangen som statsråd mandag, fikk Lysbakken umiddelbar støtte fra sittende SV-leder Kristin Halvorsen. Stortingsrepresentant Heikki Holmås var den siste kandidaten som trakk seg i kampen om ledervervet i SV, men også Holmås sier at valgkomiteens innstilling ligger fast, og at hans beslutning om å følge den ligger fast. Selv om det fra enkelte hold reises tvil om Lysbakken bør bli leder i SV, vil trolig et stort flertall velge ham til ny leder lørdag. Dette fordi mange SV-ere oppfatter Lysbakkens exit fra regjeringen som en redelig og rakrygget avgjørelse.
Audun Lysbakken tok ansvar for at ikke all dokumentasjon kom fram rundt tildelingen av midler til Jenteforsvaret og han tok ansvar for at han ikke meldte seg inhabil i behandlingen av pengestøtte til stiftelsen Reform. Det hadde vært umulig for SV å ha disse sakene gående mot Audun Lysbakken etter at han lørdag trolig blir ny SV-leder.
Lysbakkens avgang skaper også en utfordring for statsminister Jens Stoltenberg. I den rødgrønne regjeringen har et såkalt underutvalg bestående av de tre partilederne håndtert de mest utfordrende samarbeids- sakene. Nå får de rødgrønne en partileder som sitter på Stortinget, men utenfor regjeringens indre gemakker. Stoltenberg har allerede signalisert at hans regjering vil finne praktiske måter å organisere partisamarbeidet på.
I så fall vil Sosialistisk Venstreparti få en leder som står friere til å føre en tøffere linje mot regjeringen og til og med kan velge å avslutte SVs regjeringsdeltakelse. Det kan styrke SV fram mot valget i 2013. Men det er heller ikke utenkelig at Lysbakken kommer tilbake som statsråd etter SVs årsmøte, hvis Stoltenberg velger en mer omfattende ommøblering av regjeringen. Oppnevnelsen av Kristin Halvorsen som setteminister for Lysbakkens departement åpner for det.

Sarpsborg kommune henter enda mer søppel hjemme hos deg og meg. Sarpingene har vært vant til en dunk for restavfall og en dunk for avispapir. For snart et år siden fikk vi i tillegg poser for å samle inn plastavfall. Nå starter kommunen en prøveordning for egne dunker for hageavfall.

I første omgang dreier det seg om en prøveordning på Opsund. 200 husholdninger inviteres til å bli med på ordningen. En stor dunk kan fylles med gress, løv og kvister og vil bli hentet hver 14. dag. Hvis sarpingene fatter interesse for ordningen og erfaringene blir gode, kan alle husstander i Sarpsborg etter hvert få det samme tilbudet.
Ordningen vil koste 375 kroner pr. sesong. I dag kan man levere hageavfall gratis i gatedalen. Hvert år tar kommunen imot 20.000 smålevereanser av kvist, løv og gress. Mindre trafikk til Gatedalen og en enklere hverdag for hagefolket er resultatet. Det er et positivt tiltak kommune nå drar i gang. Om den blir permanent avgjøres i forbindelse med budsjettbehandlingen til høsten.
Samtidig som kommunen innfører enda mer kildesortering, er det verdt å minne om at det er bokstavelig talt enda mer søppel å hente for Sarpsborg kommune. Mange kommuner er i gang med innsamling av matavfall. Dette har Sarpsborg kommune vurdert, men ikke kommet med noen endelige forslag på. Kommunen har gode henteordninger som stadig utvides. Og kommunen har et mottak og kildesorteringsanlegg i Gatedalen som gir sarpingene mulighet til enkelt å kvitte seg med søppel. Men helt i mål er ikke Sarpsborg kommune før de sørger for kildesortering også av matavfall.