Dette er skrevet for tillitsvalgte og aktive medlemmer i NFU som vil delta i NFU-intern på Origo. Da må du først:

• få deg Origo-profil
• logge deg inn på Origo
• be om tilgang av Jens Petter Gitlesen eller Vidar Haagensen

Har ikke Origo-profil
Da må du gå til startsida for Origo eller en eller annen åpen side på origo, slik som siden du er inne på nå. Følg pila slik som du ser under.

Da kommer du til følgende side der du følger anvisningene gitt i bildet.
Du kan klikke på bildet for å få bedre visning.

Har ikke logget meg inn
Da må du følge anvisningen under fra startsida for Origo eller en eller annen åpen side på origo, slik som siden du er inne på nå. Følg pila slik som du ser under.

Da kommer du til følgende side der du følger anvisningene gitt i bildet. Flere har kanskje selvvalgt passord og ikke det som de fikk på SMS eller de er nye brukere av Origo og fikk aldri tilsendt passord, men lagde seg ett selv.
Her kan du også be om nytt passord om du har glemt det.
Du kan klikke på bildet for å få bedre visning av bildet.

Du vil be om å få bli med i NFU-intern
Da spør du på e-post til Jens Petter Gitlesen eller på e-post til Vidar Haagensen
Er du familiær med å sende privat melding på Origo kan du også sende oss forespørsel her inne.
Her er våre profiler:
Jens Petter Gitlesen
Vidar Haagensen

Søndag formiddag. Jeg har tre kvarter før jeg skal påbegynne solinga på taket av helsesenteret. Følger solskjemaet mitt og er oppe i 45 minutter på hver side uten solkrem. Vi er alle blitt klassifisert etter type hud og gitt et skjema for soling etter det. Jeg har soltype 2 som er klassisk nordisk hud. Ganske lett solbrent, men blir brun etterhvert. Det overrasket meg at vi skulle sole oss uten beskyttelse. Men etter fredagens solleksjon skjønner jeg hvorfor.

Sol og varme er digg i seg sjøl, men for psoriasisen er det UV-B-strålene som gjelder. UV-lyset utgjør 8 % av sollyset. Av dette er 95 % som er UV-A. De strålene som når ned i underhuden og blant annet gjør oss brune. De resterende 5 % er hva vi er kommet hit for. UV-B når ned i overhuden og ødelegger celler og celledelingen som kjører overproduksjon hos oss psoriatikere.

Nærmere forklart: Hos oss psoriatikere skjer det en «overproduksjon» av celler i overgangen mellom overhuden og lærhuden iBasal-cellelaget. Den normale celledelingen skjer på ca. 30 dager, men hos en med psoriasis skjer denne på mellom 4 og 7 dager. Den økte celledelingen øker også hudens behov for energi, blod og oksygen. Det er dette som ofte gjør psoriasisutslettet rødt og hissig, i tillegg til at det flasser døde hudceller. Enda mer: Psoriasis på Wikipedia

Hjemme er det null og niks av UV-B i solstrålene om dagen. Her nede er det godt med UV-B mellom 11 og 16. Derfor må vi sole i denne perioden for å få full utbytte. Jeg smører meg godt inn med fuktighetskrem slik at det myker opp psoriasis-flekkene og skjelldannelsene på dem. Det stanser nemlig sollyset. Og det er på utslettet vi trenger mest sol. Og her kommer lærdommen med solkrem. All solkrem med UV-beskyttelse blokkerer godsakene helt ute. Derfor: gjerne mer tid i sola etter skjemalagt soling, men da med faktor på 25+.

Soleklart? Ikke for meg. Før nå.

Så hvordan går det? Psoriasisen har dempet seg. Jeg blir lettere solbrent hver dag. Slik det skal være. Jeg smører meg med fuktighetskrem og feitere krem til gu… okei, sølv-medalje. Føler meg lettere i kroppen. Har det godt, rett og slett.

Nei, nå er jeg på overtid. På tide å komme seg i sola.

Det nærmerer seg slutten på den andre dagen på min første behandlingsreise. I kveld skal jeg få tastet ned noen tanker om mitt opphold på Valle Marina. Dette er et av mange mål: Å blogge fra mitt tre uker lange behandlingsopphold for psoriasis på Gran Canaria.

Vi var 40 deltakere som reiste ned grytidlig onsdag morgen fra Gardermoen. Jeg døgna så det var ikke mye tid på flyet jeg var våken. Flyturen gikk raskt unna. Bussturen likeså. Så kom vi fram til helsesenteret Valle Marina og ble fordelt på leiligheter.

Ettermiddagen gikk med til å se seg rundt nede ved stranda, informasjonsmøte, omvisning og en tur på supermarkedet for å ha seg snacks og annet for mellommåltider. Vi er her sammen med en gruppe svensker også. Tilsammen skal vi gjennomføre et opplegg med soling, aktiviteter, undervisning og temagrupper. Vi skal forhåpentligvis reise hjem med bedret psoriasis og styrket i vår mestring av sykdommen. Det har startet bra!

I dag begynte vi tidlig med informasjon om aktivitetstilbudet de neste ukene. Vi hadde fått beskjed om én times soling etter klokka elleve uten solkrem. Den tok jeg på taket av helsesenteret som er delt opp i herre- og dameavdeling for nakensoling.

Utover det skulle vi ha solkrem. Etter lunsj smurte jeg meg derfor med solkrem med høy faktor og gikk til byen Arguineguin. Jeg var på jakt etter lokalt abonnement for mobilen og hadde fått opplysninger om et bra tilbud i norsk forretning. Jeg er sugen på datatrafikk. Dette skal ikke være en tur med digital faste. De to gratis timene pr dag på det trådløse nettverket er bare alt for lite og tungvint. Men vel framme og lenge i kø ble jeg stilt kontrollspørsmålet: Er telefonen låst på en operatør? Føkk. Det er den! Dermed var det bare å traske hjem igjen for å finne ut om jeg kan få låst den opp.
Men jeg fikk meg en time med god morsjon i hvert fall.

Tilbake på Valle Marina var det innskrivning hos lege og sykepleier. Jeg fikk vise fra min psoriasis, avtalt solingsopplegget for oppholdet og hatt første samtaler om ytterligere behandling når jeg kommer hjem. Jeg kjenner hvordan mitt forhold til psoriasisen er lite bevisst. Til tross for all oppmerksomheten, timene og ressursene jeg bruker på denne sykdommen kan jeg ennå ikke navnet på kremene jeg bruker og min egen sykdomshistorie kan jeg dårlig. Jeg mestrer den rett og slett ikke. Skygger unna. Derfor er det topp å være her nå. Jeg vil ha kick-start på et bedre liv med god sykdomsmestring.

Jeg har vært veldig spent på dette oppholdet. På mange ting.
Jeg har lurt på hele opplegget. Det er ikke så mange detaljene som vi har fått på forhånd. Etter i går og i dag kjenner jeg meg trygg på at dette blir et begivenhetsrikt opphold der det blir nok å gjøre.
Hvem kommer jeg sammen med? Vil jeg like dem? Vil jeg finne meg folk jeg går gått sammen med? Dette har opptatt meg veldig på forhånd. Svaret er godt. Ja, dette er en gruppe med mange folk jeg vil trives med. Jeg var så heldig å havne ved siden av en av dem på flyet. Hun er også fersking og lurte på noe av det samme som meg. Det var deilig å finne tonen med noen med en gang.

Vi er en gruppe med ganske mange ferskinger. Det er fint. Også han jeg deler leilighet med er fersking. Vi går overens. Og kommer til å gjøre det under alle ukene er jeg sikker på. Hvem en deler leilighet med er avgjørende, tror jeg. Vi fikser nok tre ukers påtvungen samboerskap.

På tide å runde av. Ny dag med sol, bad, trening og undervisning venter etter en natt med god søvn.
Neste gang får det bli bilder fra området.

Har du eller noen du kjenner gode tips på hva en kan finne på her på øya så kommenter under.

So long!

Jeg gledet meg som bare det til origogaven. Det ble kort innføring om konseptet for foreldre som fikk samme leksjon i fjor. Så ble det høytlesning fra kortet som ledsaget pakken. Min nisse skrev et langt kort og fortalte om hva vi hadde til felles. Godt digitalt dykk utvist. Det var stas! Men uten at jeg har klart å identifisere nissen min ennå.

Siden vi begge har filosofi som felles interesse fikk jeg Tidens historie av Trond Berg Eriksen. Jeg har lest nesten alt av ham, men ikke denne. Skulle nesten tro du har kikka på samlinga mi på bokelskere.no, nissemor? Ja, for skriften tolker jeg som kvinneskrift. I tillegg inneholdt gaven «hestegodteri» og polkastaver. Galoppi Gott kastet dattera mi seg begjærlig over. Hun syntes det var festlig å spise hestegodteri. Glad i hester som hun er. Tilfeldig? Nei, tror ikke det. Godteriet var nok til henne. Nice touch!

Så til sein hinting som jeg har registrert er etterlengtet.Jeg hadde bestemt meg for gaven på forhånd. Min gavemottaker måtte bare passe til den. Så min snoking gikk rett til interessene til vedkommende på Facebook-profilen hennes. Og til min glede var de nødvendige referansepunktene der for å slippe løs gaven min på vedkommende. Ikke hvem som helst som får prøve seg på en slik gave.
Fatta det nå? Om usikker. Sjekk Underskog igjen.

Jeg undervurderte hvor stor gleden var i å få presentert sin nisseinnsats på Operasjon julegave. Takk til mottakeren som gjorde dette fantastisk med et blogginnlegg.
Jeg gleder meg stort til neste år allerede.

Siste oppdaterte tvitringer som vises på Mitt Origo er 13.11. for egen del og fra 22.11. for min krets. Hva har skjedd siden det ikke fungerer lenger? Koblingen til Twitter er aktiv.

Det er bare tull å skrive en bursdagshilsen på Facebook. Det betyr ikke noe. Vel! Gjør bursdagshilsenen på Facebook til noe spesielt da vel! Følg mitt eksempel.

Hver dag minner Facebook meg på at noen av mine FB-venner har bursdag.
De første årene jeg var på Facebook var problemstillingen om jeg skulle gidde skrive noe på veggen til bursdagsbarnet. Og hvis jeg gjorde det, hva skulle jeg skrive? Det ble stort sett kjedelige variasjoner over samme tema: Gratulerer med dagen!

For en stund tilbake gjorde jeg noe nytt. Jeg begynte å dele ut digitale gaver på bursdagene.
Med en gang ble det en fryd å skrive bursdagshilsninger.
Det er noe jeg gleder meg til å gjøre hver dag. Det er ikke mange av mine FB-venner som ikke får en bursdagshilsen. Det må være på grunn av en dag som har vært fyllt med aktiviteter og oppgaver.

Mine digitale gaver kommer fra YouTube og er alltid musikk. Grunnen til å velge YouTube er at det er et medium alle har tilgang på og det er den mest brukte tjenesten for deling av musikk. Foruten om plateselskapene og artistene selv legger folk ut massevis av opptak fra konserter. Her ligger altså drøssevis med store skatter i form av korte eller lengre videosnutter.

Det er alltid gøy å starte søket etter gaven. Det kommer helt an på personen som feirer hvordan jeg starter. Jeg må alltid gjøre meg noen tanker om hva slags musikk som vil passe for denne personen. Jeg bruker Facebook som nettverksverktøy og har mange FB-venner som jeg aldri har møtt fysisk eller kanskje bare har truffet en gang på en konferanse. Vi har kanskje hele to timer over en middag som eneste referanse ut over seminaret og interessen vi deler. Ofte blir det en spennende gjettelek der jeg veier inn faktorer som alder, ideologisk ståsted, om jeg oppfatter personen som konservativ eller ikke når det kommer til livsendring, hva slags musikksmak jeg tror personen har og hvor åpen for nye impulser personen er.

Andre ganger er det åpenbart. Jeg kjenner personen godt, kanskje spesielt godt på musikksmaken. Da er det mer å finne rette låta for å påkalle felles minner eller gi nye impulser.

Alle disse forberedelsene gjør jeg som regel mens jeg allerede er i gang og søker på YouTube. For her ligger moroa for min del. Jeg finner alltid noe nytt å se og høre på i min jakt på dagens gaver. Jeg starter som regel med en vag idé og søker i vei. Så gir søkesvarene meg nye assosiasjoner og slik fortsetter det bortetter til jeg har funnet rett musikkvideo.

I dag fant jeg følgende til en gammel kamerat som jeg godt vet hva jeg kan servere av musikk. Det startet med tanken om å gi ham en låt av Billy Bragg. God musikalsk kommunist. Men så endte det med Lars Winnerbäck i rocka utgave. Hans mer rolige, vise- og folkprega låtene ville ikke falt i smak.

Slik gjør jeg dagen mer morsom for meg selv og gleder forhåpentligvis mange bursdagsbarn.

Hvordan skriver du bursdagshilsen? Eller har du valgt å ikke skrive?

I budsjettforslaget for 2012 er Nav sin forhåndsbetaling for bestilte tiltaksplasser foreslått endret til etterskuddsbetaling for benyttede plasser. Totalt beregner departementet å spare 88 millioner kroner per år på omleggingen.

Sola Arbeiderparti ber departementet vente med denne omleggingen.

Les mer på vår nettside:
Sola Arbeiderparti ber departementet avvente endringer

eqjfæejgeqjfoqewhjgflkeqwjfældjwfjhwkfheqwlkgheroighq

poerkgoejgjrpgjqre@øgj

I fjor høst på denne tida overvåket jeg med flere i NFU vår facebook-kampanje Dag Olav skal ha tomten døgnet rundt. I går kveld skulle jeg få overnatte i leiligheten til Dag Olav Stensland. Men jeg ble kastet ut av Stavanger kommune.

Jeg har sett fram til denne overnattingen en god stund. Etter mange timers arbeid for at Dag Olav skal få sin rettmessige tomt og få bygge sitt eget hjem som han eier, skulle det bli spennende å få bo i leiligheten han ikke har trivdes i og skal flytte fra.

Dag Olav var på tur denne helga og jeg ble plukket opp av foreldrene hans i Stavanger sentrum. De kom fra grunnmurstøping på tomta Dag Olav endelig har fått fra kommunen. Jeg fikk se hvor den flotte tomta ligger og hvor langt utbyggingen var kommet.

Så bar det til Rektor Oldensgate boligtilbud for utviklingshemmede der Dag Olav leier leilighet. Jeg har på forhånd lurt på hvordan det ville være der. Hvor institusjonsprega ville det være? For det første er det mange leiligheter. Dag Olav har inngang til leiligheten sin i en gang med to andre. Dørene til disse leilighetene sto åpne!

Foreldrene viser meg inn og rundt i leiligheten. Jeg får nøkkelen til ytterdøra på huset. Leiligheten er det ikke nøkkel til. I gangen ute hilser jeg på en av tjenesteyterne.

Jeg drar en tur på butikken, kommer tilbake og breier meg utover med mat, klær og tekniske duppedingser slik jeg pleier når jeg er på reise.

Jeg tror det går en time fra jeg kommer til det ringer på leiligheten og en ukjent tjenesteyter kommer inn. Uinvitert.
- Hvor er foreldrene til Dag Olav?
- De er vel hjemme hos seg, svarer jeg.
- Vi har snakket med vår leder og han sier du ikke får overnatte her
- Dette er vel leiligheten til Dag Olav. Han kan vel velge om noen vil overnatte, spør jeg.
- Nå er det slik lederen har sagt at det er, sier tjenesteyteren.
- Da synes jeg dere ringer til Dag Olavs foreldre, sier jeg.
Det virker som hun oppfatter det og går.

Hva gjør jeg nå, lurer jeg på. Jeg avventer og fortsetter som om ikke noe er forandret, beslutter jeg. Setter på første episode av Game of Thrones på Macen min, koser meg med nøtter og kaffe.

Det går en time. Så plinger det på igjen og inn kommer tjenesteyteren fra i stad. Nå med en annen tjenesteyter i bakgrunnen. Jeg møter dem i døra.

- Har du snakket med dem, spør tjenesteyteren.
- Nei, jeg sa dere skulle kontakte dem.
- Å, da misforsto jeg, sier hun.
- Dere må snakke med dem om dette, sier jeg.
Det godtar de og gjentar beskjed om at jeg ikke kan overnatte.

Jeg lukker igjen, men ikke lenge etterpå meddeler de at foreldrene til Dag Olav er kontaktet og budskapet om hva ledelsen har befalt gjentas.

Dermed må foreldrene til Dag Olav komme å hente meg. Men jeg rakk å bake et lavkarbobrød før kommunen kastet meg ut. Det skal jeg ha.

Hva sitter jeg igjen med? En ubehagelig følelse. Jeg kjenner jeg er oppgitt. Over et vesen som har vist sitt sanne ansikt igjen.
Dag Olav leier en kommunal leilighet. Han har en leiekontrakt som gir ham bruksrett.
Men dette driter ledelse og tjenesteytere i. De mener han bor på institusjon og at de har rett til å diktere hvem som bruker leiligheten hans. Jeg blir skremt. Jeg lurer fælt på hvilken refleksjon om en overnattingsgjest som fikk en eller flere tjenesteytere til å måtte sjekke ut dette med lederen. Det er så trist med slike uselvstendige og ukloke tjenesteytere.
Enda mer trist er det at en leder for tjenester til utviklingshemmede ikke har filla peiling på rettighetene en har etter husleieloven.

Det er et paradoks at jeg hadde bestemt meg for å gjøre oppholdet i Dag Olavs leilighet spesielt ved å lese utvalgte avsnitt av Min kamp 5 av Karl Ove Knausgård der han skriver om at han arbeider med utviklingshemmede. Det orker jeg virkelig ikke nå.

es

se

Så skriver jeg et innlegg