Akademikerne har fått gjort en undersøkelse som viser at 40% av den norske befolkningen ønsker et skatteskifte fra rød til grønn skatt. Blant personer med mastergrad eller høyere svarer hele 54,1 % ja på spørsmålet ” Er du villig til å akseptere kraftig økning av avgifter på miljøskadelig forbruk mot at skatt på inntekt reduseres?”. Kun 23,1 % i denne gruppen svarer nei. Høyt utdannede er mer positive enn befolkningen uten mastergrad. Blant de spurte uten mastergrad er det like fullt flere som svarer ja enn nei (40,6% mot 33,1%) på dette spørsmålet. Høytutdannede ansatte i privat sektor er mer villige enn høytutdannede ansatte i offentlig sektor til å akseptere en kraftig avgiftsøkning på miljøskadelig forbruk. 62,3 % ja i privat mot 54,6 % i offentlig.

Venstre er det eneste partiet som står for en konsekvent slik linje. I alle våre alternative statsbudsjetter har vi brukt økt grønn beskatning for å kutte i den røde skatten (skatt på arbeid). To av de viktigste sakene ved dette stortingsvalget er behovet for å ta steget over i et lavutslippssamfunn og samtidig stimulere til at det skapes flere småbedrifter (les mer om det her). For å få til dette vil Venstre ha et politisk skifte i skattepolitikken; et grønt skatteskifte hvor beskatningen vris fra skatt på arbeid til skatt på forbruk og miljøskadelig adferd.

Med Venstres skattepolitikk blir det mer lønnsomt å arbeide og investere i norske bedrifter og arbeidsplasser, og mindre lønnsomt med forbruk og forurensing. Venstres grønne skattepolitikk er derfor både framtidsrettet, bra for miljøet og bra for næringslivet.

For Venstre er ikke skattelette et mål i seg selv, men det er viktig for Venstre at vi ikke har så høy skatt på arbeid at vi ikke stimulerer til økt arbeidsinnsats. Dersom skatten på siste tjente krone (marginalskatt) på arbeid blir for høy, blir det vanskeligere å konkurrere med omverden om å holde på vår høyt utdannede og velkvalifiserte arbeidskraft.

Venstre vil gi mest skattelette til dem som har de minste inntektene. Den enkleste måten å gjøre dette på er å ha et fradrag i bunn av inntekten som kommer alle til gode, men som har størst effekt for dem med lave og moderate inntekter.

Derfor vil Venstre:
- Ha et gjennomgående avgiftssystem på all forurensing og alle miljøgiftige kjemikalier
uten fritak.
- Redusere skatt på arbeid ved å øke bunnfradraget.
- Senke marginalskatten for de med middels inntekt ved å øke innslagspunktet i
toppskatten trinn 1.
- Redusere og på sikt fjerne formueskatten
- Øke fribeløpet.
- Ikke gi næringslivet gratis utslippskvoter av CO2.
- Ha en gjennomgående omlegging av bilavgiftene slik at null- og lavutslippsbiler
premieres på bekostning av biler med høye utslipp.
- Innføre flere miljødifferensierte satser i skatte- og avgiftslovgivningen.
- Øke beløpsgrensene i Boligsparing for Ungdom (BSU)-ordningen.
- Øke beløpsgrensene i individuelle pensjonsspareordninger.
- Øke beløpsgrensene for skattefordel ved kjøp av aksjer i egen bedrift.
- Gjeninnføre aksjerabatt ved formuesberegning slik at private eiere stimuleres til å
investere i små bedrifter.

En rekke organisasjoner har ni dager før valget vurdert partienes politikk. Venstre høster ros for partiets hovedsaker i valgkampen, miljø, kunnskap og næringspolitikk

Miljø
WWF har testet alle partiene i viktige miljøspørsmål, blant annet oljeboring utenfor Lofoten og Vesterålen, mål for reduksjon av klimautslipp og satsing på lyntog og elbiler. Vinnerne i testen er Venstre og SV. Arbeiderpartiet, Frp og Høyre kommer dårligst ut.

Full klaff på næring
I august lanserte (NHO) sin karakterbok over partienes næringspolitikk. Den ga så og si full klaff for Venstre – og karakteren 5. NHO har vurdert “hvilken effekt partienes politikk for neste stortingsperiode vil ha på vekst, verdiskaping og arbeidsplasser i næringslivet”.

Det eneste som trekker ned for Venstres det er partiets energi- og klimapolitikk.
Det lever vi godt med. Jeg tror tiden vil vise at også næringslivet ser seg tjent med en omstilling til lavutslippssamfunnet. Venstres syn på klima, kunnskap og verdiskaping henger nøye sammen, sier Lars Sponheim.

Topper kunnskapstest
Abelias evaluering av hvor kunnskapsvennlige partiprogrammene er, plasserer Venstre på topp. Abelia er NHOs forening for kunnskaps- og teknologibedrifter. De har over 700 medlemsbedrifter innen IT, telekom, undervisning, forskning og konsulenttjenester.

Venstre er tydelig og klar på målet om kunnskapssamfunnet og har gjennomtenkte tiltak. Venstre snakker om kunnskapsbasert næringsliv med troverdighet, sa Hilde Widerøe Wibe til Aftenposten da de presenterte en foreløpig undersøkelse i mars 2009.

Vil du stemme på et parti som både er næringsvennlig, miljøvennlig, og vil skape en skole for kunnskap og llike muligheter, ja da er valget Venstre.

Venstre skal ikke gå inn i stortingsvalgkampen med mer penger til alt, eller lettvint retorikk om ”enten mer fellesskap eller mer skattelette”. Vi går inn i valgkampen med tre viktige politiske saker: Vi ønsker å skape et samfunn med betydelig lavere klimagassutslipp, bygge det norske kunnskapssamfunnet og gjennomføre en større velferdsreform.

Vi er inne i urolige økonomiske tider, og mange er bekymret for om de skal klare å betale ned lån og regninger. Det viktigste for norsk økonomi nå er å få renta ned, og det gjør man ikke ved uansvarlig pengebruk – men gjennom å prioritere.

Venstre vil i neste stortingsperiode prioritere miljø, skole og forskning og en velferdsreform, hvor kommunene skal få løse flere velferdsoppgaver – ikke færre. Hvorfor?

Venstre vil ha desentralisering og mer lokalt demokrati. Kommunene må gjøre mer, staten mindre. Ikke minst gjelder det i helsesektoren. Venstre vil ha en helhetlig velferdsreform gjennom sterkere og større kommuner, med flere oppgaver. Kommunenes behov er ulike, og vettet er heldigvis godt fordelt utover landet.

Det er ikke olje Norge skal leve av i fremtiden, det er kunnskap. Derfor er det kunnskap Venstre vil prioritere. I skolen vil vi prioritere gode lærere fremfor varme måltider og innhold i timene fremfor flere timer. Vi vil ha flere og bedre lærere, gjennom en systematisk etterutdanning av lærere og 5-årig allmennlærerutdanning og stipend til mastergradsstudenter som vil jobbe som lærere.

For Venstre er forskning av overordnet viktighet og betydning for innovasjon, verdiskaping i framtidas Norge. Venstre skal være det partiet som satser mest på forskning i kommende budsjetter. Men forskning dreier seg ikke bare om økte bevilgninger. Minst like viktig for Venstre er det å tydeliggjøre hvor viktig forskning er som investering i framtida, og den grunnleggende betydning forskning er for vårt næringsliv og kultur. Kunnskapsøkonomien vil gi oss flere gründere og nye bedrifter og en større kake å fordele.

Miljøkrisen har forsvunnet til fordel for finanskrisen, men jeg vil minne om at miljøkrisen fortsatt vedvarer. Verdensøkonomien vil ta seg opp igjen, det vil ikke miljøet gjøre. Her må det handles. Venstre har satt seg ambisiøse klimamål, og vil redusere norske klimautslipp med minst 20% innen 2020. For å få dette til må vi blant annet ha en omlegging fra fossil til fornybar energibruk i alle sektorer. Dette kan gjøre fornybar energi til den neste store næringen i Norge.

Valget i 2009 er ikke et valg mellom rødt eller blått, Jens eller Jensen. Det finnes en tredje vei i norsk politikk. De virkelige alternativene finnes i det liberale sentrum.

Jonas Stein Eilertsen
2. stortingskandidat Troms Venstre

Det er noen gode grunner til å velge FrP. I likhet med Venstre er de opptatt av enkeltmenneskets frihet, og de har ganske god politikk på rusbehandling – en veldig viktig sak. Men det finnes langt flere grunner til å velge Venstre fremfor FrP. Her kommer 10 av dem.

1. FrP tror ikke på klimaendringene. Derfor er klima- og miljøpolitikken deres et kapittel for seg selv – i negativ forstand. Venstre tror på både forskere og føre-var-prinsippet, og vil gjøre alt vi kan for å hindre at verdens økosystem ødelegges, noe som vil gå hardest utover verdens fattigste land. Det skulle bare mangle.

2. FrP vil bryte handlingsregelen for offentlig pengebruk. De vil kombinere enorme skattelettelser med enorme offentlige utgifter. Pengene skal de få fra oljeinntektene. Dette er ikke bare misvisende – ettersom FrP aldri får stortingsflertall for en slik finanspolitikk, og dermed baserer løftene sine på penger som aldri vil være der – men det er også dumt i seg selv. Venstre vil føre en sunn økonomisk styring som ikke skaper inflasjon og høy rente, samtidig som oljepengene investeres rundt omkring i verden til glede for oss (gjennom høyere inntekter), andre land (gjennom oljefondets investeringer) og fremtidige generasjoner (gjennom oppsparte midler).

3. FrP har en inhuman og folkerettsstridlig innvandrings- og asylpolitikk. Blant annet vil de stenge ute 90 % av alle asylsøkere – helt uforbeholdent. De glemmer med dette at det å søke og få innvilget asyl ved behov er en menneskerett. Hvor mange søkere vi tar inn beror på hva som skjer rundt omkring i verden. Det er derfor inkonsekvent av FrP å f.eks. ville stenge ute Irakere – som utgjør den største andelen av asylsøkere til Norge – rett etter at de har støttet en invasjon av dette landet. Vi ser daglig hvordan forholdene er, ikke bare i Irak, men også i Kongo, Sudan, Somailia, Afghanistan, Pakistan m.m. Venstre vil derfor føre en asylpolitikk som er i tråd med menneskerettighetene – og som sørger for at alle som trenger det sikres en nødhavn. Samtidig vil Venstre sende ut grunnløse søkere raskere enn i dag. Derfor må vi styrke utlendingsmyndighetene.

4. FrP har en retorikk overfor ”grupper” i samfunnet som hemmer integreringen noe voldsomt. De spiller på fremmedfrykt, og skaper desto mer av dette, noe som i seg selv setter integreringen flere år tilbake i tid. Venstre tror på god stemning for en god integrering, og ser derfor alltid enkeltmennesker og aldri grupper.

5. FrP vil fjerne store deler av dagens kulturstøtte. Venstre mener at kultur er et område som ikke bare kan styres av markedet. Derfor vil Venstre øke kulturstøtten, og spre både penger og makt både geografisk og i forhold til de enkelte kulturformer og –uttrykk. Kultur er den fremste formen for desentralisering, og beriker mange mennesker hver eneste dag. Ettersom alle mennesker er forskjellige, trenger vi et mangfoldig kulturliv – altså mer enn markedet og ”main stream”-kultur kan sørge for.

6. FrP er mot bompengefinansiering. Venstre mener bompenger er bra, fordi det da er brukerne av veiene som betaler, og ikke bare staten (i realiteten alle skattebetalere, enten de bruker veiene eller ikke). Det skal også sies at Venstre vil gjøre det dyrere å forurense samtidig som det skal bli mer lønnsomt og lettvint å velge miljøvennlig. Det skulle bare mangle på veien til et miljøvennlig samfunn, der alle skal kunne velge miljø uten at hverdagen blir dyr eller kronglete.

7. FrP vil reversere den kjønnsnøytrale ekteskapsloven. Venstre mener det er helt grunnleggende at alle har de samme rettighetene, uansett kjønn, seksuell legning, religion, hudfarge etc.

8. FrP vil drastisk kutte pressestøtten. Venstre mener det er viktig for borgerne, distriktene og demokratiet at vi har mange gode aviser og andre medier i informasjonssamfunnet anno 2009.

9. FrP er petropopulister. De har – som en av mange likheter med AP – aldri sett et havområde hvor de ikke vil bore etter olje. Venstre vil isteden føre en sunn oljeøkonomi og skape næringer som gradvis vil gjøre oss mindre avhengig av oljen (som vil ta slutt før eller siden). Men dette handler likevel mest om miljøpolitikk (se punkt 1). Venstre vil derfor verne store områder til havs, bl.a. områdene utenfor Lofoten og Vesterålen, hvor FrP vil pumpe opp enda mer skitten olje. Å sende Siv Jensen til klimaforhandlingene i København vil være som å sende Jan Thomas som kommandosoldat til Afghanistan.

10. FrP er høyrepopulister. Venstre er liberale. Les mer om hva det vil si å være liberal her.

Innlegget er skrevet av Fabian Woxholth, sentralstyremedlem i Unge Venstre og publisert på http://www.tredjevei.no

Det er noen gode grunner til å velge Sp. Blant annet vil de bevare grønne lunger i byområder, slik som Venstre. Men det finnes langt flere grunner til å velge Venstre fremfor SP. Her kommer 10 av dem:

1. Senterpartiet vil si opp EØS-avtalen. Hvordan skal vi da sikre gjensidig handel med våre handelspartnere? Nye avtaler vil stille Norge langt dårligere enn dagens, som ble fremforhandlet sammen med Sverige, Finland, Østerrike m.fl. Vi har et mye dårligere forhandlingsutgangspunkt nå. Venstre er grunnleggende positive til det Europeisk samarbeidet som har sikret fred og velstand i Europa etter krigen.

2. Senterpartiet vil fjerne formueskatten, men bare på traktorer. Venstre vil fjerne formueskatten for alle. Denne norske særskatten rammer små og mellomstore bedrifter, minstepensjonister og selvstendig næringsdrivende hardt.

3. Senterpartiet vil øke subsidiene av norsk landbruk dramatisk. Venstre vil heller modernisere norsk landbruk og satse på nisjeprodukter, økologisk mat og opplevelsesturisme.

4. Senterpartiet vil ikke gi lesbiske rett til assistert befruktning. Venstre er for en felles ekteskapslov og for likebehandling av homofile og heterofile.

5. Senterpartiet vil gjenopplive blasfemiparagrafen. Venstre er grunnleggende tilhengere av ytringsfrihet.

6. Senterpartiet vil utrydde all ulv og bjørn. Venstre vil bevare de få gjenværende norske rovdyrstammene som en viktig del av norsk fauna.

7. Senterpartiet vil fortsette å subsidiere norsk pelsdyrsoppdrett. Dette er dyreplageri. Pr. i dag ligger subsidiene på over 40 millioner kroner årlig. Venstre mener at dyr har grunnleggende rettigheter og vil fjerne næringen i 2012 dersom de ikke tilfredsstiller krav til et radikalt bedre dyrevelferdshold. Dette vil i praksis si at hele næringen må legges ned med mindre den revolusjoneres i en dyrevennlig retning.

8. Senterpartiet jobber for høye tollmurer og norske særinteresser i en ny WTO-avtale. Venstre mener økt handel er en viktig del av en bedre fremtid for mange u-land. Da kan ikke norske særinteresser stoppe en ny og mer rettferdig handelsavtale som vil skape langsiktig vekst i fattige land.

9. Senterpartiet er sterke motstandere mot kommunesammenslåing. Venstre vil ha en kommunereform for å sikre sterke kommuner som kan gi mer desentralisering av makt og tilby mer forebygging og velferdstjenester i folks hjemkommune.

10. Senterpartiet er et særinteresseparti. Venstre er liberale.

Det finnes noen gode grunner til å stemme AP. I likhet med Venstre har AP vært pådrivere for en kjønnsnøytral ekteskapslov, og sosialdemokratene fortjener ros for at de sammen med SV, SP, Venstre og Høyre sikret dette. Men alle som bryr seg om liberale verdier har enda flere grunner til å velge Venstre fremfor AP. Her kommer 10 av dem.

1. Arbeiderpartiet er et av de minst miljøvennlige partiene i Norge. De kastet Venstres siste miljøvernminister og resten av Bondevik I-regjeringen på gasskraftsaken i 2000. Denne regjeringen er fremdeles den første regjering i verdenshistorien som har gått av på en miljøsak. I denne regjeringen har AP slått ny norgesrekord i utdeling av oljelisenser. De er uklare om oljeaktivitet utenfor Lofoten og Vesterålen. Venstre har stilt ultimatum mot slik oljeaktivitet.

2. Arbeiderpartiet samarbeider nært med LO. AP får mange millioner kroner fra LO, som igjen får posisjoner i AP og politikk satt i system. Dette er udemokratisk fordi langt ifra alle LO-medlemmer stemmer AP. Mange stemmer til og med FrP. Venstre er uavhengig av særinteresser og jobber for et godt samfunn for alle borgere. Venstre er et sterkt talerør for enkeltmennesker som ikke bare de har store organisasjoner eller ressurser i ryggen.

3. Arbeiderpartiet vil beholde formueskatten. Venstre vil fjerne en uheldig norsk særskatt som rammer små og mellomstore bedrifter, minstepensjonister og selvstendig næringsdrivende hardt.

4. Arbeiderpartiet har strammet inn norsk asylpolitikk. Venstre vil føre en human asyl- og innvandringspolitikk, og ikke minst sikre grunnleggende rettigheter for mindreårige asylbarn.

5. Arbeiderpartiet har innført hvileskjær i høyere utdanning. Venstre vil satse på kunnskap og forskning for å bygge kunnskapssamfunnet. Det er ingen partier som prioriterer kunnskap høyere enn Venstre, enten det gjelder penger eller mangfold til utdanning og forskning. NHOs organisasjon for kunnskaps- og teknologibedrifter – Abelia – har hele to ganger dette året kåret Venstres kunnskapspolitikk til den beste i landet.

6. Arbeiderpartiet er tilhengere av statskirken. Venstre vil skille stat og kirke for å sikre en sekulær og livssynnøytral stat. Det bør helt og holdent være opp til den enkelte å bestemme hvilke religioner han eller hun skal forholde seg til. Det er noe grunnleggende galt med en stat der Trond Giske har vetorett ved utnevnelse av ledere for religiøse trossamfunn.

7. Arbeiderpartiet vil gjøre størstedelen av klimagassutslipp gjennom å kjøpe klimakvoter. Hvis alle gjør dette, vil kvotemarkedet ødelegges. Venstre mener at verdens rikeste land har en moralsk plikt til å vise hvordan man kan bygge et lavutslippssamfunn. Hvis vi ikke gjør det, hvem skal da gjøre det?

8. Arbeiderpartiet vil ha statlig leggetid kl. 02 gjennom reguleringer i alkoholloven. Venstre mener at dette er noe kommunene bør bestemme selv. Hvorfor skal en Oslo-velger bestemme når en som bor i Alta skal hjem fra byen?

9. Arbeiderpartiet vil bruke flere titalls milliarder på at staten skal kjøpe seg opp i norske bedrifter. Venstre vil heller gi fornuftige skattelettelser til næringslivet, slik at det klarer seg på egenhånd. Det er uryddig og urettferdig at staten eier for mange bedrifter. Venstre mener at staten eier nok på Oslo Børs og vil heller at vi skal selge oss ned.

10. Arbeiderpartiet er sosialdemokrater. Venstre er liberale.

Det finnes noen gode grunner til å stemme SV. I likhet med Venstre har SV et sterkt miljøengasjement, en human og rettferdig asylpolitikk og de bryr seg om samfunnets verst stilte. Men for alle som bryr seg om disse sakene er det enda flere grunner til å velge Venstre fremfor SV. Her kommer 10 av dem.

1. SV er mot norsk deltagelse i Afghanistan. Venstre mener at verdenssamfunnet og NATOs tilstedeværelse i Afghanistan er utrolig viktig for å sikre demokrati og menneskerettigheter. To millioner afghanske jenter får nå mulighet til å ta utdannelse, det ville aldri skjedd om ikke vi hadde vært der.

2. SV er mot EØS-avtalen. Venstre er grunnleggende positiv til de fire friheter som EUs felles marked bygger på. EØS-avtalen har vært utrolig viktig for norske bedrifter som eksporterer til Europa og også for ferierende nordmenn.

3. SV er mot NATO, som i over 60 år har sikret fred i Norge og nå bidrar til fredsbevarende operasjoner i Afghanistan og Kosovo.

4. SV er mot markedsøkonomien. Venstre er for en velfungerende liberal markedsøkonomi, som har vært nøkkelen til den fantastiske veksten vi har opplevd i dette landet etter krigen.

5. SV vil ikke redusere antall kommuner. Venstre mener det er helt nødvendig å gjøre en kommunereform for å kunne fortsette å opprettholde velferdssamfunnet og kunne tilby flere helsetjenester i kommunen.

6. SV vil fjerne statsstøtten til alle religiøse trossamfunn som ikke vil ansette homofile. Venstre vil ikke forby alt vi ikke liker. Det er viktig at religion fortsetter å være et privat anliggende.

7. SV vil legge ned Steinerskoler og andre friskoler. Venstre mener det er positivt med mangfold og at det finnes private alternativer til den offentlige skolen. Hvis foreldre ønsker å sende barna sine på friskoler må det være finansiert av det offentlige, slik at det ikke blir rikmannsskoler.

8. SV vil øke skattetrykket. Venstre vil skifte fra rød til grønn skatt. Det blir dyrere å forurense, men vi vil fjerne formueskatten, arveavgiften og kutte i inntektsskatten (gjennom å øke bunnfradraget).

9. SV vil at alle automatisk skal være organdonor. Venstre mener at din kropp ikke tilhører staten. Det er positivt om flere vil være organdonorer, men det bør skje frivillig.

10. SV er sosialister. Venstre er liberale. Sosialismen hører hjemme i historiebøkene – og bare der, som skrekkeksempel. Sosialismen har aldri vært vellykket, og vil heller aldri være det. Venstre er et liberalt parti som forstår at verdier må skapes før de kan deles.

I dag kan diverse media fortelle om at samarbeidet mellom de rødgrønne og LO koster skattebetalerne 10 milliarder. Venstre er for fagforeninger. De har spilt en viktig historisk rolle for utviklingen av våre velferdssamfunn, og gjør det fortsatt. Hovedoppgaven er å ivareta ansattes interesser i arbeidslivet, og det gjør de på en utmerket måte, i samspill med – noen ganger i kamp mot – eierne. De er en viktig del av samspillet på arbeidsmarkedet.

Faren oppstår når rollene blandes, og fagforbund i tillegg oppnår politisk makt i fora der det er fellesskapets og borgernes interesser som skal gjelde. Folkevalgte organer skal ta vare på ALLE borgere, og HELE fellesskapet. Derfor er det så galt når partier med makt binder seg til særinteresser – som får forrang framfor andre. Derfor reagerer Venstre så sterkt på samrøret mellom LO og Arbeiderpartiet, der saker i demokratiet kan avgjøres på forhånd i lukkede rom. Det er også skremmende å se hvor mye av fellesskapets penger som brukes på særinteresser. Norge bruker nærmere en milliard i skattefradrag for fagforeningskontingent.

Fra LO tutes vi ørene fulle av de borgerlige partienes ”rasering” av arbeidsmiljøloven ved å åpne noe mer for midlertidig ansettelser. I realiteten er dette et forsøk på å gjøre det lettere å komme inn på arbeidsmarkedet for dem som er utenfor, og som arbeidsgivere ikke uten videre tars sjansen på å gi fast ansettelse før de er prøvd en tid. Fra LOs side er det et forsvar for dem som allerede er innenfor. Solidariteten gjelder egne medlemmer, ikke de som har for høy terskel til sin første jobb. Greit nok, siden det er medlemmenes interesser de skal ivareta. Men ikke greit nok for samfunnet og for de arbeidsledige at de får bestemme det slik, ved hjelp av sine sponsede partier.

Maktbalanse er et sentralt liberalt begrep, som sosialister ikke forstår. For dem er det greit at fagbevegelse, parti og stat blandes i en røre, og fremmer bestemte organiserte interessers sak. For liberale skal folkevalgte organer være uavhengig av bestemte særinteresser og ha ALLE borgeres – det virkelige fellesskapets – interesse. Ikke minst for enkeltmennesker og svake grupperinger som IKKE har sterke organisasjoner til å tale sin sak.

Mye av debatten i sommer har handlet om Ap-folk som prøver å skremme velgerne til å stemme rødgrønt. Senest på de rødgråe partiledernes pressekonferanse hvor det eneste de gjorde var å advare mot Frp i regjering og servere gammelt nytt. Som Stein Kåre Kristiansen i TV2 skriver: Ingen nye tanker. Ingen nye forslag. For meg hørtes pressekonferansen med de rødgrønne lederne i dag mest av alt ut som et sammenhengende, selvtilfreds gjesp. Det blir det ikke mange nye velgere av.

Det virker som adm.dir i A/S Norge, Jens Stoltenberg, har tatt mottoet til Ludvig den 15. hoff: Après nous le déluge (etter oss kommer syndefloden). Deres valgkamp handler om å advare folk mot hvor grusomt Norge kommer til å bli hvis det kommer en ny regjering og sier at det blir Frp-politikk som kommer til å dominere. Dette er selvsagt feil, ganske enkelt fordi Frp ikke kommer til å ha et flertall bak sin politikk på Stortinget. Venstre og Krf er krystallklare på at det er uaktuelt å støtte en Frp-regjering. Det må også et politisk jordskjelv til for at Høyre+Frp får flertall. Det nytter ikke om 25% ønsker din politikk, hvis 75% er mot den. I miljøpolitikken er Frp totalt ute og kjører. Det er en grunn til at NU kårer Siv Jensen til årets miljøversting. Frps syn på det flerkulturelle Norge er så langt unna det anstendige borgerlige sentrum som man kan komme.

Men landet trenger absolutt en ny regjering. Vi trenger en sulten regjering som vil gjøre noe for å nå lavutslippsamfunnet, vil bygge kunnskapsøkonomien og som faktisk er glad i små- og mellomstore bedrifter. Dette kan kun skje med en anstendig borgerlig regjering bestående av Venstre, Høyre og Krf.

Så hva skjer etter 14.september? De rødgrønne mister sansynligvis flertallet. Jens Stoltenberg kan prøve å fortsette å styre, men vil bli kastet på statsbudsjettet. Hvis Jens kaster kortene og han ber kongen om å be Siv Jensen om å danne regjering, vil Frp-regjeringen falle med en gang, fordi den vil ha et parlamentarisk grunnlag mot seg (SV+Sp+Ap+Krf+V). Da er det V+H+Krf sin tur. Disse partiene har gjort store forlik med Ap & co og vil kunne komme med enighet med Frp i skattepolitikk og rammevilkår for bedriftene. Selv om Frp ikke vil støtte en regjering de ikke er en del av, hvem tror at Siv Jensen vil kaste en borgerlig regjering for å få inn sin erklærte hovedfiende, Jens Stoltenberg? Det sikreste for en ny regjering og ikke minst anstendig og god liberal og borgerlig politikk er å stemme på Venstre eller de to andre borgerlige partiene. Jeg avslutter denne bloggposten med noen gullkorn fra Dagsavisens kommentator, Hege Ulstein:

Lars Sponheim er noe av det festligste norsk politikk har å by på. Når han er i form, er han noe så sjeldent som en standupkomiker med IQ. I går oppsummerte han Venstres siste fire år. En journalistkollega innrømmet glatt at han hadde betalt inngangspenger for å høre på dersom Venstre hadde krevd det. Selv satt jeg der og ønsket at noen kunne finne opp en snakkende Lars-Sponheim-dukke til å ha på kjøkkenhylla hjemme.

Ikke nok med det. Stoltenberg er så visjonsløs og pinglete at man ikke hører hva han sier. «Jeg var ute og kjørte traktor i går da Stoltenberg var på radioen. Ja, jeg måtte jo skru ned turtallet for i det hele tatt å høre hva han sa. Tenk det, han klarer ikke å overdøve en traktor engang!»Det klarer Sponheim, for å si det sånn.

Kampen om valgkampen utkjempes denne uka. Ap og Frp vil gjerne være hovedmotstandere. Det gir dem oppmerksomhet og det virker mobiliserende for begge partiers velgere. Sponheim og de andre sentrumspartiene frykter at denne konflikten skal dominere. Derfor må de minne velgerne på at det er sentrumspartiene som er på vippen, også etter valget. Paradokset er at Sponheims analyse er den riktigste – men det er Jensens og Stoltenbergs oppkonstruerte konflikt som kommer til å dominere valgkampen.

Forøvrig takk til SV-kandidaten Snorre Valen som takket være sine tåpelige twitter-meldinger inspirerte meg til å skrive denne posten.

I dag fikk vi beskjed om hva de største byene får i belønningsordningen. Vi fikk bare 3,4 mill til Tromsø!! En nedgang på 0,3 mill. Det til tross for at potten er øket fra 160 til 322 mill. Det verste er at jeg mener det hva vi fortjener. I Tromsø tar vi inn ca. 17 mill fra bilistene.

Trondheim kommune får minimum 50 mill i året de neste 4 årene. Det har skjedd etter et historisk klimaforlik hvor man kombinerer bompunkter og lokal drivstoffavgift og tilsammen skal ta inn 280 mill hvert år.Med 330 millioner hvert år får man gjort noe for en bedre kollektivtrafikk. I Oslo har Oslo Venstre gjort en kanonbra jobb og nå bruker kommunen 1,8 milliarder hvert år på kollektivtrafikk. Samtidig bidrar Oslobilistene med 2 milliarder hvert.

Jeg frykter at Tromsø kan havne i bakleksa som kollektivby. Et av de viktigste elementene for en god både by- og næringsutvikling er at vi har et godt kollektivsystem. Hvis vi ikke gjør noen prioriteringer risikerer vi å miste flere hundretalls millioner til kollektivtrafikk,

Vi må begynne å tenke nytt i Tromsø. Vi tar inn nå 17 millioner i drivstoffavgift. Det blir ikke nok trykk på kollektivsatsning. Jeg mener at man må gjøre det dyrere å kjøre bil og billigere å kjøre kollektivtrafikk.Derfor kommer Tromsø Venstre til å støtte at det blir innført vegprising (også kalt rushtidsavgift) i Tromsø.

Pengene bør brukes på tidenes kollektivløft i Tromsø. Etter min mening bør det ikke koste mer enn 500 kr. for et månedskort og vi bør satse på ihvertfall dobling av antall avganger.

trikk

En av de viktigste kjennetegnene på en fremtidsrettet by er en moderne transportpolitikk. Det er viktig for næringslivet og for byens innbyggere. Et raskt, effektivt og miljøvennlig transportsystem er noe vi virkelig burde bestrebe etter i Tromsø.

Det er et paradoks at Tromsø pr. dags dato ikke har et finansieringssystem som er godt nok for å skape denne moderne og miljøvennlig transporten i byen. Det er synd for innbyggerne, næringslivet og miljøet. Vi trenger bedre kollektivtrafikk, flere gang- og sykkelstier, flere fortau, sikre skoleveier, bedre fremkommelighet for alle som bruker transportsystemet, bedre belysning, bredere veier, mer snørydding, billigere kollektivtrafikk, trafikksikring osv.

Et annet paradoks er at Tromsø-bilisten i 1990 bidro mer til transportsystemet enn Tromsø-bilisten i 2009. Da den ble innført i 1990 var den på 50 øre, i dag er den ”bare” på 72 øre. I tillegg bruker bilene mye mindre bensin i dag enn de gjorde i 1990. Når man også vet at kjøpekraften er betydelig styrket, vitner det om at Tromsø-bilisten i 1990 bidro mer til samferdselen. Det går også en grense for hvor høy drivstoffavgiften kan være. På et visst punkt bikker det over dit hvor så mange Tromsø-bilister fyller tankene sine i nabokommunene at inntektene svikter.

Dagens transportsystem ikke er godt nok og jeg mener at status quo ikke er et alternativ. Et annet alternativ som bør vurderes i stedet for drivstoffavgiften er vegprising. Vegprising kan stoppe/utsette dyre og omfattende veiutbygginger, ved at folk i rushtiden velger andre fremkomstmidler (kollektivtrafikk, sykkel eller gange). Å passere i rushtiden trenger for eksempel ikke å være dyrere enn 20-30 kr. Det er en effektiv måte å finansiere helt nødvendige investeringer i infrastrukturen, også nødvendige vei- og tunnelinvesteringer. Hvis Tromsø skal ha som mål å ha en fremtidsrettet og bærekraftig næringsliv er man helt nødt til å ta transportutfordringene på alvor. Et annet viktig element med vegprising er at det vil utløse store statlige bevilgninger til byens transportsystem, kanskje i størrelsesorden 50-70 millioner i året. Den totale pakken vil gi et skikkelig løft for transporten i Tromsø.

Et annet viktig del av dette er at vi på sikt kan få til en utvikling langs Stakkevollveien (som tar rundt 20% av all kollektivtrafikk i Troms fylke) basert på egen kollektivtrasé og på sikt kanskje en slags form for metro/trikke-system

NHO har for eksempel gått kraftig inn for vegprising i de større norske byene. Det er god næringspolitikk og god samfunnsøkonomisk politikk. Man reduserer køer, samtidig som man unngår dyre infrastruktur-prosjekter som med dagens system kun brukerfinansieres. En undersøkelse fra 2008 viser også at 70 prosent av bilistene støtter bompengeinnkreving hvis midlene går til videre veiutbygging, bedre kollektivtrafikk og samtidig reduserer miljøproblemene.

Spesielt sett i lys av den nye muligheten til å bruke vegprising til drift av kollektivtrafikk, er det betydelig lettere å se alt i en sammenheng. Hvis Tromsø skal ha et fremtidsrettet transportnett for morgendagens utfordringer, en god byutvikling og et bedre miljø må vi tenke nytt om hvordan vi finansierer vårt transportsystem.

Valgkampen har vist at sykling er en risikosport i Tromsø, fremdeles. Alt for få sykkelstier og gangveger skaper farlige situasjoner daglig. Samtidig er det viktig å oppmuntre til denne transporten, den gir helsegevinst og sparer miljøet. Men det kan tilrettelegges mye bedre.

I bydelene bygges det nå endelig noen sykkelveger, mens løypenettet i Tromsømarka er det samme som for 20 år siden. De nye store boligfeltene på Tromsøøya kan knyttes mye bedre sammen på tvers av grøntarealet, og knyttes til de store arbeidsplassene i Sentrum, på Langnes og i Breivika. Den lange vinteren gir andre brukskollisjoner mellom gående, syklende og skiløpere i de få løypene vi har.

Venstre ønsker å bygge ut løypenettet i Tromsømarka, og sørge for henholdvis preparerte og brøytede stier og veier i grøntarealet. Nok til biltrafikken, nå er det de myke trafikantenes tur! Stem Venstre, best for miljøet, best for Tromsø!

Klimatrusselen blir tatt mer og mer alvorlig. Hvis den globale gjennomsnittstemperaturen øker med 3 grader, risikerer minst 200 millioner mennesker å måtte flykte fra sine hjem. Dette er noe som i aller høyeste grad også angår oss. Heldigvis blir vi flere og flere miljøvernere. Det er imidlertid forskjell på oss miljøvernere. ”Liberale miljøvernere”, som oss i Venstre, er fremtidsoptimister med stor tro på moderne teknologi og markedsmekanismer for å løse klimakrisen. Vi tror ikke at nullvekst og mindre verdiskapning er den eneste måten å redde kloden på.

Derfor er Tromsø Venstre for utbyggning av Kvitfjell og Raudfjell vindpark. Bare Kvitfjell alene vil gjøre Tromsø selvforsynt med fornybar energi. Tenk for en mulighet dette er! Tromsø kan bli en av de første større byene i Norden, som produserer nok fornybar energi til å dekke hele sitt eget forbruk. Vindparkene vil også gi store inntekter for Tromsø kommune (mellom 20-25 mill hvert år i skattinntekter). Noe som igjen vil være med å finansiere kultur, skole og eldreomsorg i Tromsø kommune.

Venstre vil satse på det enorme potensiale som vindkraft kan være for Tromsø. Da kan fremtida bli en ren fornøyelse.

Tromsø bør få billige elektroniske busser, som går i ekspressfart fra Kvaløysletta til Tromsdalen! Dette er ikke drømmerier, men noe som kunne stått på plass 1.januar med den riktige politiske viljen. Vi kaller det METROmsø.

Det vi i Venstre konkret foreslår er et system som de har i Douai (Frankrike) og Eindhoven. (Nederland), hvor elektriske busser er den viktigste formen for kollektivtransport. De bør være billige (rundt 10 kr) og finansiert delvis av bensinavgift og delvis gjennom en rushtidsavgift over Sandessundbrua. På den måten får man billig og miljøvennlig transport, samtidig som man slipper kø-problemene over brua.

På en eksisterende vei er kostandene på rundt 5,5 millioner pr. km. Dvs at vi kunne fått ei elektrisk busslinje til rundt 60-80 millioner. Driftskostnadene av veibanen er bare på 40000 pr. km.

Det beste er likevel at det er mye mer miljøvennlig enn vanlige diesel busser, og bruker rundt 20% mindre. Pr. dags dato går bussene på gass. Men det har også vært undersøkelser med drift fra brenselssceller, siden systemet har elektrisk fremdrift er det likegyldig hvor den elektriske krafta kommer fra, gass, diesel eller i framtida hydrogen. På sikt vil dette bli et 100% miljøvennlig transport. Det vil være et mål ved et slikt prosjekt at den elektriske krafta som erstatter diesel, skal være lokalprodusert, miljøvennlig kraft, for eksempel vindkraft.

Derfor ønsker vi å utrede ideen om METROmsø -mer moderne løsninger enn dieselbusser for kollektivtransport i Tromsø. Hvis byen får OL vil det være nødvendig med en massiv investering i infrastruktur. For miljøet og næringslivet vil miljøvennlig kollektivtransport være et langt steg fremover. En metro-strekning med høyere hyppighet og kapasitet, vil kunne være premisslegger for byutvikling, og innebære noe helt nytt for Tromsø. Et slikt prosjekt representerer en utvikling av Tromsø som står i samsvar med Venstres miljøpolitiske mål, både gjennom å redusere behovet for transport, og gjennom å utvikle en bystruktur som er mindre energikrevende.

SV har foreslått å videreføre Tromsøavgiften. Jeg er enig, så fremst man har et prosjekt som innbyggerne har forståelse for at trenger finansiering. METROmsø er et slikt prosjekt!

Hva mener du? Er dette bare drøm? Eller er dette den nye kollektivrevolusjonen i Tromsø?

Miljøpartiet de Grønne velger å kaste seg inn i valgkampen med et merkelig angrep på det mest miljøvennlige partiet i Tromsø, Venstre. Vi har som ambisjon å senke månedsprisen på busskort til 500 kr. Dette fordi vi vil gjøre det mer attraktivt å velge bussen og belønne de av oss som ønsker å ta et positivt valg for miljøet.

Brynmor Evans fra MdG velger å kalle dette for populisme. Vi kaller det god og sunn miljøpolitikk, som aktivt tar i bruk markedsmekanismer i miljøets tjeneste. Vi ønsker at Tromsø kommune skal ta over kontrollen for byens kollektivtrafikk fra fylkeskommunen som har det i dag. Deretter vil vi konkurranseutsette driften av hver enkelt rute, samtidig som man stiller strenge miljøkrav ved hvert anbud. Dette vil vi gjøre fordi vi tror at konkurranse er sunt for å få billigere drift og høyere kvalitet. Resultater fra borgerlig styrte byer som Stavanger, Oslo og Bergen viser at konkurranseutsetning har ført til bedre og biligere buss. I dag koster det under 300 kr for månedskort i Stavanger. Oslo har en kollektivtrafikk med hyppigere avganger, bedre komfort og stadig billigere priser. Gjennom strenge miljøkrav får Oslo i 2008 den første ruta som går på biodiesel, i 2009 åpner den første ruta på hydrogen.

I dag er det et privat selskap, Tromsbuss, som har monopol på bussdrift i Tromsø. Venstre mener at et monopol på tjenester er usunt, uansett om det er offentlig eller privat. Det er for eksempel en utrolig dum og kostbar idé å rekommunalisere Tromsbuss, slik SV har foreslått. Jeg tror ikke at noen Tromsø-politikere, verken meg, Evans eller noen andre, er de som vet best hvordan man skal drive et busselskap. Vår oppgave er å stille strenge miljøkrav og lage gode rammer for de selskapene som er interessert i kjøre best mulig bussruter i Tromsø.

Det er viktig å satse på en god kollektivtransport, men den bør driftes så billig som mulig. Så kan man bruke overskuddet slik at passasjerene får billigere priser og bedre kvalitet på bussen.

Antall narkomane øker i Tromsø. I bybildet ser man flere og flere mennesker som lider. Likevel er det ikke disse menneskene som får hovedfokuset når man snakker om sosialpolitikk i Tromsø. Arbeiderpartiet snakker om svømmeopplæring og lærlinger. Frp vil ha mye mer penger til de lovpålagte helseoppgavene. SV vil ha flere heltidsstillinger.

Rusmisbrukere har ikke et sterkt lovpålagt vern, de har ingen sterk fagforening som gir dem en sterk stemme og har ingen “eldregeneral” som skriker ut etter mer hjelp.

Som sosialliberaler er jeg opptatt av at sosialpolitikk først og fremst skal handle om å gi mer til de som trenger det mest. Jeg er ikke så fryktelig opptatt av å drive politikk for “folk flest”, de klarer seg stort sett veldig bra. Jeg er derimot brennende engasjert i å øke verdigheten og livskvaliteten for de som har det tyngst i vårt samfunn.

Venstre vil derfor ha sprøyterom i Tromsø. Det er snakk om å behandle folk med respekt. Narkomane er ikke kriminelle, men de er syke. I dag tolererer man at folk ligger på gata og under trapper, det må vi få en slutt på. Vil vil derfor gi rusmisbrukerne et sprøyterom der de kan få rene sprøyter og kontakt med helsepersonell.

Forslaget gjør det slik at narkomane kan komme til sprøyterommet der de kan være under hygieniske forhold. Dette blir også tryggere for barna. Jeg har selv besøkt sprøyterommet i Oslo, og der har det vært en ubetinget suksess. Sprøyterommet redder menneskeliv og overdosene er redusert med 50 prosent, eksemplifiserer han.

Prislappen vil komme på 1,5 millioner kroner. Dette mener jeg at vi skal kunne spandere på mennesker som har det tøft. Jeg har snakket med rusmisbrukere i byen. De mener dette er et bra forslag og at byen trenger det. Flere har vært i Oslo og sett hvordan de har det der, og ønsker sprøyterom et velkommen.

Sprøyterom er kontroversielt og annerledes i ruspolitikken. Jeg håper flere vil engasjere seg i debatten. Hva mener du? Bør vi ha sprøyterom i Tromsø?

Norge er på verdenstoppen i antall kroner som anvendes på hver elev, men vi sliter likevel hardt med å holde oss oppe blant våre nordiske naboer når det gjelder faktiske ferdigheter. Barn er stadig på jakt etter kunnskap, så hvorfor fokuseres det da hele tiden på at kunnskapen skal jakte på barna? For det er det som skjer idet man tar for gitt at elevene bare har behov for underholdende læring og en type læring som skal være lik for alle slik det har blitt tenkt i alt for mange år. Alle elever er forskjellig og trenger forskjellig former for læring.

Venstre mener gode lærere er nøkkelen til en god skole. Halvparten av lærerne i VGS er i dag 50 år, og i løpet av det neste tiåret vil disse nå pensjonsalder. Den høye gjennomsnittsalderen sier oss to ting: 1) Mange lærere har undervist i tiår etter tiår uten nevneverdig faglig eller pedagogisk påfyll. 2) Skal man unngå lærermangel må læreryrket gjøres mer attraktivt. Venstre vil innføre et kompetanseår for lærere, slik at de hvert syvende år kan ta fri fra undervisning for å fordype seg i enten fag eller pedagogikk. Dette er det samme systemet man i dag har for høyere utdanning. Enda bedre lærere vil gi mer kunnskap og mer mestringsfølelse inn i skolen.

Det er en grov undervurdering av jenter når SV snakker om feminisering av realfagsopplæringen og vil ha mer dukker inn i matteundervisningen. Dette er omtrent like tåpelig som om man skulle ha Bionycle- eller Batman-figurer inn i heimkunnskapen. Undersøkelser viser også at jenter mestrer mattematikk vel så bra og bedre enn gutter. Likeledes er det en grov undervurdering av elevene når regjeringen legger opp til standardiserte mål for hvordan de skal utvikle kunnskap. Barn er ikke en ensrettet gruppe. Den sosialdemokratiske enhetsskolen er derfor et begrensende konsept og berøver mange elever for den viktigste og mest motiverende følelsen av dem alle: Mestringsfølelsen.

Venstre vil gi barna mulighet til å vise sin kunnskapslyst i stedet for å føre dem inn i en tåkelagt og djup dal av underholdende og til tider svært begrensende læringsmetoder.
Skolen er morsom fordi den gir mulighet for mestring! Årets valgløfter om skolen bør derfor garantere at denne muligheten opprettholdes og at vi får en mangfoldig skole som satser på enkelteleven.

Det er trist at når en motstander i politikken mister muligheten for å delta i valgkampen. APs ordførerkandidat Arild Hausberg skadet seg i en sykkelulykke i ettermiddag, og ble kjørt på sykehuset. Heldigvis ser det ut til at det har gått bra, men Arild trenger ei uke på sidelinja før han er klar for å fortsette valgkampen.

Jeg har hatt mange gode debatter med Hausberg i løet av det siste året og har sett frem til flere i løpet av valgkampen. Min neste debatt blir 23. august på “Nei til OL”s debatt om klima og OL2018. Jeg håper vi sees der, Arild! Inntil da, er det bare å si: God bedring, Arild!

selvstyret, men det viser seg gang på gang at det er langt fra de fagre ordene til det politikerne faktisk foretar seg på Stortinget.

Aftenposten har denne uken satt fokus på Frps politikk og hvilke konsekvenser dette får for lokaldemokratiet. En rapport presentert i forbindelse med forrige maktutredning viste at Frp markerer seg med 63 % sentralistiske ytringer på Stortinget. De vil ha direkte statlig finansiering av alle de viktigste kommunale oppgavene som helse, omsorg, skole og barnehager.

SV er imidlertid det klart mest sentralistiske partiet, med 94 % sentralistiske ytringer. Barnehageforliket er et godt eksempel på en slik ytring, hvor SV gikk sammen med Frp og Ap og tok fra kommunene all mulighet til selv å bestemme over sin egen barnehagepolitikk. Og dette er bare ett av mange eksempler.

Et bærende prinsipp for Venstre er at makten skal ligge nærmest mulig den beslutningene angår. Mer frihet og mer ansvar til kommunene sier vi, og det kan dokumenteres. Venstre markerer seg nemlig klart med færrest sentralistiske ytringer, bare 6 %. Vi vil ikke at kommunene bare skal være en filial som setter Stortingets vedtak ut i live, men et politisk organ med reell handlefrihet. Lokaldemokrati handler om å flytte mest mulig makt nær den enkelte borger.

Vil du stemme på lokale representanter for et parti som generelt ikke stoler nok på lokalpolitikerne til å gi dem skikkelig innflytelse?