Det går mot enda bedre tider for idretten i Ullensaker. Nå starter nemlig arbeidet med den nye is- og flerbrukshallen som skal bygges på Jessheim. Om et drøyt år fra i dag står ishallen og tre fulle hallflater klare på Gystadmarka og komplementerer friidrettsstadion og UKI Arena. Et fantastisk løft for idretten i Ullensaker er dermed i ferd med å komme på plass.

Flere anlegg
De nye hallanleggene på Gystadmarka føyer seg inn i rekken av flere nye idrettsanlegg i kommunen. For kort tid siden ble Alf- hallen på Borgen tatt i bruk, på Nordkisa har Hauerseter fått en egen liten innendørshall som de har fått på plass gjennom aktivt og godt dugnadsarbeid. I tillegg til altså friidrettsstadion og UKI Arena. La oss heller ikke glemme planene som foreligger for Bakkedalen på Kløfta hvor det i årene som kommer også vil bli en fantastisk idrettspark. Ullensaker er altså i ferd med å bli en idrettskommune helt i toppsjiktet hva gjelder infrastruktur, men også i å skape gode resultater noe Ull/Kisa fotball i Adeccoligaen er et eksempel på.

For Fremskrittspartiet og de øvrige samarbeidende partiene på borgerlig side er det en stor glede forbundet med det arbeidet som nå er i ferd med å starte på Gystadmarka. Vi i FrP har vært pådrivere for å få på plass de nye hallene da dette betyr enormt for idrettsmiljøet i kommunen, og sikrer gode muligheter for barn og unge til å drive aktiv idrett i en kommune i vekst. Hele området blir et eldorado og setter Jessheim på kartet som en ordentlig idrettsby. De fleste som har barn som er aktive i idretten i Ullensaker er kjent med at det er behov for flere hallflater og de tre hallflatene som nå kommer vil løfte kapasiteten enormt. I tillegg er det verdt å nevne at det er gjort et prinsippvedtak om at alle haller som bygges i forbindelse med nye skoler skal ha full håndballbanestørrelse. Vi kan trygt si at det er lyse tider for idretten i Ullensaker.

Tom Staahle
Gruppeleder Ullensaker Frp

Det går mot enda bedre tider for idretten i Ullensaker. Nå starter nemlig arbeidet med den nye is- og flerbrukshallen som skal bygges på Jessheim. Om et drøyt år fra i dag står ishallen og tre fulle hallflater klare på Gystadmarka og komplementerer friidrettsstadion og UKI Arena. Et fantastisk løft for idretten i Ullensaker er dermed i ferd med å komme på plass.

Flere anlegg
De nye hallanleggene på Gystadmarka føyer seg inn i rekken av flere nye idrettsanlegg i kommunen. For kort tid siden ble Alf- hallen på Borgen tatt i bruk, på Nordkisa har Hauerseter fått en egen liten innendørshall som de har fått på plass gjennom aktivt og godt dugnadsarbeid. I tillegg til altså friidrettsstadion og UKI Arena. La oss heller ikke glemme planene som foreligger for Bakkedalen på Kløfta hvor det i årene som kommer også vil bli en fantastisk idrettspark. Ullensaker er altså i ferd med å bli en idrettskommune helt i toppsjiktet hva gjelder infrastruktur, men også i å skape gode resultater noe Ull/Kisa fotball i Adeccoligaen er et eksempel på.

For Fremskrittspartiet og de øvrige samarbeidende partiene på borgerlig side er det en stor glede forbundet med det arbeidet som nå er i ferd med å starte på Gystadmarka. Vi i FrP har vært pådrivere for å få på plass de nye hallene da dette betyr enormt for idrettsmiljøet i kommunen, og sikrer gode muligheter for barn og unge til å drive aktiv idrett i en kommune i vekst. Hele området blir et eldorado og setter Jessheim på kartet som en ordentlig idrettsby. De fleste som har barn som er aktive i idretten i Ullensaker er kjent med at det er behov for flere hallflater og de tre hallflatene som nå kommer vil løfte kapasiteten enormt. I tillegg er det verdt å nevne at det er gjort et prinsippvedtak om at alle haller som bygges i forbindelse med nye skoler skal ha full håndballbanestørrelse. Vi kan trygt si at det er lyse tider for idretten i Ullensaker.

Tom Staahle
Gruppeleder Ullensaker Frp

Trygghet er noe av det mest sentrale befolkningen i en nasjon skal føle og det er et stort ansvar som hviler sterkt på nasjonale myndigheter for å ivareta innbyggernes trygghet. Et av de mest sentrale verktøy i dette arbeidet er Politiet som skal verne samfunnet mot kriminell aktivitet og forsvare samfunnet mot uønsket aktivitet. I Norge er det i dag 27 politidistrikt og ca. 12.000 ansatte hvorav mange er sivilt ansatte uten politiutdannelse. Realiteten er at dette ikke er nok for å møte de krav som samfunnet har. Nye tall viser med all tydelighet at antallet polititjenestemenn per innbygger er skremmende lavt, og ingenting tyder på bedring.

Færre og færre
Sammenlignet med for fem år siden er det nå enda færre politifolk til å ta vare på samfunnet og dette er realiteten i nær sagt samtlige 27 politidistrikt. For vårt fylke har det vært en reduksjon i polititjenestemenn pr 1000 innbyggere i samtlige distrikt: Follo har gått fra 1,29 til 1, Romerike har gått fra 1,47 til 1,39 og Asker og Bærum fra 1,44 til 1,14. Dette kan synes som små reduksjoner, men når vi vet at det er vedtatt en målsetning om to tjenestemenn per 1000 innbyggere innen 2020 er utviklingen skremmende. Realiteten er at Regjeringen Stoltenberg som har hatt politisk makt siden 2005 ikke har vært sitt ansvar bevisst, og fulgt opp det reelle behovet for nye politiressurser. Strengt tatt har de satt tryggheten for landets innbyggere på spill, og det er uakseptabelt.

Kriminelle slipper unna
Konsekvensen av manglende politidekning rundt om i det ganske land er at færre kriminelle handlinger etterforskes og oppklares. En rapport fra Riksrevisjonen viser blant annet at oppklaringsprosenten for vinningsforbrytelser i 2010 var på 16,6 %. Videre viser det seg at oppklaringsprosenten ved boliginnbrudd, som må sees på som en vesentlig integritetskrenkelse, har ligget stabilt på i drøye 13 prosent i perioden fra 2006–2010. Antallet voldssaker er økende og det tar gjerne lang tid før politiet kommer når man ringer og trenger hjelp. Tar man seg en tur i sentrumsområder er det sjelden man ser en patruljerende polititjenestemann. Dette er ikke en utvikling som samfunnet skal akseptere.

FrP vil
Fremskrittspartiet vil Ha flere polititjenestemenn og mer synlig politi i gatene. For å forebygge og kunne avverge kriminelle handlinger er det viktig at politiet er synlig der ting skjer. Videre mener FrP det er avgjørende å ha flere sivilt ansatte inn i politietaten for å frigjøre mer politiressurser. Kontorarbeid, fangetransport osv. behøver ikke utføres av folk med politifaglig bakgrunn. Videre er FrP av den oppfatning at løsninger med lokalt politi kan være en fornuftig idé. En annet og meget viktig premiss for sikre bedre politidekning er å sikre alle studentene som går ut av politihøyskolen jobb etter endt utdannelse. FrP har derfor foreslått å øke budsjett til politiet med 580 millioner kroner i 2012 budsjettet. Dette fikk ikke støtte i Stortinget og vi kan konstatere at Regjeringen Stoltenberg fortsetter sin nedbygging av norsk politi.

Tom Staahle
Nestleder Akershus FrP

Trygghet er noe av det mest sentrale befolkningen i en nasjon skal føle og det er et stort ansvar som hviler sterkt på nasjonale myndigheter for å ivareta innbyggernes trygghet. Et av de mest sentrale verktøy i dette arbeidet er Politiet som skal verne samfunnet mot kriminell aktivitet og forsvare samfunnet mot uønsket aktivitet. I Norge er det i dag 27 politidistrikt og ca. 12.000 ansatte hvorav mange er sivilt ansatte uten politiutdannelse. Realiteten er at dette ikke er nok for å møte de krav som samfunnet har. Nye tall viser med all tydelighet at antallet polititjenestemenn per innbygger er skremmende lavt, og ingenting tyder på bedring.

Færre og færre
Sammenlignet med for fem år siden er det nå enda færre politifolk til å ta vare på samfunnet og dette er realiteten i nær sagt samtlige 27 politidistrikt. For vårt fylke har det vært en reduksjon i polititjenestemenn pr 1000 innbyggere i samtlige distrikt: Follo har gått fra 1,29 til 1, Romerike har gått fra 1,47 til 1,39 og Asker og Bærum fra 1,44 til 1,14. Dette kan synes som små reduksjoner, men når vi vet at det er vedtatt en målsetning om to tjenestemenn per 1000 innbyggere innen 2020 er utviklingen skremmende. Realiteten er at Regjeringen Stoltenberg som har hatt politisk makt siden 2005 ikke har vært sitt ansvar bevisst, og fulgt opp det reelle behovet for nye politiressurser. Strengt tatt har de satt tryggheten for landets innbyggere på spill, og det er uakseptabelt.

Kriminelle slipper unna
Konsekvensen av manglende politidekning rundt om i det ganske land er at færre kriminelle handlinger etterforskes og oppklares. En rapport fra Riksrevisjonen viser blant annet at oppklaringsprosenten for vinningsforbrytelser i 2010 var på 16,6 %. Videre viser det seg at oppklaringsprosenten ved boliginnbrudd, som må sees på som en vesentlig integritetskrenkelse, har ligget stabilt på i drøye 13 prosent i perioden fra 2006–2010. Antallet voldssaker er økende og det tar gjerne lang tid før politiet kommer når man ringer og trenger hjelp. Tar man seg en tur i sentrumsområder er det sjelden man ser en patruljerende polititjenestemann. Dette er ikke en utvikling som samfunnet skal akseptere.

FrP vil
Fremskrittspartiet vil Ha flere polititjenestemenn og mer synlig politi i gatene. For å forebygge og kunne avverge kriminelle handlinger er det viktig at politiet er synlig der ting skjer. Videre mener FrP det er avgjørende å ha flere sivilt ansatte inn i politietaten for å frigjøre mer politiressurser. Kontorarbeid, fangetransport osv. behøver ikke utføres av folk med politifaglig bakgrunn. Videre er FrP av den oppfatning at løsninger med lokalt politi kan være en fornuftig idé. En annet og meget viktig premiss for sikre bedre politidekning er å sikre alle studentene som går ut av politihøyskolen jobb etter endt utdannelse. FrP har derfor foreslått å øke budsjett til politiet med 580 millioner kroner i 2012 budsjettet. Dette fikk ikke støtte i Stortinget og vi kan konstatere at Regjeringen Stoltenberg fortsetter sin nedbygging av norsk politi.

Tom Staahle
Nestleder Akershus FrP

Norge ynder å fremstille seg som verdensmester i det meste. I hvert fall er det naturlig for styrende politikere på det nasjonale plan å fremstille Norge slik, gjerne underbygget med dokumentasjon og diverse utsagn fra ulike internasjonale organisasjoner med tilknytning til FN-systemet. Hvorvidt disse støtteerklæringene kommer som en konsekvens av alle de finansielle midlene Norge bevilger til FN og andre organisasjoner hvert år eller ikke, overlater jeg til leseren å gjøre seg opp en mening om. Jeg har for egen del en oppfatning av at alt henger sammen med alt.

Vi er ikke verdensmestere
Jeg mener bestemt at Norge ikke er verdensmester. Det gjelder faktisk på de fleste områder, og jeg skal forsøke å underbygge dette med noen få eksempler. Norsk helsevesen har i dag over 280.000 pasienter i helsekø, vi har pasienter som ikke får nødvendig medisin til tross for at den er tilgjengelig, vi har pasienter som ofte avskrives ved norske sykehus, men som blir friske ved å reise til utlandet der de får behandling de må betale for selv. Norske skoleelever når ikke opp i den internasjonale konkurransen med elever fra andre land. OECD sier i en rapport der de har foretatt en omfattende gjennomgang av hvordan norsk skole jobber med evaluering og vurdering. Videre sier rapporten at Norge mangler flere standarder for hva som kjennertegner gode skoler og god undervisning. OECD påpeker også at nasjonale myndigheter ikke er tydelige nok i forventningene til skolene og skoleeierne. I 2010 fastslo OECD at Norge var helt i verdenstoppen når det gjelde å bruke penger på utdanning, bare slått av USA og Sveits. Dessverre brukte norske barn langt mindre tid i klasserommet enn andre barn i OECD-land, og havnet på en 23. plass av 30 land og resultatene står ikke i stil med de økonomiske midlene som puttes inn. Å bygge veier i Norge er et kapitel for seg selv. Dette beskrives best ved å sitere Knut E. Sunde som er bransje- og industripolitiske direktør i Norsk Industri som i en høring hos Transport- og kommunikasjonskomiteen på Stortinget sa følgende: ”Hadde industrien fulgt samme arbeidsprosedyrer som veiutbygging i Norge, hadde det tatt 60 år å bygge en oljeplattform”. Prosjektering, planlegging, bygging og finansiering er alle områder der norske myndigheter svikter. Selv en liten veistump i en grisgrendt kommune tar enormt lang tid å bygge – det er en realitet de fleste ser, bare ikke norske myndigheter.

Forutsetninger
De eksemplene som er nevnt over er ikke unike. Så er spørsmålet om vi kan gjøre noe med det og kanskje bli verdensmestre i noe? Ja, det mener jeg bestemt vi kan. Det handler om vilje, evne, ressursstyring og målstyring. Norge er i en unik situasjon og sitter med en økonomisk muskelstyrke som kan benyttes til å investere i kompetanse, infrastruktur, helse og folkehelse. Men alt tyder på at det er en manglende vilje fra sentrale myndigheter til å prioritere egne borgere og eget land. Jeg er av den oppfatning at Norge kan så mye bedre, men vi mangler visjonære politikere som vil bygge landet og sikre fremtiden for nasjonen og dens innbyggere. Det er trist og det er ikke en nasjon som Norge verdig.

Tom Staahle
Nestleder Akershus FrP

Norge ynder å fremstille seg som verdensmester i det meste. I hvert fall er det naturlig for styrende politikere på det nasjonale plan å fremstille Norge slik, gjerne underbygget med dokumentasjon og diverse utsagn fra ulike internasjonale organisasjoner med tilknytning til FN-systemet. Hvorvidt disse støtteerklæringene kommer som en konsekvens av alle de finansielle midlene Norge bevilger til FN og andre organisasjoner hvert år eller ikke, overlater jeg til leseren å gjøre seg opp en mening om. Jeg har for egen del en oppfatning av at alt henger sammen med alt.

Vi er ikke verdensmestere
Jeg mener bestemt at Norge ikke er verdensmester. Det gjelder faktisk på de fleste områder, og jeg skal forsøke å underbygge dette med noen få eksempler. Norsk helsevesen har i dag over 280.000 pasienter i helsekø, vi har pasienter som ikke får nødvendig medisin til tross for at den er tilgjengelig, vi har pasienter som ofte avskrives ved norske sykehus, men som blir friske ved å reise til utlandet der de får behandling de må betale for selv. Norske skoleelever når ikke opp i den internasjonale konkurransen med elever fra andre land. OECD sier i en rapport der de har foretatt en omfattende gjennomgang av hvordan norsk skole jobber med evaluering og vurdering. Videre sier rapporten at Norge mangler flere standarder for hva som kjennertegner gode skoler og god undervisning. OECD påpeker også at nasjonale myndigheter ikke er tydelige nok i forventningene til skolene og skoleeierne. I 2010 fastslo OECD at Norge var helt i verdenstoppen når det gjelde å bruke penger på utdanning, bare slått av USA og Sveits. Dessverre brukte norske barn langt mindre tid i klasserommet enn andre barn i OECD-land, og havnet på en 23. plass av 30 land og resultatene står ikke i stil med de økonomiske midlene som puttes inn. Å bygge veier i Norge er et kapitel for seg selv. Dette beskrives best ved å sitere Knut E. Sunde som er bransje- og industripolitiske direktør i Norsk Industri som i en høring hos Transport- og kommunikasjonskomiteen på Stortinget sa følgende: ”Hadde industrien fulgt samme arbeidsprosedyrer som veiutbygging i Norge, hadde det tatt 60 år å bygge en oljeplattform”. Prosjektering, planlegging, bygging og finansiering er alle områder der norske myndigheter svikter. Selv en liten veistump i en grisgrendt kommune tar enormt lang tid å bygge – det er en realitet de fleste ser, bare ikke norske myndigheter.

Forutsetninger
De eksemplene som er nevnt over er ikke unike. Så er spørsmålet om vi kan gjøre noe med det og kanskje bli verdensmestre i noe? Ja, det mener jeg bestemt vi kan. Det handler om vilje, evne, ressursstyring og målstyring. Norge er i en unik situasjon og sitter med en økonomisk muskelstyrke som kan benyttes til å investere i kompetanse, infrastruktur, helse og folkehelse. Men alt tyder på at det er en manglende vilje fra sentrale myndigheter til å prioritere egne borgere og eget land. Jeg er av den oppfatning at Norge kan så mye bedre, men vi mangler visjonære politikere som vil bygge landet og sikre fremtiden for nasjonen og dens innbyggere. Det er trist og det er ikke en nasjon som Norge verdig.

Tom Staahle
Nestleder Akershus FrP

Vi er mange som ønsker bedre veier, kollektivløsninger og infrastruktur i Norge generelt og på Østlandet spesielt. I vår region Oslo og Akershus er det et enormt behov for bedre veiløsninger, utbedret kollektivtilbud på vei, bane og tog, og mer stabil infrastruktur. Mange politikere fra styrende partier har fremstått i mediene i årenes løp og nærmest garantert at bedre løsninger vil komme og henvist til stadig nye pakkeløsninger. Jeg vet ikke om disse menneskene faktisk har trodd på det de har sagt, i så tilfelle må det jo være tidenes selvbedrag? For den alminnelige velger, trafikant og innbygger må jo lovnadene ha vært som balsam for øregangene, men har dere virkelig trodd på løftene? For mange har det sikkert vært en drøm å ha flotte nye veiløsninger der trafikksikkerhet, fremkommelighet og hel asfalt var på plass. Realiteten er at drømmen brast, og den brast tidlig.

Oslopakke 1,2 og 3
Det er gjennom de siste tiårene presentert flere såkalte Oslopakker. De senere årene har Oslopakke 3 vært den overordnete plan for utbygging og finansiering av veier og kollektivtrafikk i Oslo og Akershus. Målsetningen med Oslopakke3 er at alle trafikantgrupper skal komme raskere frem og fremme miljøvennlig transport som det så fint heter. Hvis man har fulgt litt med i timen vet man at få prosjekter i tidligere pakker har holdt seg innenfor de budsjettrammer som har vært satt. Når det gjelder Oslopakke 3 og veiprosjektene som skulle settes ut i live i perioden 2014-2023 viser seg å koste for mye i forhold til inntektene. Inntekter som selvsagt i hovedsak kommer fra bompenger, betalt av bilistene, fordi Staten svikter sitt ansvar på sedvanlig måte. Det var avsatt 59 milliarder kroner (2010-penger), som skulle fordeles på de ulike prosjektene frem til 2027. Nye beregninger viser at dette ikke er nok – på langt nær. De siste beregningene fra veivesenet viser at det mangler 35 milliarder kroner til og dersom man tror at dette er det endelige tallet er min påstand at enda en drøm vil briste. Tallet i 2011-kroner har økt fra 65 til 100 milliarder og på tross av det er kostnadsanslagene for flere av prosjektene usikre.

Konsekvensen
Vi vet altså at drømmene om nye vei- og kollektivløsninger er mange. Vi vet at det ikke finnes økonomiske midler i Oslopakken til å dekke de prosjektene som ligger inne. Vi vet at behovet er stort for bedre løsninger. Hva blir da konsekvensen? Sannsynligvis blir det økte bompengeavgifter, flere bommer, flere prosjekter skrinlegges og innføring rushtidsavgifter. I hvert fall er det konsekvensen hvis dagens styrende politikere får bestemme – det er min frykt.

Alternativet
Dersom du er opptatt av bedre samferdselsløsninger på Østlandet og i Norge er det kanskje verdt å reflektere over hva som er alternativet til dagens regjering og deres manglende evner til å satse på de riktige tingene. Fremskrittspartiet er opptatt av å sikre bedre samferdselsløsninger i Norge. I vårt alternative statsbudsjett for 2012 er samferdsel det enkeltområdet som får det aller største løftet i kroner og øre. 15 milliarder kroner ekstra er satt av til økte veiinvesteringer og rassikring eksempelvis i tillegg er det avsatt 3,4 milliarder til økte jernbaneinvesteringer. Dette og det faktum at en helt annen innretning på bruken av de over 60 milliardene staten tar inn i bilrelaterte avgifter i året slik FrP har tatt til orde for ville den samlede innsatsen på bedre samferdselsløsninger vært en helt annen. Problemet er at de øvrige partiene ikke vil være med på dette. I stedet kommer det til stadighet påstander fra andre partier at FrP sin økonomiske politikk vil føre til ragnarok. Vel, SSB sine beregninger underbygger FrPs budsjettmodell. SSB har år etter år slått fast at Fremskrittspartiets alternative statsbudsjetter isolert sett ville ført til lavere inflasjon enn med regjeringens opplegg. Dette ville gitt signaler til Norges Bank om å sette ned renten, ikke opp ergo holder ikke påstanden fra de andre partiene vann. Enn så lenge brister drømmene til norske trafikanter hver dag, men vil du ha den oppfylt er det mulig!

Vi er mange som ønsker bedre veier, kollektivløsninger og infrastruktur i Norge generelt og på Østlandet spesielt. I vår region Oslo og Akershus er det et enormt behov for bedre veiløsninger, utbedret kollektivtilbud på vei, bane og tog, og mer stabil infrastruktur. Mange politikere fra styrende partier har fremstått i mediene i årenes løp og nærmest garantert at bedre løsninger vil komme og henvist til stadig nye pakkeløsninger. Jeg vet ikke om disse menneskene faktisk har trodd på det de har sagt, i så tilfelle må det jo være tidenes selvbedrag? For den alminnelige velger, trafikant og innbygger må jo lovnadene ha vært som balsam for øregangene, men har dere virkelig trodd på løftene? For mange har det sikkert vært en drøm å ha flotte nye veiløsninger der trafikksikkerhet, fremkommelighet og hel asfalt var på plass. Realiteten er at drømmen brast, og den brast tidlig.

Oslopakke 1,2 og 3
Det er gjennom de siste tiårene presentert flere såkalte Oslopakker. De senere årene har Oslopakke 3 vært den overordnete plan for utbygging og finansiering av veier og kollektivtrafikk i Oslo og Akershus. Målsetningen med Oslopakke3 er at alle trafikantgrupper skal komme raskere frem og fremme miljøvennlig transport som det så fint heter. Hvis man har fulgt litt med i timen vet man at få prosjekter i tidligere pakker har holdt seg innenfor de budsjettrammer som har vært satt. Når det gjelder Oslopakke 3 og veiprosjektene som skulle settes ut i live i perioden 2014-2023 viser seg å koste for mye i forhold til inntektene. Inntekter som selvsagt i hovedsak kommer fra bompenger, betalt av bilistene, fordi Staten svikter sitt ansvar på sedvanlig måte. Det var avsatt 59 milliarder kroner (2010-penger), som skulle fordeles på de ulike prosjektene frem til 2027. Nye beregninger viser at dette ikke er nok – på langt nær. De siste beregningene fra veivesenet viser at det mangler 35 milliarder kroner til og dersom man tror at dette er det endelige tallet er min påstand at enda en drøm vil briste. Tallet i 2011-kroner har økt fra 65 til 100 milliarder og på tross av det er kostnadsanslagene for flere av prosjektene usikre.

Konsekvensen
Vi vet altså at drømmene om nye vei- og kollektivløsninger er mange. Vi vet at det ikke finnes økonomiske midler i Oslopakken til å dekke de prosjektene som ligger inne. Vi vet at behovet er stort for bedre løsninger. Hva blir da konsekvensen? Sannsynligvis blir det økte bompengeavgifter, flere bommer, flere prosjekter skrinlegges og innføring rushtidsavgifter. I hvert fall er det konsekvensen hvis dagens styrende politikere får bestemme – det er min frykt.

Alternativet
Dersom du er opptatt av bedre samferdselsløsninger på Østlandet og i Norge er det kanskje verdt å reflektere over hva som er alternativet til dagens regjering og deres manglende evner til å satse på de riktige tingene. Fremskrittspartiet er opptatt av å sikre bedre samferdselsløsninger i Norge. I vårt alternative statsbudsjett for 2012 er samferdsel det enkeltområdet som får det aller største løftet i kroner og øre. 15 milliarder kroner ekstra er satt av til økte veiinvesteringer og rassikring eksempelvis i tillegg er det avsatt 3,4 milliarder til økte jernbaneinvesteringer. Dette og det faktum at en helt annen innretning på bruken av de over 60 milliardene staten tar inn i bilrelaterte avgifter i året slik FrP har tatt til orde for ville den samlede innsatsen på bedre samferdselsløsninger vært en helt annen. Problemet er at de øvrige partiene ikke vil være med på dette. I stedet kommer det til stadighet påstander fra andre partier at FrP sin økonomiske politikk vil føre til ragnarok. Vel, SSB sine beregninger underbygger FrPs budsjettmodell. SSB har år etter år slått fast at Fremskrittspartiets alternative statsbudsjetter isolert sett ville ført til lavere inflasjon enn med regjeringens opplegg. Dette ville gitt signaler til Norges Bank om å sette ned renten, ikke opp ergo holder ikke påstanden fra de andre partiene vann. Enn så lenge brister drømmene til norske trafikanter hver dag, men vil du ha den oppfylt er det mulig!

Jeg skal ærlig innrømme at jeg ikke er så veldig opptatt av Arbeiderpartiets stortingsrepresentanter og kandidater. Min interesse er mer hvilken politikk de fører og hvilke implikasjoner det har for nordmenn og det norske samfunn. Men jeg er opptatt av demokrati og det har lenge vært grunn til å diskutere de demokratiske prinsipper når det kommer til forholdet mellom LO og Arbeiderpartiet.

Penger og innflytelse
Ingen kan ha unngått å ha fått med seg at LO betaler flere millioner kroner hvert år til Arbeiderpartiet. Tilbake får de politisk innflytelse, plass i sentralstyret og muligheten til å definere Arbeiderpartiets politikk. Slik jeg ser det grenser dette mot korrupsjon, men en slik diskusjon er det vanskelig å få gehør for i det offentlige Norge i dag. At LO mener seg berettiget til å beslutte hva Arbeiderpartiet skal mene kommer allikevel til uttrykk med jevne mellomrom, og senest i dag.

LO vil vrake Ap representanter
I dag går blant annet LO-lederen i Moss, Åge Hansen, ut og sier at Stortings-representanter fra Arbeiderpartiet som stemmer for vikarbyrådirektivet ikke kan regne med å bli gjenvalgt. Ap mener direktivet vil rydde opp i vikarbransjen, mens fagbevegelsen frykter resultatet blir færre faste ansettelser og økt vikarbruk. Man kan mene hva man vil om vikarbyrådirektivet, men det er interessant hvordan LO i denne saken truer for å få viljen sin igjennom. LO lederen i Moss innrømmer glatt at han vil presse stortingsrepresentantene Irene Johansen og Svein Roald Hansen til å gjøre som LO vil: si nei til vikarbyrådirektivet. Etter min mening er dette en fremgangsmåte som minner om diktaturer Norge pleier å ta avstand i fra, men LO synes tydeligvis det er helt legitimt. Moss er ikke det eneste stedet dette skjer og det er interessant å se hvordan denne saken utvikler seg når R.Flåthen kommer på banen. I lang tid har arbeidsminister Bjurstrøm signalisert at hun mener direktivet må innføres. Hva skjer når Flåthen trykker på og bruker sin økonomiske og strukturelle makt inn mot Ap sin ledelse? Vil Ap snu?

LO sier de er en demokratisk organisasjon og som de sier på sine egne nettsider: Fagbevegelsen i Norge er demokratisk oppbygd, med frie valg på alle plan og i alle ledd. Dette står i grell kontrast til hvordan de opptrer blant annet i denne saken.

I en artikkel i Aftenposten i dag fremkommer det at nesten tre fjerdedeler av rådgiverapparatet i dagens regjering mangler yrkeserfaring fra det ordinære arbeidsliver. Det viser seg at de nesten bare har yrkespraksis fra partier, andre organisasjoner, departementer, samfunnsforskning og lignende. Dette er et demokatisk problem og det viser at Norge er i ferd med å bli styrt av en egen politisk elitistisk gruppe som dyrker sin egen lille samfunnsklasse.

Oss og dem
Det er ikke et nytt fenomen, og det er ikke første gangen det er avslørt at få personer i de organer som styrer landet er rekruttert fra en engere krets. Slik jeg ser det er dette med på å skape en “oss og dem” situasjon. I hvilken grad kan vi være trygge på at de råd og de beslutninger som fattes er basert på gode og velfundert bakgrunn? Hvilken kjennskap har disse menneskene til hva som rører seg blant den vanlige nordmann som arbeider og skaper verdier i dette landet? Hvordan kan vi være sikre på at de har den vanlige innbygger og arbeiders beste i tankene når de gjør sine beslutninger? Hvordan kan disse personene forstå hvordan norsk næringsliv som skaper verdier for det norske samfunn fungerer og hva som må til for at dette skal utvikles videre?

Demokratisk problem
Jeg synes det er et demokratisk problem at både rådgiverkorpset og politikere har en snever bakgrunn. Slik jeg ser det er det viktig at personer som definerer samfunnets utvikling har et snev av praktisk forståelse og erfaring fra det virkelige liv og ikke kun kommer fra en engere krets av partifloraen. Man sier gjerne at like barn leker best – men det betyr ikke at det er det beste for alle oss andre.

Gjentatte ganger kommer det utspill fra rødgrønne politikere som hevder at landet vil gå nedenom og hjem dersom FrP kommer i regjering og får påvirke landets økonomiske politikk. Dette er skremmselspropaganda som minner om eventyret om gutten som ropte ulv,ulv.

Mikaelsen siste mann ut
Siste sosialist som har hevdet at FrP sin økonomiske politikk vil ødelegge Norge er lederen av Stortinget finanskomite Torgeir Micaelsen (Ap. Påstander om at politikken ikke henger sammen, at FrP bruker mer penger enn alle andre, at oljefondet vil bli tomt dersom FrP får styre og masse annet rart er ikke uvanlig. Forsøk på å stemple FrP som styringsudyktige er vanlig og det tar aldri slutt. Men påstandene blir ikke sanne selv om Mikaelsen eller andre sosialister påstår det, tvert imot.

FrP kan styre
Det er forunderlig at det som skal være seriøse politikere fra landets styrende parti ikke kan forholde seg til faktum. Når SSB som er et meget sentralt offentlig organ har gjort beregninger på FrP sitt alternative budsjett er det dokumentert at FrP sin økonomiske politikk og alternative statsbudsjett vil gi følgende konsekvenser :

- Økt sysselsetting
- Lavere/uendret rente
- Redusert inflasjon
- Svakere kronekurs noe som styrker eksportrettet næring i Norge

I tillegg er ikke dette første gang SSB gjør slike beregninger av FrP sin økonomiske politikk, det har de gjort før også og tilbakemeldingen har vist også da at vår politikk henger sammen. Jeg stoler langt mer på SSB enn jeg gjør på Mikaelsen som gjennom sine påstander viser en manglende evne til å fremstå seriøst og troverdig.

Sammenhenger
Alle påstandene om FrP sin økonomiske politikk fra sosialister og politikere fra andre partier blir stående i grell kontrast til de samme politkernes våte drømmer om lyntog i Norge. Dersom Norge skal oppfylle de “våte drømmene” til politikere på venstresiden om lyntog i Norge må man ut med 1000 milliarder kroner i følge den rapporten som legges frem i dag. Jeg vil like å se den rødgrønne politiker som med patos skal stå frem i norske medier og predike budskapet om at dette er fornuftig bruk av penger. Spørsmålet da bli :

- Gjelder ikke handlingsregelen lenger i så tilfelle?
- Er det økonomisk bærekraftig å bruke så mye penger?
- Er det styringsevne å investere i et slikt prosjekt?

Politiske sannheter
Jeg er lei av politiske motstandere som ikke evner å konsentrere seg om konskevensene av egen politikk fremfor å lyve om andre (les FrP) sin. Slike politikere er ikke velgerne eller demokratiet tjent med, fordi det bidrar til å skape politikerforakt og lavere velgeroppslutning. Politiske sannheter fremstår ofte som lite troverdig – det hadde vært bedre om de faktisk var basert på nettopp sannheten.

Regjeringen vurderer å tvinge storbyene til å innføre omstridt rushtidsavgift. Regjeringen Stoltenberg fornekter seg ikke. Avgiftskåtheten vil ingen enda ta og billistene skal nå tas atter engang.

Feil medisin
Å innføre en rushtidsavgift er komplett feil medisin for å løse trafikkutfordringene i og omkring de store byene. Argumentasjonen om at færre vil benytte bil dersom man innfører en slik avgift er å tåkelegge det som er den store utfordringen, nemlig å skape bedre veiløsninger, mer kollektivløsninger og effektivisere trafikkmønsteret.

Folk må kjøre bil
Selv er jeg en av de som kjører bil inn til Oslo hver dag. Bakgrunnen for det er at jeg bor på Jessheim og jobber på Rommen i Oslo. Skulle jeg brukt kollektiv hadde jeg brukt drøye 1 1/2 time på jobb og det samme hjem igjen hver dag. For å få hverdagen til å gå opp med familie, barn til og fra trening, skole og fritidsaktiviteter vil en slik tidsplan aldri gå opp. Slik har de aller fleste det i dag. Man slipper å tenke slik når man kjører statsrådbil med egen sjåfør hver eneste dag.

Riktig medisin
Riktig medisin vil være å bruke de midlene staten i dag tar inn i bilrelaterte avgifter på ca 60 milliarder kroner til å investere i vei og baneløsninger. Videre vil det være å lage nye veier som sikrer gode, effektive omkjøringsløsninger rundt de store byene slik at tungtransport ikke må kjøre gjennom eks. Oslo slik som i dag.
Viljen og evnen til å tenke på andre løsninger enn å legge på stadig nye avgifter er totalt fraværende i regjeringen. Om det skyldes at de er inkompetente eller totalt mangler gangsyn bør den enkelte velger gjøre seg opp en mening om. Jeg har gjort opp min for lenge siden.

I RB 19.november kommer Are Helseth fra Arbeiderpartiet på banen og kommenterer et leserinnlegg jeg hadde på trykk for flere uker siden. Innlegget mitt omhandlet situasjonen ved Ahus. Velkommen etter, Helseth – det tok sin tid. Han anklager meg for å angripe Ahus, en påstand som er feil og så misvisende at jeg lurer på om Helseth faktisk har forstått noe av det jeg tok opp i mitt opprinnelige innlegg. Om det skyldes at han ikke vil forstå eller om han bare ønsker å misforstå skal jeg ikke konkludere med her, men overlate til leserne å vurdere. Jeg har aldri anklaget de ansatte ved Ahus for å gjøre en dårlig jobb, tvert imot. Det jeg kritiserer er hvilke rammevilkår Ahus har og hvordan de forvalter disse ressursene. Altså kritiserer jeg regjeringen og Arbeiderpartiets sykehuspolitikk direkte og ledelsen i Helse Sør-Øst samt ledelsen ved Ahus.

Korridorpasientene finnes
Når Are Helseth forsøker å late som om det ikke er korridorpasienter på Ahus er det helt utrolig. Fakta viser at dette er et kjent og vanlig fenomen på Ahus, og dersom Are Helseth ikke tror på meg er det bare å ta et besøk på Ahus uten mediene på slep. Da vil han fort se at dette er en dagligdags hendelse. Det som var spesielt når Fremskrittspartiet var der i forbindelse med valgkampen, var at de ansatte hadde gjemt unna korridorpasientene. Dette er ikke en påstand fra oss, men jeg fikk personlig informasjon om dette fra ansatte ved Ahus. Attpåtil ble en av de som lå i korridoren og som ble gjemt for så å bli trillet ut på korridoren igjen i ettertid, intervjuet av TV2 om dette.

Arbeiderpartiet har gjennom å bidra til at Aker sykehus blir nedlagt og at et pasientgrunnlag på ytterligere 160.000 mennesker overføres til Ahus, skapt en situasjon som gjør det problematisk for Ahus å levere effektive og gode tjenester der korridorpasienter er mer et unntak enn regelen slik det er i dag. Det er et ansvar som Arbeiderpartiet, og den regjeringen Are Helseth tjener må ta ansvar for.

Mangel på ansatte
Når ansatte fra Aker ikke velger å begynne ved Ahus selv om Arbeiderpartiet lever i troen på at det skulle skje, og fortsatt vil skje, er det tydelig at Are Helseth og Arbeiderpartiet har mistet gangsynet når det kommer til sykehuspolitikken i dette landet. Ahus er ikke det eneste eksempelet på det – la meg nevne situasjonen ved OUS, lokalsykehusdebatten i Molde og Kristiansund o.s.v.
Faktum er at flere sykehus i dette landet har utfordrende situasjoner som flertallspartiene på Stortinget ikke evner å løse. For vår region er Ahus veldig viktig og da kan vi ikke akseptere at sykehuset sliter med korridorpasientproblematikk, ansatte som jobber seg fysisk og psykisk syke, utallige brudd på arbeidsmiljøloven og at alt dette til slutt går utover pasientene. Det Are Helseth som lege bør forstå er at pasienten skal stå i sentrum, ikke systemet som han forsvarer så varmt.

Hva mener FrP?
FrP har tatt til orde for en pause i sammenslåingen for OUS, vi har foreslått at Aker sykehus skal eksistere videre, vi har tatt til orde for økte bevilgninger til sykehusene, vi har foreslått pasientbroer til utlandet, vi har foreslått utstrakt bruk av private sykehus for å ta unna pasientkøene. Ingen av disse forslagene har Helseth eller Arbeiderpartiet støttet. Der Arbeiderpartiets verktøykasse er tom har Fremskrittspartiet forslag til løsninger. Are Helseth er mer opptatt av å beskytte sitt partis sviktende politiske virke.

Lik helsehjelp
Det er også forunderlig at Are Helseth skriver at alle skal ha lik helsehjelp uavhengig av lommeboka med tanke på det som har skjedd de siste 6 år. Aldri har det vært solgt flere private helseforsikringer eller kjøp av private helsetjenester fra enkeltmennesker fordi det offentlige har sviktet i sin rolle som leverandør av helsetjenester. Det burde være et tankekors for Helseth og Arbeiderpartiet, men jeg tviler på om de evner å forstå hvorfor det er slik. Til det er de for opptatt av å verne om sitt politiske prosjekt som svikter på stadig flere områder. Innen helsesektoren er det pasientene dette går utover og for meg som ombudsmann for Akershus sine innbyggere er det uakseptabelt. Derfor mener Fremskrittspartiet at noe må gjøres, mens Helseth tydeligvis har helt andre planer.

Tom Staahle
Nestleder Akershus FrP

Den 5. desember behandler kommunestyret i Ullensaker budsjett for 2012. For Fremskrittspartiet har det vært viktig å tenke langs tre akser i forbindelse med dette budsjettet; styrke skolen, sterkere politisk styring og mer effektiv ressursbruk. Budsjettet for Ullensaker er for 2012 på drøye 1.7 milliarder kroner på utgiftssiden og det gis mange gode tjenestetilbud innenfor den rammen i kommunen.

Skolen
Sammen med våre samarbeidspartnere Høyre, KrF og Venstre har Fremskrittspartiet gitt 8 millioner kroner ekstra til skolen i 2012. Det høres kanskje ikke mye ut, men totalt sett har altså hovedutvalget for skole, barnehage og kultur en utgiftsside i 2012 på 739 millioner kroner i 2012. De 8 millioner ekstra kronene har vi funnet uten at dette går på bekostning av andre tjenestetilbud som gis i kommunen, og det er viktig for Fremskrittspartiet. Nå er det slik vi ser det viktig å realisere de tiltak som er beskrevet i rapporten “Mer læring for alle” som skal bidra til enda bedre faglige resultater i Ullensakerskolen. Det handler ikke bare om penger, men også om ledelse, pedagogisk formidlingsevne og godt læringsmiljø. Dette er noe vi ser i flere av våre skoler i dag, nå handler det om å løfte resten av skolene også – noe som er en ambisjon for posisjonspartiene i Ullensaker. Barna er fremtiden og en god skole er avgjørende for å sikre de en god plattform for å lykkes senere i livet. Vår ambisjon er å styrke skolen ytterligere i den kommende fireårs perioden.

Sterkere politisk styring
Fremskrittspartiet er som folkevalgte opptatt av at det er en sammenheng mellom velgernes ønsker og hvordan utviklingen av kommunen styres. En utfordring i lokalpolitikken kan ofte være at administrasjonen har for mye makt. Bakgrunnen for det er at politikere i stor grad bruker sin fritid til politisk virksomhet og det kan påvirke i hvor stor grad man evner å sette seg inn i de politiske sakene og ha nødvendig oversikt. Fremskrittspartiet er opptatt av at det er de folkevalgte som styrer kommunen, og er ansvarlige for de resultatene som leveres. Derfor legger vi i dette budsjettet opp til en sterkere politisk styring av investeringene, hvordan investeringene skal gjennomføres og tettere politisk oppfølging av de politiske sakene. Dette bidrar forhåpentligvis til at vi kan ha hånda på rattet i sterkere grad innenfor dagens styringsmodell da det ikke er flertall for en parlamentarisk styringsmodell i Ullensaker slik FrP ønsker.

Mer effektiv ressursbruk
Budsjettet for 2012 er altså på 1.7 milliarder kroner på utgiftssiden. Vi skal bruke over 700 millioner til skole, barnehage og kultur, vi skal bruke drøye 535 millioner på helsesektoren og drøye 300 millioner på tekniske tjenester. Dette er mye penger og det kan gjøres mye innenfor disse rammene. Selv om utfordringene er store med samhandlingsreformen som mangler styring og økonomiske incentiver til kommunene, manglende finansiering fra Staten til barnehagesektoren er budsjettet som vedtas for Ullensaker godt. Fremskrittspartiet er opptatt av at vi forvalter ressursene på en effektiv måte og vil arbeide hardt for å få mest mulig ut av hver krone til gode effektive tjenester. Det skal vi få til i 2012 med det budsjettet som vedtas den 5 desember i kommunestyret.

Tom Staahle
Gruppeleder Ullensaker FrP

Befolkningen i Akershus er prisgitt et sykehus som sliter med store problemer. Gjennom flere reportasjer og andre kilder er det fremkommet bekymringsfull informasjon om situasjonen ved sykehuset. Som ombudsmann, tidligere sykepleier og helsepolitiker er det grunn til å stille alvorlige spørsmål ved Helse Sør-Øst sine prioriteringer og helseminister Anne Grete Strøm Eriksens ansvarsfraskrivelse.

Korridorpasienter
Ahus skulle være et sykehus uten korridorpasienter. At dette er en sannhet med store modifikasjoner er hevet over enhver tvil. Som eksempel kan nevnes en sengepost hvor det for kort tid siden angivelig var intet mindre enn elleve – 11 – pasienter på korridor. Personalet som snart skulle av nattevakt var på gråten. Hvordan de som kom på dagvakt reagerte, vites ikke, men at de må ha fått seg en blåmandag tror jeg alle kan forstå. FrP ba tidligere i høst en omvisning for å se på situasjonen ved Ahus fordi man var informert om at det lå mange på korridor på sykehuset. Under besøket var det i følge reportasjen ingen korridorpasienter å finne. Det er mulig at jeg er kynisk her, men begrepet “fortetting” er nærliggende å bruke som grunnen til at det ikke var noen korridorpasienter da FrP var på besøk. Fortetting vil si eksempelvis to pasienter på et enerom, tre på et dobbeltrom etc. At dette snarere er regelen enn unntaket på flere av sengepostene er informasjon som har tilkommet meg.

Bemanning
Et sykehus som Ahus skal betjene store pasientgrupper, og med nedleggelsen av Aker sykehus ble grunnlaget økt med inntil 160.000 nye pasienter. Dette stiller krav ikke bare til plass, men også bemanning. At det er utfordringer med bemanningen er også et velkjent problem. Et eksempel er intensivavdelingen, en avdeling som behandler de aller sykeste pasientene, ofte kritisk syke som svever mellom liv og død. I løpet av kort tid har mange av personalet sluttet – av ulike grunner; videreutdanning i intensivsykepleie (kjempebra, men de er ferdigutdannet først til jul 2012), svangerskapsperm, langtidssykemeldinger, nye jobber, etc. Det er nå cirka 30 ledige intensivsykepleierstillinger ved avdelingen. Dette får også konsekvenser for kompetansenivået. Å jobbe med kritisk syke pasienter hvor man må se an tilstanden ofte fra time til time krever svært mye. Nå, slik bemanningssituasjonen er, er det mange som føler at de ikke får gjort nok for pasientene.

Med Adecco-saken friskt i minne, er det også på sin plass å fortelle at driften baserer seg på svært mye vikarbruk, planlagt overtid osv. SMS’er fra bemanningsansvarlige kommer gjerne flere ganger daglig; det mangler nattevakter, dagvakter, kveldsvakter. Vikarene går ofte mange doble vakter etter hverandre, for eksempel kveld og natt hver gang. Er det riktig? Hva gjør det med dem, de skal tross alt ha ansvaret, og da må man være våken og alert! Hvem har ansvaret hvis det går galt? Dette er altså en del av vårt offentlige helsevesen, ikke det spor bedre enn “det private” som rødgrønne politikere henger ut ved enhver anledning. Når statssekretær Robin Koss (Ap) i Helse og omsorgsdepartementet sier at Norge har et av verdens beste helsevesen er det lite troverdig dersom man skraper bare litt i overflaten.

Helsevesenet må revitaliseres
Norge står ovenfor store utfordringer innen pleie og omsorgssektoren. Ahus er ikke et unikt tilfelle dersom noen skulle være fristet til å tro det, men det er et grelt eksempel på at norsk helsevesen har en problematisk diagnose. Medisinen som benyttes fungerer ikke, og helseministeren og dagens regjering evner ikke å verken sette diagnose, foreskrive riktig medisin eller ta avgjørelser som sikrer norske innbyggere det helsevesen de fortjener. Det er skremmende og det er uakseptabelt. Eksemplene i dette innlegget viser at noe er galt – i 2013 kan du skrive ut riktig medisin ved å bytte ut regjeringen Stoltenberg med en regjerning der FrP kan påvirke helsepolitikken i Norge. Det trengs.

Tom Staahle
Nestleder Akershus FrP

Kommunevalget er nå gjennomført. I Ullensaker var det 36.1 % av velgerne som ga sin støtte til Fremskrittspartiet. Dette er vi meget takknemlige for og vi ønsker å takke samtlige som stemte på oss for deres støtte. I åtte år har FrP styrt sammen med våre samarbeidspartnere Høyre, KrF og PP med sikte på å utvikle Ullensaker til en god kommune å bo i. Valgresultatet kan tyde på at vi har lykkes med det.

Vi vil allikevel understreke at vi ikke vil hvile på våre laurbær og det gode resultatet. I går ventet vi i spenning på resultatet, i dag begynte arbeidet med å utvikle Ullensaker videre til en robust, god kommune der barn, unge, voksne og eldre skal trives. Fremskrittspartiet i Ullensaker vil være en premissgiver i dette arbeidet i den kommende perioden og vil gjerne at du kommer med dine innspill/ tilbakemeldinger og gode forslag til hvordan vi sammen kan utvikle Ullensaker videre. Du vil oppleve et aktivt FrP som møter folk der de er og som vil være aktive på alle arenaer i vår fantastiske kommune. Takk for din støtte fra Ullensaker FrP.

Jeg er meget takknemlig for at Kjell Fredagsvik i Ullensaker AP kommer med gode råd til meg i RB den 7. september. Det er flott at Fredagsvik har en slik omtanke for Fremskrittspartiet og nærer en slik følelse av behov for å oppdra meg og mitt parti. Man skulle nesten tro at farsfølelsen hadde tatt overhånd i stedet for den politiske dagsorden som Fredagsvik har forsøkt seg på tidligere, men slik er det nok ikke. ( Dette er altså ironisk ment)

Profilering
I en valgkamp handler det om å profilere den politikk man mener er den rette for kommunen, regionen og landet. Det er min oppgave som politiker for Fremskrittspartiet. Da handler det om å fortelle om egen politikk, noe FrP generelt sett er meget gode på, eller gjøre som AP som forteller feil på feil om FrP sin politikk slik de mener den er fordi de ikke ønsker å fortelle om sin egen politikk. Når Fredagsvik forsøke å opptre belærende om hvordan FrP i Ullensaker skal opptre er det fristende å lene seg litt tilbake og le overbærende, men det skal jeg la være. FrP i Ullensaker er nemlig meget stolte av det vi har fått til i posisjon gjennom de siste 8 årene i Ullensaker. At Fredagsvik og AP ikke har gjort noe i sin rolle som opposisjonspolitikere i samme tidsrom er et problem for AP og ikke for FrP. Et kjapt søk i protokollene fra kommunale møter viser at FrP har vært meget aktive med å fremme, vedta og gjennomføre politiske saker. Dermed har vi også full anledning til å ta litt av æren for det som er gjort i kommunen. Vi er også av den formening at det må være lov å si at man er god, i motsetning til slik AP tydeligvis mener – at alle skal være middelmådigheter.

Negativ kampanje?
I sitt innlegg påstår Fredagsvik videre at undertegnede innehar “førsteprisen i negativ kampanje”. Det har etter hvert blitt en vane for AP å skjelle ut meg i kommunestyremøter, innlegg og debatter. Jeg kan forsikre Fredagsvik om at jeg har hard hud og tåler det. Problemet med en slik tilnærming som Fredagsvik og andre AP representanter har er at det er personrettet og ikke saksrettet, og her ligger forskjellen mellom det jeg formidler og det Fredagsvik og AP formidler. I mine utspill har jeg pekt på konsekvensen av AP sin politikk og kun det. Det er et faktum at AP vil innføre eiendomsskatt på næringseiendom i Ullensaker og det er et faktum at AP styrer i mange kommuner der eiendomsskatt er innført etter valg på tross av fagre løfter om det motsatte. Videre er det et faktum at AP styrer landet og ikke har løst de utfordringer landet har innen helsevesenet, justispolitikken og samferdsel. Jeg påpeker faktum og mangler i AP sin politikk, hva Ullensaker AP og Fredagsvik egentlig holder på med er ikke godt å si. Men la meg komme med et godt råd til slutt. Slutt å snakk dritt om FrP så skal jeg slutte å fortelle sannheten om AP sin politikk.

Tom Staahle
Varaordførerkandidat Ullensaker FrP

Jeg er meget takknemlig for at Kjell Fredagsvik i Ullensaker AP kommer med gode råd til meg i RB den 7. september. Det er flott at Fredagsvik har en slik omtanke for Fremskrittspartiet og nærer en slik følelse av behov for å oppdra meg og mitt parti. Man skulle nesten tro at farsfølelsen hadde tatt overhånd i stedet for den politiske dagsorden som Fredagsvik har forsøkt seg på tidligere, men slik er det nok ikke. ( Dette er altså ironisk ment)

Profilering
I en valgkamp handler det om å profilere den politikk man mener er den rette for kommunen, regionen og landet. Det er min oppgave som politiker for Fremskrittspartiet. Da handler det om å fortelle om egen politikk, noe FrP generelt sett er meget gode på, eller gjøre som AP som forteller feil på feil om FrP sin politikk slik de mener den er fordi de ikke ønsker å fortelle om sin egen politikk. Når Fredagsvik forsøke å opptre belærende om hvordan FrP i Ullensaker skal opptre er det fristende å lene seg litt tilbake og le overbærende, men det skal jeg la være. FrP i Ullensaker er nemlig meget stolte av det vi har fått til i posisjon gjennom de siste 8 årene i Ullensaker. At Fredagsvik og AP ikke har gjort noe i sin rolle som opposisjonspolitikere i samme tidsrom er et problem for AP og ikke for FrP. Et kjapt søk i protokollene fra kommunale møter viser at FrP har vært meget aktive med å fremme, vedta og gjennomføre politiske saker. Dermed har vi også full anledning til å ta litt av æren for det som er gjort i kommunen. Vi er også av den formening at det må være lov å si at man er god, i motsetning til slik AP tydeligvis mener – at alle skal være middelmådigheter.

Negativ kampanje?
I sitt innlegg påstår Fredagsvik videre at undertegnede innehar “førsteprisen i negativ kampanje”. Det har etter hvert blitt en vane for AP å skjelle ut meg i kommunestyremøter, innlegg og debatter. Jeg kan forsikre Fredagsvik om at jeg har hard hud og tåler det. Problemet med en slik tilnærming som Fredagsvik og andre AP representanter har er at det er personrettet og ikke saksrettet, og her ligger forskjellen mellom det jeg formidler og det Fredagsvik og AP formidler. I mine utspill har jeg pekt på konsekvensen av AP sin politikk og kun det. Det er et faktum at AP vil innføre eiendomsskatt på næringseiendom i Ullensaker og det er et faktum at AP styrer i mange kommuner der eiendomsskatt er innført etter valg på tross av fagre løfter om det motsatte. Videre er det et faktum at AP styrer landet og ikke har løst de utfordringer landet har innen helsevesenet, justispolitikken og samferdsel. Jeg påpeker faktum og mangler i AP sin politikk, hva Ullensaker AP og Fredagsvik egentlig holder på med er ikke godt å si. Men la meg komme med et godt råd til slutt. Slutt å snakk dritt om FrP så skal jeg slutte å fortelle sannheten om AP sin politikk.

Tom Staahle
Varaordførerkandidat Ullensaker FrP

Jeg er meget takknemlig for at Kjell Fredagsvik i Ullensaker AP kommer med gode råd til meg i RB den 7. september. Det er flott at Fredagsvik har en slik omtanke for Fremskrittspartiet og nærer en slik følelse av behov for å oppdra meg og mitt parti. Man skulle nesten tro at farsfølelsen hadde tatt overhånd i stedet for den politiske dagsorden som Fredagsvik har forsøkt seg på tidligere, men slik er det nok ikke. ( Dette er altså ironisk ment)

Profilering
I en valgkamp handler det om å profilere den politikk man mener er den rette for kommunen, regionen og landet. Det er min oppgave som politiker for Fremskrittspartiet. Da handler det om å fortelle om egen politikk, noe FrP generelt sett er meget gode på, eller gjøre som AP som forteller feil på feil om FrP sin politikk slik de mener den er fordi de ikke ønsker å fortelle om sin egen politikk. Når Fredagsvik forsøke å opptre belærende om hvordan FrP i Ullensaker skal opptre er det fristende å lene seg litt tilbake og le overbærende, men det skal jeg la være. FrP i Ullensaker er nemlig meget stolte av det vi har fått til i posisjon gjennom de siste 8 årene i Ullensaker. At Fredagsvik og AP ikke har gjort noe i sin rolle som opposisjonspolitikere i samme tidsrom er et problem for AP og ikke for FrP. Et kjapt søk i protokollene fra kommunale møter viser at FrP har vært meget aktive med å fremme, vedta og gjennomføre politiske saker. Dermed har vi også full anledning til å ta litt av æren for det som er gjort i kommunen. Vi er også av den formening at det må være lov å si at man er god, i motsetning til slik AP tydeligvis mener – at alle skal være middelmådigheter.

Negativ kampanje?
I sitt innlegg påstår Fredagsvik videre at undertegnede innehar “førsteprisen i negativ kampanje”. Det har etter hvert blitt en vane for AP å skjelle ut meg i kommunestyremøter, innlegg og debatter. Jeg kan forsikre Fredagsvik om at jeg har hard hud og tåler det. Problemet med en slik tilnærming som Fredagsvik og andre AP representanter har er at det er personrettet og ikke saksrettet, og her ligger forskjellen mellom det jeg formidler og det Fredagsvik og AP formidler. I mine utspill har jeg pekt på konsekvensen av AP sin politikk og kun det. Det er et faktum at AP vil innføre eiendomsskatt på næringseiendom i Ullensaker og det er et faktum at AP styrer i mange kommuner der eiendomsskatt er innført etter valg på tross av fagre løfter om det motsatte. Videre er det et faktum at AP styrer landet og ikke har løst de utfordringer landet har innen helsevesenet, justispolitikken og samferdsel. Jeg påpeker faktum og mangler i AP sin politikk, hva Ullensaker AP og Fredagsvik egentlig holder på med er ikke godt å si. Men la meg komme med et godt råd til slutt. Slutt å snakk dritt om FrP så skal jeg slutte å fortelle sannheten om AP sin politikk.

Tom Staahle
Varaordførerkandidat Ullensaker FrP

Ansvarlig redaktør Terje Granerud i EUB evner tydeligvis ikke å skille rollen som AP medlem, AP politiker, tidligere ordfører og rollen som journalist og ansvarlig redaktør i EuB. Bakgrunnen for at jeg hevder dette er lederartikkelen i EuB 1. september. Makan til tendensiøs leder er det lenge siden jeg har sett.

Fakta.
I lederen anklages undertegnede for å ha gjort tabloide vendinger til en dyd. Bakgrunnen for denne påstanden er at jeg i samme avis har et leserinnlegg som påpeker rene fakta om hva som står i Ullensaker AP sitt program om eiendomsskatt, nemlig at de vil innføre eiendomsskatt på næringseiendom. Jeg peker på et politisk faktum som velgerne i Ullensaker bør være klar over når de skal avgi sin stemme. Videre viser jeg til hvordan AP har brutt valgløfter i forbindelse med eiendomsskatt i andre kommuner på Romerike som Skedsmo, Nes og Lørenskog. Atter engang peker jeg på rene fakta. Lederartikkelen hevder videre at jeg forteller om “hvilke ulykker som skal vedfares ullsokningene” om noen andre enn jeg og FrP får innflytelse i kommunen. Hva slags latterlig påstand er dette fra en journalist og redaktør? Vi er i en valgkamp der velgerne har krav på å vite konsekvensen av å innføre Arbeiderpartiets politikk i Ullensaker. At Granrud tydeligvis føler han må forsvare sitt eget parti med usaklige angrep på undertegnede viser at han totalt mangler evnen til objektiv tenking. Det er trist for han og det er trist for EuB som lokalavis i vår region.

Usannheter?
I lederen anklages jeg også for “halve og hele usannheter” i forbindelse med næringsutvikling i AP kommuner med eiendomsskatt. At en redaktør fritt kan anklage en politisk leder for løgn på lederplass uten mulighet til å imøtegå dette på annen måten enn via et leserinnlegg er også et demokratisk problem. Fakta basert på tall fra NHO viser at Ullensaker kommer best ut i Akershus av alle kommuner i Nærings- NM med en 9. plass totalt for landet. Skedsmo kommer på 96. plass, Lørenskog 198.plass Nes på 370.plass. Nærings- NM måler og sammenlikner næringsutviklingen i kommuner basert på fire sentrale variabler: Nyetableringer, Vekst, Lønnsomhet og Størrelse. Dette er en realitet og tallene er fakta som redaktøren i EuB burde sette seg inn i før han kommer med påstander om at jeg kommer med “halve og hele usannheter”.

Knytning mot Utøya
Når lederen i EuB også forsøker å hevde at undertegnede “ikke velger mine ord med omtanke og omhu” sett i lys av sommerens dramatiske omstendigheter blir jeg rett og slett forbannet. At en ansvarlig redaktør prøver å knytte en politisk ytring basert på fakta opp mot terroraksjonen i sommer og prøver å stemple meg for å drive sjikane viser det at redaktøren totalt har mistet gangsynet. Jeg er fristet til å be om at det kommer en unnskyldning på lederplass, men forventer det ikke.

Vil være klar og tydelig
Jeg kan forsikre redaktøren i EuB og avisens leseres om følgende. Jeg kommer alltid til å være klar og tydelig i mine politiske ytringer. Videre baserer jeg alltid mine utspill på fakta, noe jeg også har gjort denne gangen. Derfor kan jeg garantere redaktøren i EuB at lederen 1.september på ingen måte vil stoppe meg i å ta opp politiske saker i form av leserinnlegg, presseoppslag eller i debatter. Så venter jeg i spenning om redaktøren er mann nok til å be om unnskyldning.

Tom Staahle
Varaordførerkandidat Ullensaker FrP