Samtale, samarbeid og deling for ildsjeler, lokalsamfunn og interessegrupper i Norge

Det var en asteroide med en størrelse på 10–15kilometer som traff Jorden denne dagen

Jorden skalv, store tsunamier beveget seg i alle retninger. Enorme mengder støv og partikler ble kastet opp i atmosfæren og blokkerte for det livgivende sollyset i mange år. Temperaturen falt over hele kloden, store deler av dyre- og plantelivet ble utryddet.

Fem kunstnere fra Østfold, Erik Formoe, Karl Orud, Tom Bjørnland,Petter Hepsø og Dag R. Pettersen stiller ut i Galleri Henrik Gerner i Moss. Utstillingen åpner lørdag 13. mars. Les artikkelen på Kulturnett Østfold

Det har vært arrangert Skikarusell i Tyssedal over tre ganger.
I år ble den laget rundt Tyssohallen med løype til de aller minste, og den lengste som man gikk fra Tyssohallen ned og rundt fotball banen.

De med 2 av 3 løp ble premiert den siste karusell dagen som var på onsdag 10 mars..
Det var en ny vri som kanskje burde gjentas ved Tyssohallen til neste år, om dette la seg gjøre. Men oppe i Skjeggedal er jo det og koselig og den opprinnelige skistadionet for dette arrangementet.
At det ene dagen var påmeldt 63 unger er meget bra, som sier at dette var populært..

Kommunal- og regionalminister, og Senterpartileder, Liv Signe Navarsete vil ha flere kvinner i lokalpolitikken. I en kronikk i anledning kvinnedagen går hun til kamp mot det hun kaller gubbeveldet i kommunene. 37,5 prosent av medlemmene av landets kommunestyrer er kvinner. For ti år siden var andelen 33 prosent. Med samme tempo vil det ta over 30 år før kjønnene er likt representert i kommunestyrene, skriver hun. Egentlig er gubbeveldet verre enn dette. For bare 20 prosent av landets ordførere er kvinner, og bare 23 prosent av lederne i kommunale utvalg, råd og styrer. Bare hver femte listetopp var kvinne ved forrige kommunevalg. Ifølge Navarsete domineres partienes nominasjonskomiteer av menn, som altså setter seg og sine likemenn først. Hun har ett råd til partier som ønsker en bedre kjønnsbalanse i kommunestyrene: Plasser annenhver kvinne og mann på listene, og husk at det er den øverste plassen som er mest synlig. Kommunalministeren, som administrerer valgloven, vil ikke lovfeste kvotering i kommunestyrene. Det er fornuftig. Kvotering har i høy grad bidratt til bedre likestilling mellom kvinne og mann, men kjønnskvotering i valgloven er antakeligvis å trå selve demokratiet for nær. Løsningen ligger hos partiene, lokalt og sentralt. Flere har kvotering i partivedtektene, og nominerer annenhver kvinne og
mann, men når velgerne har sagt sitt, blir altså ikke resultatet bedre enn at to tredeler av de valgte kommunestyrerepresentantene er menn. Bare SV har like mange av hvert kjønn i sine kommunestyregrupper,
mens Frp er selve mannsbastionen. Her er bare 28 prosent kvinner. Det er ikke bedre i andre maktsentra. I fagbevegelsen er det flest menn som har tillitsverv, selv om like mange kvinner er medlemmer. De store selskapene ledes fremdeles stort sett av menn. Det er 100 år siden kvinnene fikk stemmerett ved kommunevalg. Men likestillingskampen er ikke over.

Stjernens styremedlem Dagfinn Reinertsen sier til SA at det er flaut at bare 58 Sparta-supportere reiser til Stjernehallen på kvartfinalekamp. Burde ikke Reinertsen være mer bekymret for at bare 1200 Fredrikstad-folk gidder å se Stjernen på hjemmebane?

I kveld har Sarpsboprg mulighet til å stoppe munnen på Reinertsen og andre Stjernen-ledere og fans. Jeg har derfor en spesiell oppfordring til to sarpinger:
Jonas Andersen: Sørg som Sparta-kaptein for at laget vårt lager hakkemat av gjestene fra Fredrikstad!
Helge Wahlberg: Dra som leder av Blue Warriors supporterne til uante høyder. Syng, skrik, klapp, tromemslå og skrem gjestene ned til elvas utløp!

Når jeg søker på vogner og sleder hos finn.no og ellers på nettet er det ikke vognene og sledene som vekker min interesse, men derimot hvilke hallusinogener selgerne av disse går på.

KRF kom for kort tid sidan på bana med sitt utsagn om at dei no hadde blitt eit aksepterande parti i forhold til homofili. Dette utsagnet varma verkelig mitt hjarte, men etter nokre få sekund med fyring, skjønte eg at denne hjartevarminga berre var sløsing av dyr energi: For om ein reknar litt på saken, skjønner ein raskt at KRF ligg i minus på inkluderingstabellen.

- For medan KRF er kjempeflinke til å prate stort om mobbing:
Sitter det ein homofil ungdom, og helde legninga si skjult for vennane fordi han har høyrt at det er unaturlig.

Tenk at nordmenn er så beskjedne at de ikke vil kjøpe tresko med blankt skinn. Det blir sagt fra landets eneste treskofabrikk på Hovsherad i Moi. Norske kjøpere vil helst ha matt skinn. Likevel drister bedriften seg nå til å produsere tresko både i sølv, gull og blankt skinn. Det finnes tross alt en verden der ute.

Å være så beskjeden må være noe av det største tullet jeg har hørt. Kanskje gjelder det spesielt for rogalendinger. Heldigvis sikret jeg meg et par i rødt blankt skinn i Stockholm i fjor sommer. Her var utvalget glitrende, i alle farger og fantasier. Jeg har nå travgått i disse skoene i snart ett år og er svært fornøyd. Ikke har jeg følt meg spesielt dristig heller der jeg har tråkket i vei.

I Sandefjords Blad kunne vi i slutten av februar lese om hvordan Sandefjord Kommune hadde stevnet Alta Kommune.

Sandefjord kommune har stevnet Alta kommune for brudd på opplæringsloven ved at de ikke har gitt fire funksjonshemmede barn tilrettelagt opplæring i perioden 2002 og 2003. Familien har siden flyttet til Sandefjord, og fylkesmannen i Vestfold har avgjort at barna har krav på ett års ekstra skolegang fordi grunnopplæringen var mangelfull.
Det er disse kostnadene Sandefjord vil ha Alta til å dekke, og de beløper seg til 800.000 kroner per barn.

Natur og Ungdom er i harnisk etter at Ola Borten- Moe i dag sier til VG i dag at han vil åpne for oljeboring utenfor Lofoten og Vesterålen. Les mer på www.nu.no hvor saken oppdateres jevnlig.

Søndag kl 1100 inviterer Sentrumkirken til PÅ TVERS – en samling for alle generasjoner i Bysalen Amfi, Ringerike Kultursenter. Det blir bl.a. musikk og sang ved barna i MiniKompaniet under ledelse av Frode Rensel m.fl. Gunni Banggren taler.

Nå er ikke jeg særlig flink med tall når det gjelder å regne ut saker og ting, det skyldes nok en slapp skolegang. Men når jeg ser tilbake på de gyldne år i begynnelsen av 80 årene, hvor Japanerne flommet over i Vardø med glade ansikter, trommer på rådhuset og i skikkelig festrus alle sammen.

Mannen er i 50 årene og jobbet ved Sykehuset Östfold som overlege på 1990 tallet, da han kunne legge frem papirer på at han er spesialist i anestesiologi, disse papirene var Svenske.

Denne mannen vil ikke unne oss billig moro. Han har trolig drukket for mye hjemmebrent!

Finansminister Sigbjørn Johnsen vurderer å ta vekk den flotte ordningen med tax free. Han vil ikke at vi lenger skal få kjøpe vin, brennevin og sigaretter for en litt billigere penge enn blodprisen vi ellers må betale i vanlige butikker og på Vinmonopolet.

Onsdag ble dobbeltsporet mellom Stavanger og Sandnes kåret til «Årets anlegg», og jeg var sikker på at det var selve utformingen av sporet, skinnegangen, perrongene, overgangene, turveiene og stasjonene som måtte ligge til grunn for kåringen. Det fikk jeg helt rett i. Prisen har ingenting med funksjonaliteten eller regulariteten å gjøre, i tilfelle ville jo det hele vært en stor vits. Hele dobbeltsporet er blitt en vits. Det er sjeldnere at togene er i rute enn at de ikke er det.

Det er flott med sysselsetting, og byggingen av dobbeltsporet til to milliarder kroner har gjort at den lokale anleggsbransjen har kommet igjennom finanskrisen langt bedre enn den ellers ville gjort. Og de har gjort en kjempejobb, anleggsarbeiderne. Det ser vakkert ut, men det fungerer altså ikke.

Bare et fåtall land har flere våpen per innbygger enn Norge. Mange går på jakt eller er eller har vært aktive skyttere. Mange har flere våpen hjemme. Men å få oversikt over hvor mange våpen som egentlig finnes, er vanskelig. Problemet ble aktualisert i forbindelse med drapet i Mysen i forrige måned der et tidligere pistollagsmedlem brukte et håndvåpen. Å skaffe seg et slikt våpen er ikke uoverkommelig vanskelig når man er medlem av et pistollag. Å ta dette våpenet fra medlemmet den dagen vedkommende slutter, er nærmest umulig hvis det da ikke misbrukes. Er det misbrukt, så er det for sent.

Det er heller ingen plikt å melde fra når et pistollagsmedlem melder seg ut. Heldigvis melder Indre Østfolds Pistollag fra om utmeldelser. Men fra politiets side er det ingen oppfølging – før det eventuelt skjer noe alvorlig. Dette er en omfattende jobb som vi skjønner politiet vanskelig kan prioritere slik bemanningssituasjonen er og slik mengden presserende oppgaver vokser.

En ny fredag, ubrukt står foran oss.
Hvordan ønsker vi den ?
Ja , det bestemmer vi jo selv da.

Og så har vi “hælja” da.
Det er vel bare å si det samme der.

Det grunnleggende om genetikk

Det er i dag to primærverkøy i folkevandringsgenetikken: mitokondria som kun arves videre fra mor til datter og y-kromosomer som kun arves fra far til sønn. Mitokondria og Y-kromosomet har den egenskap at de ikke rekombinerer (gener som splitter opp hvor en halvdel fra far og andre del fra mor) ved hvert generasjonskifte slik som de 23 andre kromosomene. Dermed oppstår endringer kun som følge av mutasjoner som skjer forholdsvis sjeldent og det er derfor mulig å konstruere et familietre og beregne alder på treet med disse to måletypene. Det er som følge av dette viktig å få med seg at et individ som deler identisk mitokondria eller Y-kromosom overhodet ikke trenger å være i nær slekt. De kan være søsken men like gjerne i tilfelle mitokondria den ene kan være tysk mens den andre kan være norsk, eller som endel tilsynelatende 100% europeiske amerikanere i de siste årene har opplevd til sin store overraskelae at de har indiansk mitokondria eller Y-kromosomer som kun finnes på det amerikanske kontinentet. I et slikt tilfelle er det altså mulig å konstatere indiansk etnisitet i slekt i den direkte morslinjen eller farslinjen langt bakover som følge av at mitokondria har vært isolert over lang tid og har akkumulert egne særegne mutasjoner som ikke finnes andre steder i verden. Det i genetikken som tilsvarer hva vi i alminelighet forstår som slektskap reflekteres i de 22 autosomale kromosomene og tildels i X-kromosomet hvor i snitt halvparten av alt arvestoff arves fra mor og far som igjen har fått sine halvdeler fra sine foreldre osv, disse kromosomene brukes som oftest i forhold til farsskapstester, nær-slekt tester og i forhold til kriminalitet, men anvendes også i populasjonsgenetikken for slektskap mellom populasjoner, f.eks så er nordmenn, svensker og dansker nært beslektet med tyskere og hollender ifølge disse testene. Vi skal nå se at akkurat som indianerne så skiller samene seg såpass ut på grunn av deres lange genetiske og geografiske isolasjon at de fortsatt er mulig å observere seperat i genetiske analyser.