Ei lita oppdatering frå Voss. Som eg nemde til dei av dykk som var på Stord for nokre veker sidan, er det sterke krefter i sving for å opna for utbygging i den verna Raundalselva. Ordføraren (AP) saman med rådmann og Voss energi har utarbeidd ein plan for “skånsom kraftutbygging”. Arbeidet med denne planen var strengt hemmeleg, også for andre politikarar enn ordføraren. I formannskapet i går vart det vedteke (mot stemmene til V og SV) å setja ned eit utval som skal sjå på desse planane. Tanken er at alle partar skal vera med i utvalet, men naturvernarane og padlemiljøet vil boikotta utvalet, fornuftig nok.

Saka er i ferd med å ta av. Laurdag kl 14 skal det vera demonstrasjon på Voss mot kraftutbygging. I dag har eg brukt to timar saman med nrk hordaland . Journalisten var temmeleg sjokkert over politikarane som opnar for å oppheva vernevedtaket. Til sjuande og sist vil dette koma til handsaming på Stortingsnivå viss det ikkje vert stoppa før. Grunneigarane i Raundalen vert lova gull og grøne skogar viss det vert utbygging, mange av desse grunneigarane er flytta ut av dalen for lenge sidan.

NRK vil jobba vidare med saka , og det er supert for oss.Det kjem truleg eit innslag i NRK Hordaland, laurdag. Hilde M. Lydvo (Voss AP) har alt uttalt seg i lokalpressa. Ho er positiv til planane!! Eg har sendt fortløpande info til Snorre sidan han sit i energikomiteen. Dette er ei vikig sak for SV, og eg fryktar at dette er ein prøveballong for utbygging også i andre verna vassdrag. Lokalt har dette slått positivt ut for SV, me har fått mange nye sympatisørar, i alle fall har eg aldri før fått så mange positive tilbakemeldingar.

med kameratsleg helsing
Einar

Tvungen lønnsnemd er et særdeles alvorlig inngrep i streikeretten og dermed i konflikt med flere internasjonale konvensjoner, både ILO konvensjoner og den europeiske sosialpakten. Fra 1952 da Lov om lønnsnemnd i arbeidstvister ble vedtatt og frem til 1996 har det blitt vedtatt tvungen lønnsnemnd 90 ganger. I samme periode har 8 saker blitt innklaget til ILO for brudd på organisasjons og streikeretten. I samtlige saker har klageren fått medhold. Til og med Europarådet har vært kritisk til den norske lønnsnemndpraksisen i forhold til den europeiske sosialpakten. Også etter 1996 har det vært innklaget saker, og mønsteret er det samme; den norske regjering får kritikk for å ikke ivareta internasjonale konvensjoner som vi har slutta oss til.

Denne hyppige bruken av tvungen lønnsnemnd i arbeidskonflikter reiser flere viktige spørsmål som bør løftes fram av en rød-grønn regjering. I NOU 1996: 14, Arbeidsrettsrådets vurdering av dagens organisasjons- og tariffavtalesystem slås det fast at: ”Forholdet til folkeretten tilsier en revurdering av vår arbeidstvistlov.” For den rødgrønne regjeringen som er opptatt av både å utvikle og overholde internasjonale forpliktelser må det være et stort problem å videreføre en praksis som systematisk bryter slike forpliktelser.

Bruk av lønnsnemnd og etterfølgende medhold til arbeidsgiversiden i Rikslønnsnemnda bidrar til å endre styrkeforholdet mellom partene i arbeidslivet i arbeidsgivernes favør. Bruk av lockout og andre former for maksimering av en konflikt fra arbeidsgiverne, som for eksempel en svært restriktiv dispensasjonsbehandling og krisemaksimering i media, blir mer og mer vanlig. Dette har utelukkende til hensikt å fremprovosere et vedtak om lønnsnemnd. Bruk av tvungen lønnsnemnd innskrenker derfor streikeretten og dermed fagbevegelsens mulighet til å føre en effektiv og slagkraftig kamp for sine krav. Dette bør være et tankekors for myndighetene.
Finnes det alternativ til dagens ordning med tvungen lønnsnemnd?

Regjeringen har en grunnlovsfestet plikt til å søke å beskytte landets innbyggere mot farer for liv og helse. Dette er den overordna begrunnelsen for å kunne gripe inn i en arbeidskamp og dermed innskrenke streikeretten. Denne ble sist brukt i sykepleierstreiken 5. februar 2010, men er også brukt mot mange andre forbund og yrkesgrupper i tidligere konflikter. Heldigvis finnes det måter å ivareta slike viktige samfunnshensyn på, som samtidig i langt større grad respekterer folkeretten. Den svenske modellen åpner for eksempel i langt større grad for ”partiell arbeidskamp”, altså en ordning der arbeidskampadgangen ikke er begrenset til hel og ubetinget arbeidsnedleggelse. Dette kan være tidsbegrenset/ rullerende streik, blokade av overtid osv. Slike virkemiddel vil gjøre arbeidskampadgangen, spesielt i offentlig sektor mer reell. Under kommunalkomiteens behandling av endringer i Arbeidstvistloven( Innst.O.nr.52) gikk komiteens medlemmer fra SV og Senterpartiet inn for å be regjeringen uttrede en endring etter svensk mønster.

Et annet alternativ kan være å videreutvikle den fremgangsmåten som ble benyttet under streiken i KS området i 1998. Da grep regjeringen ikke inn overfor hele forhandlingsammenslutningen, men bare ovenfor deler av konflikten som truet liv og helse. Man kan tenke seg en ordning der myndighetene pålegger partene i en konflikt å opprettholde bestemte tjenester uten at denne medfører at konflikten må avsluttes. En slik ordning vil overstyre arbeidsgiverenes mulighet til å spekulere i tvungen lønnsnemnd ved å bruke lockout eller ha en restrektiv dispensasjonspraksis.

Det er nå på høy tid å starte et arbeid med å utrede alternativene. En rødgrønn regjering må finne frem til modeller som ikke er kontroversielle i forhold til internasjonale forpliktelser og som bidrar til å endre styrkeforholdet i arbeidslivet i riktig retning.
(Innlegget er skrevet sammen med Jan Olav Johannessen, faglig leder i SV og stått på trykk i Klassekampen 24.mars)

8.mars er en festdag og en kampdag. Noen av oss er så heldige at vi har muligheten til å gå i tog denne dagen, andre har muligheten til å dra på et arrangement enten i regi av SV, fagforeninger, bygdekvinner eller stedets kvinneaktivister. Det er viktig at vi som SVere deltar på disse arrangementene. Hvis ikke det skjer noe på 8.mars der du bor, kan du selv ta initiativ til å invitere til medlemsmøte i SV-laget denne dagen, eller til festkveld for aktive kvinner hjemme hos deg selv. Selv vokste jeg opp på et tettsted der det ikke var 8.mars tog å gå i, men der bevisste kvinner tok ansvar og sørget for aktivitet denne dagen.

8.mars er dagen hvor det er ekstra lov å vise at det ikke er full likestilling i dette landet. Lønna til kvinner er fortsatt 85 % mindre enn menn sin. Vold mot kvinner er fortsatt et stort problem, og dessverre er det slik at det er menn vi har en nær relasjon til som er den typiske gjerningsmannen. Både justisdepartementets voldsmåling og Kripos sine tall bekrefter dette. I 2008 ble 10 kvinner drept i Norge, 6 av drapene ble begått av ektefelle, tidligere ektefelle eller tidl.samboer. Volden mot kvinner fratar kvinner fundamental frihet og den gir mange barn uakseptable oppvekstvilkår.

Fortsatt er det slik at det er ulike forventninger til hva vi skal jobbe med, hva vi skal bli og hva vi skal velge. Både det kjønnsdelte arbeidsmarkedet, forskjellene i valg av arbeidstid og tid som vi velger å bruke til omsorg for våre barn viser at det er ikke så enkelt å endre et tradisjonelt kjønnsrollemønster. Mange ønsker seg reelle valg. Jeg kjenner både faren som ikke får lov av mor å være hjemme i fødselspermisjon og jenta som ønsket å bli elektriker, men som fikk gjentatte råd og henstillinger fra rådgivingstjenesten om ikke det ville være mer interessant å jobbe innen helse og sosial. Dette viser at mange ikke har reelle valg i dag, og at dette påvirker vår mulighet for likestilling, våre valg, vår inntekt og maktforholdet mellom kvinner og menn.

Og dette er i likestillte Norge. Vi vet at dette ikke er bedre om vi ser på verden som helhet, noen tall om kvinners posisjon i verden er nok til å vise det. Kvinner utgjør 70% av verdens fattige og 2/3 av verdens analfabeter. Kvinner eier bare 1% av all eiendom i verden, og får under 10% av verdens inntekter. Kvinner arbeider 10-15 timer mer i uken enn menn, og 2/3 av tiden uten lønn. Kvinner innehar bare 7% av ministerpostene i verden, og 14% av verdens lederstillinger. Hver tredje kvinne i verden blir utsatt for mishandling, seksuelle overgrep og andre former for vold i løpet av livet. Hver fjerde kvinne i verden utsettes for vold i eget hjem. På verdensbasis vil 1 av 5 kvinner bli utsatt for voldtekst. Menns vold mot kvinner skjer overalt, i alle samfunnslag, i alle aldersgrupper og i alle kulturer og i alle land.

8.mars er dagen å vise dette på og å kjempe for en mer likestilt verden, der du har like muligheter enten du er kvinne eller mann. Som SVere deltar vi i denne kampen. For første gangen i historien har vi en regjeringserklæring som slår fast at regjeringen er villig til å bidra for å oppnå likelønn, både i og utenfor et lønnsoppgjør. Vi har en regjering som kriminaliserte kjøp av sex, vi har gjennomført viktige endringer i arbeidsmiljøloven som bidrar til å likestille skift og turnus. SV har likestillingsministeren og det skal vi være stolte av. Kampen for et likestilt Norge og verden fortsetter, men vi skal vite at vi er en viktig bidragsyter til dette.

Gratulere så mye med dagen den 8.mars.

Norge har verdens beste permisjonsordninger i forbindelse med fødsel. Opptil 56 uker med 80% lønn er det i dag mulig å få. Siden 1993 har norske fedre hatt en egen del av fødselspermisjonen som ikke kan overføres til mødrene. Det er denne ordningen Høyres kvinneforum vil til livs. ”Å fjerne fedrekvoten som ordning gir bedre rettigheter for fedre og mindre detaljstyring av familielivet”, uttaler kvinnepolitisk leder i Høyre, Linda Helleland. Dette er jeg uenig i.

Kun 13-14 prosent av fedrene har tatt ut 8 uker eller mer de siste årene. Til tross for muligheter til å dele permisjonen likt, er det altså fortsatt mødrene som tar ut nesten hele permisjonen selv. Hvordan Helleland kan få seg til å si at det å fjerne fedrekvoten vil styrke rettighetene til far i en forhandlingssituasjon om permisjonen, når praksis er at mor tar den frie permisjonen uansett, det skjønner jeg ikke. Fedrekvoten har gitt flere menn mulighet til å være hjemme med nyfødte barn, ikke færre. I tillegg har mange menn ikke et reelt valg av sin arbeidsgiver til å ta ut mer permisjon. Også her bidrar fedrekvoten til å støtte nybakte pappaer i retten til å være hjemme med barna.

Det er i tillegg flere gode grunner for økt fedrekvote. Kvinners omfattende fravær fra jobb i forbindelse med små barn er en årsak til lønnsgapet mellom kvinner og menn, og det er i barnefasen at lønnsforskjellene øker mest. Fravær fra arbeid svekker bl.a. for fornying av vikariater og for økt lønn. Fedrekvoten bidrar derfor til å støtte kampen for likelønn i Norge og det er bra. I tillegg støtter det kvinners stilling i en tilsettingssituasjon. Sannsynligheten for at en 28 år kvinnelig arbeidssøker med samboer kommer til å være borte fra jobb i nesten to år de kommende årene er stor. Dette favorisere ikke kvinner, noe bl.a. Likestillings- og diskriminerings ombudet hvert år mottar klager på.

Jeg ønsker å utvide permisjonen til 52 uker med full lønn. Ni uker til mor som i dag, og den øvrige permisjonstiden skal tredeles, en til mor, en til far og en valgfri. Det er også viktig at far opptjener selvstendige rettigheter. Det er imidlertid ikke noen menneskerett å være hjemme i permisjon og samtidig få full lønn for dette. Jeg vil derfor alltid være opptatt av praksis og hvilke konsekvenser dette har for både mor og far. Foreløpig er fedrekvoten et veldig riktig og viktig virkemiddel.
(Innlegget sto på trykk i BA i lørdag eller søndag 23.-24.januar)

Nå finnes bloggen min som egen sone på Origo.
Vil gjerne ha med flest mulig på laget;

Ivar Johansens blogg

- Den norske velferdsstatsmodellen er som Rubiks kube. Alt henger sammen med alt, og du kan ikke fikle med en bit av den uten at det får konsekvenser andre steder, forklarte Fafo-forsker Gudmund Hernes på NTLs valg- og velferdskonferanser. Hernes og tre andre forskere innledet om velferdsstaten.

FaFo-forskerne Gudmund Hernes, Sissel Trygstad, Jon Hippe og Tone Fløtten innledet om den nordiske velferdsstatsmodellen og endringene som har skjedd i Norge, Sverige og Danmark de siste årene. I Sverige er A-kassene blitt liberalisert, og det er innført karensdager ved sykefravær, mens i Danmark er det individuelle oppsigelsesvernet svekket, uten at dette har hjulpet på sysselsettingen.

Slike tiltak påvirker samspillet mellom arbeidslivspolitikken, velferdspolitikken og den makro-økonomiske politikken, som den nordiske modellen er bygd opp rundt. Arbeidslivspolitikken sørger for at lønnsveksten følger produktiviteten og at lønnsforskjellene ikke blir for store, velferdspolitikken utjevner risiko og sørger for høy sysselsetting og omfordeling, mens den makro-økonomiske politikken sørger for stabil inflasjon og skatteinntekt. Disse politikkområdene påvirker hverandre gjensidig. Svekkelser i arbeidslivslovgivningen eller velferdsytelser vil dermed ha store konsekvenser også for økonomien som helhet.

Det begynner å bli noen år siden nå, den gangen jeg vurderte hva jeg skulle bli. Og jeg husker det fortsatt – det min sykepleiermor sa den gangen: sykepleieryrket Marthe, det er utrolig givende, det er meningsfylt, det er en viktig samfunnsoppgave og du får så utrolig mye igjen i takknemlighet og tillit fra de du yter omsorg for. Men lønna – den tror jeg ikke du skal ha så alt for store drømmer om. Og jammen hadde hun rett. Den gang, som nå, så sto ikke lønna i forhold til den utdannelsen eller det arbeidet som en sykepleier gjør. Eller en førskolelærer, lærer, barnevernspedagog, hjelpepleier – you name it. Finn en typisk kvinneyrke, og lønna er gjennomgående lavere enn sammenlignbare typiske mannsyrker. I gjennomsnitt tjener kvinner 85 % av det en mann tjener per time. Dette er en urettferdighet som har fått ligge stille alt for lenge. Dessverre ser det ut som at det bare er politisk vilje som kan bidra til å endre denne vedvarende urettferdigheten. La oss derfor få en likelønnspott nå!

Jeg minnes også min tid som butikkmedarbeider på MEGA Levanger. Nettopp ferdig med videregående og klar for studietilværelsen. Kjempefornøyd med å få lørdagsjobb og mulighet til å tjene meg noen penger. Jeg hadde det som betegnes som frivillig deltid. Jeg var fornøyd med en mandagskveld og noen timer på lørdagen. Heldigvis for meg skulle ikke denne jobben dekke lån, leilighet, unger og bil, for lønna var ok for en 19-åring som ikke hadde utgifter. Og heldigvis for meg så var det helt topp å bare bli tilbydd disse få timene i jobb hver uke. Dessverre er det ikke slik for alle. Hele 44 % av alle sysselsatte kvinner jobber deltid, mot bare 12,6 % av mennene. Av alle som jobbet deltid ønsker 17% å jobbe mer. I 2007 omfattet dette 104.000 personer. Deltid er et kvinnefenomen. Rett til overtidsbetalt om du jobber ut over din stillingsprosent er det mest treffsikre tiltaket for å sikre at alle som ønsker større stilling får det, i tillegg til å lovfeste retten til heltid. SV ønsker å styrke rettighetene til deltidsansatte og det er jeg glad for.

Jeg kunne fortsette å skrive om latterlige stillingsbrøker og om at jobben som omsorgsarbeider ikke bare burde gi deg lønn for strevet i himmelen, men også her på jorden, eller om hvorfor det er så vanskelig å endre på dette, men i stedet ønsker jeg å si at her trengs det politisk vilje. Partene i arbeidslivet har i alle år hatt fagre løfter og formuleringer om å styrke likestillingen og lavtlønnsyrkene, men dette har ikke klart å endre på det faktum at forskjellen i kvinner og menns lønninger fremdeles er betydelig. SV er villig til å gjøre noe med dette. Det er ikke tilfeldig at det var vi som måtte i regjering for å likestille skift og turnus, og det vil ikke være tilfeldig om den kommende stortingsperioden blir den perioden hvor man i Norge får til å minke skjevheten mellom kvinner og menns lønn og deltakelse i arbeidslivet.

Skulepolitikk har alltid hatt ein sentral plass i SV sitt program. Slike er det framleis, og me må setja vårt tydlege preg på framtidas skulepolitikk. Då handlar det ikkje nødvendigvis om å innføra nye læreplanar, men å sikra elevane ein skulekvardag som gir best mogeleg rammer for læring og utvikling.

Ein føresetnad for dette er nok lærarar. Målet er 3000 nye årsverk i tillegg til dei 2500 som er komne til i denne perioden. Dette vil kunna gjera det mogeleg å få tilbake grenser for elevtal pr lærar. Vårt mål er 15 elevar pr lærar i 1. – 4. klasse og 20 i 5. – 10- klasse. Dette er ein del av den nye satsinga: ”Lærarløftet.”
Urealistisk? Tja, det vart sagt også då Barnehageløftet vart presentert. Dei to ”tyngste” postane i SV si skulesatsing, gratis/rimeleg SFO + 3000 nye lærarårsverk, vil kosta 3.3 mrd kroner. Dette er uhorveleg mykje pengar, men for å setja dette litt i perspektiv, er det freistande å nemna at Høgre brukt 20 mrd på skattelette sist dei var i regjering.

Einar Horvei
3. kandidat, Hordaland SV