Kvinnheringen hadde fredag 4. mai 2012 referat fra et møte Mads Gilbert hadde i Rosendal 1. Mai. Gilbert har gjennom mange år holdt foredrag om situasjonen i Gaza, og ett av de uttrykkene han bruker, er at “situasjonen er verre enn noen gang.” Dette har han gjentatt og gjentatt i hvert fall siden 2006, bl.a. til det amerikanske nyhetsbyrået IPA 11. april i år. Gilbert sa det samme til VG fire måneder etter Gaza-krigen i 31. mai 2009, og han sa det til Klassekampen allerede 8. juli 2006. Det var ett år før Hamas tok makten i området i et blodig kupp. Hvordan stemmer dette overens med f.eks. at Gaza-stripen hadde “eksepsjonell høy” økonomisk vekst i 2011, ifølge Verdensbanken (gjengitt i The Economist 24. september 2011)? Hvordan stemmer Gilberts velbrukte mantra med info fra det medisinske tidsskriftet The Lancet? I en av artiklene fra 30. mai 2010 ble det vist til at andelen boliger med innlagt vann i Gaza økte fra 14 prosent i 1972-74 til 93 prosent i 1992, og at forventet levealder i Gaza og på Vestbredden økte fra 54 år i 1970 til 68 år i 1990 og 73 år i 2007. Områdene har vært polio-frie siden midten av 1990-tallet. For å illustrere poenget her, nevner jeg at Mads Gilbert i fullt alvor påstår at i januar 2009 ble “hele Gaza lagt i grus”. Nå, tre år senere, er situasjonen altså “verre enn noen gang”.

Knut E. Lauritzen,
Strandebarm.

Jeg stiller som kandidat til Stortinget for Hordaland FrP. Les hvorfor her.

Det er mange gode kandidater som stiller for Fremskrittspartiet, men jeg tror at jeg kan bidra til et bedre valgresultat og et mer synlig parti. Skal vi nå ut til flere velgere må vi være synlig og appellere til flere velgere. Det er også bare positivt med konkurranse om plassene. Som parti har vi godt av å kjempe om å få representere innbyggerne i Hordaland.

Det er ingen hemmelighet at jeg er veldig liberal. FrPs grunnprinsipper om mer frihet for enkeltmennesket er veldig viktig for meg. Jeg vil ha skikkelige skattekutt og ha færrest mulige offentlige inngrep. Som kandidat vil jeg representere disse prinsippene, og det har alltid et fylkeslag og en stortingsliste godt av.

Jeg vil jobbe for at FrP både blir større og klar for regjeringssamarbeid etter neste års valg. Det handler om å være troverdig, seriøs og konstruktiv. Samtidig må vi være tydelig og fremme egen politikk. For å klare det er det viktig å ha et bredt spekter av velgerappell i kandidatene. Jeg tror jeg kan være en god kandidat for å få det til.

Jeg er klar for en lang valgkamp for å bytte regjering og få FrP med i førersetet. Erfaringen fra Bergen er at Høyre har veldig godt av å ha et parti som holder de på plass. Dagens oppslag om Høyres mulige kursendring er et bevis på det. Sammen er vi veldig god, og det var derfor vi fikk til skattelette i Bergen. Det var derfor køprising ble hindret. Fordi FrP var med. Det vil jeg jobbe hver dag for å sikre at FrP er i regjering også. En ny regjering skal føre en ny politikk, ikke bare fortsette det de rødgrønne driver på med.

Jeg vil være synlig og tilgjengelig. Har du noen spørsmål eller innspill til meg er jeg tilgjengelig hver dag her på bloggen, på Facebook, Twitter og på e-post. Har du lyst til å gjøre meg en tjeneste kan du trykke her og dele siden min med vennene dine på Facebook.

Jeg håper du vil følge min valgkamp i tiden fremover. Det blir et svært spennende valg, uansett hvordan nominasjonen går. Det er på tide å bytte ut den sittende regjeringen, som ved valget har forsøkt å styre landet i 8 år. De ser slitne ut, og vi er klar til å overta.

I gårsdagens VG kritiserer Frederic Hauge at Regjeringen varsler satsing på sykkelveier i Klimameldingen. Dette er lite effektiv klimapolitikk, ifølge Hauge. Men økt sykling er god klimapolitikk.

En god klimpolitikk gir både reduserte utslipp av klimagasser og andre fordeler for samfunnet. Satsing på sykkel er et slikt tiltak. Sykling gir reduserte utslipp, lavere lokale miljøutslipp og bedre folkehelse. Tre fordeler på en gang. Det er flere slike forslag i Klimameldingen. For eksempel er den foreslåtte teknologisatsingen for norsk industri både god klimapolitikk og god næringspolitikk.

Nesten 60 prosent av alle daglige reiser er på under 5 km. Til slike reiser kan sykkel ofte være et alternativ. Elbiler brukes også oftest til korte reiser. Elbiler er miljøbevegelsen og Frederic Hauge veldig for. Elbiler er bra, men når man tar hensyn til produksjonen av kraft, er neppe utslippene null, slik de er ved sykling. Så om man er for elbiler som klimatiltak, bør man ikke raljere over sykling.

Økt andel sykling handler mye om å endre vaner. Slikt er alltid vanskelig å tallfeste. Men vi vet at det krever systematisk og langsiktig innsats i den enkelte kommunen. Trondheim har ført en bevisst politikk og lykkes. Andelen sykkelreiser er der oppe i 8 prosent.

Grove anslag indikerer at om andelen daglige reiser på sykkel dobles på landsbasis (fra dagens 4 prosent til 8 prosent), reduseres utslippene med ca 140 000 tonn årlig. I tillegg kommer de positive virkningene for helse og lokalmiljø. Transportøkonomisk institutt har anslått at dersom 100 000 flere personer sykler til jobben, blir besparelsen for samfunnet om lag 3 milliarder kroner årlig. Det er ingen liten samfunnsgevinst.

Ser man utelukkende på reduserte utslipp per krone, kommer neppe sykkel på førsteplass. Det er liten tvil om at det viktigste og mest kostnadseffektive klimatiltaket Norge driver, er vår innsats for å stoppe den globale avskogingen. Vår innsats på 3 milliarder kroner vil kunne kutte opp mot 100 millioner tonn CO2 årlig. Det er nesten det dobbelte av de samlede norske utslippene.

På en god andreplass kommer nok våre kjøp av klimakvoter i uland, såkalte CDMer. De går stort sett til investeringer i fornybar energi i fattige land og bidrar dermed også til fattigdomsreduksjon og en klimavennlig økonomisk vekst.

Men kostnadseffektive klimatiltak er miljøbevegelsen i alminnelighet ikke så opptatt av. Tenker man slikt, blir man kalt sneversynt og ortodoks økonom. Kvotekjøp har miljøbevegelsen også lite sans for. Da kjøper man seg fri.

Kvotekjøp blir også ofte kritisert fordi det blir for abstrakt for folk. Man må ha tiltak som kommer nærmere folks hverdag, hevdes det. Klimapolitikken må oppleves relevant for den enkelte. Ok, så foreslår Regjeringen slike tiltak. Som også gir bedre folkehelse, lavere lokale utslipp og store samfunnsmessige gevinster. Men da er det også galt. Ikke effektivt nok.
Det er ikke lett å finne den røde tråden i Frederic Hauges tanker om klimapolitikk.

Klimameldingen finner du her

Følg meg på @lundkjetil

Vinmonopolet må miste dette monopolet, sier stortingsrepresentant Harald T. Nesvik til Avisenes Nyhetsbyrå.Frp foreslår nå at butikker må få lov å selge øl med under åtte prosent alkohol. I dag er grensen 4,7 prosent.
– Der folk kjøper ordinært øl bør også sterkølet kunne kjøpes. Det er stadig flere som kjøper sterkøl i Sverige, sier Nesvik, og går inn for at alt øl skal ha laveste avgiftssats.
– Men er dette et stort folkekrav?
– Nei, men dette er en del av en større pakke knyttet til det som har med grensehandel å gjøre. Nå vi nå går inn i påsken, så valfarter nordmenn til Sverige for å gjøre sine innkjøp. Tollvesenet gjør stadig større beslag, også når det gjelder øl. Det handles generelt for 11 milliarder kroner i Sverige. Det taper vi norske arbeidsplasser på, sier Fremskrittspartiets næringspolitiske talsmann.
– Tidligere har det vært brukt som et alkoholpolitisk virkemiddel at sterkøl bare skal selges på Polet. Det er rett og slett bare tull. Dette har ingen ting med alkoholpolitikk å gjøre. Dette er bare symbolpolitikk, sier Nesvik. Mye av sterkølet brukes til mat, poengterer Frp-representanten.
Han mener at forslaget vil være med på å hjelpe norske nisjebryggerier, som ikke får lov å markedsføre produktene sine i Norge.
– Salget av sterkøl har økt sterkt den siste tiden, sier Nesvik.
Han er enig med Bryggeriforeningen, som hevder at de norske nisjebryggeriene har mye av æren for den økte interessen for norsk ølmangfold. Ved utgangen av august 2011 var det solgt drøyt 526.000 liter sterkøl med over 4,5 prosent alkohol. Det er en økning på over 40 prosent sammenlignet med samme periode i 2010.
Hos Vinmonopolet har antall ølsorter økt fra rundt 60 til over 500 på ti år. Importøl står for mye av økningen, men antall norske ølsorter har steget fra om lag 30 til rundt 100, ifølge tall fra Vinmonopolet.Tollvesenets beslag av øl og vin fortsatte å øke i fjor. Spritbeslagene gikk kraftig ned. I 2011 beslagla Tollvesenet nesten 415.000 liter øl, en økning på nær 26.000 liter fra 2010 og åtte ganger så mye som i 2001.
Mens Systembolaget nesten har doblet sitt salg av sterkøl til nordmenn de ti siste årene, har salgsøkningen av brennevin nær stoppet opp. Spritsalget økte med beskjedne ti prosent de siste ti årene.
Nesvik vil over påske legge fram et Frp-forslag i Stortinget der det åpnes for at sterkøl skal kunne selges i dagligvareforetninger. Aldersgrensen settes til 18 år som på vanlig øl. Videre vil Frp senke avgiften på sterkøl, ved at det avgiftsbelegges som ordinært øl. (ANB) Hva mener du ?

Stortingsrepresentant Heidi Greni fra Senterpartiet har sendt inn et innlegg til avisene denne påsken. Overskriften er ”FRP vil kvele småkommunene” hvilket fikk meg til stusse. Selv sitter jeg som kommunestyrerepresentant(FrP) i Akershus sin minste kommune i innbyggertal, Hurdal, hvor vi av sittende regjering fikk en bevilgning over statsbudsjettet for år 2012 som har gitt oss en økonomisk minuseffekt. Heldigvis for de andre kommunene i Akershus så kom de bedre ut enn oss så de i hvert fall får dekket sine økte utgifter i forhold til år 2011. Når nå stortingsrepresentant Greni sverter et annet parti som aldri har sittet i regjering, derav ei heller ikke hatt kommunalministerposten, så burde hun i det minste holde sin egen sti ren. Sp har i inneværende stortingsperiode hatt nettopp denne uriaspost med Magnhild Kleppa hvilket ikke har vært noen suksess verken for kommunene, regjeringen eller Sp selv. Fremskrittspartiet går inn for større robuste kommuner som kan mestre alle de oppgaver stortinget etter hvert har pålagt dem. Det er en mer real politisk holdning enn å kaste stein i glasshus som Heidi Greni (Sp) gjør.

Resirkulering er generelt en god og miljøvennlig aktivitet. Resirkulering av nyheter derimot gir sjelden noen positiv effekt. “Nyheten” om at Statoil skriver ned verdier på Mongstad er ca 4 måneder gammel og kan neppe kalles et scoop, men en del av de politiske kommentarene som kom i kjølvannet av saken er verdig en kommentar.

Trine Skei Grande oppfordrer regjeringen til å “legge ned Mongstad” for å kutte tre prosent av norske utslipp. Videre hevder hun at det brukes for mye penger på prosjektet, og at det finnes så mye annet fornuftig å gjøre for disse pengene.

Skei Grande, som ellers er snar til å mene at Norge skal være et foregangsland vil altså at andre land skal importere utslippene forbundet med produksjonen på Mongstad. Verdens energibehov øker, og vil øke i fremtiden i takt med befolkningsøkning og fattigdomsbekjempelse. En (alt for) stor del av dette energibehovet vil i overskuelig fremtid bli dekket av oljeprodukter som produseres bl.a. på Mongstad. Nedleggelse av raffineriet på Mongstad vil dermed gi en kledelig nedgang i norske utslipp, men det endrer ingenting i forhold til global oppvarming. Produksjon og utslipp vil bare bli flyttet på.

I Nordhordland derimot ville virkningene være katastrofale: 3-4000 arbeidsplasser er direkte og indirekte avhengig av aktiviteten på raffineriet. Skei Grandes bekymring for klimaflyktninger internasjonalt er prisverdig, men hun bør ikke skape klimapolitikkflyktninger i eget land for å sminke vår egen statistikk. 

I en verden hvor kull, olje og gass dekker mesteparten av energibehovet er det et skrikende behov for teknologi som kan redusere utslipp fra disse energikildene. Målet for global klimapolitikk er å unngå global temperaturøkning ut over 2 grader. Det internasjonale energibyrået IEA er krystallklar på at dersom vi ikke får fremt effektive tiltak innen 2017 vil alle utslipp som kan tillates innen 2 gradersbanen være “innelåst” i eksisterende utslippskilder som fabrikker, kraftverk, raffinerier osv. 
Karbonfangst og lagring kan derfor ikke bare være en løsning for nye utslippskilder, den kanskje viktigste anvendelsen vil bli rensing av eksisterende anlegg. IEA anslår at ca 19% av de nødvendige globale utslippskutt kan gjøres med CCS.

På Mongstad gjør vi to ting: vi tester renseteknologi på verdens største demonstrasjonsanlegg og vi forbereder ettermontering av CCS på et industrianlegg som er i drift. Begge deler har en enorm verdi for globale klimakutt.  Internasjonalt ser vi at mange CCS-prosjekter blir skrinlagt fordi teknologiutviklingen blir for dyr. I Norge står vi på våre planer og investerer store beløp. 
Vi har ikke satt dette i gang fordi det er en billig og enkel måte å pynte på vår egen statistikk. Vi gjør det fordi det er nøvendig og fremtidsrettet, og for å få til store nok globale kutt.

I den hjemlige politiske debatt ser vi lite av disse perspektivene. Opposisjonen ynder å bruke Mongstad-prosjektet som en politisk Pinata som de kan denge på med jevne mellomrom. Godteriet de får ut er billige poenger som kun kan brukes i retoriske øvelser, kanskje morsomt å gjøre der og da, men lite å bygge klimapolitikk på.

Da er det bra at vi har en regjering som er stødig på kursen, og at raffineriet på Mongstad har eiere som vil gjøre det som er nødvendig for å sikre driften.

APs ledere viser igjen at de ikke evner å skille mellom rett og galt, eller at de bevisst lar være å bry seg. Da det viste seg at ministrene tok imot eksepsjonelt kostbare gaver personlig, ikke lot dem registrere, eller senere inntektsføres som skatteplikt, var Arbeiderpartiets svar at “nye og skjerpende regler” skulle innføres. Da handlet det om en type korrupsjon som private eller offentlig ansatte kunne ha blitt både dømt og mistet jobben for. Regjeringen innrømmet at ministrene manglet vurderingsevne, men litt kjeft og støttelitteratur skulle løse problemet. (Men, hvis man ikke klarer å skille mellom rett og galt uten skriftlig regelverk, da mangler man dømmekraft.)

Nå handler det om Jonas Gahr Støre og hans nære venn Felix Henry Tschudi, som driver virksomheter knyttet til rederi og transport i nordområder, som dere kan se av linken. Skulle det vise seg at det politisk åpnes for transportpassasjen i nordisen, kan man anta at forholdene og planene er klare for gode forretninger, med transport til og fra deler av Østen og østkysten av USA og Canada.

Siftelsen Centre for high north logistics som mottok millionene fra utenriksdepartementet har to fokusområder, og det er artiske havner og navigering i nordsjøruten. Stiftelser “eier seg seg selv”, så i praksis er styremedlemmene “eiere” av stiftelsen. Tschudi er styreformann. Dens vedtatte formål er:

“Bidra til norsk og internasjonalt forsknings- og utviklingsarbeid, utredninger og rådgivende aktiviteter for næringsliv, offentlig forvaltning, organisasjoner og andre i nordområdene (¨High North¨) som skal fremme økonomiske, anvendbare og miljømessige logistikkløsninger i High North.

Rådgivende aktiviteter for næringslivet vil kunne bestå av en betalbar elektronisk kunnskapsplattform, samt i form av at stiftelsen vil kunne opptre som et informasjonskontor."

I går kveld stod statsråd ved statsministerens kontor, Karl Eirik Schjøtt-Pedersen frem på NRK og forsvarte utenriksministeren. Jeg kom da i undring om Schjøtt-Pedersen er mindre begavet, eller om arrogansen er blitt så høy blant landets toppledere at de underkjenner hele befolkningen til å være undermålere. Men altså: – forsvaret han gjentok og gjentok, er at “ihht til habilitetsreglene skal habilitet vurderes, og det har utenriksministeren gjort, og kommet til at han er habil”. Her lukter det stramt av sirkelargumentasjon fullstendig på siden av hva saken dreier seg om.

Hvis man som statsråd gir støtte til formål som kan gi fordeler for venner, er man inhabil. Det er enkelt. Barnelærdom. Mere interessant er å avklare hvorvidt det er korrupsjon, når ministre opptrer innhabilt.

I et etisk og enkelt rett/galt-perspektiv, skiller man vanlig i dag på at det er nok at fordelen man gir kan mistenkes å virke smørende eller gi fordeler tilbake. Hvorvidt det viser seg at det gjør det, eller ikke, er uinteressant, for slikt er bortimot umulig å påvise. Derfor er, og bør, dragningene være skarpe, og i forhold til felleskapet midler og tilliten til det politiske system skal ministre holde seg langt unna gråsoner. Det har ikke Gahr Støre gjort, etter mitt syn.

Det handler om tillit. Regjeringen er den ikke verdig.

Partene i arbeidslivet har barket sammen for å diskutere «IA-avtalen» – hvordan sykefraværet kan reduseres. Frp-leder Siv Jensen mener alle bør gå i seg selv og tenke på hvorfor de lar være å gå på jobben:
- Alle kjenner noen som benytter seg av en «tre dagers egenmelding» – men som ikke er syke. Si fra til dem, sier hun. Jensen trekker frem «nabokjerringa» til Gro Harlem Brundtland (Ap):
- Kanskje på tide å vekke liv i henne, spør Jensen.
Det var i en nyttårstale i 1996 at daværende statsminister Gro Harlem Brundtland etterlyste «nabokjerringa», som et symbol på et trygt nabolag der folk bryr seg om hverandre. Hva synes du ?

Tine må betale de 43 millioner kronene dagligvarekjedene tapte på smørmangelen før jul. Ifølge Virke tapte matvarekjedene 43 millioner kroner på grunn av tomme hyller under den såkalte smørkrisen i fjor. Derfor må markedsregulatoren Tine dekker dagligvarekjedenes tap. Tine er både produsent og markedsregulator. Det er ingen andre enn Tine som har ansvaret for at Norge gikk tom for smør rett før jul. Jeg mener derfor det er rett og rimelig at Tine dekker tapet. Tine har selv innrømmet at smørmangelen skyldes en såkalt vurderingsfeil hos dem. Har du en rørlegger hjemme hos deg som gjør en dårlig jobb, er det en selvfølge at han må betale for vannlekkasjen som oppsto på grunn av slett arbeid. Det er det samme vi ser her.Det må også bli en fullstendig gjennomgang av markedsregulatorregimet i landbruket. Jeg mener norsk landbrukspolitikk må fornyes slik vi ser det gjøres flere andre steder i verden. FrP mener det er forbrukerne som taper på et system der enkeltaktører sitter på begge sider av bordet. Hva mener du ?

Fremskrittspartiet og Per Sandberg, som leder Stortingets justiskomité, konstaterer at samfunnet får for lite igjen for milliardene som brukes på politiet.
– Det er nå mer enn ti år siden politiet ble omorganisert. Politidirektoratet ble opprettet og antall politidistrikt ble halvert. Vi er ikke fornøyd med resultatet, sier Sandberg til Dagbladet.
– Jeg kan ikke se at det har kommet noe produktivt ut av Politidirektoratet. I sin nåværende form bør Politidirektoratet nedlegges, sier Sandberg.
Frp ønsker også å se på pensjonsalderen for polititjenestemenn, samt å skille politiet fra påtalemyndigheten. Sandberg vil omorganisere politiet fra 27 politidistrikt til fem– seks politiregioner. Mindre lensmannskontor må legges ned, og det skal opprettes nye politiposter med døgnkontinuerlig beredskap.
Fremskrittspartiet vil også omorganisere politiets bruk av penger.
– Politiet trenger et eget investeringsbudsjett, ved siden av driftsbudsjettet. I dag er virkeligheten at 90 prosent av midlene til politiet er øremerket. Politiet må få budsjetter som gjør at de kan bekjempe kriminaliteten, sier Per Sandberg. Hva mener du ?

Med mellom 25 og 40 milliarder kroner i etterslep på veinettet, er det åpenbart at samferdsel fortsatt står på vent, sier stortingsrepresentant Bård Hoksrud (FrP) etter at transportetatene la frem sine innspill til nasjonal transportplan for 2014-2023.
Etatenes ønsker er som forventet. I dag har det vært byråkratenes dag. Nå kommer den politiske behandlingen, og da vil det igjen vise seg at regjeringen ikke står til troende i samferdselsspørsmål. Norge blir stadig rikere, men veier og jernbane blir ikke bedre, sier Hoksrud, som er andre nestleder i Stortingets transport- og kommunikasjonskomité. Hva mener du ?

Eg viser til Kvinnheringen si nettside i dag med artikkelen “Ferska fem førarar”
Eg kjenner meg trygg på at det ikkje er lokalavisa Kvinnheringen si oppgåve å gå føre med ei slik nedbryting av skriftspråket. Tittelen har jo flott bokstavrim, og eg forstår at ein journalist kan verta freista til å leika seg litt med språket. Men etter mi meining har denne munnlege, ungdommelege sjargongen ingen ting i ein alvorleg avisartikkel å gjera. No er språket i stadig utvikling – ofte i ei lei mange av oss ikkje likar – og ingen av oss kan stansa sjino-utviklinga eller andre endringar som vi måtte mislika. Men som ansvarleg avis burde ikkje Kvinnheringen stimulera til dette.

Tor Bringedal

Her kommer et innlegg som kanskje er for de spesielt interesserte. Men temaet er viktig. Og beløpene er store.

I forrige uke ble det nemlig slått opp i flere aviser at petroleumsnæringen i Norge blir subsidiert med 25 milliarder kroner årlig. Dette er konklusjonen i en rapport Econ Pöyry har skrevet på oppdrag av organisasjonene Global Subsidies Initiative (GSI) og International Institute for Sustainable
Development (IISD). Problemet er bare at konklusjonen ikke er riktig.

Petroleumsskatten i Norge er basert på at ressursene på norsk kontinentalsokkel tilhører det norske folk. Inntektene skal komme hele det norske samfunnet til gode. Petroleumsnæringen i Norge er derfor underlagt et av de høyeste skattetrykkene i verden. Likevel er norsk sokkel kommersielt attraktiv. Det skyldes blant annet at vi har holdt petroleumsskatten oversiktelig, forutsigbar og stabil over tid.

Siden petroleum er en begrenset naturressurs, har petroleumsnæringen høyere lønnsomhet enn andre næringer. Denne høyere lønnsomheten kalles grunnrente. Den høye norske petroleumsskatten er bygget opp slik at vi i bunnen har det vanlige skattesystemet med skatt på overskudd på 28 prosent. I tillegg har vi en egen grunnrenteskatt på 50 prosent. 78 prosent alt i alt. For hver ekstra hundrelapp oljeselskapene har i overskudd, går 78 kroner til fellesskapet.

Det er viktig at grunnrenteskatten virker nøytralt. Hva betyr det? Nøytralitet betyr at skatten ikke i seg selv skal påvirke hvilke felt som bygges ut og hvilke som ikke bygges ut. Vi ønsker ikke at ulønnsomme felt skal bygges ut. Men heller ikke ønsker vi at skattesystemet skal hindre lønnsomme utbygginger. Når skattesatsen er så høy, er nøytralitet særlig viktig, for da kan selv små avvik motivere til feil beslutninger i selskapene.

Det er her det går galt for Econ Pöyry. De ordningene som Econ Pöyry mener gir store skattesubsidier, er tvert imot forutsetninger for at grunnrenteskatten skal virke nøytralt. Dette gjelder for eksempel ordningen med framføring av underskudd med rente. Denne ordningen er ikke en subsidie, men sikrer at prosjekter med ulik kostnads- og inntjeningsprofiler likebehandles. Tilsvarende sikrer ordningen med utbetaling av skatteverdi av underskudd og refusjon av letekostnader at nye og etablerte selskaper likestilles når nye prosjekter skal vurderes.

Betyr dette at det norske petroleumsskattesystemet er helt uten plett og lyte? Nei, ingen skattesystemer er det. Men det er gjennomgående et veldig godt system som har tjent både det norske samfunnet og næringen vel. Det er trygt faglig forankret og bygger på de samme prinsippene som kraftverksbeskatningen og aksjonærmodellen. Og ordningene som skal sikre at systemet virker nøytralt, er langt på vei i tråd med læreboka.

Følg meg på twitter på @lundkjetil

Ser på Husnes-nett at det var lite konstruktivt som kom fram etter møte mellom Kvinnherad og Stord formanskap.

Er beklagelig at ein ein repesentant som synes det er rart at det er Kvinnherad som er mest opptatt av ferjestø.Vertst av alt er han formann for partiet til ordføraren. Er det ikkje Kvinnheringane som brukar dette sambandet mest?
Er ikkje anna å venta at me har eit av landes dårligste forbindelser og veinett når me har politikerar som har sånne meinigar.
Bedre blir det ikkje når fylkespolitikar Øyvind Hardeland vil dytta ansvaret over på Høgre og FRP, han seier det nyttar ikkje med prat ,men handling.
Det er ca. 9 år sidan ferja blei flytta mellombels til Skjærsholmane. Var det ikkje Magne Rommetveit som var ordførar på Stord fram til 21007, kva gjorde han?
Nei dere politikerar må slutte å skulde på ein anna og samarbeide for å få eit best mulig resutat.
Kvinnherad har sprunge Stord sitt ærend mange ganger, men når Kvinnherad skal ha støtte er det meir lunken holdning.
Det er ikkje for ingen ting at Stord vil ha Kvinnheringane over Heiane, for der kan kvinnkeringane handle.

Gunnar

“Fylkesrådmannen har fremmet forslag om å legge ned Sunnhordland – Bergensruta for å spare 10 mill. Dette må hele VestNorge kjempe i mot og si i klartekst at vi finner oss ikke i at selve “ryggraden” for persontransport blir amputert vekk. Vi sliter nok som det er med å rekke avtaler med spesialister, sykehus, flyavganger osv….
Saksa frå Kvinnheringen:
Fylkesrådmannen meiner at denne båtruta bør gjerast om til ei rein lokalrute i Sunnhordland, og at reisande bør velja buss mellom Stord og Bergen. Bakgrunnen er eit ynskje omn å spara pengar. Ved denne omlegginga kan ein truleg spara 8 til 10 millionar kroner.
– Ei slik omlegging vil vera eit tilbakesteg for oss som bur i distriktet. Det vil få store konsekvensar for pendlarar, skuleelevar og reisande elles.Det er viktig å kunna komma seg til og frå Flesland med båt. Me bur i ein sterk næringsrik region og vil tapa stort på ei slik nedbygging av båttilbodet, seier ordførar Synnøve Solbakken.

Saka skal opp i samferdsleutvalet på onsdag.".

Denne saka er visst ikkej kjent her inne på Kvardag…? Vil oppfordre alle til å melde seg inn i gruppa og vere med å protestere på forlsget frå Fylkesordførar!!