28.11.2008

Ingen har varda
den vegen du skal gå
ut i det ukjende
ut i det blå

Dette er din veg
berre du skal gå han
og det er uråd å snu

Og ikkje vardar du vegen
du hell
Og vinden stryk ut ditt far
i aude fjell.

- Olav H. Hauge -

Høsten er i grunn helt grei.
I grunn.
I hvert fall så lenge det er opplett.

mondrian

– Der er det, nesten skrek jeg. I hvert fall hadde jeg god utestemme. Og vi var inne. Inne på Museum of Modern Art. Fint der. Kom ikke her. Men jeg sto altså nesten og ropte. Ikke at det var så mange som reagerte, men han jeg var sammen med, gjorde et fortvilet forsøk på å late osm om han aldri hadde sett meg før.
Hukommelse er en forunderlig ting. Jeg har hørt at lukt er sterkest minnebærer. Og jeg tror nok det stemmer. Det finnes stank som gir meg brekninger uten at jeg er kvalm på forhånd. Og det finnes luft som får meg til ville flykte før jeg har funnet ut hvor lukten kommer fra. Men det finnes også parfyme som bringer deg direkte tilbake i armene på…
Men et bilde?!
Jeg var ikke forberedt på at det skulle sitte så sterkt.
Jeg så det for første gang under muntlig eksamen i 1988. Jeg hadde skippet noen forelesninger (joda, jeg jobbet ved siden av studiene). Og da professorene på Høyden ville ha min analyse av, tittel på bildet og navnet på kunstner, trengte ikke jeg å late som noe som helst. Jeg hadde aldri sett dette før.
Jeg var helt blank. Selv om sensorene ga vellvillige hint om tidsperiode og sa at bildet hadde navn etter en dans…
Helt blankt.
Men 20 år etter, satt det. Jeg husket det fra eksamen! Tittel, kunstner, alt! Broadway boogie-Woogie. Piet Mondrian. En foregangsmann innen abstrakt maleri.
Siden ser jeg fargene hans og abstraksjonene over alt.
Om jeg går ofte på utstilling?
Nesten aldri. Men jeg har begynt å tenke på om jeg kanskje ville hatt glede av å gjøre det oftere.
Det gikk ellers greit på eksamen. Men uansett tror det ville vært litt seint å klage på karakteren.

bergen360.no er et nettsted av og for mennesker og organisasjoner i og rundt Bergen. I øyeblikket med 4994 registrerte medlemmer. De fleste deltar også i debattforumet med sitt eget fulle navn. Mange også med bilde.
Det siste er vi som er opptatt av kvalitet glad for, ettersom vi mener at folk som opptrer offentlig under full identitet som regel opptrer både mer saklig og seriøst enn det kan være fristende å gjøre om man skjuler seg bak et pseudonym, et nick.
Vi legger også vekt på at debatten skal ha en offentlig form. Ettersom vi inviterer lesere til å kommentere artikler og reportasjer som er publisert på BA.no.
Trafikken og debatten i bergen360 har økt jevnt siden sonen ble åpnet, først under navnet Bergen, og siden i september i år, som bergen360. I løpet av den siste uken har vi blitt 168 nye medlemmer, og alle medlemmene har publisert 2877 kommentarer, 490 bilder, 262 innlegg – så langt. (og nå er klokken 1337).

Jeg vet det er lenge til jul. Og jeg vet at man ikke kan få alt man ønsker seg. Men man kan i hvert fall ikke få det om man ikke sier at man ønsker seg det.
Det kan være selvsagt at man kommer i skade for å ønske seg ting som er for dyrt. Eller det kan være at man ønsker seg ting som er helt umulig å få.
For eksempel har jeg hørt om folk som ønsker seg månen.
De får ingenting.
Selv har jeg lenge ønsket å bli i kjempeform. Det er ikke sikkert jeg får det ønsket oppfylt. Jeg kan. Men da må det jobbes hardt. Og lenge.
I andre enden av listen kan man selvsagt skrive nye sko, ny sykkel eller andre for så vidt overkommelige ønsker.
Men personlig må jeg innrømme at jeg har noen store ønsker også. Ved en tidligere anledning tilsto jeg at jeg drømte om å få døpe en båt. En stor båt. Alt over hundre tusen tonn er interessant.
Det ønsket har jeg ikke fått innfridd. Men jeg prøver igjen. Også denne gang med store ønsker.
I sommer har jeg kjørt mye bil. I hvert fall mye mer enn vanlig. Et normalår kjører jeg kanskje 6000 kilometer. I sommerferien i år har jeg kjørt nesten 2000.
Radioen i bilen har takket for seg, på en ordløs og stille måte. Det gir oss som kjører bil anledning til å snakke mye, lenge og uforstyrret. Det har vi gjort. Og vi har snakket mye om vei (for lange de fleste) og veistandard (for dårlig stort sett).
Derfor munner årets sommerferie ut i denne ønskelisten:
Tunnel under Kvamskogen.
Bro over Hardangerfjorden (nei, ikke den like ved Eidfjord. Jeg vil ha bro fra Ljones til Jondalssiden slik at man kan kjøre omtrent rett inn i tunnelen under Folgefonna).
I tillegg må jeg nok ha en ny vei og et ikke helt spesifisert antall tunneler, slik at man på skikkelig vis kan komme til området «østafjells» uten å kjøre ned i Røldal og uten å kjøre opp på de høyeste passasjene på Haukeli.
Så er det sagt. Om jeg får alt jeg ønsker?
Sjelden.