Debatten fortsetter på Aftenposten debatt under kategorien “Jobb” (og arbeidsliv): “Toppledelsen i NAV tier i hjel overgrepssak”. Der har jeg nå skrevet et møtereferat fra 29.04.2008 på side 6, vedrørende det at fem utsendte fotfolk fra NAVs ledelse møtte meg på Nav Nordstrand Trygd for å overlevere meg to “valg” presentert fra Navs ledelse:

1.“Gå tilbake til NB” (personen som trakasserte meg i OPT)
2."Du kan “velge” å underkaste deg en omfattende utredning av din psykiske helse". Her innrømmer Navs utsendte lege at tilbudet er en vei om å sykeliggjøre meg!

Jeg har også skrevet inn mine reaksjoner på dette vanvittige overgrepet.

Jeg har varslet ledelsen i Arbeids- og velferdsdirektoratet om at det blir rettssak.

Jeg sier i hovedinnlegget mitt at direkte utdrag fra overgrepssaken som ledelsen i NAV sitter inne med, vil bli presentert på min side fortløpende hver dag fremover. Dette makter jeg allikevel ikke å gjøre, da jeg ser at tiden ikke strekker til. Hvis det er noen her som er interessert i å følge med på denne, vil denne kun presenteres på debattsiden i Sol.no. Her står saken og daglige utdrag, under “Overgrep fra NAV” som er lagt under “Politikk” – og “Aktuell politisk debatt”.
Jeanine

Overgrep fra NAV
Jeg ønsker å vise frem noe av det skjulte maktmisbruket som tar plass i samfunnet. Dette slipper makteliten mange ganger unna med, rett og slett fordi de sitter i posisjoner som “tillater” dem å både ignorere klager fra allmuen vedrørende overgrep begått mot disse av ulike etater, og ellers eliminere samtlige momenter i klager som det for allmuen er helt avgjørende for livskvaliteten på ulike områder å få en rederlig og etisk forsvarlig tilbakemelding på, med knivskarpe innlærte og andre ganger egenkomponerte økseskaftteknikker. Allmuen orker i mange tilfeller ikke å klage på at klagen ikke blir tatt alvorlig. Denne “misforståes”, responsen omhandler helt andre forhold enn fakta i saken, eller den blir oversett. Klager de allikevel, blir det som regel en svært lang prosess å forholde seg til, med flere “eminente” hersketeknikker presentert underveis fra iherdige ansatte med subjektivt skjønn som favner alt fra svært varierende til ikke- eksisterende etiske og moralske begreper samt fravær av sunn fornuft.

Allmuens egen opplevelse av ulike typer overgrep som de varsler om og sender inn klager på, blir ofte totalt og behørig underminert. Det skal svært mye til for å kunne klare å fjerne en medarbeider med særdeles slette personlige egenskaper fra sin stilling. Et spørsmål som bør reises her, er om det i det hele tatt er ønskelig for denne type ansattes sjef å få sagt opp denne personen. Vedkommende ser jo ut til å “få jobben gjort”. Det vil si, å eliminere problemet effektivt ved helt å unnlate å svare på eller trenere, manipulere og feilbehandle klager til etaten slik at den som klager gir opp underveis i prosessen.

I dette tilfellet skal eksempelet dreie seg om grov trakassering, lovbrudd maktmisbruk og total ignoranse som noen av hovedtemaene, utført mot meg av en kjede med aktører innenfor NAV:

Jeg har vært syk i mange år, blitt feilbehandlet og vært gjennom flere operasjoner. Yrkesrettet attføring ble innvilget meg av A-etat i 1999. På grunn av forløpet i sykdommene og omstillinger i livet ellers, fikk jeg etter omfattende vurdering lov til å bytte til en universitetsutdannelse med bachelor i Kultur- og samfunnsfag etter å ha gått tre år deltid på høyskole. Saksbehandlerne i A-etat møtte meg alltid med respekt, dyktighet og profesjonalitet i samtaler og vurderinger. Dette var med på å gjøre min hverdag ellers langt lettere, og jeg vil alltid være takknemlig for hjelpen de ga meg.

NAV innvilget meg riktig nok attføring for et ekstra år ved universitetet da jeg fikk problemer med å levere semesteroppgaver i tide på grunn av store respirasjonsproblemer jeg gikk med i fire år til sammen, forårsaket av en stor svulst som til slutt rakk å vokse inn i luftrøret da legene ikke tok problemene på alvor. Etter oppnådd bachelor søkte jeg NAVs ledelse om datakurs som Indesign og Photoshop, og la ved bred dokumentasjon både fra universitet og lege med begrunnelser hvorfor jeg trengte disse. Universitetet la vekt på at bachelor i Kultur- og samfunnsfag alene, ikke synliggjorde nok relevant kompetanse overfor arbeidsgivere. De fremhevet derfor at mulighetene for å få arbeid var langt større med slike kurs i tillegg.
Min begrunnelse var kjent for NAV fra før; “høy alder” 45 år, sykdom, og derfor fravær i arbeidslivet gjennom svært mange år.

Avslaget kom som lyn fra klar himmel. Det var ikke bare avslaget i seg selv, men måten det hadde blitt fattet på. Min veldokumenterte og begrunnede søknad som var “siste innspurt” på målstreken før jeg endelig skulle kunne komme meg ut i arbeid, ble avslått av midlertidig saksbehandler med følgende korte og skriftlige “økseskaftbegrunnelse”: “Du trenger ikke mer utdannelse fra NAV. Avslaget ble tatt etter en samtale mellom meg og N.N”!

Jeg sendte sjefer og direktør klager hvor jeg fremhevet NAVS egne paroler om Arbeidsmarkedstiltak; “Man har rett på kurs som tilpasses den enkeltes behov for kvalifisering. Kombinasjoner av forskjellige tiltak og helhetstenkning, gir yrkeshemmede det de trenger for å komme ut i jobb”. Videre viste jeg til sosialleder Wivi – Ann Bamruds uttalelser i Magasinet Aktuell i november 2006, under overskriften “Fokus på kasteballer”;

“For å ha brukeren i fokus, har vi satt ned fire tverrfaglige team som går igjennom sakene. Det er ikke lov til å avslå ytelser til bruker før det er diskutert i teamet, understreker hun”.

Jeg var så innstilt på å få disse kursene for å ha større sjanser å komme meg inn på arbeidsmarkedet at jeg gikk inn med advokat, da NAVs ledelse ikke responderte på mine argumenter. Da hadde ledelsen satt en ny saksbehandler; X.x på saken etter å i alle fall ha etterkommet mitt ønske om dette.

X.x meddelte oss at hun hadde fått beskjed fra høyere hold om å avslå min klage på datakursene enda en gang, men det hun kunne tilby meg, var en tilrettelegger i OPT- en ”Arbeid med Bistand – bedrift. Her skulle jeg bli hjulpet med å skrive CV og til å søke på jobb blant annet! Jeg fant i ettertid ut at bedriftens tjenester primært var rettet mot psykisk utviklingshemmede.

Advokaten var til liten hjelp, og forklarte meg at det var ingenting vi kunne gjøre med dette. Ved å opprettholde mitt krav om nødvendige datakurs ville vi måtte gå inn i en lang rettsprosess og jeg kunne risikere å miste husholdspengene i lang tid så lenge. Hvordan skulle jeg da ha til tak over hodet?

Saksbehandleren var i seiersrus og lovte meg blidt at husholdspengene (som er en del av den yrkesrettede attføringen) ikke ville stanses nå når jeg skrev under på avtalen mellom NAV og OPT.

På OPT ble jeg møtt med grov manipulering og trakassering av tilretteleggeren N.B.
Jeg klaget til N.Bs sjef og varlet om trakasseringen som jeg beskrev detaljert, men fikk kun et kort skriftlig svar tilbake i brev (jeg vil understreke at jeg faktisk har dette ufattelige svaret på papiret) – Dette er reaksjonen på varsling om overgrep:
“Jeg kan ikke se at N.B har opptrådt på annen måte enn den man til vanlig skal kunne forvente seg i arbeidslivet”!!!

På bakgrunn av varslingen ble jeg innkalt i møte med min saksbehandler X.X og disriktsarbeidssjef Y.Y 20.12.2007.

I dette møtet ble jeg kun møtt med godt innøvd hersketeknikk, og nye overgrep tok plass. Dette så jeg meg igjen nødt til å varsle om, og sendte skriftlig og utførlig informasjon om dette både til ledelsen og direktør hvor jeg også understreket at møtet var blitt tatt opp på bånd, under ”de nye" overgriperenes X.X og Y.Ys viten.
Følgende tok plass i “møtet”:

Både X.X og Y.Y påsto at NB ikke hadde gjort noe galt. De la alt ansvaret for at jeg ”mente meg” trakassert over på meg, og ba meg forklare hvordan jeg hadde klart å bidra til at denne situasjonen hadde oppstått. Jeg ble helt forferdet, og spurte hva i all verden det var for slags linje de valgte å legge seg på. Jeg var blitt møtt på OPT av en person som jeg trodde at ville hjelpe meg, men som i stedet for trakasserte meg på det groveste. Dette likte ikke damene å høre, så X.X skyndte seg å forsterke angrepet om mulig, i en ”reserveplan”. Jeg får “vite” at jeg er en skikkelig “konfliktskapende person”, “som til og med har klaget til Nav før ved flere anledninger”! (Opplysningene jeg ga om funksjonshemming og sykdom, og derav søknad om kurs).
“Du har jo drevet og klaget på saksbehandlere før og du, – og du har til og med kommet trekkende her med advokat” – “Hvordan vil du forklare oss det faktum at du til stadighet befinner deg i konflikter?”, og – “Hva tror du selv at du kan bidra med for at du skal kunne klare å unngå komme i konflikter med alt og alle rundt deg i fremtiden”? Damen sitter der, såre fornøyd med seg selv og sin groteske ”autoritære” hersketeknikk.

Jeg svarer at dette er det dypeste lavmål å komme med, og opplyser om at jeg ønsker å gå til avisene med den ufattelige absurde og nedrige måten de i det hele tatt våger å møte meg på etter varslingen. Jeg ble i tillegg trakassert på det groveste i møtet på bakgrunn av at jeg tidligere hadde gitt X.X skriftlige opplysninger hun ba om, vedrørende (skjulte) funksjonshemminger. Dette kan jeg ikke gå inn på her, på grunn av personvernet overfor privatpersoner som da ville måtte omtales i sammenhengen og derav kunne gjenkjennes.

Y.Y “skyter fra venstre” og overfaller meg:
“Her har du mottatt yrkesrettet attføring fra NAV i hele ni år, og enda har du ikke klart å komme deg ut i arbeid! Hva begrunner du dette med”?
Jeg spør sjokkert om hun har lest min legejournal.
“Ja, hva så” ?!!!

De forteller meg at de ser på mitt fravær i arbeidslivet og legeerklæringene de har mottatt som “svært mistenkelige”, og ønsker å innkalle både min lege og meg til et møte! Jeg vil her understreke at dette først blir fremsatt i etterkant av at min utdannelse over så mange år er gjennomført, og etter at både A-etat og deretter NAV fortløpende gjennom alle disse årene har mottatt og godkjent omfattende legeerklæringer både fra min fastlege og fra sykehusene, (operasjonsbeskrivelser til og med), og ellers utskrifter av sykehusjournal og pasientskadeerstatningssak (som jeg for øvrig vant).

X.X kommer med det ultimate maktovergrep: "Gå tilbake til N.B (overgriper), ellers stanser jeg husholdspengene dine øyeblikkelig "!

Jeg forteller dem at jeg er fullstendig sjokkert over måten jeg har blitt møtt på, og får ordrett til svar at “Takk i like måte”! “Vi er ikke vant til at en som deg kommer her og opptrer på en slik måte som det du gjør”! Y.Y sier: " Jeg opplever at du utviser en forferdelig lav toleranseterskel når vi sitter her og spør deg om ting"!

Nå kunne jeg kunne ha nøyd meg med å bli enormt flau på deres vegne over den fullstendige mangelen på profesjonalitet, saklighet, ryddighet og sosial intelligens som ble utvist i møtet, men jeg tok selvfølgelig dette enda lenger og informerte toppledelsen i NAV om den absolutte råheten som nå hersket i overgrepene fordi de hadde formert seg til å bli massive. Ikke bare en, men en hel kjede med aktører hadde nå funnet det for godt å trakassere meg – og det på bakgrunn av min varsling om overgrep. Jeg hadde til og med lydopptak!

(På selveste julaften, 4 dager etter mitt møte med NAV skriver overgriperen på OPT direkte i brev til meg at jeg skal komme tilbake til vedkommende om ca. 3 uker)!

Det “gamle” vedtaket mitt om husholdspenger gikk ut 31.01.2008. Jeg varslet ledelsen i NAV om at jeg overhodet ikke kom til å gå tilbake til overgriper, og jeg ba om at X og Y måtte fjernes fra sine stillinger. Jeg fikk etter dette til min store overraskelse et fornyet vedtak på husholdspengene frem til ut august 2008, selv etter at jeg nektet å gå tilbake til overgriper. Forskrekkelsen var stor da det ikke lå ved (eller er meg i hende per dags dato) et spesifisert vedtak på bakgrunn av min varsling (hvilken jeg jo på det tidspunkt trodde at var blitt hørt og forstått av ledelsen). Vedtaket inneholdt kun opplysninger om at stønaden ble opprettholdt, og underskriften til regnskapskontoret!

Varslingen om de totale overgrepene ble sendt fra meg til både ledelsen og direktør i NAV. Der krevde jeg også ny saksbehandler og nytt kontor, fordi videre møter der overgrepene hadde tatt plass, ville avstedkomme fullstendig uholdbare negative assosiasjoner hos meg. Jeg sendte også hele saken til en rekke statsråder ministere og reportere. Til sammen ca. 30 – tretti personer!
Hvor mange det var som reagerte på innholdet i klagen?
Svaret er INGEN!
Det “beste” korte svaret og responsen jeg i det hele tatt mottok fra noe som helst hold, var følgende skriftlige svar fra en journalist: “En slik sak som denne vil nok være av marginal interesse for våre lesere”!

Jeg er betalende medlem av NTL, og min kontaktperson der forklarte meg da jeg ba vedkommende om hjelp, dette: ”Det er ingenting vi kan gjøre med denne behandlingen av deg fra NAV. De kan gjøre akkurat det de vil, og du må bare godta det og være glad for at du har fått lov til å motta yrkesrettet attføring såpass lenge som det du har gjort. Jeg forstår at du er fortvilt, det hadde jeg vært også, men klagene dine til NAV vil være nytteløse. Denne saken kommer du aldri til å vinne. De kan også ta fra deg husholdspengene med retten på sin side”!
Jeg godtok overhodet ikke slikt tøv! Klage til vedkommendes sjef ble sendt for ca. 9 – 11 uker siden. Jeg har ikke mottatt svar fra sjefen enda. Ikke en gang et foreløpig svar på hvor lang tid klagebehandlingen vil ta.
NAV har også gjentatte ganger brutt forvaltningsloven, ved å aldri gi meg svar på hva som konkret vil bli gjort i overgrepssaken. De har aldri svart meg på et eneste av mine mange spørsmål. Jeg har forsøkt å kommunisere skriftlig med flere saksbehandlere som har hatt saken underveis etter å ha måttet lete meg frem til disse med lys og lykte. De var ikke lette å finne, og jeg tør hevde at jeg er svært god på å finne frem i “systemet”. Gjentatte brev med nye opplysninger og etterlysninger av svar er sendt fra meg til ”klagebehandlere” og til NAVs toppledelse, uten en eneste respons. Jeg er utmattet men også rasende over at NAVs ledelse møter personer på den måten de gjør. Jeg har brukt enorme ressurser som jeg kunne anvendt på helt andre ting som å søke på arbeid, på å forsøke å bli hørt i saklige informative klager (til sammen ca. 16 stk). Ignoranse, er en svært effektiv form for hersketeknikk.
Men er NAV opprettet for å herske eneveldig ved å fullstendig tie i hjel en hver form for varsling om uregelsmessigheter og derav inneha ambisjoner om å bryte ned vanlig ressurssterke arbeidssøkende mennesker som har noe negativt å varsle om – med et vell av utspekulerte måter å få gjennomført dette på? Selvfølgelig ikke, må vi jo tro! Dette vil vel falle på sin egen urimelighet?

Jeg refererer til utdrag fra en artikkel i Aftenposten som sto i “Sesam” 29.02.2008, basert på kronikk skrevet av arbeids- og velferdsdirektør Tor Saglie (…) ”SKJEVT BILDE AV NAV”:

“Aftenposten har i en serie artikler spurt om NAV møter brukerne på den rette måten. Beretninger om enkeltmenneskers møte med NAV gjør inntrykk” (…). “Vi trenger enkelthistoriene for å bli bedre, men vi behøver også helhetsbildet. Derfor spør vi i disse dager 7 000 brukere hva de mener om oss. Tidligere undersøkelser viser at våre medarbeidere skårer høyt på kommunikasjon og medmenneskelighet”!

Respons fra OPT! – dalte ned i min postkasse i går. Hvem har sendt meg den? – Jo, brevet er fra selveste overgriperen i OPT! Vedkommende skriver lykkelig på som om ingenting har skjedd (Jeg har personlig opplyst om at vedkommende vil bli innklaget for overgrep både muntlig og senere skriftlig for flere måneder siden).

Her står; “Bedriften har mottatt melding fra (distriktsarbeidssjef) Y.Y på NAV, om at du skal fortsette i tiltaket hos meg”. Velkommen, dato og hilsen NB!

Det er altså DETTE min omfattende varsling om overgrep og gjentatte forsøk på kommunikasjon med ledelsen i NAV over flere måneder med mine hundretalls nedlagte timer i å forsøke å komme frem til en løsning i overgrepssaken har resultert i;

To av de innklagede overgriperne har gud hjelpe meg fått lov til (av NAVS toppledelse) og herje fritt med overgrepssakene jeg har bedt ledelsen om hjelp til, innbyrdes, og akkurat slik som de lyster.
Er det noen i dette landet som kan toppe dette lavmålet med en annen historie om kriminalitet innenfor forvaltningen? Det er det sikkert, men slikt som dette kan ikke få lov til å pågå lenger. Er jeg den første som sier fra om dette i det offentlige rom? Noen må ta affære. Toppledelsen i NAV har mottatt fra meg både varslingen og alle andre momenter i overgrepssakene jeg har sendt dem i flere brev.

Jeg har altså på uttallige måter og til svært mange aktører, forsøkt å bidra med min egen enkelthistorie som best jeg bare har kunnet! Slike historier har jo Direktøren personlig ”ønsket å få kjennskap til”, men denne særdeles informative enkelthistorien vil NAV som vist allikevel ikke være bekjent av! Jeg vil understreke at sideantallet på informasjonen jeg har gitt toppledelsen i NAV, samlet beløper seg til ca. 100 sider! Det som fremkommer her, er kun et lite utdrag. Mange flere og like grove misligheter har tatt plass i tillegg.
Jeg tror at det er viktig å ikke bare sette fokuset på oppførselen, ageringen og intensjonene til saksbehandlerne i NAV. Man må huske at i min sak har det gått svært lang tid uten at verken varslingen om overgrepene eller innsendt tilleggsinformasjon av anselig størrelse, har avstedkommet en eneste reaksjon eller handling fra noen som helst person innenfor NAVS ledelse. Når overgriperne attpåtil så freidig beviser i brev til meg at de nå samarbeider om å fortsette den grove trakasseringen mot meg med liv og lyst, vil det være rimelig å kunne anta at det i forkant av denne innkallelsen har vært noen form for kommunikasjon mellom ledelsen og overgriperne, og at et ”klarsignal” til å ”bare fortsette å kjøre på” har blitt gitt!

Er det noen der ute som synes at denne saken er spesielt stygg? Har noen hatt lignende erfaringer med NAV? Kan noe gjøres, eller skal kriminaliteten innenfor etaten bare ties i hjel og få lov til å fortsette å blomstre? Hvem er det som vil stå frem og ta ansvar for denne groteske fremferden?
Selve overgrepssaken slik den er presentert for toppledelsen og Direktør i NAV allerede i 2007 og utover i 2008 uten et eneste svar på noen av mine spørsmål eller bønn om hjelp, vil fortløpende presenteres i utvalgte utdrag hver dag fremover.

Jeg tar i mot alle svar, innspill og all den hjelp jeg kan få med utrolig stor takk.
Skrevet av: Jeanine.