Prima AS, ved prosjektleder Ketil Arntsen, jobber i disse dager med et prosjekt i samarbeid med NAV og Trondheim kommune. Basis for dette prosjektet er at personer med utviklingshemning skal ha et reelt valg i forhold til å kunne velge mellom varig tilrettelagt arbeid i enten skjermet eller ordinær virksomhet.

De aller fleste varig tilrettelagte arbeidsplasser for yrkeshemmede med uføretrygd tilbys i dag i skjermet virksomhet, enten i kommunens egne dagtilbud for yrkeshemmede eller i tiltaksbedrifter på oppdrag fra Nav, hovedsaklig ved Prima AS. Trondheim kommune opplever i økende grad personer som etterspør et alternativ til disse tilbudene. I mange år har kommunen nå jobbet for full inkludering av personer med utviklingshemning eller andre funksjonshemminger både i barnehager og skoler, og har med dette fått en ny generasjon funksjonshemmede som er vant til et liv med stor grad av inkludering. Overgangen fra videregående skole og over i et tilrettelagt arbeid oppleves derfor som vanskelig for mange, fordi det tilbudet de får presentert i all hovedsak er et skjermet tilbud i spesielle bedrifter og enheter.

Det må samtidig understrekes at det også er mange som ønsker nettopp et slikt skjermet tilbud, som opplever dette som en arbeidsplass som gir trygghet og gode mestringsopplevelser der en får brukt sine evner. Trondheim kommune er ikke opptatt av at folk skal velge det ene fremfor det andre, men er opptatt av at alle skal ha et reelt valg, et valg mellom en tilrettelagt arbeidsplass i en skjermet virksomhet og en tilrettelagt arbeidsplass i en ordinær bedrift.

Dagtilbudene for yrkeshemmede i kommunen har i mange år samarbeidet med næringslivet om slike arbeidsplasser, og har oppnådd gode resultater. Siste opptelling viser at Trondheim kommune har formidlet arbeidsplass til, og gir kontinuerlig oppfølging til, 26 personer i ordinære bedrifter, inkludert arbeidsplasser i noen kommunale enheter. Men fremdeles så er det et godt stykke igjen før man kan snakke om at folk har et reelt valg.

I tillegg har Trondheim kommune et stort behov for flere varige tilrettelagte arbeidsplasser for yrkeshemmede som er varig eller midlertidig ufør. Dagtilbudene viser til at det er rundt 50 av deres brukere som fyller Navs krav til arbeidsdeltakelse i tiltaket VTA. Trondheims kommunale enhet Arbeid og Kompetanse melder også om flere uføretrygdede som av samme årsak har et arbeidstilbud hos dem. Den omfattende kommunale virksomheten skyldes at det enten ikke finnes ledige tiltaksplasser, eller at de eksisterende plassene ikke oppleves som egnet. For å avhjelpe situasjonen noe har kommunen opprettet ekstra plasser på Prima AS for personer med psykiske lidelser. Inkludert disse plassene regner vi med et udekket behov på omtrent 110 VTA-plasser i Trondheim.

Prosjektets hovedmålsetting
Gi personer med behov for tilrettelagt arbeid en mulighet for jobb i en ordinær bedrift gjennom de arbeidsmarkedstiltakene som finnes, eks. VTA i Ordinær bedrift, TULT (Tidsubestemt lønnstilskudd) og annet.
Større sirkulasjon på tilrettelagte arbeidsplasser i skjermet virksomhet, både hos tiltaksarrangørene og hos Trondheim kommune ved Stavne gård AK-KF og Dag tilbud for yrkeshemmede.

Målgruppe:
Personer som har eller i nær fremtid ventes å få innvilget varig uførepensjon og har behov for spesiell tilrettelegging og oppfølging. Andre arbeidsmarkedstiltak skal være vurdert og funnet å være uaktuelle. Det er viktig at arbeidet skal bidra til å utvikle ressurser hos den enkelte gjennom kvalifisering og tilrettelagte arbeidsoppgaver.

Det kan søkes inn deltakere fra dagens skjermede tiltaksplasser:

- VTA- deltakere hos Prima AS,
- VTA- deltakere hos Stavne AK-KF
- Deltakere som i dag har dag tilbud i regi av Trondheim kommune
- Elever fra videregående skole er en aktuell målgruppe

Omfang:
Prosjektleder skal arbeide med minimum 15 deltakere til enhver tid. Deltakernes behov vil variere i løpet av perioden, avhengig av hvor vedkommende er i prosessen. I startfasen er det samtaler for å bli kjent, motivere og finne rette jobb. Det er viktig at prosjektleder jobber aktivt ut mot næringslivet for å finne aktuelle arbeidsgivere. Når en har funnet en jobb til en deltaker, skal prosjektleder gi deltaker og arbeidsgiver oppfølging i startperioden. Etter hvert er det tenkt at en punktvis, men langsiktig oppfølging overtas av Nav v/øremerket stilling knyttet til dette.

For å kunne lage et veiledende anslag på hvor mange oppfølgingstimer i snitt per måned det antas at brukeren har behov for, må man kartlegge omfanget av brukerens behov for oppfølging, tilrettelegging og hvilke type tjenester vedkommende har behov for, i samarbeid med bruker.

Arbeidsmåte:
For å lykkes er det viktig at man jobber utadrettet og har evne til å se muligheter for den enkelte. God evne til å oppnå kontakt og motivere deltakere er viktig. I tillegg er det sentralt å være aktiv ut i næringslivet for å skaffe arbeidsplasser, så evne til å oppnå en god kontakt med arbeidsgivere er også svært viktig. Dette er ikke en administrativ jobb med mye kontorarbeid, men derimot en stilling med mye kontakt med deltakere og arbeidsgivere.

Arbeidsmåten bygger på metodikken til tiltaket Arbeid med Bistand.
Arbeidet skal bidra til å opprettholde og utvikle ressurser hos arbeidstakeren. Arbeidsoppgavene skal være tilpasset den enkeltes ønsker, behov og forutsetninger.

Aktuelle arbeidsoppgaver :

- Rekruttere deltakere til prosjektet.

- Informasjon til både aktuelle deltakere og ansatte hos andre tiltaksarrangører og Trondheim kommune.

- Motivering av deltakere.

- Kontakt med aktuelle arbeidsgivere, og lage en oversikt over hvilke stillinger som kan tilbys.

- Bistå med rekruttering til de ulike stillingene, eks. søknad og intervju.

- Sikre oppfølging av deltaker og bedrift i oppstartsfasen. Sikre at rett person er på rett plass. Sikre fast kontaktperson i bedriften. Sikre arbeidsavtale og lønn for deltakeren.

- Søke Nav om aktuelle arbeidsmarkedstiltak for den enkelte.

- Initiere ansvarsgruppemøter eller på annen måte opprette kontakt med aktuelle instanser/samarbeidspartnere i de tilfeller det er nødvendig for å avklare forhold rundt bolig, økonomi, transport og lignende som av og til er i veien for arbeid.

- Rapportere fremdrift og resultat for styringsgruppa.

STATUS PR. JANUAR – 2010

Prosjektet har nå vart i 9 mnd. Og 29 personer har så langt vært med som jobbsøkere til ny jobb. 5 personer av disse 28 har selv valgt å slutte i prosjektet. Sluttårsak til 3 av disse var at de selv oppdaget i prosessen at jobben de hadde i Prima as var flott. I løpet av samarbeidet var disse 3 på ulike bedriftsbesøk og også i jobbintervju. Dette ga grunnlag for å få bekreftelse og en opplevelse av at eksisterende jobb var bra. Her får vi alle se at det ene er ikke bedre enn det andre, men at det er viktig og ha en mulighet for å ha et reelt valg.

24 personer er da aktive i prosjektet og av disse er 17 i ny jobb. Av disse 17 arbeidstakerne har 11 permisjon fra sin stilling i Prima as i 6 mnd. og 4 av arbeidstakerne hadde tidligere arbeid i Kommunale Dagtilbud. 2 personer fra NAV
Dvs. at alle får 6 mnd. permisjon fra sin jobb, og begynner med 6 mnd. prøvetid.

I løpet av prosjektperioden har 50 bedrifter blitt kontaktet for å gi info om prosjektet og de virkemidlene som kan settes i gang gjennom tiltaket VTA-O. Kun 4 av de 50 bedriftene ønsket ikke et slikt info. møte. Av de 46 bedriftene som er besøkt er det foreløpig utarbeidet CA.20 stillinger som er tilgjengelige for prosjektdeltakerne.
Disse ledige stillingene er erfaringsmessig et fint verktøy for å få til en god samtale med jobbsøkerne. Her får vi snakket og kartlagt mye ang. ønsker, interesser og kultur. Jobbsøkeren får også mulighet til selv å velge om de vil på bedriftsbesøk/ jobbintervju blant de ledige stillingene.

Ettersom at prosjektleder kjenner jobbsøkerne godt bidrar denne med hjelp til arbeidsgiver for individuelt å tilrettelegge en stilling. Etter hvert som partene blir bedre kjent vil nye arbeidsoppgaver bli tilbudt.
Alle arbeidsgivere som tilrettelegger en stilling for en person gjennom tiltaket VTA-O blir ny tiltaksarrangør til NAV. Noen av de krav som stilles til tiltaksarrangør er at de må kunne tilby et individuelt tilpasset opplegg etter den enkeltes forutsetninger og med nødvendig oppfølging. Arbeidsgiver må oppnevne en fadder for den enkelte i bedriften for og sikre oppfølgingsansvaret. Videre må også arbeidsgiver ha en kontaktperson som ivaretar kommunikasjon og samarbeid med NAV. Lønn skal betales av arbeidsgiver og minimum i henhold til VTA overenskomsten. Det skal tas hensyn til dagens lønnplassering for de som allerede er i VTA Skjermet. Målet er at det skal lønne seg å velge ordinær jobb.
Alle de 17 personene som har fått ny jobb gjennom prosjektet har fått lønnsøkning ved jobbskifte.

I prosessen med å hente informasjon, impulser og gode bidrag til debatten om arbeid og inkludering, så tok jeg sist helg turen til OPT A/S på Bryn i Oslo. I likhet med eksempelvis Prima AS i Trondheim, så er OPT A/S en attføringsbedrift som tar inn personer med psykisk utviklingshemning på varig tilrettelagt arbeid(VTA). Pr.dags dato så er OPT A/S Oslos største VTA-bedrift med 82 arbeidsdeltakere på dette tiltaket. OPT’s Personalsjef, Kjell Prytz Wasshaug, var med å starte denne bedriften i 1991, samtidig som ansvarsreformen trådte i kraft. Han beretter om et fantastisk arbeidsmiljø, lavt sykefravær(3-4%) og en produktivitet i arbeidsstokken som ikke står tilbake for noe av det man opplever i en ordinær virksomhet. Men han forteller også om tunge tider, spesielt under avviklingen av HVPU og den påfølgende deinstitusjonaliseringen. Å få på beina et godt sosialt klima på arbeidsplassen, mener Wasshaug var av svært avgjørende betydning i denne perioden, hvor mange arbeidsdeltakerne ble overlatt til seg selv i egne boliger, distansert fra omgivelsene. OPT A/S baserer i dag sin virksomhet på 3 tiltak:

AB – Arbeid Med Bistand: her får den enkelte arbeidsdeltaker individuell praktisk bistand og veiledning, hvor hovedmålet er å få den enkelte ut i ordinær jobb.

APS – Arbeidspraksis i Skjermet Virksomhet: dette tiltaket er basert på arbeidsforberedende trening, hvor man gjennom en tidsbegrenset periode på 12 måneder får arbeidstrening og opplæring som skal styrke den enkeltes muligheter til jobb i en ordinær bedrift.

VTA – Varig Tilrettelagt Arbeid: dette tiltaket er skreddersydd personer med utviklingshemning, i tett samarbeid med NAV. Personer som oppfyller NAV’s krav til arbeidsdeltakelse i VTA, får i de aller fleste tilfeller tilbud om plass hos attføringsbedrifter på VTA-tiltak. Den enkelte arbeidstakers kapasitetsprofil avgjør hvilken produksjonsavdeling vedkommende kommer inn på. Som tidligere nevnt, så har OPT A/S 82 plasser på dette tiltaket, samt arbeidsledere som veileder og kvalitetssikrer arbeidet på hver avdeling.

Bedriften kan tilby følgende innen produksjon og tjenester:
- Leiesøm
- Vaskeri
- Pakkeri
- Bilpleie og Dekkhotell.
- Produksjon av fyringsbriketter
- Innramming av bilder og malerier
- Produksjon av kalde og varme smørbrød
- Profilering og dekor

Full aktivitet ved OPT A/S på Bryn i Oslo

Under selve omvisningen hos OPT A/S, så ser man at attføringsbedriftene rundt i landet er tuftet på det samme verdisynet, om at alle mennesker er like mye verdt. Alle mennesker har et utviklingspotensiale ved deltakelse i arbeid ut fra egne forutsetninger. Arbeidsplassen skal skape arbeidsglede og en sosial tilhørighet. Arbeidstakerne har sine faste avdelinger, men kan bli flyttet over til andre avdelinger dersom det kommer inn store oppdrag som krever flere hender. Personalsjef Wasshaug forteller om en meget høy terskel for å si nei til oppdrag, og en annen viktig tendens å peke på, er at attføringsbedriftene nå samarbeider med hverandre for å få jobben gjort. Tidligere anså man hverandre som konkurrenter, på det samme produksjonsmarkedet. Nå gjelder det å samle kompetansen og arbeidskraften, slik at man sammen og som enkeltenhet blir mer attraktive for nye oppdrag.

Den store utfordringen til OPT A/S og tilsvarende attføringsbedrifter, er helt klart bedriftenes inntakspolitikk. En VTA-plass er attraktiv, og samtidig som at bedriftene har et ansvar om å forbli konkurransedyktige på et tøft produksjonsmarked, så er det et ønske fra Arbeids- og Velferdsdirektoratets side at det skal være et visst gjennomtrekk av personer på VTA-tiltak i attføringsbedriftene. Man har vanligvis valgt å prioritere de “flinkeste”, altså de som har best forutsetninger til å nyttiggjøre seg bedriftens tilbud, og dermed komme videre til det ordinære arbeidsliv. Det som derimot ofte har skjedd, er at de som først er kommet inn ved en skjermet bedrift, og som gjør en god jobb, ikke forlater den. Det har igjen medført at den ønskede gjennomstrømningen av de som søker arbeidstrening ved vernede bedrifter, nesten har stoppet opp. Bedriftene beholder de dyktige arbeiderne som kunne ha kommet over i et ordinært arbeidsliv, noe som igjen hindrer nye arbeidssøkere å komme inn på et kjærkomment tiltak ved attføringsbedriftene.

OPT A/S er nok et godt eksempel på en velfungerende bedrift i kommunal regi, som har fått svært mange personer med utviklingshemning ut i jobb. Selv om de fleste tilbys en jobb i en skjermet virksomhet, så har VTA-tiltaket vist seg å gi disse menneskene et stabilt godt klima å gå til hver eneste dag. De opplever muligheter til vekst, utvikling og realisering gjennom en vanlig arbeidsdag.

En stor takk til OPT A/S v/Kjell Wasshaug for et flott og inntrykksfullt besøk!

Stian Reinertsen

13.oktober tok undertegnede turen til Gardermoen sammen med min gode kollega, Reidar Sandnes, for deltakelse i Arbeids- og velferdsdirektoratets erfaringsseminar rundt programmet FARVE (forsøksmidler for arbeid og velferd).
Programmet gir årlig ut tilskudd til prosjekter som skal bidra til å øke kunnskapen og kunnskapsformidlingen rundt de målene som er satt innen arbeids- og velferdspolitikken. Arbeidsmarkedet er i dag preget av omstilling, som igjen skaper usikkerhet både for de som står i og utenfor arbeidslivet. På denne bakgrunn inviterte FARVE til en løsningsorientert konferanse med fokus på omstillingsprosesser, inkludering av arbeidstagere og rekruttering av personer utenfor arbeidslivet. Styringsgruppen, opprettet av Arbeids- og velferdsdirektoratet, har det formelle styringsansvaret for forvaltning av FARVE og er ansvarlig for at gjennomføringen skjer i tråd med programmets mål og prioriteringer. FARVE disponerer i 2009 et restbeløp pålydende 4,3 millioner kroner, som går direkte ut til prosjekter som styringsgruppen mener kan bidra til å realisere målene innen arbeids- og velferdspolitikken.

Erfaringsseminaret på Thon Hotel Oslo Airport hadde et bredt spekter av bidragsytere til den tunge og svært sammensatte debatten om arbeid og inkludering. Antall personer i yrkesaktiv alder som befinner seg utenfor arbeidslivet, har de siste årene vært økende. Ved utgangen av 2007 var det 567 000 mottakere av helserelaterte ytelser i Norge, noe som tilsvarer 12 prosent av befolkningen (St.prp. nr.1 2008-2009). Dette tilsvarer i dag 515 000 årsverk som velferdsstaten må kompensere for. Disse tallene representerer Arbeids- og velferdsdirektoratets store akilleshæl, et sårbart punkt hvor den eneste løsningen er
Intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen).

De uttalte målene med IA-avtalen, som ble undertegnet av myndighetene og partene i arbeidslivet første gang i oktober 2001, var å bidra til:
- at en får et mer inkluderende arbeidsliv til beste for den enkelte arbeidstaker, arbeidsplass og samfunnet.
- reduksjon i sykefravær og uføretrygd.
- at den enkeltes ressurser og arbeidsevne utvikles og benyttes i aktivt arbeid.
- å forebygge sykefravær, øke fokuset på jobbnærværet og hindre ”utstøting” fra arbeidslivet.
- å øke rekrutteringen til arbeidslivet av personer som ikke har et arbeidsforhold.

Ser man på utviklingen innen inkludering og sykefravær i løpet av IA-avtalens 8 årige levetid, så ser det ut til at man ikke har nådd helt ut med denne avtalen. En av foredragsholderne ved erfaringsseminaret, førsteamanuensis Kåre Hagen ved BI, kunne vise til svært oppsiktsvekkende funn når det gjaldt arbeidstid i prosent av levetid. I løpet av 150 år, så har man redusert tid brukt på arbeid, fra 50% til 13-15% av total levetid. Prognosene tilsier at vi nærmer oss 27 timers arbeidsuke innen 2050. Vi har altså aldri jobbet så lite som nå, og vi har heller aldri hatt så høyt arbeidsfravær grunnet helserelaterte årsaker. Hagen pekte også på holdningene rundt arbeidsplassen, som en arena hvor vi nær sagt bare oppholder oss på grunn av nød og nødvendighet, mens det egentlige livet er utenfor arbeid.

Tendensene på 1990-tallet har man dratt med seg; velferdsstaten trenger stadig mer ressurser – for å sikre ytelser og tjenester til dem virksomhetene ikke trenger – fordi virksomhetene stadig må effektiviseres – for å kunne betale skattene som velferdsstaten trenger – for å sikre dem som virksomhetene ikke trenger. Så iverksettes tiltak, på tiltak, på tiltak, for å kompensere. Velferdsstaten og oljefondet; det optimale kunstige åndedrett. Alternativet er langt billigere, men desto mer krevende; en omfattende dreining innen norsk velferdspolitikk, hvor man går direkte inn i virksomhetene og driver aktivt holdningsarbeid på arbeidsplassen, i tråd med arbeidstakernes motivasjon og forutsetninger. Fokuset må dreies fra mening med arbeid til mening i arbeid. Det eneste alternativet vi har til arbeid i dag, er sykefravær og arbeidsuførhet. Dette er den eneste nødbremsen man har dersom man ikke passer inn i velferdsstatens gode tanke med normalarbeidslivsløpskarrieren. Satt på spissen, så tar altså nærmere 700 000 personer i yrkesaktiv alder i bruk denne nødbremsen, enten frivillig eller ufrivillig. Velferdsstatens sikkerhetsnett er altfor vidt. Hva med å bruke ressursene til megling mellom person og marked?

Hva så med vår målgruppe, personer med psykisk utviklingshemning? I et mylder av interessante innlegg fra forskere, aktører fra næringslivet og representanter fra både kommunal- og statlig sektor, så satt vi igjen med flere spørsmåltegn rundt denne målgruppen.
De aller fleste varig tilrettelagte arbeidsplasser for yrkeshemmede med uføretrygd tilbys i dag i skjermet virksomhet, enten i kommunenes egne dagtilbud for yrkeshemmede eller i tiltaksbedrifter på oppdrag fra NAV. Overgangen fra videregående skole og over i et tilrettelagt arbeid oppleves derfor som vanskelig for mange (Larsson, 2006), fordi det tilbudet de får presentert i all hovedsak er et skjermet tilbud i spesielle bedrifter og enheter. Det må samtidig understrekes at det også er mange som ønsker nettopp et slikt skjermet tilbud, som opplever dette som en arbeidsplass som gir trygghet og gode mestringsopplevelser, der en får brukt sine evner. Flere arbeidsdeltakere (tiltaksgruppene blir ikke betegnet som arbeidstakere), etterspør stadig etter et alternativ til arbeid i skjermet virksomhet, og flere av brukerne av kommunenes dagsenter oppfyller NAV’s krav til arbeidsdeltakelse i VTA-bedrifter, men sitter på vent langt lengre enn nødvendig. Varig Tilrettelagt Arbeid er pr.i dag det viktigste tiltaket når det kommer til inkludering og arbeid for personer med psykisk utviklingshemning. Samtidig ser man at tiltaket mangler fremdrift og mye tyder på liten gjennomtrekk av personer som sårt trenger kvalifisering og arbeidsforberende trening. VTA-bedriftene, som befinner seg på et tøft produksjonsmarked, tviholder på arbeidskraft som har fått tilstrekkelig kvalifisering og arbeidsforberende trening, og legger dermed beslag på plasser som andre sårt venter på å få. Tiltaket er ikke lenger tidsbegrenset. Det skal likevel jevnlig vurderes om det kan være aktuelt med overføring til andre arbeidsrettede tiltak, utdanning eller formidling til ordinært arbeid. 38,7 % prosent av dem som deltar på VTA er personer med utviklingshemning. 75% av deltakerne på VTA har ungdomsskoleutdanning som høyeste utdanning, noe som i seg selv diskvalifiserer til det meste når det kommer til arbeidsdeltakelse på det åpne markedet.

Selv prosjektet ‘Supported Employment’, med seniorforsker Øystein Spjelkavik ved Arbeidsforskningsinsituttet i spissen, kunne bekrefte at personer med utviklingshemning ikke var en prioriterte målgruppe i dette prosjektet. De nye gruppene som man tar mål av seg å fange opp er personer med sosiale diagnoser, ulike etniske grupper, kriminelle og personer med rusrelaterte problemer. Supported Employment legger stor vekt på det ordinære arbeidslivet som en mulighet for “recovery”. Først jobb, deretter trening: Læring og utvikling skjer best på arbeidsplassen og i det arbeidsmiljøet hvor jobben skal utføres. Supported Employment har definitivt et stort potensiale, spesielt gjennom den nordiske SE-alliansen, hvor man får et nasjonalt og nordisk forum om SE: diskutere styrker og svakheter, refleksjon over egen praksis, sammenlikne erfaringer i Norden. Den største utfordringen er dog å fange opp de aller svakeste, de som står aller lengst bort fra arbeidslivet. Har ikke Supported Employment et stort potensiale også for denne målgruppen?

Jeg vil med dette takke for en flott og inntrykksfull konferanse, ledet av Aslak Bonde, redaktør politisk analyse.no.

Mvh,
Stian Reinertsen

Etter flere besøk hos Prima AS i Trondheim, er det ikke vanskelig å slå fast at dette er en foregangsbedrift hva gjelder inkludering, utvikling og respekt. De økende produktivitetskravene til bedriftene bidrar til stadig mer selektivitet i forhold til ansettelser. I en tid hvor mulighetene for individuell tilrettelegging er svært betinget hvilke type oppdrag bedriftene har til enhver tid, har Prima AS funnet en modell som både gjør bedriften konkurransedyktig på et svært tøft marked innen produksjon, samtidig som de ansatte får styrket sine muligheter i arbeidslivet gjennom teoretisk og praktisk opplæring.

Prima AS, avd.Heimdal

Prima AS er et aksjeselskap, stiftet i 1992.Selskapet eies av – Trondheim kommune (60 %) – Trondheim Røde kors (40 %). Selskapet har et personale på 95 ansatte og 120 ansatte på Varig Tilrettelagt Arbeid. I tillegg er det 450 personer i tilknytning til selskapet gjennom ulike tiltak innen kvalifisering og arbeid med bistand.

Innen norsk velferdspolitikk er det formulert som et mål at ”mennesker med utviklingshemning skal kunne benytte sine evner fullt ut, og at utviklingshemmede skal kunne leve et liv så nært det normale som mulig, med størst mulig grad av selvbestemmelse” (St.meld. 40, 2002-03, s.125). Arbeid gir mange muligheten til selvrealisering, anledning til samhandling med andre mennesker i løpet av arbeidsdagen, og en fellesskapsfølelse som skaper identitet (Kristiansen, 2000). I norsk sosialpolitikk har ”full deltakelse og likestilling” blitt brukt for å signalisere den ønskede retningen for hvordan offentlige tjenestene overfor befolkningen skal tilrettelegges (rundskriv 1-1/93, NOU 2001:22). Funksjonshemmede og mennesker med ulike bistandsbehov kan beskrives som grupper av mennesker hvor velferdsstaten har mange målsetninger for å sikre den enkelte samme muligheter som andre. Utfordringen knyttet til hvordan disse målsetningene skal la seg realisere på arbeidsmarkedet er ofte ikke beskrevet som noe konkret praksisfeltet kan forholde seg til. Prima AS, og tilsvarende attføringsbedrifter rundt omkring i landet, representerer i så måte de beste eksemplene på hvordan arbeidstrening og kvalifisering for den enkelte bidrar til å gjøre veien inn til arbeidslivet bredere og mer fleksibel.
Hos Prima AS jobbes det hardt og systematisk for å utnytte bedriftens samlede kompetanse best mulig. Dette er mulighetenes bedrift hvor man sjelden eller aldri sier nei til oppdrag. Kommer det inn et stort oppdrag til snekkeravdelingen, ja så må både eksempelvis møbeltapetsererne eller ansatte i rammeverkstedet bidra til at oppdraget blir utført. Prima AS ser nytten av samarbeid, og at fagbrev kan deles opp i mindre ferdighetssertifikater. Man bidrar med det man kan, for å få jobben gjort.

Analyser viser til en rekke forsøk og tiltak som i ulik grad gir bedre betingelser for tilrettelegging av arbeidsforhold og arbeidsoppgaver, både for arbeids-søker/-taker, arbeidsgiver og tiltaksforvaltningen, men som mangler implementering i ordinær virksomhet. En hyggelig besøk innom Prima AS bidrar til å starte noen tankeprosesser i forhold til hvordan ting kan struktureres og effektueres i den daglige virksomheten.

Hei!

I løpet av mitt 4-årige engasjement som Stipendiat ved Høyskolen i Sør-Trøndelag (HiST), vil jeg regelmessig legge ut aktuelle saker som omhandler arbeid, helse og utviklingshemning. Dette er også de overordnede tema i mitt avhandlingsarbeid, som etterhvert skal gjøre seg gjeldende i diverse artikler.

25% av tiden som Stipendiat er satt av til pliktarbeid hos min arbeidsgiver ved HiST, Nasjonalt Kompetansemiljø om Utviklingshemning (NAKU). Dette er et kompetansemiljø som er rettet mot kommunalt ansatte som yter tjenester til personer med utviklingshemning, samtidig som miljøet er pådriver og veiviser for ny kunnskap og fagutvikling på dette praksisfeltet, som igjen skaper et godt fundament for å bedre levekårene til personer med utviklingshemning. NAKU er underlagt Helsedirektoratet, bakgrunnen for og forslaget om opprettelsen av kompetansemiljøet finnes i St.meld.nr. 40 (2002-2003) “Nedbygging av funksjonshemmende barrierer”.

Denne bloggen er spesifikt rettet mot en målgruppe som opplever en tøff kamp på det ordinære arbeidsmarkedet. Arbeidsplasser for funksjonshemmede på det åpne arbeidsmarkedet er ikke alene et spørsmål om lik rett, men for den enkelte – et spørsmål om tilgang til en del av voksenlivet. Ofte brukes betegnelser som å stå ”innenfor” eller ”utenfor”. Mange funksjonshemmede opplever også i andre situasjoner enn arbeidslivet å være i fare for å falle utenfor. Det er derfor ekstra viktig å tilrettelegge slik at funksjonshemmede i voksen alder i større grad kan velge en tilværelse som innebærer lønnsarbeid på det ordinære arbeidsmarkedet, dersom dette er ønskelig. Bloggen vil følge opp aktuelle tema som berører arbeid, helse og utviklingshemning. Intervjuer, presentasjoner, evalueringer, debatt, gjesteskribenter og rapport fra avhandlingsarbeidet er noen tilnærminger man etterhvert vil finne her.

Som en start så anbefaler jeg alle å besøke vårt nettsted www.naku.no. Her kan man blant annet navigere seg inn i kunnskapsbanken, hvor man finner den mest oppdaterte og tilgjengelige kunnskap om de ulike tema som berører utviklingshemning. I tillegg vil jeg anbefale å tatt en titt i magasinet “Utvikling”, som kan lastes ned fra hjemmesiden.

Mvh,
Stian Reinertsen