Hvordan kan det ha seg at den teologiske læren om utvikling fra Darvinismen har fått plass i norske barnehager? Jeg vil sitere fra det som de har i en del barnehager:
1. “Først var det noen ørsmå livsbobler som levde i vannet. Litt etter litt forandret de seg til organismer, så til fisker. Fiskene ble til dyr, som begynte å gå på land. Blant pattedyra var det aper, og litt etter litt utviklet noen av apene seg og ble til de første menneskene. Alt dette kaller vi utviklingslære.”
2. “Menneskeapene begynte etterhvert å gå oppreist og å bruke steinredskaper. De måtte rett og slett tilpasse seg klima og miljø for å overleve. Så begynte de å utvikle et språk. Og slik ble de tenkende mennesker.”
3. “I Bibelen, som er jødenes og de kristnes bok, fortelles det at den første mannen og kvinnen på jorda het Adam og Eva. Det er ikke en sann historie og heller ikke en vitenskapelig forklaring. Det er en vakker fortelling de troende forteller for å illustrere at det var Guds ønske at menneskene kom til jorda.”

Da han åpnet det fjerde seglet, hørte jeg røsten til det fjerde livsvesen si: “Kom og se!”
Og jeg så, og se, en gulblek hest. Og navnet på ham som satt på den, var Døden, og Dødsriket fulgte med ham. Og det ble gitt dem makt over en fjerdedel av jorden, til å drepe med sverd, med hungersnød, med død og ved villdyrene på jorden.

Ha en rik og velsignet dag alle sammen.

Da han åpnet det tredje seglet, hørte jeg det tredje livsvesen si: Kom og se! Og jeg så, og se, en svart hest, og han som satt på den, hadde en skålvekt i hånden sin.
Og jeg hørte en røst midt iblant de fire livsvesener, som sa: En liter hvete for en denar* (ca. en dagslønn for en arbeider), og tre liter bygg for en denar. Men gjør ikke skade på oljen og vinen.

Da Han åpnet det andre seglet, hørte jeg det andre livsvesenet si: Kom og se!
En annen hest, flammende rød, dro ut. Og han som satt på den, ble det gitt å ta freden bort fra jorden, for at folket skulle drepe hverandre. Og det ble gitt ham et stort sverd.

Åp 6:1-2. Og jeg så da Lammet åpnet et av de sju segl, og jeg hørte et av de fire livsvesener si som med tordenrøst: Kom!
Og jeg så – og se: En hvit hest, og han som satt på den, hadde en bue, og det ble gitt ham en krone, han dro ut med seier og for å seire. (Må ikke forveksles med Åp 19:11 ff.)

Det vil kreve mer enn traktater eller seremonier for å rette opp den påvirkningen som disse og talløse lignende opplevelser har hatt på det jødiske folket. Det vil kreve handlnger, både individuelt og kollektivt, som er like åpenbart vennlige og barmhjertige som tidligere handlinger var urettferdige og grusomme.
Til sist må vi huske at et hovedspørsmål i Guds dom over nasjonene vil være deres behandling av jødene. I Mat 25:31 – 46 ser vi et bilde av Kristus som konge ved slutten av denne tidsalder. Han sitter på sin herlighets trone, med alle folkeslagene samlet foran seg til dom. De blir skilt i to kategorier;
“sauene” som blir godkjent for Kristi rike og geitene som blir avvist. For hver kategori er Kristi begrunnelse; “Alt det dere gjorde (eller ikke gjorde) mot en av disse minste av mine brødre”. De nasjonene som viste barmhjertighet mot jødene vil få barmhjertighet av Gud; de nasjonene som hadde nektet jødene barmhjertighet vil ikke kunne få barmhjertighet av Gud.
Til en viss grad er dette allerede hendt flere ganger i historien. Et eks: I det 15. og 16. århundre var Spania en framtredende nasjon i Europa, med et høyt kulturelt nivå, en mektig hær og marine og et imperium som omfattet begge jordens halvkuler. Men i løpet av et århundre etter at de drev ut alle jødene fra sine områder, forfalt Spania til en annenrangs makt som så vidt kunne klare seg. Jeg husker og opplevde selv at mye av det samme skjedde med mitt eget fedreland, Storbritania. Det kom seirende ut av to verdenskriger og ble holdt intakt som imperium, kanskje det største i utstrekning i menneskeslektens historie. Men i 1947 – 48, som mandat over Palestina, motsatte Storbritania seg gjenopprettelsen av Israel som en suveren nasjon og forsøkte å sette en stopper for det. (Ettersom jeg bodde i Jerusalem på den tiden, kan jeg uttale meg om dette som et øyenvitne til det som faktisk skjedde). Fra det øyeblikket i historien, gjennomgikk det Britiske imperiet en så hurtig og fullstendig oppløsningsprosess og et sammenbrudd som ikke kan forklares bare ut fra saklige politiske, militære og økonomiske faktorer. Mindre enn en generasjon senere var Storbritania, slik som Spania, bare en annenrangs makt som så vidt klarte ses.
Dette viser, i det minste delvis, konsekvensene av et guddommelig prinsipp som er uttalt i Jer 60:12: “For det folkeslag og det kongeriket som ikke vil tjene deg skal gå fortapt, ja, de folkeslagene skal bli fullstendig ødelagt”. Her gir Gud løfter til Israel og advarer hedningene. Han vil dømme enhver nasjon som motsetter seg hans planer om utfrielse og gjenopprettelse av Israel. Når hedningkristne ber for Israel og velsigner dem på andre måter, kan de tenke på at de ikke bare tjener Israels interesser, men også i høy grad sine egne nasjoner.
Med tillatels fra DPM, Norge
www.derekprince.no

For det første kan vi utvikle og uttrykke en oppriktig, vennlig og kjærlig innstilling til det jødiske folk. De fleste vanlige måter som kristne “vitner” eller “preker” på når ikke inn til hjertet til det jødiske folk. I virkeligheten blir de ofte sinte og føler seg frastøtt. Men det er forbløffende hvordan det tilsynelatende harde ytre hos en jøde vil smelte når de blir møtt med en varm åpenhet. I de 1900 årene i utlendighet blant andre nasjoner var det en ting som jødene sjelden fikk oppleve – kjærlighet! For Herrens egen skyld, la oss slutte å forsøke og “omvende” det jødiske folk. La oss i stedet begynne å betale tilbake dengjelden av kjærlighet som vi skylder dem etter så mange århundrer.
For det andre: I Rom 11:11 sier Paulus at: frelsen er kommet til hedningene for å gjøre Israel nidkjær (sjalu). Det er derfor en annen betydningsfull måte vi kan betale av på gjelden til jødene; ved å glede oss og anskueliggjøre Guds overflod av velsignelser i Kristus på en måte som gjør dem sjalu, slik at de ønsker seg det de ser hos oss. Disse velsignelsene skal være synlige i alt vi gjør og er – åndelig, fysisk, økonomisk og matrielt. Men framfor alt skulle det uttrykkes gjennom de troendes samfunn, gjennom et liv i rettferdighet, fred og glede i Den Hellige Ånd.
Men akk og ve! I århundrenes løp har jødene sett lite hos kristne som kunne gjøre dem sjalu. For det meste har de sett uttallige “sekter”, som alle kalte seg “kristne”, men som har kritisert hverandre og endog drept hverandre – alt i kristendommens navn. Ingen steder har kristen uenighet blitt demostrert mer åpenbart enn i den byen som er hellig både for kristne og jøder – Jerusalem. Ved de kristnes såkalte “hellige steder”, har ofte representanter for forskjellige kirkesamfunn kommet i slagsmål med hverandre og utgytt blod for å bevise sin rettroenhet og i forsvar for sine hellige steder og privilegier. Mer enn en gang siden staten Israel ble gjenopprettet, har misjonærer fra en kristen gruppe klaget til den jødiske religionsministeren over representanter fra en annen kristen gruppe og anmodet om at de skulle bli utvist. Alt dette har neppe vert med på å få jødene til å utbryte: “Se, hvor de kristne elsker hverandre!”
Med tillatelse fra DPM Norge
www.derekprince.no

I sin samtale med den samaritanske kvinnen ved Jakobs brønn, fortalte Jesus henne: “Dere tilber det dere ikke kjenner. Vi tilber det vi kjenner, for frelsen kommer fra jødene”. (Joh 4:22)
Ved “dere” referete Jesus til samaritanerne, og ved “vi” refererte han til jødene.
Han identifiserte seg således med jødene og talte som en av dem. I den siste boken i Bibelen, i Åp 5:5, kalles Jesus “Løven av Juda stamme”. Juda er det navnet som ordet jøde stammer fra. Det er viktig for oss å forstå at jesus identifiseres med jødene på en måte, og at denne identiteten ikke opphørte med hans jordiske liv. Ifølge skriften fortsetter den fremdeles etter hans død, begravelse og oppstandelse – inn i evigheten.
Det er like viktig for oss å erkjenne sannheten i det Jesus sa til den samaritanske kvinnen: “Frelsen kommer fra jødene”. Dette er et udiskutabelt, historisk faktum. Uten jødene ville vi ikke hatt noen patriarker, profeter, apostler eller bibler – og ingen frelser! Fratatt alt dette, hvor mye frelse hadde det da vært for oss? Ingen!
Hele den dyrbare åndelige arven som alle andre nasjoner på jorden har, skyldes jødene. Dette er sant for oss alle – enten vi er arabere, afrikanere, asiater eller europeere, russere, amerikanere eller kinesere. Vi står alle i åndelig gjeld til jødene, en gjeld som ikke kan beregnes.
Bibelen gjør det klart at Gud krever at kristne i alle nasjoner skal anerkjenne sin gjeld til jødene og gjøre det de kan for å tilbakebetale den.
I Rom 11 skriver Paulus hovedsakelig til kristne med hedens bakgrunn. I vers 13 sier han: “Jeg taler til dere hedninger”. Han minner hedningene om deres gjeld til jødene og advarer dem mot å innta en arrogant og utakknemlig holdning til Israel. Analyserer vi dette kapitlet, vil vi se at Paulus bruker navnet Israel for å referere til de som stammer fra jødene og skiller dem fra de som er av hedensk avstamming. Med andre ord bruker han ikke Israel som et synonym for kirken.
I Rom 11:30-31 summerer Paulus opp det han har sagt om hedningkristnes gjeld til jødene og deres ansvar overfor Israel: "Dere (hedningene) var jo en gang ulydige mot Gud, men nå har dere (hedninger) fått miskunn, fordi de andre (Israel) var ulydige. På samme måte har nå de (Israel)vært ulydige, men ved den miskunn dere (hedninger) har fått, skal også de (Israel) få miskunn.
Med andre ord, på grunn av den barmhjertighet som Gud har vist mot oss hedningkristne gjennom Israel, forventer Gud at vi til gjengjeld skal vise barmhjertighet mot Israel. Hvordan skal vi oppfylle denne forpliktelsen? Det er fire praktiske måter vi kan gjøre det på.

Med tillatelse fra DPM Norge
www.derekprince.no

Vær ikke noe skyldig uten det å elske hverandre, for den som elsker en annen har oppfylt loven. For dette: Du skal ikke bryte ekteskapet, du skal ikke drepe, du skal ikke stjele, du skal ikke vitne falskt, du skal ikke begjære, og hvilket annet bud det skulle være, det blir i korthet sammenfattet i dette ord, nemlig: Du skal elske din neste som deg selv.
Kjærligheten gjør ikke noe ondt mot sin neste; derfor er kjærligheten lovens oppfyllelse.
Og dette må dere gjøre da dere kjenner tiden, for nå er det på tide at vi våkner opp av søvnen; for nå er vår frelse nærmere enn da vi kom til troen. Natten er snart oppbrukt, og dagen er nær. La oss derfor legge av mørkets gjerninger, og la oss ta på oss lysets rustning. La oss vandre i ærlighet, som om dagen. Ikke i festing og fyll, ikke i løsaktighet og løssluppenhet, ikke i strid og misunnelse. Men ikle dere Herren Jesus Kristus, og legg det ikke tilrette for kjødet, så dere oppfyller dets lyster.
Rom.13:8-14.
Ønsker dere alle en Velsignet Julehøytid!

Selv om Guds løfte står ved makt – løftet om at alle kan komme inn til hans hvile – må vi være på vakt, slik at ingen blir liggende etter på veien. Nyheten om at Gud ønsker å frelse oss er gitt oss akkurat som den ble gitt til dem som levde på Moses tid. Men det ble ikke til nytte for dem, for de trodde ikke på det. De tok ikke imot i tro. Det er bare vi som tror på Gud som kan komme inn til hans hvile. Han har selv sagt: “jeg har svoret i min vrede at de som ikke tror på meg, aldri skal komme inn”. Dette sa Gud selv om alt sto ferdig den gang verden ble skapt.
Det er skrevet at Gud hvilte på den sjuende skapelsesdagen, etter at han hadde fullført alt slik han hadde planlagt å gjøre.
Men her sier han altså: “De skal aldri komme inn til min hvile”. Løftet står altså ved makt fremdeles, og enda er det noen som skal komme inn. Men de som var ulydige første gangen, har mistet sin sjanse.
Gud fastsatte en ny dag, og den tiden er vi inne i nå! Det var dette kong David talte om da han sa de ordene vi allerede har nevnt: “I dag når dere hører Gud kalle, så forherd ikke hjertene deres”.
Dette nye hvilestedet, som Gud taler om, er ikke Israels land, som Josva førte dem inn i. Hvis det var slik Gud hadde tenkt det, ville han ikke senere ha talt om en annen dag. Det er altså fremdeles en hvile som venter på Guds folk. Kristus er allerede gått inn til denne hvilen. Han hviler fra sine gjerninger, akkurat slik som Gud gjorde etter skapelsen. La oss streve etter å komme inn til dette hvilestedet. Vokt dere så ingen er ulydige mot Gud, slik Israels barn var, og mistet muligheten til å komme inn.
For hva enn Gud sier til oss, så er det fylt av levende kraft: Det er skarpere enn det skarpeste sverd. Det skjærer igjennom og avslører våre inderste tanker og ønsker og framstiller oss slik vi virkelig er. Han kjenner alle. Alt er bart og åpent for Guds øyne. Vi kan ikke skjule noe for ham som vi en gang skal stå til regnskap for.
Heb. 4:1-13.

Jeg råder dere til bare å lyde den Hellige Ånds ledelse. Han vil fortelle dere hvor dere skal gå og hva dere skal gjøre. Da kommer dere ikke til å gjøre det den syndige naturen vil ha dere til. Vår natur vil gjøre det onde og ikke det gode som den Hellige Ånd sier at vi skal gjøre. Og det gode, som den Hellige Ånd vil vi skal gjøre, er imot vår syndige natur. Disse to maktene kjemper for for å få kontroll over oss. Vi kommer aldri ut av denne spenningen.
Når dere blir ledet av den Hellige Ånd, trenger dere ikke lenger tvinge dere til å lyde de jødiske lovene.
Når dere følger den onde natur er resultatet gitt: Urene tanker, iver etter lystbetonte fornøyelser, avgudsdyrkelse, spiritisme (det vil si oppmuntring av onde ånders virksomhet), hat og strid, sjalusi og sinne, selvgodhet, klage og kritikk, falsk lære, misunnelse, mord, drukkenskap, et uverdig selskapsliv og alt slikt. La meg si dere igjen det jeg har sagt før: Den som lever et slikt liv skal ikke arve Guds rike.
Men den Hellige Ånds frukt er: Kjærlighet, glede, fred, tålmodighet, vennlighet, godhet, trofasthet, mildhet og selvbeherskelse. Her er der ingen konflikt med Guds lov.
De som tilhører Kristus, har korsfestet den gamle naturen. Hvis vi lever ved den Hellige Ånds kraft, så la oss følge den Hellige Ånds ledelse i alle deler av våre liv. Da skal vi ikke trakte etter ære og popularitet. Det fører bare til sjalusi og vonde følelser.
Gal.4:16-26