plastikkjettinglekeplass

Høyresida har flertall i kommunestyret i Larvik og har tydelig bestemt seg for å sette opp privatiseringstakta. Under siste lokalvalgkamp var det lite snakk om privatisering eller konkurranseutsetting. Rett etter valget derimot var gløden og iveren en annen. For tida er det særlig barnehagene høyresida har kasta seg over, foreløpig med Høyre og Venstre i front.

Ønsker om å privatisere offentlige tjenester kan alltid diskuteres med bakgrunn i hva som er best for brukerne av tjenesten, hva lønner seg økonomisk og hva gir de beste tjenestene totalt sett. Det finnes en rekke grunner til at barnehagene fungerer best i fellesskapets eie og regi.

Både private og kommunale barnehager belaster kommunens administrasjon, men bare de kommunale plassene vil utløse stordriftsfordelen som muliggjør lavere gjennomsnittlig kostnad for plassene. Private barnehageeiere er selvsagt bare interessert i å overta barnehager der økonomien er god, dermed sitter kommunen igjen med barnehager som er dyrest å drifte.

En må huske at private ikke kan pålegges å drive barnehage, for å være sikre på å få nok plasser og drive langsiktig planlegging er vi nødt til å stole på kommunen. Et kommunalt barnehagetilbud gir langsiktighet, stabilitet og trygghet. Et større privat innslag gir større utrygghet, siden de kan legge ned og trekke seg ut om en ikke tjener penger på drift eller av andre grunner.

I Larvik er vi i gang med å bygge opp oppvekstsentra i barnas nærmiljø, der tjenester skal samordnes for å gi en best mulig oppvekst for barn og unge i Larvik. Kommunestyret stilte seg i den forbindelse bak følgende formulering: “Barnehage og skole er bærende tjenester i det kommunale bidraget i barnets oppvekst”. Et problem her er at private barnehager bare kan inviteres med i samarbeidet. De kommunale barnehagene er forplikta til å samarbeide.

En meningsmåling Opinion gjorde tidligere i høst viser at 80 prosent av befolkninga mener skoler skal drives av det offentlige. Med lovfesta rett til barnehageplass, arbeid for å heve kvaliteten og med barnehager som del av utdanningssystemet er det like stor grunn til å jobbe mot privatiserte barnehager.

Kommunalt eierskap i seg sjøl er ikke et hinder for å drive effektivt. Larvik SV skjønner ikke at høyresida bruker pisken når de vil effektivisere. Vi ønsker også å effektivisere og forbedre rutiner, her trenger vi de ansatte med på laget. De ansatte må brukes som ressurs for å løse kommunens oppgaver på en enda bedre måte. Konkurranse- og anbudsmodellen må byttes ut med en kompetanse- og medvirkningsmodell.

For barnehager og andre omsorgstjenester utgjør lønns- og pensjonsutgiftene det meste av driftsutgiftene. Når mye av bemanninga er regulert gjennom forskrifter står altså skvis av de ansatte igjen som eneste mulighet når krav om innsparing og ønske om utbytte fra barnehagevirksomheten settes i høysetet.

SV legger stor vekt på å ivareta rettighetene de ansatte har opparbeide seg gjennom tiår på tiår med faglig kamp. Nå er tariffavtaler og rettigheter for de ansatte på bedringens vei i enkelte private barnehager også, men det skyldes snarere styrken til fagforeningene – med base i offentlig virksomhet – enn de private barnehagedriverne. Bruk av konkurranseutsetting vil svekke arbeidet for de ansattes rettigheter.

Praksis fra privatisering av offentlige tjenester viser at små, lokale firmaer eller andelslag i beste fall kan spille en rolle i en tidlig fase, men når sektorer åpnes for privatisering i kommune etter kommune kommer de nasjonale og internasjonale konsernene inn for fullt. Da er det gigantenes streven etter monopol som gjelder.

Ønsket om å privatisere barnehager skjer ut fra et ideologisk syn, samme hva de ulike aktørene påstår. Privatisering og bruk av anbud har økt i omfang fra 90-åra av som følge av høyresidas nyliberale offensiv i samme periode. Dette er et ledd i omfordeling av ressurser fra offentlig til privat sektor.

Velferdssamfunnet vi i dag nyter fruktene av har kommet til gjennom en lang og hard kamp mot markedskreftene. Markedet og kapitalkreftene følger sine egne lover og prinsipper, som på grunnleggende områder står steilt mot velferdssamfunnets solidaritets- og likhetsprinsipper. Oppbygging av en sterk offentlig sektor – en fellesskapssektor – har vært og er et av de viktigste virkemidla for å oppnå utjamning og rettferdig fordeling av velstanden her i landet.

Til slutt en programerklæring for neste kommunestyreperiode: Larvik SV sier nei til privatisering siden dette svekker demokratiet og folks kontroll over viktige velferdstjenester. Markedsbaserte løsninger vil aldri gi likhet og rettferdighet. Velferdstilbudet skal ikke styres av kommersielle interesser. Vi vil derfor jobbe for at kommunen tilbakefører privatiserte eller foretakifiserte tjenester til ordinær, kommunal drift og styring.

(På trykk i Østlands-Posten 2009-12-08, kun tilgjengelig i papirutgaven. En lengre versjon av innlegget er også publisert på Larvik SVs sider)

Under siste lokalvalgkamp var det lite snakk om privatisering – eller konkurranseutsetting, som høyresida liker å kalle det. Rett etter valget derimot var gløden og iveren en annen, nå sto privatisering av omsorgstjenesten, barnehagene og eiendomsforvaltninga høyt på dagsordenen.

Det blå-gule flertallet i Larvik har nylig åpna for privatisering av omsorgstjenestene og gjort en innledende rundt for å privatisere eiendomsforvaltninga ved å opprette et separat foretak. I neste kommunestyremøte skal saken om mulig privatisering av kommunale barnehager behandles.

Larvik SV kommer tilbake med en brei, prinsipiell kommentar som ledd i kampen mot disse privatiseringsframstøta. Målet med dette lille innlegget er å koble to aktuelle saker; nemlig sykelønnsordninga og privatiseringsframstøt.

Tenketanken Manifest Analyse advarer Arbeiderpartiet mot å importere den svenske borgerlige regjeringas tiltak; tiltak som grunnleggende sett bygger på mistillit. Manifest Analyse har tvert om presentert fire norske suksesshistorier for redusert sykefravær som alle har fellesnevneren tillit. Ei liste med syv politiske anbefalinger presenteres, i dette innlegget retter vi søkelyset på det siste punktet:

7. Stopp anbud og konkurranseutsetting der hvor regjeringen har innflytelse over dette. Denne konkurransebaserte måten å organisere arbeidslivet på står i direkte motstrid til prinsippene for høy kvalitet, godt arbeidsmiljø og redusert sykefravær.

Dette er det vel verdt å tenke over både en og to ganger. I mye av ordskiftet om privatisering er høyresidas ordbruk gjennomsyra av nedsettende bemerkninger og manglende tro på arbeidstakerne i offentlig sektor. Sjøl om argumentasjonen forsøkes pakka inn i bomull skjønner jo folk hvor høyrepartiene befinner seg.

Slike privatiseringsprosesser, men også stadige utredninger eller evalueringer med tanke på å privatisere deler av offentlig sektor gjør noe med de ansattes tro på ei framtid i den jobben de har, usikkerheten blir stor.

Hele rapporten fra Manifest Analyse ligger her. Les og lær!

(Innlegget er også publisert på Larvik SVs sider)

Krystallnatta markeres 9. november hvert år. Akkurat i år drukna markeringa i 20-årsfeiringa av at muren mellom Øst- og Vest-Tyskland blei åpna.

9. november 1938 tok de tyske nazistene av seg hanskene og brukte stålneven mot den jødiske befolkninga over hele Tyskland. SA fikk frie tøyler til å knuse ruter i jødiske butikker, sette fyr på synagoger, banke opp og arrestere jøder.

Kommunister og andre opposisjonelle var blitt arrestert, trakasert og drept helt fra de tidlige fasene i høyresida og nazistpartiets maktoppbygging og -konsolidering i Tyskland tidlig på 30-tallet. Faktisk helt fra frikorpsenes herjinger i Weimar-republikken.

Krystallnatta var avsparket for den planmessige, systematiske forfølgelsen og utryddinga av over seks millioner jøder, sigøynere, homofile, kommunister og andre.

Martin Niemöller sin uttalelse rundt likegyldigheten i det tyske samfunnet og de katastrofale følgene denne likegyldigheten fikk i Det tredje riket gir en meningsfull ramme for å forstå en ørliten flik av hvordan nazistenes herjinger i Tyskland kunne gå så vidt som de gjorde. Et samfunn gjennomsyra av likegyldighet og oppfatninga av at begivenhetene og grusomhetene kun angår og omfatter de andre.

Als die Nazis die Kommunisten holten,
habe ich geschwiegen;
ich war ja kein Kommunist.

Als sie die Sozialdemokraten einsperrten,
habe ich geschwiegen;
ich war ja kein Sozialdemokrat.

Als sie die Gewerkschafter holten,
habe ich nicht protestiert;
ich war ja kein Gewerkschafter.

Als sie die Juden holten,
habe ich geschwiegen;
ich war ja kein Jude.

Als sie mich holten,
gab es keinen mehr, der protestierte.

(Sitatet fra Niemöller finnes i ulike varianter, der særlig rekkefølge og hvilke grupper som nevnes varierer. Her er en tidlig utgave valgt.)