I dag har jeg besøkt to gårder som driver med “Grønn Omsorg” eller “Inn på Tunet”. To familier som ser alternative ressurser landbrukseiendommene gir dem.

Ståle Sandbakken tilrettelegger tilbud for ungdom, enten etter kommunal etterspørsel, eller via BUF-etat. Ståle kan tilby voksenkontakt og aktiviteter på gården som kan være med på å si til de unge at de får til noe! Mestringsfølelsen la Ståle vekt på. Samtidig var struktur og fellesskap et stikkord. Fellesskap rundt et måltid f.eks…

Hos Bjørg og Jan Erik Madsen hadde de et tilbud som i hovedsak rettet seg mot språkopplæring for flyktninger. Amar og Yusup hadde nok undret seg litt over hvordan en kunne lære språk på en gård, men var veldig fornøyde med tilbudet – og all praten gjennom daglige gjøremål! :-)

Finansiering:
Begge gårdbrukerne var fornøyde med støtte gjennom Innovasjon Norge, men for begge de to gårdbrukerne var det behov for å investere i oppholdsrom og aktivitetsrom i diftsbygningene. Med et marked hvor en opererer på svært korte kontrakter er det en utfordring å få til kontrakter som varer over tid. Det må jo være slik at det er tilbudet en gir i omsorgen som skal finansiere evnt bygging av rom til aktivitetene – ikke det en tar inn på f.eks korn.

En annen utfordring er at kommunene ikke har egne midler til tiltakene. Her er det vel å si at det kanskje også er vanskelig å se å alternative måter å drive ordinære tilbud til ulike grupper på en ny måte? Jeg tror vi har noe å hente her. Samarbeidet med voksenopplæringa fungerte godt.

Kompetanse:
Begge driverne var også svært opptatt av kompetanse og at tilbudene skulle bygges på kvalitet. En “kvalitetsmerking” av et eller annet slag er viktig.

Alt i alt en god dag på jobb!
I tillegg var det hyggelig å møte så trivelige og engasjerte mennesker som brant for dette. Synd vi ikke fikk med oss noen til å skrive om tilbudet, men vi får tro de gjør det seinere! :-)

“Ja, dere bor borte ved der fotoboksen står ja?!”, sa sjåføren og fortsatte “ja de fotoboksene setter de jo opp bare for å få penger i statskassa! Akkurat som om ikke de har nok penger!” “Det gjør de vel ikke”, sa passasjeren. “Jeg er faktisk glad for at det er fotoboks der jeg! Og at de har satt ned farten! Før da det var 80 km/t kjørte gjerne folk i minst 90 km/t, nå som det er 60 km/t kjører de kanskje i 70 km/t. Det er ganske stor forskjell for oss som skal ha ungene våres gående og syklende langs vegen!”, sa passasjeren. “Og hadde alle fulgt fartsgrensene i fjor så hadde vi spart 60 menneskeliv”, litt forbauset over seg sjøl som gadd å hisse seg opp over en taxisjåfør midt på natta. Sjåføren ble stille et øyeblikk. Han lurte nok på hva slags hissig passasjer han hadde fått i baksetet som ikke jattet med om hvor dustete “staten/myndighetene/politikerene” var. “Ja, men skal de virkelig ta de de skulle tatt burde de stilt seg opp på vegen inn til Oslo om mårran og tatt alle de som råkjører for å komme på jobb. Ja, vi hadde jo en her om dagen som dro av vegen i svingen der”- fortsatte han, “det er jo så mange unggutter som aldri skulle hatt lappen atte. Ikke modne i det hele tatt og skjønner ikke hvor farlig det er”. Ja, det var vel neppe en pendler som kjørte av veien om natta, tenkte passasjeren, mens taxisjåføren fortsatte “- og ikke får vi lov til å ha med passasjerer som har en ølboks i hånda heller. Da får vi 4000 kroner i bot!” – litt ventende på anerkjennende nikk eller mumling. Ingen slik bekreftelse kom, men
sidemannen så nødvendigheten av å gripe inn i samtalen og sporet den over på hvor mye det var å gjøre for en taxisjåfør en en helgekveld på bygda….

“Helt klassisk”, tenkte passasjeren. Det er alltid "de andre som er verstinger og “myndighetene” er noen idioter". Hold fingra av fatet, ikke bry deg med mitt liv, jeg bidrar fillern meg nok – tror jeg, MEN hvis jeg kommer i knipa og trenger hjelp, da får fillern meg staten stille opp! Det har jeg pinadø krav på!