Better work, better life er slagordet som Adecco tillater seg å bruke. Et slikt motto hos et slikt selskap, sier det som trengs å sies for at det virkelig skal avsløre hva det står for! Hvordan kan noen tro at selskaper som Adecco er bra for velferdslandet Norge? En avgjørende del av grunnlaget for vår velferd er gode arbeidsvilkår!Jeg lurer på hva Erna og andre i Høyre synes om Ryanair, Adecco m fl og måten de skaffer seg store fortjenester på, DET VIL SI – måten de behandler de ansatte på!?

«Mer helse for hver krone» er påstanden Høyre har brukt for å få aksept for kommersialisering av helsesektoren, for å hjelpe private næringsdrivende inn slik at de kan skaffe seg gode fortjenester betalt av våre skattepenger. Bruk av Adecco fører helsekroner som vi har betalt inn til felleskassa vår rett i lomma på sveitsisk overklasse.

Jeg har spurt før og jeg spør igjen, hvorfor er det så utrolig viktig for høyresida i politikken at mest mulig av felleskassa vår skal ende opp som fortjeneste for private. Det må være surt å tenke på for de som jobber under slike forhold som f eks Adecco byr på, at selv en del av det de betaler inn i skatt skal ende opp som fortjeneste for den arbeidsgiveren som allerede utnytter dem på en respektløs måte. En ting er i hvert fall klinkende klar, arbeiderbevegelsen får en svært viktig rolle framover og den kommer til å trenge all den støtte den kan få fra oss vanlige arbeidsfolk!

Kvinnelige folkevalgte rundt om i kommunene er ofte trippel-arbeidende, noe som gjør at mange knapt orker å stå en periode ut som folkevalgt. De fleste unge kvinner, særlig de med barn, styrer helt unna det som kan kalles politikk.

Kvinnelige folkevalgte må ha en jobb og en lønn de kan leve av, fritiden må de dele mellom barn/hushold OG politikk. Svært få kvinner har en mann som overtar husmor-rollen i hjemmet. Et godt kommunalt demokrati avhenger av en bred representasjon i kommunestyrene, et styre som gjenspeiler sammensetningen i befolkningen. Det vil f eks si at minst halvparten av kommunestyremedlemmene bør være kvinner! Skal vi oppnå dette må arbeidsforholdene for folkevalgte endres! Bedre arbeidsforhold for folkevalgte vil for øvrig gjøre at ALLE folkevalgte får anledning til å gjøre en bedre jobb, til gled og nytte for seg selv og andre!

Hvordan kan vi sikre bred representasjon i kommunestyrene i framtida, hvor halvparten er kvinner i ulik aldre OG bedre arbeidsforhold for alle folkevalgte?

Et fritt og uregulert boligmarked har gjort boligkjøp, nytt eller brukt, til en risikosport, uten sikring og uten sidestykke – for oss vanlige folk.

Man kan forsøke å sikre seg ved å kjøpe dyre forsikringer, men mange har fått erfare at forsikringsselskapene kaller utbetalinger for tap OG at de hater “å tape”.

FRP bejubler “fritt marked”, “fri flyt” og “fri” konkuranse. Hva konkurrerer entreprenørene, forsikringsselskapene og mange andre om? Jo, det er kunder! Hvorfor deltar de i konkuransen? Det er for å vinne den store “potten” – pengene – mest mulig. Alt for få – om ingen – er med fordi de ønsker å være best på andre måter eller av andre grunner!

Både regninga og risikoen i denne kostbare “sporten” må vi vanlige folk ta, for vi må alle ha et sted å bo!

“Østfold har mange fortrinn. Men mens det tidligere har vært få krav til høyere utdannelse, har historien endret seg. Østfold er et av landets minst kompetente fylker, og må nå satse på å få kompetente mennesker. Dere må satse på dem som allerede er her, og det må være en felles forståelse av hvordan det skal se ut her om både ett og hundre år.
Østfold har det beste klimaet i landet, og Gamlebyen burde vært på verdensarvlisten. Dere har ikke visst å bruke det dere har. Hva står egentlig Østfold for? I mine øyne: Ingen ting. Østfold må ha en profil, et felles eierskap til den profilen, og den må stemme med virkeligheten. Og dere må ha felles mål, sa han med adresse til kommune- og fylkestingspolitikere.”

Arthur Buchardt!

Kilde; Østfold fylkeskommune .

Dessverre er det fortsatt slik her i vår verden at alt for mange mennesker må flykte fra sine hjemland. Kommer de til Norge, må de sitte i asylmottak inntil deres søknad om asyl er avgjort. Videre skal de bosettes rundt om i landets kommuner.

Maria Amelie har blitt rikskjendis og hennes sak får stor oppmerksomhet i norsk media for tida. Hva med andre i samme situasjon, de som ikke får samme fokus i media? Hva med de som sitter og venter på om noen vil ta i mot dem?

I formannskapet her i Sarpsborg fk torsdag skal vi behandle sak 6/11, Bosetting av flyktninger 2011, 2011 – 2013. IMDi (Integrerings- og mangfoldsdirektorartet) anmoder Sarpsborg kommune om å bosette 155 flyktinger i perioden 2011 – 2013, hvorav 55 i 2011. Rådmannen anbefaler at Sarpsborg tar sin del av ansvaret med å bosette de flyktninger som er innvilget opphold i Norge og som skal flytte ut fra asylmottak. Rådmannen foreslår at vi tar i mot 30 flyktninger i 2011, hvorav inntil 5 er enslige mindreårige.

“Har noen spurt deg?” spør Jan Davidsene i et innlegg i Fagbladet nr 11 i fjor. Innlegget handler om kommunesammenslåinger! Videre sier han at det virker som om de som er pådrivere ønsker å omgjøre kommunesektoren til et marked og at det er lite sannsynlig at de siste ukenes press og argumentasjon for større kommuner er tilfeldig.

Jeg har stor tro på at Davisen har rett, særlig når NHO også blander seg inn i saken! De kan jo knapt styre seg i påvente av fri tilgang til dette “markedet” – velferdsgodene våre!

Alle har rett til frisk luft, rent vann og grønn natur – også de som kommer etter oss!

Miljøvern er viktig og avgjørende for velferden til fremtidige generasjoner. Jordens ressurser er ikke uendelige og naturen er sårbar. Vi må helt klart ta større hensyn til dette enn hva vi har gjort til nå!

Det jeg imidlertid frykter er at tiltakene for å verne om vårt felles livsgrunnlag – miljøet – vil øke klasseskillene. Ting som forurenser blir dyrere å kjøpe og dyrere å bruke. Det gjør at det blir dyrt og kanskje utilgjengelig for de som har lite å rutte med, mens de velstående kan kjøpe seg fri – på dette området også. Er det riktig å organisere miljøvern slik at rike kan kjøpe seg rett til å forurense det miljøet vi alle må leve i og av? Forskjellene i boforhold og levestandard kan øke i takt med at det blir dyrt å forurense, da vil samtidig helseforskjellene på de som har minst og de som har mye øke enda mer. Dette kan vi ikke akseptere og det vil eller ikke gi en god framtid for vårt samfunn. Store forskjeller mellom de som har lite og de som har mye fører til vold, kriminalitet og uro – selvsagt!

Vi kan bruke energiforsyning som eksempel. Jeg mener at et moderat privat strømforbruk skal ha et moderat prisnivå. Forbruk ut over det moderate bør svi i lommeboka, også for de som har mye å rutte med. Strømmen må bli dyrere jo mer man bruker. Det kan ikke være slik at den strømmen vi bruker til moderat husbruk, skal være like dyr som den de bruker på hytteslott på fjellet med boblebad på terrassen og oppvarmet innkjørsel! Miljøvern må “ramme” folk rettferdig og vi må unngå at det øker klasseskillene, som allerede er på veg til å bli større enn mange av oss ønsker i dette landet. Hadde vi unnlatt å gå i den fella som vi gikk i da vi slapp vår strømforsyning løs på det bejublede “frie markedet”, hadde vi i dag hatt langt bedre kontroll på vår egen strømforsyning OG over strømprisene. Det er bare å beklage det som i sin tid ble gjort! Det er utrolig at en så viktig ting som strømforsyning ble overlatt til markedet, MEN – staten har fortsatt stor påvirkningskraft i form av avgifter! Bruk strømavgiftene på en sosialt rettferdig måte!

Hvordan kan vi for øvrig verne om vårt felles miljø på en god og rettferdig måte OG unngå at miljøvern rammer de som har minst verst?

Arbeiderpartiet og arbeiderbevegelsen vil at ALLE skal ha en lønn de skal kunne leve av og en jobb de kan leve med. Gode arbeidsvilkår for vanlige folk er fundamentet velferdslandet Norge er bygget på og det har vi hatt her i landet fram til dd takket være arbeiderbevegelsens langvarige kamp. Folk flest bidrar for øvrig gjerne til felleskassa, til det spleiselaget velferdssamfunnet faktisk er.

Hva gjør vi med de som stadig klager på hva spleiselaget får til, men helst ikke vil bidra med noe som helst?

FRP vil erstatte dagens kommunale finansiering av grunnutdanningen med statlig finansiering, – stykkprisfinansiering og såkalt fritt skolevalg. De vil at skolene skal konkurrere om å tiltrekke seg elever – eller “kunder”. Et slikt system, med konkurranse og valgfrihet, mener de vil føre til kvalitetsheving på skolene. Konkurranse får – som alle vet – frem det beste i oss mennesker!?

Det norske partiet ytterst ute på høyre fløy vil ha fri etableringsrett av skoler. ALLE som ønsker det, skal få starte egne skoler. De vil fjerner man “det offentlige monopolet på skoledrift”. “Valgfrihet” settes i sentrum. Det høres jo flott ut – eller!?

FRP vil ha åpenhet om kvalitet og resultater i skolene. Karakterstatistikk, resultater fra nasjonale prøver og andre kvalitetskriterier skal være offentlig tilgjengelig. Dette påstår de vil føre til at skoleeiere får skjerpet fokuset på kvalitet, og vil gi elever og foreldre et godt beslutningsgrunnlag når de skal velge skole. Godt og godt – fru Blom!

La oss se litt nærmere på svensk skolevesen og hva FRP sitt liberale syn fører til i praksis;

Antall lærere er lavere i forretningsmessig drevne friskoler enn i andre skoler. Profitten står selvsagt i fokus!
Frihet i skolevalg gir DÅRLIGERE skoleresultater og STØRRE FORSKJELLER etter hvilke samfunnsklasser barna kommer fra.
Konkurranse og store fortjenester i sikte fører til “suckrade betyg” for å tiltrekke seg kunder.
Stadig færre svenske elever makter å gå videre på “gymnasnivå.”
Høyskolene opplever stadig flere elever med høye karakterer, men med dårligere kunnskaper.
Rapporter viser at karakterene er urettferdig, resultatene for dårlige, at undervisningen følger ikke lærerplanen og lærerne vet ikke hva de skal lære bort.
De 5 største skoleselskapene omsetter for milliarder, fortjenesten hentes ut av skattebetalernes penger (skolpenningen).
Friskoler selges fritt på høyrisikomarkedet. Myndighetene har minimal kontroll.
Sverige har det mest liberale, det mest avregulerte skolevesen i vår del av verden.
Det er lettere å tjene penger på skoledrift i Sverige enn i USA.

Er dette virkelig det skolesystemet vanlige folk i Norge ønsker seg og er dette vegen å gå for en bærekraftig utvikling i verdens beste land å leve i?

Jeg har sagt det før og jeg kommer til å si det igjen. La ikke fokus på kortsiktig vinning, grådighet og egoisme kjøre dette flotte landet på dunken – også!

6 av 10 pensjonister vil nå få redusert skatt! Det er mange det!

1 av 10 blir det ingen forandringer for. De resterende 3 av 10 har mest i pensjon og vil få noe mer i skatt. Disse siste har i snitt en pensjon på drøye 400.000 kroner. Selv om disse nå vil få noe høyere skatt, så kommer de fortsatt til å betale mindre skatt enn arbeidstakere med det samme i lønn.

En viktig del av politikken handler om fordeling og det gjøres i stor grad via skattepolitikken. Jeg er glad for å høre til et parti som mener at de som har mest skal dele litt med de som har mindre. Det er med på å gjøre vårt samfunn til et godt sted å leve – for folk flest.

Jeg er veldig glad fordi de pensjonistene som har minst nå skal få redusert skatt!

Nordmenn er nesten verdens mest effektive arbeidere, står det å lese på www.p4.no. Vi ligger nå på andreplass på effektivitetslisten som det europeiske statistikkbyrået Eurostat har utarbeidet.

I fjor var effektiviteten pr. arbeidstime i Norge 46 prosent over gjennomsnittet i EU-landene. Det er kun Luxemburg som i dag har mer effektive arbeidstakere enn Norge. Dette bør du legge deg på minnet og være stolt av!

Det er bra å få dette bekreftet, for det er nemlig noen som vil ha det til å være helt motsatt. Hvem er disse “noen” mon tro og vil disse “noen” vanlige folk vel? Mange vil tyne enda mer ut av oss vanlige arbeidstakere, gjerne ved å svekke våre rettigheter. Fakta viser nå at gode rettigheter gir pliktoppfyllende arbeidstakere. Arbeidsmiljøloven og hovedtariffavtalene er noen av velferdsstatens viktigste verktøy. De kan og bør bli enda bedre og sterkere!