Søndagens Aftenpsoten gjør meg bekymret. Overskriften er at “Ny Oslo-tunnel på vent”.
En Oslotunnel handler om flyten i hele jernbanen, ja den er avgjørende for kapasiteten til Rommerike.

Togproblemene er vel dokumentert. Hvis man sammenligner situasjonen med nytt dobbeltspor mellom Oslo-Ski så er det ferdig 2018/19.

Her har man ikke mye tid hvis man skal møte befolkningsøkningens behov for miljøvennlig transport. Det er gal politikk å redusere bevilgningene til jernbane i en tid da situasjonen for jernbanen er kritisk, og det er et felles politisk mål å få flere til å reise med tog.

Les mer om saken i Aftenposten.

Kulden har skylden for togkaoset, ifølge samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa (Sp). Det er en avsporing av debatten om en jernbane som er i kronisk krise.

Den siste uken har igjen vært preget av innstillinger og forsinkelser. Det er særlig persontrafikken på Østlandet som er rammet. Men en nesten konstant tilstand av kaos i Oslo-området gir ringvirkninger for jernbanen også i andre deler av landet, og er til skade for NSBs omdømme.

Les mer om dette i Adressa sin leder fredag 26.02

Fylkesutvalget vedtok i dag høringsuttalelse til Hurdal kommunes kommuneplan 2009-2025. Der var man positiv til at etableres en ATV-bane i Hurdal, men anmoder om at hensynet til støy i omgivelsene ivaretas i forbindelse med plassering.

Etablering av en slik bane er godt tiltak for å skape aktiviteter for ungdom. Det er mangel på slike anlegg i dag, så det er positivt på at det etableres en ATV-bane. Det anmodes likevel at man videre tar hensyn til støy i omgivelsene i forbindelse med plassering. Hurdal profilerer seg som en miljøkommune, noe som blant annet kommer fram i kommuneplanen deres. Den angitte plasseringen er i nærheten av Hurdalssjøen og i tilknytning til områder som kan bli brukt til framtidig boligutbygging.

Et enstemmig fylkesutvalg vedtok forslaget fra fylkesvaraordfører Inge Soll angående etablering av motorsportbane (ATV-bane) i Hurdal.

Jeg er glad for NSB nå får på på plass en kompensasjonsordning. Det er viktig at brukerne av kollektivtrafikken blir lyttet til. Når togene ikke går som de skal får ikke bruekerne det de har betalt for. Derfor er det er viktig signal å innføre denne ordningen.

På en pressekonferanse mandag ettermiddag presenterte samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa og konsernsjef Einar Enger i NSB en helt ny refusjonsordning for reisende som opplever at toget er forsinket.

I den nye ordningen skal reisende få dekket halve billettprisen dersom passasjertoget er mer enn 30 minutter forsinket. Når det gjelder de lengre togstrekningene (langdistanse), må toget være én time forsinket før kompensasjonen utløses.

NSB opplyser om at de nye kompensasjonsreglene gjelder for alle, også kunder med månedskort og andre periodebilletter. For dem regnes kompensasjonen ut ved at en deler på antall dager billetten er gyldig for.

Det er viktig at NSB skal gjennomføre denne ordningen på en god måte. Jeg er spent på hvordan NSB skal gjennomføre den nye ordningen. Hva gjør NSBs Servicesenter når tusener av passasjerer er forsinket midt i rushtrafikken. Er man forsinket inn til Oslo S er det ingen som har tid til å stå i kø for å få tilbake halve billettprisen.

Målet må sikt være at ordningen blir overflødig fordi at toget skal komme og gå på tiden.Stikkordet er lytt til NSBs brukere og del informasjonen.

Innen 2012 skal fylkeskommunens energiforbruk bli lavere og grønnere. Vi skal kutte det årlige forbruket ved fylkeskommunens videregående skoler med i alt 8 GWh. Dette tilsvarer rundt en million liter olje.

Fylkeskommunen en stor energiforbruker. Til lys og varme i de mange videregående skolene går det nå med 64 GWh, det samme som rundt 3000 husstander i et mindre tettsted Akershus bruker. Reduksjonen på 8 GWh tilsvarer forbruket til 400 husstander.

I tillegg til energisparingen, kommer omleggingen til en grønnere energibruk. Minst 5 GWh skal erstattes av bioenergi. Enten gjennom tilknytning til store fjernvarmeanlegg, eller ved egne biovarmesentraler.

Fjernvarmen vil fylkeskommunen få fra fylkeskommunens eget energiselskap, Akershus Energi på Rånåsfoss i Sørum. Energiselskapet investerer rundt en milliard kroner til utbygging av fjernvarme i Akershus. Fire fjernvarmesentraler er etabler, og seks til er under bygging eller forberedelse. Årlig varmekapasitet blir i alt over 300 GWh. Samme energimengde som 40 millioner olje gir.

Slik skal skolene bli grønnere
• Romerike folkehøgskole på Jessheim bygger om til vannbåren varme og lokalt anlegg for bioenergi.
• Bjertnes vgs får lokalt anlegg for bioenergi. Har tidligere brukt strøm.
• Eidsvoll vgs erstatter 120.000 liter olje med fjernvarme fra et anlegg for bioenergi.
• Sørumsand vgs forbereder overgang til fjernvarme/bioenergi fra neste høst, og kan da stenge en oljekjele.
• Lillestrøm vgs og Skedsmo vgs skal begge tilknyttes Akershus Energipark, det nye fjernvarmeanlegget som bygges for Lillestrøm. I dag bruker skolene først og fremst strøm.
• Bjørkelangen vgs erstatter elektrisk oppvarming med grunnvarme og varmepumpe.
• Lørenskog vgs skal tilknyttes fjernvarmeanlegget som er under etablering i Lørenskog.
• Mailand vgs er klar for tilknytning til fjernvarmeanlegget som er under etablering i Lørenskog.

Mange sier at velgerne ikke er opptatt av et sentrumsalternativ i norsk politikk. Jeg tror at rykte om sentrums død er svært overdrevet. Det samme gjelder KrF, men det betyr ikke at vi ta en grundig diskusjon om manglende velgeroppslutting

Vil du lese mer? Se lenke:

http://larssalvesen.blogspot.com/2009/10/et-image-eller-politikkproblem.html

Fetsund lenser er unikt i verden. Selv om 50.000 har besøkt dette kulturminne i år, er det fremdeles ukjent for mange. Fløtingsanlegget i Fetsund er verdt et besøk. Fløtingsanlegget var et av de største i Norge, og er i dag det eneste vi kjenner av denne størrelsen som er bevart. Vi kjenner ikke til noe tilsvarende i verden.

Anbefales for alle.

http://www.fetsundlenser.no/

I dagens Fylkesting har vi enstemmig vedtatt å bruke 26,5 millioner kroner til tiltak som skal gi en rask og konkret miljøeffekt for Akershus.

14 millioner kroner går til å bytte ut elektrisk oppvarming med vannbåren varme ved fire videregående skoler. 10 millioner brukes til etablering av miljøvennlig hydrogenstasjon, gjennom samarbeid med HyNor i Lillestrøm.

Innen avfallssektoren gis det støtte til et prosjekt for å begrense metanutslipp fra deponier. En million kroner er satt av til dette. Fylkestinget vedtok også å bruke en million kroner på å få etablert minst 150 ladepunkter for elbiler.

Utvikling av “Energilandet” på Rånåsfoss får 300 000 kroner. Dette er et prosjekt Kunnskapsbyen Lillestrøm er i gang med for å formidle kunnskap til lærere og elever. Prosjektet innebærer en utvidelse i bredde og dybde av dagens undervisningsopplegg i Akershus Energis gamle kraftverk.

Fylkestinget vedtok også at 250 000 kroner skal gå til utvikling av et nettsted for informasjon om og netthandel med biobrenselsløsninger.

I dag var jeg på Nordisk infrastrukturkonferanse i Helsingborg. Tema var jernbaneutvikling i Norden og satsing på høyhastighetsbane i Europa. Bortsett fra Oslo-Ski var det ikke mye å fortelle om norsk innsats fremover. Jernbanen bygges ut og moderniseres i mange land, mens i Norge satses det lite. I Norge har vi 95 prosent enkeltsporet jernbane. Det er for dårlig. Vi må løfte blikket utenfor Norge,

Kontrasten mellom for eksempel Norge og Sverige blir tydelig når vi tar hensyn til at svenskene i dag har et jernbanenett med mye bedre standard enn i Norge. På den 455 km lange strekningen mellom Göteborg og Stockholm er det dobbeltspor hele veien. Høyhastighetstoget X 2000 har vært i ordinær trafikk i 13 år og bruker bare 3 timer mellom disse byene. Svenskene bygger 190 km lang jernbane for hastigheter opp til 250 km/t nordover langs Norrlandskusten til Umeå, kalt Botniabanan. Dette er eksempler på hva vi også kan klare.

Toget må utvikles til et konkurransedyktig og miljømessig godt transportalternativ. Første bud er intercity på Østlandet. Det er heldigvis stor politisk enighet om at det må satses på jernbanen i det såkalte intercity-trianglet på Østlandet, men da må man også bruke penger på dette over lang tid. Jernbane har store etterslep på vedlikehold. Det truer både sikkerhet og framkommelighet.

Oslo-Skiprosjektet som alle vil ha og som det ikke er mangel på midler til, blir kanskje ikke ferdig 2019. Skal vi få en framtidsrettet samferdselspolitikk må jernbanen få styrket sin konkurransekraft og da må det brukes andre grep enn dagens.

Akershus fylkeskommune samarbeider nå med flere for at utvikle jernbane videre enn Ski. Målsettingen er at strekningen Oslo-København skal kunne tilbakelegges på 2 timer og 20 minutter med høyhastighetstog innen 2025. Utviklingen av effektive togløsninger er avgjørende for å øke mobiliteten og binde sammen regionen. Det er fremtidsrettet og det er miljøvennlig.

Over 19 millioner passasjerer passerte Gardermoen i 2007 og det ventes fortsatt stor vekst fremover. Gardermoen er Norges hovedflyplass. Den bidrar og skal fortsette å bidra til utviklingen i Norge. 2 av 3 innenriks flyreiser har Gardermoen som start eller mål. Tilsvarende tall for utenriks er 4 av 5 reiser. Norsk næringsliv og både privat og offentlig forvaltning er svært avhengig av at Gardermoen er en effektiv og godt fungerende flyplass.

Mer enn 12.000 personer arbeider på Gardermoen, og tallet vil stige kraftig. Flyplassen kan gjennom ulike former for ringvirkninger samlet sett trolig bidra til 25. – 30.000 arbeidsplasser. Flyplassen skulle gi regional vekst til Romerike og til de søndre delene av Oppland og Hedmark. 40 prosent av de som arbeider på Gardermoen bor på Romerike, langt de fleste av disse på Øvre Romerike. Langt flere av de som arbeider på flyplassen bor nå i Hedmark og Oppland enn da flyplassen lå på Fornebu. Underleverandører ligger i hovedsak i nærområdet og i Oslo, og flypassasjerenes forbruk legges stort sett igjen i Oslo.

Gardermoen skal være ledende på miljø i Europa. Transporten til og fra Gardermoen har en av de høyeste kollektivandelene i Europa. Det er bra for de reisende, men det er også ønskelig at de som jobber der får et bedre tilbud. Ruter AS initierer et samarbeid for å styrke kollektivbetjeningen

Målsettingen er at støybelastningen skal ramme færrest mulig mennesker og være forutsigbar. Alle lokaliseringsalternativ for en eventuell tredje rullebane vil gi betydelig mer støy. En lokalisering av en eventuell tredje rullebane bør derfor avklares i samarbeid med kommuner og regionale myndigheter og at det opprettes et uavhengig kontrollorgan for støy. I tilegg til dette ønsker man at det gjennomføres vurderinger av de miljømessige og privat – og samfunnsøkonomiske konsekvensene av en betydelig økning av flytrafikken.

For å bevare og utvikle Gardermoen opprettes det et samarbeidsråd for å bedre kontakten mellom Gardermoen og regionen. Det bør opprettes et samarbeidsorgan for å bedre samspillet mellom aktører på Gardermoen og i regionen. Fylkestinget ønsker et strategisk samarbeidsorgan med medlemmer fra Akershus, Hedmark og Oppland fylkeskommuner, Oslo kommune, Samarbeidsrådet Nedre Romerike (SNR), Øvre Romerike Utvikling (ØRU), Oslo Lufthavn (OSL), Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) og Landsorganisasjonen i Norge (LO).

Oslo og Akershus rommer en firedel av Norges befolkning. De neste 20 årene forventes en vekst i befolkningen på over 250.000 flere bosatte og 20 prosent flere arbeidsplasser. Fordi staten ikke har prioritert nok midler til hovedstadsregionen har man lokalt blitt enige om en fortsettelse av Oslopakke 3. Dette for at transportsystemet kan styrkes får å møte veksten. For å unngå negative miljøkonsekvenser, må det både satses mer på kollektivtransporten og på å utvikle et veisystem som tåler befolkningsøkningen..

På radio kunne man nylig høre at NRK østlandsendingen mente at ny Riksvei 4 gjennom Nittedal blir ofret for å skaffe penger til ny E18 vestover. Denne påstanden er jeg veldig undrende ti. . Som sannhetsvitne sier de at dette et går fram av interne dokumenter om Oslopakke 3 som Østlandssendingen har fått tilgang til. Jeg har leste disse dokumentene og med all respekt for NRK tar de feil. Pengene som er man nå skal bruke for de 4 neste årene såkalt handlingsplan har med E 18 fordi dette er en del av E 16 midlene.

I forhold til ny Rv.4. gjennom Nittedal kommune har man ikke tatt stilling til dette. Riksvei 4 har derfor ikke blitt ofret til fordel for E18. Det er EUs strengere krav til tunneler som gjør at man får en høyer kostnaden. Det viser seg at prosjektet koster 2.4 milliarder, og det er eneste årsak til at prosjektet er utsatt. Vi trenger mere grunnlagsmateriale og vi må se på hva dette betyr i praksis, men vi skal sørge for at vi får bygd den delen av veien som er absolutt nødvendig, men det er for tidlig å si noe om hvordan. Veien er blant annet viktig for å utvikle sentrum i Nittedal kommune

En annen rar påstand fra NRK er at endringene i Oslopakke 3 er bestilt av styringsgruppa for den store vei- og kollektivpakka, der Høyres fylkesordfører i Akershus og Fremskrittspartiets samferdselsbyråd i Oslo er de politiske representantene. Dette henger for det første sammen med hvem som representerer Oslo og Akershus i forhandlingen med statens vegvesens fremste representant, Terje Moe Gustavsen og for det andre dette et arbeidet som nå gjøres er en del av regjeringens Stoltenbergs eget arbeid med statsbudsjettet.

Den tredje påstanden man kommer med er at Fornebubanen skyves bakover som følge av Kolsåsbanen. Det kommer jo at man faktisk den dag i dag ikke vet hvilken type bane man snakker om og at utredningen kommer snart til politisk behandling.

Som sannhetsvitne bruker man også leder for Oslo SV og stortingskandidat Heikki Holmås som mener “at byråden i Oslo stjeler kollektivpenger som vi har blitt enige om å bruke, for å bygge en gigantisk motorvei til Asker og Bærum”. Det viser at han ikke har fulgt med i timen. Grunnen til at Oslo får så høye kostnader er de utgiftene som regjeringen har påført dem. Prioriteringene for statlige midler er preget av store bindinger. 76 % av det totale budsjettet i 2010 er bundet opp av Rv 150 Ulven – Sinsen og E18 Bjørvikaprosjektet.

Det statlige prosjektet Ulven-Sinsen, som ikke var en del av det lokale forliket trenger 2,4 milliarder mer. Dette vil tære på midlene tilgjengelig i det lokale forliket og det er uheldig at staten ikke bidrar med en eneste ekstra krone til Ulven-Sinsen når overskridelsene er så store.

I 2011 vil de første hydrogenbussene finne veien til Akershus. Ruters hydrogenbusser blir de første i Norge som settes i ordinær rutedrift. Det er en bevilgning på til sammen 40 millioner kroner fra Akershus fylkesting og Oslo bystyre som gjør satsingen på hydrogenbusser er mulig.

Det offentlige har en viktig oppgave med å sørge for at det finnes en infrastruktur for bruk og utvikling av miljøvennlig drivstoff. I den forbindelse er Akershus fylkeskommune i gang med utvikling av bruk av både hydrogenbusser, men også hydrogenstasjon for busser og biler og lokal produksjon av hydrogen med verdensledende teknologi på Rommerike. Vi vil bruke 20 millioner på det sistnevnte.

Ifølge miljøstiftelsen Zero vil kjøretøy med hydrogen som drivstoff kunne ha null eller minimale utslipp, og produksjonen av hydrogen kan gjøres uten utslipp. Potensialet for å produsere hydrogen utslippsfritt er enormt. Samtidig er mulighetene gode for at hydrogenkjøretøy kan bli så gode at de kan konkurrere på kvalitet med dagens bensin- og dieselbiler.