Er det kun et liberalt sentrumsparti som med troverdighet kan snakke om ubetinget demokrati? Jeg blir er og mer sikker på det og her skal jeg utfordre venstresiden, og særlig SV-sympatisører. Venstresiden er flinke til å begynne å snakke om andres overtramp eller tie i hjel ubehagelige sannheter som deres felles ideologiske partifeller rundt om i verden står for. Norsk venstreside har et hyklerisk forhold til demokrati – det er greit så lenge det ikke går utover deres ideologiske brødre og søstre.
Jo lengre ut på de politiske fløyene man ser, jo mer avslappet (eller anstrengt?) forhold har politikerne til ‘demokrati’. I dag er det Cuba, KIna og Hviterussland som er mye fremme i lyset når det gjelder å kjempe frem demokrati, og jeg tar for meg et par historiske eksempler for å sette situasjonen litt i kontekst. Eksemplene er litt preget av at jeg selv gikk på ungdomsskolen (90-93) pluss/minus, men mange er desverre høyaktuelle ennå! I dag mens du leser dette.*

Cuba, Venezuela, Kina, Tanzania…
I dagens BergensTidende (papir) beskrev artikkelen “Cuba i opprør over nytt fangedødsfall” (journ. Anne Sørensen, Politiken). Den handlet blant annet om mødre som krever sine barn og politiske fanger løslatt. Noen Cuba-elskere har påstått at dette er vestlit propaganda. Mange media har helt sikkert politiske ladninger og agenda (“Klassekampen”? “Nationen”?) men jeg velger å lytte til AMNESTY som har mange publikasjoner om Cuba . Frykt og undertrykking er noen av overskriftene. På Cuba. I dag. Og venstreorienterte organisasjoner arrangerer solidaritetsleire for ungdom her? Hva er forskjellen på dette og å reise i Israelsk kibbutz sett hvis demokratiforkjempelse er et poeng?
Jeg nevner Cuba fordi det fremstår som et av de beste eksemplene på sosialistisk demokrati-hykleri og dobbeltmoral.

Men jeg kan også nevne Venezuela. Det har vært flere bekymringsmeldinger om at Chaves regime sin holdning til pressefrihet. På en debatt på BIFF (Bergen Internasjonale FIlmeFestival) etter en film om Chavez , tok jeg opp dette og mot-argumentet av Chavez-elsker var at “men dette er da bare høyre-ekstrem propaganda fjernsyn finansiert av USA”. Det spiller ingen rolle Chavez-elsker(!) Jeg blir rasende, fordi pressefrihet er pressefrihet! Demokrati er åpenhet for alle.
Chavez, som mange på venstresiden skryter opp i skyene, har et meget avslappet forhold til andre diktatorer (Castro, Amadinedjad…). At landet i tillegg er gjennomkorrumpert av en svart dollar- og euro-økonomi er et annet tema jeg kan ta senere. Se ellers litt på denne (altfor!) blå Jørund-bloggen om Chavez, bare for den debattmessige balansens skyld (og jeg er uenig i mye den bloggern skriver).

Julius Nyere (Tanzania) var en annen “helt” for norsk venstreside og som skulle være sosialist fyrtårn i Afrika. Som sosialister mange andre steder kræsjet det økonomisk kaos, tvangsforflytting og kollektivisering av bønder. I dag er Tanzania fortsatt en ett-parti-stat. Ingen sosialister har gått i demo-tog for demokrati i Tanzania…

Ymse geriljabevegelser i Latin-Amerika er en annen skamplett for norsk venstresiden. Ja det var helt nødvendig med radikale opprør mot mange av diktatorstatene, men det store hykleriet ligger i at man ikke ville innse at mange av de geriljabevegelsene ikke var det fnugg bedre enn de man sloss mot. Kidnapperne, smuglerne og torturistene FARC (Colombia) er fristende å nevne. De er knapt noe bedre enn diktatoren Uribe de skulle bekjempe. I dag er forøvrig SU sin søsterorganisasjon i Colombia kommunistiske (!) JUCO som også NKU har et godt forhold til. Ikke bra eller….? Ikke for en liberaler i hvert fall.

Hva med Ortega og sandinistene (Nicaragua) sine ekstremt konservative og undertrykkende kvinnesyn? Sikkert ikke er noe som man drøfter på sosialistiske seminarer? Eller den nye abortloven denne “helten” har innført nylig? Noe å drøfte for jentegruppene i SU?

Foto:Chavez, ikke så mye bedre enn “vestlige”, “imperialistiske” stater når det gjelder å ta en kaffe eller tre med diktatorer. Venstresidens hykleri igjen?

Jeg undres:

• Hva får politikere som i dag er stortingsrepresentanter og ministre, til å gjøre en innsats for diktaturer ved å dra på solidaritetsleire på Cuba?
  Eller: SU-ere har kritisert konservative kristne for å dra til Israel og stemplet slik aktivitet for forkastelig siden man støtter ulovlige okkupasjoner og millitær maktmisbruk. Jeg kan være delvis enig i det , men det å selv backpacke i diktaturet og Tibet-okkuanten Kina, det er liksom helt greit?!
  For meg er det ikke greit, men hyklerisk og inkonsekvent.
• Hvor mange fra SV-ere eller RV-ere applauderte og smilte i november 1989 da symbolet over alle symboler på den kalde krigens kommunistdiktarurer, Berlin-muren, falt? Da jeg var med i Unge Venstre arrangerte vi “Murfallsfest” 09.november for å markere dette, og ale ungdomspartiene var invitert. Ingen sosialister kom… Er det solidaritet for de som var politiske flyktninger fra Øst-Europa fra 70 og 80-tallet? Og lurer du hvem det var så anbefaler jeg en tur på Raftohusets utstilling.
• Hvor mange av de samme markerte seg i solidaritet med de demokratiforkjempende studentene som ble massaskrert på Den Himmelske Freds Plass april 1989?
• Å gå i protestmarsjer mot krig i Irak og Libya er noe jeg glatt kan stille meg bak men hvor var norsk venstreside FØR disse unødvendige krigene? Flere diktatorer i Midt-Østen/Nord-Afrika har vært eller er medlemmer av Baaht-partiet, et broket, fragmentert men allikevel sosialistisk orientert partibevegelse. Kjendiser herfra kan nevnes Saddam Hussein eller høyaktuelle Bashar al-Assad (Syria).
• Hvor var norsk venstreside, og særlig ungdommen, når man arrangerte demo for
  demokratibevegelsen i Hviterussland ?
• Hva mener Rødt i dag om f.eks Rød Ungdoms studiebok fra tidlig 80-tall (finnes på UiB stt bibliotek) som klart avviser hentydninger om utrenskninger i Kambodsja som “vestlig propaganda”? Ja man har tatt avstand fra dette i etterkant , men det som bekymrer meg er at hver gang venstresiden sier “bare er vestlig propaganda” så er det for en demokrat all grunn til bekymring, men nettopp dagens Cuba i tankene.

Foto:Hvorfor støtter ikke norsk venstreside demokratikampen for Cuba, ubetinget?

Om debattsvar
Venstreside: Spar meg for “Jamen se på høyresiden… bla-bla!”. Én urett berettiger ikke en annen, men det er nettopp denne type retorikk som ofte har blitt brukt for å få tilhørernes oppmerksomhet vekk fra egne rekker.
Om noen fra venstresiden/SV skule kommentere innlegget så håper jeg man kan holde se til saken. Jada, det finnes Guantanamo, Israelsk okkupasjon, FrP, SIAN, Republicans med flere og som Venstre-politiker tar jeg selvsagt avstand til alle de overtramp mot demokratiet disse stikkordene indikerer; men det er ikke saken her. Jeg kan med samme dype sukk si nettopp Cuba, FARC, Kina, Rødt… Dette handler heller ikke om kapitalisme eller ikke – men om demokrati.

Nå finnes det vel egentlig ingen høyre- eller venstreside. Den oppdelingen er det bare de respektive grupperingene som tjener ,i et ønske om å distansere seg fra hverandre. Det gir dem en slags eksistensberettigelse eller selvbekreftelse.
For meg som demokrat er det meningsløst å for eksempel snakke om “venstreorientert terrorisme” eller “høyreorientert terrorisme”. Jeg ser terrorisme. Jeg ser små forskjeller – for meg er det kun demokrater og ekstremister. Men for debattens skyld har jeg her valgt å se på sosialismens mindre pene sider og er glad for at jeg kan gå i alle demo-tog for demokrati, uten forbehold. Håper å se flere der.