Jeg er en person som stort sett er opptatt av hva som skjer rundt om kring i mitt nærområde, og i dag har jeg lyst til å poengtere og kommentere ett tema som ofte blir hørt i media. Dette er hva man kaller sosial dumping.

Sosial dumping er et begrep, slik som jeg ser det, på arbeidsplasser som spekulerer i og unngå offentlige pålegg samt også offentlig beskatning ved å ikke har arbeidstagere i større stillinger enn i 13,5% eller 7,6%. Ved å ha mennesker i slike stillinger så er bedriften fritatt for å betale arbeidsgiver avgift samt også lide økonomiske tap på den personen om han/hun skulle bli sykemeldt. I tillegg vil ikke en person som er ansatt i en slik stilling heller få pensjonspoeng og står da i direkte fare for å bli minstepensjonist.

Det som jeg synes er skremmende er at den arbeidsgiveren som praktiserer dette i størst grad er stat og kommune. Det er til og med slik at private bedrifter har strengere regler enn stat og kommuner når det kommer til prosentvise stillinger. Og jeg spør: Er dette en sosialdemokratisk korrekt politikk? Nei, og det i aller høyeste grad. Min oppfatning er at stat og kommune burde være en foregangsbedrift, en arbeidsplass hvor man er trygg, gode arbeidsforhold og ikke minst en heltids arbeidsplass. AP som i dag sitter med den sentrale makt i Oslo, men også her i Malvik er i dag den største arbeidsgiveren som utfører sosialdumping i praksis. Da spesielt innen for helse og omsorg. Likevel er de også den arbeidsgiveren som roper høyest og snakker mest om sosial dumping. En selvmotsigende politikk, som alle som har lest stillingsannonser innenfor omsorg kan si seg enige i.

Min oppfordring er at kommunen utelukkende bruker 100% stillinger, og heltidsstillinger på nattarbeid slik at kommunen tar det ansvaret de bør i henhold til sin arbeidsgiver rolle. Skulle sykdom eller permiteringer oppstå, så kan kommunen fritt bruke private bemmaningsbyrå til å fylle stillingene MIDLERTIDIG og da også selvfølgelig også innenfor ARBEIDSMILJØLOVENS rammer.

Magnus Sørvik