Fylkesmannen i Sør-Trøndelag har kuttet i fiskesesongen fra og med årets fiskesesong. Det betyr at alle de ihuga laksefiskerne i Homla må være ferdig med å sikre seg røkelaksen allerede 15. august. I tillegg blir det innført kvoter for fangst, og ingen kan ta med seg mer enn en laks eller sjøørett hjem etter en dag i elva. Det gjelder for øvrig også alle andre lakseelver i Trøndelag, men de største elvene beholder lengden på fiskesesongen.

Den norske villaksen har utkjempet en tøff kamp i lengre tid, og det er nå på tide at de nødvendige grepene tas. De første som må forstå at restriksjoner er eneste utvei, bør være fiskerne selv. Inntrykkene vi sitter igjen med, er at de er med på dugnaden for å berge elvesølvet. Også eierne av valdene, de som sitter igjen med inntektene av laksefisket, må også innse at de må senke sine krav til inntjening en periode. Nå er vel ikke inntektene det som styrer fisket i Homla. Heldigvis har fiskeutvalget i Malvik Jeger og Fiskeforening samme intensjon som Fylkesmannen – å berge villaksen.

Men vi mener at sentrale myndigheter bør foreta seg mye mer enn å regulere kvoter og fisketid. Rundt hele den norske kysten drives det med oppdrett av laks, og deres næringsvirksomhet er en direkte årsak til at den norske villaksen er truet. Vi har de siste årene opplevd en mengde med rømninger fra diverse anlegg, og vi er redd for at det finnes mørketall vi aldri får vite om. Vi tror en enda tettere oppfølging og kontroll av oppdrettsanleggene, vil være like nødvendig som å regulere selve fisket. Rømt oppdrettslaks og lakselus fra oppdrettsanlegg er et stort problem for våre lakseelver, og da må de som lager reglene kunne sette inn de tiltak som er nødvendig.

Myndighetene gjorde for noen år tilbake et tiltak for å berge laksen ved å minske garnfisket etter laks rundt våre lakseelver. Dette gikk bedre enn mange hadde forventet og viser at det nytter om man satser på felles forståelse. Dialog mellom fiskere, oppdrettere, grunneiere og fiskeforvaltning er helt nødvendig, og samarbeidet må starte nå.

Skjer ikke det, kan vi snart få en situasjon der det må innføres catch-and-release. Det er det vel ingen som har et ønske om. I hvert fall ikke alle de fiskerne som i løpet av årets sommermåneder har et mål om å sikre seg et prakteksemplar som kan bli et fantastisk måltid senhøstes eller til jul.