Det er mange partier som skal ha æren for den norske velferdsstaten.

Spesielt nå i disse valgkamptider anklager store deler av den politiske røde side – og LO – Høyre for å ha vært en bremsekloss i utviklingen av de sosiale velferdsordningene i Norge, og at partiet vil rasere den norske velferdsmodellen. Begge deler er feil. I Høyres formålsparagraf fremgår det at Høyre skal jobbe for “sosialt ansvar”. Det har vi også gjort, til alle tider. Det samme har flere andre partier.

Høyre innførte sykeforsikring i Norge så tidlig som i 1894! Høyre fremmet faktisk forslag om innføring av lover mot barnearbeid og for bekjempelse av arbeidsulykker allerede før Arbeiderpartiet ble stiftet! Loven om fabrikktilsyn med regulering av arbeidstidene for barn og ungdom ble til slutt fremmet av en Høyre-regjering i 1890, og ble i ettertid omtalt som “et fullstendig gjennombrudd for arbeiderverntanken i Norge.”

I 1907 fikk Høyre nedsatt en komité som skulle utrede hvordan alderdomsforsikring kunne innføres. I 1923 fattet Høyre-regjeringen prinsippvedtaket om innføring av alderstrygden.

Folketrygden ble innført av regjeringen Borten, hvor Høyre deltok, i 1967.

I forrige periode innførte vi Kunnskapsløftet og pasientrettighetsloven, to gode Høyre-saker som ble motarbeidet av Arbeiderpartiet i årevis. Vi sikret gratis medisiner for barn opp til 12 år og vi utarbeidet den første planen i nyere tid for bekjempelse av fattigdom. Vi flyttet oppover de som har sittet nederst ved det helsepolitiske bordet; psykiatripasienter og rusmisbrukere. Vi reduserte ventetiden i helsevesenet dramatisk; fra 231 til 86 dager.

En av de fremste forskere på velferdspolitikk og velferdsstatens utvikling, Stein Kuhnle, har skrevet følgende: “Vår påstand er, på basis av historisk og komparativ analyse, at ingen partier eller politiske bevegelser alene har foreldreretten eller adoptivretten til velferdsstaten, enn si eiendomsretten til dens idé og idégrunnlag.” (“Velferdsstatens utvikling. Norge i komparativt perspektiv”, 1983).

I boken “Hamskifte – den norske modellen i endring” utgitt av FAFO, skriver forfatterne: “Ulike regjeringer har nærmest tatt del i et kappløp om å bygge ut den offentlige velferden og bekjempe fattigdom og ulikhet”. Det er korrekt. Det er derfor feil å fremstille det slik at enkelte partier ønsker å rasere velferden.

Høyre har ved noen anledninger stemt imot reformer. Det har som regel enten vært fordi reformene har truet verdiskaping og dermed bidratt til å svekke velferden på sikt, eller fordi vi har ønsket en annen innretning, for eksempel med større grad av valgfrihet.Valgfrihet og muligheter for alle er sentrale begrep i Høyres ideologi.